^>^^

• '"

^..t^

iaiMUi

^<?\rv'^.

^ '. /

A^. :^'

'^\- ^^;

"^ ■>•>

«r-(r

■'■ r^-t^i

7tA->»

^•^^

v.» ». i.-^

>.3.M

M

— .^-.-^i^i

db

ff r> -.. ' C' -

BUPLICATA DS LA BIELIOTHEQUE
DU COKSSGVA-CJni] ECTATTinr^ DE GENEVE

BOTANISK TIDSSKRIFT

UDGIVET AF

DANSK BOTANISK FORENING

REDIGERET AF

L. KOLDERUP ROSENVINGE

BIND 29

MED 6 TAVLER 06 118 TEXTBILLEDER

'^--SiS-- _ ^ M «? fT i!r^ . .

^ rr rn ^ h R \.- ,.

:> ,-. ... ^ **'/><:> ^

^^■T f-r-v^ EC- AIHQUE DE GENEVE
OU U«j»».^ ^BNnU EN 1922. / -...,. i. (^'^. ^^. :, .^ , ^ ^^

K0BENHAVN
H. HAGERUPS BOGHANDEL

RIANCO LUNOS BOGTRYKKERI

1909

1. Hefte, S. 1—96 og Tavle I— II, udkom i November 1908.

2. Hefle, S. 97—200, udkom i April 1909.

3. Hefte, S. 201—344 og Tavle III-Vl, udkom i Juli 1909.

4. Hefte, S. 345-4G1, udkom 1 December 1909.

INDHOLDSFORTEGNELSE.

Afhandlinger.

bide

J. S. Deichraann Branth: Soredium, Lepra, Isidium 1C6

F. Bergesen: Notes on the Shore Vegetation of the Danish West Indian

Islands. (With plate III— VI.) 201

Carl Cliristensen : On Stigmatopteris, a new genus of ferns with a review

of its .species 291

U. Dammer, se Schmidt.

C. Ferdinandsen and 0. Winge : Mycological Notes. II 305

— — , se Raunkiffir.

E. Lindhard: On amphicarpy in Sieglingia decumbens (L.) and Danthonia

breviaristata (Beck) 26

A. Mentz: Studier over danske Hedeplanters Okologi (II. Archostaphylus-

Typen) 260

C. H, Ostenfeld, se Schmidt.

Ove Paulsen: Lieutenant Olufsen's second Pamir-Expedition. Plants col-
lected in Asia-Media and Persia. Additions and corrections. (With
contributions by W. Tranzschel and 0. v. Seemen) 153

Hennlng Filer Petersen: Studier over Ferskvands-Phykomyceter. Bidrag
til Kundskaben om de submerse Phykomyceters Biologi og Syste-

luatik, samt om deres Udbredelse i Danmark 345

— : An account on Danish submerse Freshwater-Phycomycetes, with

systematical remarks. (Abstract from the preceding paper) 430

C. Raunkiser: Fungi from the Danish West Indies. Parti. (C. Haunkiajr:
Introduction. — G. Ferdinandsen and 0. Winge: Phycomyce-
teae, Ustilagineae, Uredineae, Discomyceteae, Pyrenomyceteae et

Fungi imperfecti.) (With plate I— II.) 1

— : Livsformernes Statistik som Grundlag for biologisk Plantegeografi . . 42

Ove Rostrnp : Nogle Unders0gelser over Luftens Indhold af Svampekim . . 32

Johs. Schmidt: Flora of Koh Chang. Part IX. (U. Dammer: Palmae. —

C. H. Ostenfeld: Lentibulariaceae. — Edw. A. Wainio: Lichenes.) 97

0. V. Seemen, se Paulsen.

W. Tranzschel, se Paulsen.

Edw. A. Wainio, se Schmidt.

6. Winge, se Ferdinandsen, Raunkia^r.

Mindre Meddelelser.

Dansk Botanisk Forening:

Mdder i 1908 94, 193

Meder i 1909 335

Generalforsamling i 1909 191

Side

Ekskursioner i 1908:

Frederikssund og Hornsherred, ved Axel Lange 90

Faaborgegnen og Als, ved A. E d ra. Andersen 185

Bohuslens Skaergaard, ved A. Seidelin 188

Gune 188

K0ge, ved C. H. Ostenfeld og 0. Winge 189

Ekskursioner i 1909:

Ledreborg, ved G. H. O(stenfeld) 444

M0ens Klint, ved G. H. 0. og J. L i n d 445

Rold Skov, ved Jacob Hartz 447

Tokkekob Hegn og Frederiksborg Store Dyrehave, ved Axel

Lange og Severin Petersen 449

5te Beretning fra Komiteen for den topograflsk-botaniske Undersogelse

af Danmark 84

6te Beretning fra samme 194

Andre Meddelelser :

H. Mo r tense n, ved E u g. W a r m i n g 337

Emil Ghristian Hansen, ved L. Kolderup Rosenvinge 441

Dansk botanisk Litteratur i 1906 og 1907, sammenstillet af

Garl Ghristensen 170

G. H. Ostenfeld: Smaa Bidrag til den danske Flora. V 326

K. Wiinstedt: Optegnelser fra en Ruderatplads 330'

R. Rasmussen: Bemaerkninger oni Vaeksten af Bladet hos Alaria

esculenta paa Fa^roerne 333

Atropis suecica Holmberg, en ny Graesart for vor Flora, ved G. H.

Ostenfeld 196

Jens Bangs Have i Aalborg, ved A. Jacobsen 197

Udvalget for Naturfredning 197

Botanisk Rejsefond 198

Motion au Gongres International de Botanique a Bruxelles 1910, par

F. Borgesen, L. Kolderup Rosenvinge et 0. Nordstedt. . . 320

Et Mindesmaerke for Professor E. Rostrup 451

Ny Litteratur (Anmeldelser) 95, 198, 340, 452

Personalia 96, 200, 456

Rettelser og Tilf0je]ser 457

Fungi from The Danish West Indies
collected 1905—1906.

By OBWA^T

C. Raunkiaer. iiy>*^'

ft*

PART I.

(C. Raunkiter: Introiluction. — C. Ferdinan-dsen and 0. Winge:
Phycomyceteae, Ustilagineae, Uredineae, Discomyceteae, Pyrenomyceleae et
Fungi imperfecli.)

Introduction

by

C. Raunkieer.

During the winter 1905—1906 I visited tiie Danish West Indies
St. Croix, St. Thomas and St. Jan and stayed about 7 weeks in
each of them. My chief object was to study the biology of the
Flowering Plants but I also intended to gather as many as pos-
sible of the lower Land-Cryptogams: Fungi, Lichens and Mosses.
Our knowledge of the Danish Westindian Flora is in that respect
very deficient. The many botanists, who till now have studied the
Flora of the Danish West Indies and made collections here, have
almost exclusively taken notice of the higher plants as Phanerogams
and Vascular Cryptogams. As to the lower Land-Cryptogams con-
sequently only very few particulars are at hand.

As to the fungi some details are to be found in Fries 's Novae
Symbolae Mycologicae, containing 24 species from D. W. I. and in
Novarum Symbolarum Mycologicarum Mantissa with 8 species from
D.W. L

Besides this we know but two lists, namely one by F. Bor-

CO gesen and 0. Paulsen containing 31 species, determined by E.

^ Rostrup, and a list by Millspaugh with 20 species, determined

J by Ellis and Kelsey, in all 75 species only.

?N» We might expect the number of species much larger, even if

-^ the climate of the Danish West Indies is unfavourable for the

<I development of fungi.

Botanisk Tidsskrift. 29. Bind. 1

- 2 —

It is true that the climate is unfavourable. Even if at times
rain will fall plentily and many days together, the ground, never-
theless, is very dry most part of the year. Owing to the shape
of the surface and scarcity of mould, the water runs rapidly away
and the ground, and what is on it, will soon become quite dry.
On account of this the dry climate, together with the always quite
unscientific, remorseless treatment of the wood, renders a rich vege-
tation of fungi impossible.

Compared for instance to what is the case in the primeval
forests of Santo Domingo there is, as before said, in the Danish
West Indies no mould, or mould is very scarce. This fact in con-
nection with the spoiling of the woods permits the sun and the
wind to dry up the falling trunks, branches and leaves so far that
saprophytic fungi can hardly grow here. Consequently very few
of the bigger, fleshy Hymenomycetes are to be found and they will
appear only sporadic. Anything that might call to mind the vege-
tation of fungi in our woods in autumn is never to be seen.

On wood in the watercourses or guts, that most part of the
year are dry, you will find some hard Polyporaceae, though not
many. Especially where roads are cut through wood and bush
along the guts, and trunks and branches are thrown down into the
guts, a rather rich development of Polyporaceae and of some other
fungi f. inst. Schizophyllum is to be found on the branches below,
where they are best protected against drying up.

It seemed to me that the development of fungi is richest in
the higher parts of the islands f. inst. at Crown on St. Thomas
and on the mountain-tops to the west of Coral Bay on St, Jan.
The highest mountain-ridges and tops were often wrapt up in rain
while the lower regions were quite dry. Also a richer fungi-vege-
tation is to be found on the north-side of the mountain-slopes, the
north-side being less dry than the south-side.

Another also rather favourable native-place is on St, Croix
along the guts that have water here all the year round. Especially
favourable it is where the wood is dense and giving shade over
the gut from where the fallen trunks and branches are not removed.

As fungi in The Danish West Indies upon the whole are very
scarce and, besides, most of them are small, one has to look hard
for them to get a result. On my excursions I was, as a rule,
looking out also for them, but only in some places I gave them a
special interest, as f, inst. where I stayed for some time, namely

— 3 —

at L0venlund and at Grown on St. Thomas, the regions around
Cruz Bay, Coral Bay (Debt, Bordeaux, Garohne etc.) and America
Hill on St. Jan and near Jolly Hill (Mount Stewart Gut, Gresquis-
and Galedonia-valley) on St. Groix.

As in my studies in the Danish West Indies I had, as before
said, other objects, 1 dare not at all think my collections of fungi
complete. I hope only that the result of my gatherings, together
with the before named, earlier published findings, will form the
beginning ol a complete Danish West Indian Fungi Flora.

I.

Phycomyceteae, Ustilagineae, Uredineae, Discomyce-

teae, Pyrenomyceteae et Fungi imperfecti

by
C. Ferdinandsen and 0. Winge.

(With Plate l-II.)

The fungi of these groups, hitherto known from The Danish
West Indies, are represented by very few species. E. Fries
enumerates in Novae Symbolae Mycologicae 24 species from D.
W. I., among which only one, Xylaria Poitei Fr., belongs to the
groups here examined.

In F. Borgesen og 0. Paulsen: Om Vegetat. paa de Dansk-
Vestind. 0er, Bot. Tidsskr., 22. Bd., Kbhvn., (French edition: La
vegetation des Antilles Danoises, Rev. Gen. de Bot., 1900) Rostrup
gives a list of fungi, comprising 31 species, among which 20 Auto-
basidiomycetes; the groups examined by us (vide supra) are also
represented by only 11 species: Coniothtjrium melasporum (Berk.)
Sacc, C. Palmarum Gda., Daldinia concentrica* (Bolt.) de Not.,
Dicliomera Sauhinetii (Mont.) Gke., Erysiphe communis* Fr., Hypo-
crea rufa* (Pers.) Fr., Hypoxylon coccineum Bull., Lisea australis
Speg., Schroeteria Cissi (D. G.) De Toni, Uromyces Asdepiadis Gke.,
U. Sidae Thiim.

In Millspaugh: Flora of The Island of St. Groix, Field Go-

* The species marked with * are also to be found in Raunkirer's collection:
Hypocrea rufa occurs in our list as Trichodcrma lignorum Harz, and
Daldinia concentrica Ges. et De Not. is surely identic with our D. Esch-
scholzii Rehm.

_ 4 —

lumbian Museum, Publ. 68, 1902, Ellis and Kelsey have listed
20 species of fungi, whereof 18 belong to the groups examined in
our treatise: Aecidiella Triumphettae* E. et Kels., Albugo Tragopo-
gonis* (Pers.) S. T. Gray, Asterina Coluhrinae E. et Kels., Coleo-
sporium Ipomaeae (Sch.) Bur., Guignardia sp., Hypospila cordiana
E. et Kels., Phyllachora graminis* (Pers.) Fckl., Physalospora sp.,
Puccinia ConvolvuU (Pers.) Cast., P. heterospora^ B. et C, P. Men-
thae Pers., P. opulenta* Speg., P. Spermacocis B. et C, P. Ver-
noniae (Gke.) Grev., Schroeteria Cissi (D. G.) De Toni, Uredo
commelinacea* E. et Kels., U. Gouanae E. et Kels., Uromyces
Howei Pk.

Further Saccardo reports several fungi, especially great Py-
renomycetes, as collected in "India occidentalis" by Danish in-
quirers (Krebs, 0rsted a. o.). Hence however it does not follow,
that the records in question belong to The Danish West Indies,
because the named collectors have travelled over many other is-
lands of the Antilles.

The number of species determined by us comes to 75, and
thus the sum total of fungi, not belonging to Basidiomyceteae and
Myxomyceteae, which are hitherto known from The Danish West
Indies, amounts to 95 species.

The system and the synonymy used in our treatise agree with
those of Saccardo.

Phycomyceteae.

Albugo Ipomaeae-panduranae (Schw.) Swingle.

Syn. : jEcidium Ipomaeae panduranae Schw.

Caeoma convolvulatum Lk.

Uredo Convolvulae Spreng.

JEcidium Ipomaeae Schw.

Cystop>us Convolvulacearum Otth.

Cystopus Convolvulacearum Speg.

Cystopus Ipomaeae panduranae (Schw.) St. et Sw.
The conidiuni-layers are Caeoma-like, big, often curved, and break
forth through a lengthy fissure of the epidermis. These layers occur
mostly on the underside of the leaves and are united in groups of until

* The species marked with * also occur in our list under the following
names: Pucciniosira Trium2:)hettae Lgh. , Albugo Ipomaeae-panduranae
(Schw.) Sw., Phyllachora graminis (Pers.) Fckl., Puccinia heterospora B. et
C, P. Ipomaeae-panduranae (Schw.) Syd., P. Commelinae Holw.

o —

2 cm. diam., which are often forming conspicuous convexities in the
hypophyll with corresponding concavities in the epiphyll.

As the above list of synonyms^) indicates, this fungus has been
described several times as a rust-fungus, and its habitus comes also very
near to that of a Caeoma. Undoubtedly also Cooke has understood
these Albngo-con\6\dt. as the aecidiospores to his Puccinia Ipomaeae (Sac-
car do: Syll. Fung. VII, p. 671). Hence it must be considered as ob-
jectionable, when H. et P, Sydow in Monograph. Ured. I Puccinia p. 324
state P. Ipomaeae Gke. (sensu autoris) as synonymous with P. Ipomaeae-
panduranae Syd. in spite of the heterogeneity of the first named species.

If the uredineal element in P. Ipomaeae Cke. has really its place
under the species P. Ipomaeae panduranae (Schw.) Syd., as stated by H.
el P. Sydow 1. c, the Cookean species will thus turn out to be composed
of two elements: Albugo Ipomaeae panduranae (Schw.) Sw. and Puc-
cinia Ipomaeae panduranae (Schw.) Syd.

On leaves of Ipomaea pes caprae.

St. Croix: Sandy Point 16. 1.06 (nr 1806), 26. 1.06 (nr. 3107).

St. Jan: Riff Bay 8.3.06 (nr. 1804); loc. unknown: (nr. 2614).

Ustilagineae.

Ustilago Fimbristylis Tlium. Bull. Torr. Bot. Club., Jan. 1876. —
On Fimbristylis diphylla.

St. Thomas: Crown Nov. 1905 (nr. 3122).

Ustilago Maydis (D. C.) Cda. Icon. V p. 3. — In a corncob of
Zea Mays.

St. Croix: Jolly Hill 16. 1.06 (nr. 1839).

Uredineae.

Aecidium Cissi Wint. Hedw. 1884 p. 168. — On Cissus sicyoides.

St. Croix: Caledonia Valley 2. 2. 06 (nr. 1807); Jolly Hill 30. 12. 05
(nr. 1816).

St. Thomas: Crown 7. 12.05 (nr. 1820 b); Levenlund Nov. 05 (nr.
1820 a), Dec. 05 (nr. 1828), 14. 12.05 (nr. 1833), (nr. 2191).

Coleosporium Sonchi (Pers.) Lev. Ann. Scienc. Nat. 1887 p. 373.
— Uredo on leaves of Elephantopus mollis.

St. Croix: Jolly Hill 20.1.07 (nr. 1788, nr. 1794).

Puccinia appendiculata Wint. Flora 1884 p. 262.

H. et P. Sydow: Monographia Ured. I Puccinia p. 244 contains a
detailed description of this species, and it is here especially pointed out

') In Wilson: North American Peronosporales pg. 68 (Bullet. Torrey Bot.
Club Febr. 1907).

~ 6 —

that the teleutospores vary rather much in size according to the host-
plants. In our specimens the teleutospores are very small, as the length
of the spores is 37 // max., while the breadth (which of the Tecoma
stans-iovxns is said to be 26 — 32 fx) is hardly more than 25 fx.

After the description (H. et P. Sydow 1. c.) the uredo appears as
small point-shaped heaps sitting on yellowish spots that do not come out
strongly. Our specimens do not quite answer to this, as the uredo-sori,
though (as it seems in an early stage of development) partly being of
the above described appearance, will often show quite another and
a very characteristic aspect. Partly they appear in big heaps on sharply
marked yellow spots, and partly they are found on the mainridge and the
side-ridges of the leaf which on centimeter-long stretches are deformed
into (in dry stale) wood-hard swellings that are often irregularly crooked
and outwardly covered with a thin layer of cinnamon-coloured spores.

This pathological appearance puts in mind Spegazzinis description
of the Tecoma s^aws-leaves affected by Uredo Lilloi Speg. Fung. Arg. nov.
V. crit. p. 234 ("Tumoribus majusculis ... in sicco sublignosis . . . extus
cortice prohgero tenui ferrugineo veslitis").

Also microscopically our uredo and Uredo Lilloi Speg. agree exactly,
on account of which we are allowed to presume that this one represents
a special rich development of the uredo-stage belonging to Puccinia ap-
pendiculata Wint. Hence the supposition that Uredo Lilloi Speg. represents
the unknown uredo-stage of PuccAnia elegans Schroet. (H. et P. Sydow
1. c. p. 245) surely will turn out not to be right.

On leaves of Tecoma stans.

St. Croix: Hamsbay 27. 12.05 (nr. 3072); Northside 27. 12. 05
(nr. 1824); Jan. 06 (nr. 1795, nr. 1827).

Puccinia Arechavaletae Speg. Fung. Arg. Pug. IV p. 22. — On
Cardiospermum microcarpum.

St. Croix: Jolly Hill 4. 1.06 (nr. 1821, nr. 3087).

Puccinia Blechi Lgh. Bull. Soc. Myc. de France, 1895 p. 214. —
On Blechum Brownii.

St. Thomas: Levenlund 5.5.06 (nr. 1809), 10.5.06 (nr. 1813,
nr. 3070).

Puccinia Commelinae Holw. Ann. Myc. 1904. — Uredo on Com-
melina sp.

St. Thomas: Levenlund. Dec. 05 (nr. 1802).

Puccinia Emiliae P. Henn. Hedw. 1898. — On Emilia sagittifolia.
St. Croix: Jolly Hill 26. 12.05 (nr. 3063). - On Emilia sonchifolia.
St. Croix: Jolly Hill 26.12.95 (nr. 1823), 25.1.06 (nr. 1791),
Jan. 06 (nr. 1826).

— 7 —

Puccinia heterospora Berk, et Curt. Journ. Linn. Soc. X p. 356. —
On Sida supina and (nr. 1673) Sida sp.

Mesospores are very numerous, two-celled spores most often of the
Diorchidium-typus.

St. Croix: Jolly Hill 30. 12.05 (nr. 1673).

St. Jan: America Hill 21.3.06 (nr. 1837).

St. Thomas: Lovenlund 16.12.05 (nr. 1825).

Puccinia insueta Wint. Hedw. 1887. — Uredo (Syn.: U. crasse-
tunicata Wint.) on a Malpighiacea {Stigmatophyllum periplocifolium?).
St. Croix: Jolly Hill 4. 1.06 (nr. 1822, nr. 3086).

Puccinia Ipomaeae panduranae (Schw.) Syd. in H. et P. Sydow:
Monograph. Ured. 1 Puccinia p. 323.

Under Albugo Ipomaeae panduranae (Schw.) Sw. — vide supra —
we have already had occasion to mention this species and to make some
remarks on it. The specimens examined are collected upon Ipotnaea
triloba, Ip. sp. and Quamoclit coccinea and contain nothing but aecidia.
On Ipomaea these agree perfectly with the description by H. et P. Sydow
1. c, while the form on Quamoclit has less developed nearly plate-shaped
pseudoperidia and more pulverulent contents. The species-identity of the
two forms however is doubtless, as rather typical aecidia sometimes occur
also on Quamoclit and as the microscopic characters agree exactly in the
two forms.

On Ipomaea triloba.

St. Croix: Sandy Point 8.1.06 (nr. 1817).

On [pomaea sp.

St. Thomas: Lovenlund 7.12.05 (nr. 1830).
On Quamoclit coccinea.

St. Croix: Jolly Hill 25. 12.05 (nr. 1799), 2. 1.06 (nr. 1803); Ox-
ford 30.12.05 (nr. 1798); 1906 (nr. 1796).
St. Thomas: Lovenlund Dec. 05 (nr. 1801).

Puccinia leonotidicola P. Henn. Bot. Ergebn. der Kunene-Sambesi-
Exped. 1902.

With the uredo-stage of the above-named African species our Leo-
notis-uredo agrees as well macro- as microscopically and is surely iden-
tical with it. Teleutospores (which according to Hennings are very
scarce on the African specimens) were not to be found.

On Leonotis nepetifolia.

St. Jan: Cruz Bay 17.2.06 (without number).

St. Thomas: Lovenlund 14.12.05 (nr. 1834), 6.5.06 (nr. 1810),
11.5.06 (nr. 1805), 17.5.06 (nr. 3077).

— 8 —

Puccinia macropoda Speg. Fung. Arg. pug. II nr. 34. — Uredo
(Syn.: U. striolata Speg.) on Iresine elatior.

Teleutospores unripe. The characteristic uredo-spores differ some-
what from the form on Iresine celosioides described by Spegazzini.
Especially the deviation from the globose-ovoid form is sometimes rather
great. (Oblong spore-individuals of until 40 ^ X 16 ;/ are to be found).
The striation of the membrane is often very steep (cfr. "transversim
conferte ruguloso-striatulo") sometimes parallel with the longitudinal axis
of the spore. The spots narrow purple-edged.

St. Croix: Caledonia Valley 2.2.06 (nr. 1793).

St. Jan: Cruz Bay 12. 2. 06 (nr. 1808).

St. Thomas: Levenlund May 06 (nr. 1831).

Puccinia Raunkicerii Ferd. et Wge. sp. n. PI. I, fig. 1.

iEcidiis caules petiolosque incolentibus, dense gregariis, distorsiones
tumoresque saepe valde elongatas efficientibus , cupulatis; pseudoperidiis
albidis, margine subintegro. — iEcidiosporis subglobosis, ellipsoideis,
obovoideis, saepe angulatis, omnino irregularibus, subtiliter verruculosis,
cinnamomeis, sub vitro aurantiacis, 22—36 (nonnullis usque 50) fi x
16 — 25 fji, granuloso-farctis.

Uredosporis teleutosoris intermixtis, subglobosis, ellipsoideis vel ob-
ovoideis, plerumque 26 — 31/z x 21 — 26^/, brunneo-flavis, aculeis validis,
deciduis, hyalinis obsessis. — Teleutosoris phyllogenis, maculas pallido-
flavas 1 — 2 mm diam. hypophyllas formantibus, amphigenis, plerisque epi-
phyllis, in greges orbiculares circulariter aggregatis confluentibusque, ca-
staneo-brunneis. Teleutosporis ellipsoideis, utrinque rotundatis, apice vix
incrassatis, medio non vel vix constrictis, crassetuiiicatis, brunneis, 32 —
40 fA X 22 — 26 /x (raro oblongo-obovoideis 45 — 50 fx long.), pedicello
hyalino, flexili, superne circ. 6 /u crass., deorsum attenuato, usque 55 fi
longo praeditis.

Species haec uEcidium Rivinae B. et C. complectitur.

In caulibus, petiolis foliisque Rivinae humilis in insula St. Thomas
Indiae occidentalis (leg. Raunkiaer).

This autoecic species here described is the first Puccinia known on
a plant of the family of the Phytolaccaceae. The aecidia formerly described
by Berkeley and Cooke {Aecidium Rivinae, Fungi of Cuba nr. 606)
produce considerable deformities (hypertrophies and torsions) of the stems
and the petioles, and on the limbs are found numerous uredo- and teleutosori
of the fungus. Sori are. always applied on the overside of the leaf while
the corresponding parts of the underside appear as light yellowish spots.
As a rule a circle of lengthened sori appears round a bigger roundish
middle-sorus, the whole complex soon forming one confluent mass. Later
some sori may also appear in the light spot on the underside of the leaf

— 9 —

though here never reaching such rich development as that of the sori on
the overside. The teleutospores often have an obhque insertion of the
pedicel, in extreme cases vertical septum. Monstrous, clavate, 3 — 4-locular
spores are to be found here and there among the normal ones.

St. Thomas: Lavenlund 10. 5.06 (nr. 1819, nr. 3066), Dec. 05
(nr. 1832).

Puccinia Synedrellae P. Henn. Hedw. 1898 p. 277. — On Syne-
drella nodiflora.

St. Croix: Jolly Hill 31. 12.05 (nr. 1818).

St. Thomas: L0venlund 7.12.05 (nr. 1829), 10.5.06 (nr. 1814).

Puccinia Urbaniana P. Henn. Hedw. 1898 p. 278. — On Stachy-
tarpheta sp.

With this species the Stachytarpheta-Puccinia examined will have to
be identified. The macroscopical aspect is very characteristic and agreeing
with that of the description of the said species (H. et P. Sydow: Monogr.
Ured. I Puccinia p. 310). Microscopically our specimens differ by having
still more varying sporeforms than has P. Urbaniana (vide H. et P. Sydow
1. c. tab. XXI). From the nearly globose less frequent mesospores, trans-
itions to very lengthened forms of spores are to be found, which almost
until apex are hardly broader than the pedicel. The thickening of the
membrane (as a rule uniform all over the whole cell) is often very con-
spicuous until ^/i of the diameter of the cell.

St. Thomas: Grown 9.5.06 (nr. 1811).

Pucciniosira Triumphettae Lgh. Berichte D. B. G. 1891 p. 344. —
(Syn.: ? Coleosporiuin pallidulum Speg.). — On living leaves of Tritim-
phetta sp.

The teleutospores are chained, hyaline and enclosed in pseudoperidia
as a rule appearing on the overside of the leaf as small yellowish papilla?
that are sometimes hornshaped lengthened.

St. Groix: Jolly Hill 25.12.05 (nr. 1800), 23.1.06 (nr. 1792),
(nr. 3081); Oxford 30.12.05 (nr. 1797); 1906 (nr. 1790).

St. Thomas: Nov. 05 (nr. 1835).

Uromyces Euphorbiae Gke. et Peck. 30 Rep. p. 90. — Teleutospores
on Euphorbia prostrata.

St. Groix; Kings Hill 3.2.06 (nr. 1845).

Discomyceteae.

Ascophanus carneus (Pers.) Bond. Ascob. p. 60. — On duukey-
dung with Sporortnia intermedia Auersw.

St. Thomas: Levenlund 17.12.05 (nr. 3102).

— 10 -

Cihoria (?) sp.

Old specimens on branches. Ascomata brown, stalky, 2 — 3 mm. broad

St. Thomas: Crown 1. 12.05 (nr. 3110).

Lachnea scutellata (L.). Suec. pag. 458. — On Musa.

St. Croix: Jolly Hill 28. 12.05 (nr. 3099).

Trichopeziza episphaeria (Mart.) Lamb. Myc. Belg. II p. 524. —
On Hypoxtjlon rubiginosum Fr.

On the stromata we found some small specimens of a Trichopeziza
(syn.: Basyscypha or LacJmum) having quite the microscopical appearance
of the named species. In the description of this no microscopical cha-
racters are given, owing to which it is an open question whether the
species belongs to Dasyscypha (what most likely is the case) or perhaps
to LacJmum. The material examined does not allow us to settle the
question as only the spores were well preserved; these are elhptic-oblong
— oblong-fusiform, 4 — 5 ju ^:^ about 2 ju, hyaline.

St. Jan: America Hill 17.3.06 (nr. 1735).

Pyrenomyceteae.

Perisporiaceae.

Asterina Coccolobae Ferd. et Wge. sp. n. PI. I, fig. 2.

Maculis nullis. Peritheciis in greges orbiculares, 1 — 2 mm. diam.,
dispositis, epiphyllis, atris, applanato-scutatis, structura distincte radiata,
margine crenulato-fimbriato, ambitu irregulariter ellipticis vel subrotundatis,
circ. 175 — 350 m diam., hyphis brunneis, septatis, saepe anastomosantibus,
4^/2 — 6^2^ crass., hyphopodia semiglobosa 9 — \'2, a x 6 — S rj. gerentibus,
cinctis. Ascis late ellipsoideis ovoideisve, nonnumquam subglobosis, ses-
silibus, 38 — 50^ X 25 — 37^. Sporidiis octonis, conglobatis, cylindraceo-
oblongis, utrinque subtruncatis vel late rotundatis, crasse tunicatis, 1 -sep-
tatis, ad septum constrictis, 20 — 25^ x 8 — H/^, juvenilibus flavidulis,
maturis brunneis.

Ad folium vivum Coccolobae uviferae in insula St. Croix Indiae
occidentalis. (Leg. Raunkiaer).

St. Croix: Sandy Point 8. 1.06 (nr. 3111).

Asterina coriacella Speg. F. Puigg. nr. 348. — On living leaves
of Cestrmn.

St. Jan: Makumbi 20.3.06 (nr. 1771); (nr. 2802).

Capnodium sp.

On leaves of Mangifera indica that were black from the velvet-like
covering of Fumago vagans, we succeeded in seeing perithecia in sure
connexion with the i^Mj«a^o-mycelium. As these perithecia were unripe
we were not able to determine the species; however it is doubtless that

— 11 —

they belong to the genus Capnodimn, and not unlikely they belong to
Capnodiuni salicinum Mont. The spores were still hyaline, elliplic-oblong.
St. Thomas: Lovenlund Dec. 05 (nr. 1768).

Erysiphe communis (Wallr.) Fr. Summ. veg. Scand. p. 406. —
On Sida sp.

St. Croix: Jolly Hill. 30. 12.05 (nr. 1673).
St. Jan: Cruz Bay 12.2.06 (nr. 1677).

Meliola asterinoides Wint. Hedw. 1886 p. 96. — Spores some-
what larger than those of the type. On leaves of Piper peltntum.
St. Thomas: Crown Novbr. 05 (nr. 2183).

Hypocreaceae.

Nectria (Lepidonectria) grammicospora Ferd. et Wge. sp. n.
PI. I, fig. 3.

Peritheciis stromate pulvinato, usque 4 mm. diam., primo immersis.
dein erumpentibus, confertis, basi modo insculptis, facile secedentibus,
ellipsoideis-subglobosis, 300 — 350 fj. X 200 — 250 jut, textura carnosulo-
membranacea, pallide ochraceis, oculo nudo — praesertim basi — albido-
furfuraceis, papilla minutissima nuda instructis. Vestimento sub vitro e
cellulis subrotundatis, 10 — 15^ diam., hyalinis, laxe junctis, hinc inde in
squamulas quasi acervatis, composito. Ascis juvenilibus fasciculatis, sur-
sum truncatis, subsessilibus, maturis valde elongatis, indeque pedicellatis,
clavatis vel oblongo-ellipsoideis, p. sp. 35 — 60 fji (sec. elongationem J^
provexam et ordinem sporarum) X 8^/3 — 10 fu. Sporis octonis, distichis
vel inferne monostichis, oblongo-ellipsoideis, utrinque rotundatis, nonnullis
subinaequilateralibus, ad septum non constrictis, maturis distincte longi-
trorsum striatulis, 12 — 14 /^ X 5 ^«, singulatim hyalinis, gregatim brun-
neolo-translucidis. — St. conidiifero Dendrochium sp. sistente.

Ad ramum corticatum in insula St. Thomas Indiae occidentalis.
(Leg, Raunkiasr).

St. Thomas: 1905 (nr. 3103).

Nectria (Lasionectria) setosa Ferd. et Wge. sp. n. PL, I fig. 4.

Peritheciis superficialibus, discretis vel perpaucis gregariis, initio glo-
bosis; dein applanatis siccisque pezizoideo-collapsis, ^;'4 — ^'12 mm. diam.,
colore carneo vel aurantiaco, setis sparsis, concoloribus, rigidis, corernii-
formibus, inferne crassis, sursum leniter attenuatis varieque fimbriato-
divisis (conidiophoris?), usque 100 fj. long. — praesertim parte inferiori
— obsessis. Ascis juvenilibus lanceolato-subfusoideis. maturis cylindraceo-
clavatis, 50 — 70 rx. (p. sporif.) X 8 — 10^/2//, in pedicellum tenuem, mox
secedentem, usque 20 /i long, leniter attenuatis. Sporidiis octonis, superne

- 12 -

subdistichis^ inferne plerumque monostichis, oblongo-ellipsoideis, utrinque
rotundatis, ad septum non vel vix constrictis, 12 — 14V2^«x5 — 6/i hyalinis.

Ad vaginas siccas putridasque Musae (?) sp. in insula St. Thomas
Indiae occidentalis. (Leg. Raunkiaer).

St. Jan: West End 14.2.06 (nr. 3095).

St. Thomas: 1905 (nr. 3093).

Nectria vulgaris Speg. Fung. Arg. pug. IV, nr. 198.
St. Croix: Jolly Hill 5.1.06 (nr. 1725).

Nectria sp.

Unripe specimens.

St. Jan: Cruz Bay 14.2.06 (nr. 1752).

Sphaerostilbe intermedia Ferd. et Wge. sp. n. PI. I, fig. 5.

Slromate substrato adnato vel margine libero, pedes conidiophororum
cingente iisque connato. convexo subplanove, hypocreoideo, 2 — 6 mm.
diam., in sicco pallide carneo vel luteo-albo, ostiolis peritheciorum auran-
tiaco-papillato, humefacto subcinnabarino. Peritheciis stromate immersis,
ostiolis obtuso-conicis erumpentibus, ovoideo-subglobosis, 170 — 200 /^ diam.
Ascis linearo-cylindraceis, apice rotundatis, 70 — 85 /i x SVa — l^h/i, sub-
sessilibus. Sporidiis octonis, monostichis, ellipsoideis, utrinque rotundatis,
nonnunquam levissime inaequilateralibus, episporio subtiliter granuloso,
1-septatis, ad septum non vel vix constrictis, IOV2 — 12^/2^« x 4V2 — b^h^fj.,
flavidulis. (Sub ejaculationem sporarum asci valde elongantur, et sporae
altera ab altera removentur). Conidiophoris slromati concoloribus, ad
typum Stilbi formatis, pedicello usque 1 mm. long.; capitulo subgloboso
400 — 600 fi diam. Conidiis ellipsoideis vel oblongo-ellipsoideis, 4 — 8 tj.
X 2/^, hyalinis.

Species S. hypocreoidi Kalchbr. et Cke. et S. hypocreoidi P. Henn.
(quae species in posterum melius S. Henningsii appelletur) affinis, iisque
quasi intermedia.

Ad corticem arborum in insula St. Thomas Indiae occidentalis
(Leg. Raunkiser).

In Grevillea IX p. 26 (t. 36 fig. 25) Kalchbrenner and Cooke
have described and pictured a Sphaerostilbe with Hypocrea-like stroma
because of which they have called it S. hypocreoides. To this fungus
the species here described is evidently related; our spores however are
more slender and less granulated {S. hypocreoides: sp. 10 — 12 x 1 fi,
cfr. the drawing 1. c.) and the conidia are more varying in length (5.
hypocreoides: con. 5x2^). On the other hand S. intermedia, here
described, has some resemblance with the South- American S. hypocreoides
P. Henn. (Fung. Blumenav., Hedw. 1902, p. 4), for which species we
propose the name S. Henningsii as the species-name hypocreoides is

- 13 -

used by Kalchbrenner and Cooke for another Sphaerostilhe (vide
supra). The differences between iS'. intermedia and S. Henningsii are
to be found especially on the following points.

S. Henningsii nobis. S. intermedia sp. n.

1 — 2 mm. diam Stroma 2—6 mm. diam.

150 — 180 // diam Gapit. conidiophori . . . 400 — 600 « diam.

Cylindr.-clavat., 65 — 75 fi Asci linearo-cylindr. 70 — 85

long., p. sp. 50 — 60/^ . /J. long., subsessiles.

leves Sporae subtiliter granulatae.

8 — 10 /i X 4 — 5 u Conidia 4—8 fx X '^ fi.

St. Jan: Caroline 5. 3. 06 (nr. 3105); West End 14. 2. 06 (nr. 3121).

St. Thomas: Grown 1905 (nr. 1697); Levenlund 17.12.05 (nr.
3074, nr. 3078).

The fungus grew in all localities together with Stilhum Kar-
ste?iii Sacc.

Sphaeriaceae.

Daldinia Eschscholzii (Ehrenb.) Rehm, Ann. Myc. 1904.

Our Westindian Daldinia-ma.lena.\ belongs to this species, originally
regarded as a Daldinia concentrica-var'ieij. The species Eschscholzii is
characteristic by a copper-coloured pruina and a more spongious interior;
the spores are also somewhat smaller. Rehm states the spores to be
10 — 12 ^x 5 fi. Such constancy in spore-breadth did not occur in our
rather rich material; we found the length always being about 12/^, while
the breadth was between 5^/2— 6'Y4^.

As Rehm about the asci only states: "ascis cylindraceis, subevanidis"
and as in a single case (nr. 3079) we found many good asci, we are
giving a diagnose of them as follows:

Ascis cylindraceis, 70 — 75 /ji x 7^2 — 10 /i p. sp., in pedicellum
tenuissimum, flexilem, 20 — 25 ^i long, attenuatis, sporidia octona, superne
subtransverse, inferne subrecte monosticha foventibus.

The length of the spore-bearing portion of the ascus is very constant
and not so great as by D. concentrica.

St. Croix; Jolly Hill 12. 1.06 (nr. 1711a); South-west 8. 1.06
(nr. 1726).

St. Jan: America Hill 17.3.06 (nr. 1784); Caroline 12.3.06 (nr.
1730); Coral Bay 4.3.06 (nr. 1691), 5.3.06 (nr. 1746); Cruz Bay 17.
2.06 (nr. 1758).

St. Thomas: Crown Dec. 1905 (nr. 3079); Lovenlund 6. 11. 05
(nr. 1698 b), 2.12.05 (nr. 1727), 14.12.05 (nr. 1696), 17.12.05
(nr. 1705).

— 14 —

Eutypa aurantiicola Speg. Fungi Guaran. II, nr. 65.

Our specimens are quite in accordance with Spegazzini's detailed
description, the perithecia only being on an average somewhat larger.
This deviation surely arises from the different substrata (Spegazzinis
specimens were found upon naked roots of Citrus Aurantium). Eutypa
comosa Speg. is closely related to this species and E. micromeria (Mont.)
Sacc. seems after the description hardly to be different. — On stumps
of wood.

St. Thomas: Grown 1. 12.05 (nr. 3110).

St. Jan: Debt 10. 3.06 (nr. 1653, nr. 3106).

Eutypa flavovirescens (Hoffm.) Tul. var. multiceps Sow. Engl.
Fung. Ill, t. 394.

By this variety that also occurs in Denmark the stroma forms no
extended coherent crust but is as broken into small separated stumps.
In some elder specimens the yellowish-green colour otherwise characteristic
for the interior of the fungus had gone through to the surface so far
that the stroma had also outwardly a dirty-green tinge. — On stumps
of wood.

St. Jan: Cruz Bay 14.2.06 (nr. 1750, nr. 1753).

Hypoxylon (Placoxylon) St Janianum Ferd. et Wge. sp. n.
PI. I, fig. 6.

Stromate superficiali, repando (fragm. examin. 5 cm. et ultra long.,
3 cm. lat.), V2 cm. alto, hinc inde obsolete rimoso, margine undulato-
tumidulo, irregulariter , distincte vero limitato, intus fuligineo-fusco,
extus crusta ferruginea, ostiolis peritheciorum obscurioribus punctata,
tecto, strato subperitheciali fibroso, textura fere daldiniacea, instructo.
Grusta obtegenti externa modo ferruginea, interne autem vivide rubra,
inter perithecia singula -^ profunde penetrante. Peritheciis monostichis,
densissime stipatis, tubulatis, usque 1^/4 mm. long., ^/s mm. crass. Ostiolis
levibus, crateriformiter pertusis, crusta obscurioribus eamque papillatim
penetrantibus. Ascis (perpaucis fragmentis visis) cylindraceis ? Sporidiis
ellipsoideo-subnavicularibus, utrinque rotundatis, e latere leviter compressis,
14^/2 — 19/i X 7 — 8^2^, pluriguttulatis, atro-fuscis.

Species Hypoxylo (Fenzigiae?) areolato Starb. affinis, cui speciei
nomen Hypoxylon Starhceckii proponimus , quum H. areolatum exstet
anterius (B. et G. Gub. Fung. nr. 824).

In insula St. Jan Indiae occidentalis. (Leg. Raunkiser).

The species here described and its relatives seem to come near the
limit of the genus Hypoxylon.

Hypoxylon rubiginosum Fr. Summ. Veg. Scand. p. 384.
St. Groix: Galedonia Valley 2.2.06 (nr. 1760); Prosperity Garden
(nr. 1707).

— 15 -

St. Jan: America Hill 17.3.06 (nr. 1735), 19.3.06 (nr. 1737);
Caroline 26.2.06 (nr. 1732); Cruz Bay 14.2.06 (nr. 1757); Debt 10.
3.06 (nr. 1728).

St. Thomas: Grown 1. 12.05 (nr. 1687, nr. 1701, nr. 1702);
Levenlund 6. 11.05 (nr. 1698 c).

Hypoxylon pseudopachyloma Speg. F. Fueg. nr. 191.

Spores 11 — 13^x5 — 7 fu.

St. Croix: Cresquis 4. 1.06 (nr. 1722).

St. Jan: Cruz Bay 14.2.06 (nr. 1748).

St. Thomas: Grown 1905 (nr. 1697), 1.12.05 (nr. 1702).

Nummularia Bulliardi Tul. Select. Fung. Carp. II, p. 43.
St. Jan: Cruz Bay 15.2.06 (nr. 1751).

St. Thomas: Crown 1. 12. 05 (nr. 1706); Levenlund 6. 11. 05
(nr. 1698 a).

Local, unknown : (nr. 1 704).

Nummularia cincta Ferd. et Wge. sp. n. PL II, fig. 1.

Stromate per corticem erumpente ejusque laciniis erectis arete cincto,
pulvinato vel placentiformi, raargine angusto, tumidulo, circuitu orbiculari
vel parum elongato, 2 — 6 cm. (et ultra?) diam., 2 — 15 mm. crass., fusco,
intus concolori, textura subcoriacea. Peritheciis periphericis, monoslichis,
dense stipatis, cylindraceis vel subovoideis, circ. 1 mm. x ^/s — ^h mm.;
ostiolis minutissimis, oculo nudo vix conspicuis, discoideo-papillulatis, pore
lato pertusis, in speciminibus vetustis obliteratis. — Ascis linearo-cylin-
draceis , apice rotundatis , in pedicellum longissimum , fragilem leniter
attenuatis, p. sp. 95 — 105^ x 6 — 7/^, poro jodo coerulescente. Sporis
oclonis, monostichis, ellipsoideis vel ellipsoideo-fusiformibus, verrucosis,
13 — 15/7. X 5 — 6^/2^, singulatim brunneolo-tinctis, gregatim brunneis.
Paraphysibus validis, septatis, basi circ. Q /u crass,, sursum leniter attenuatis,
ascos longe superanlibus.

Ad ramos corticatos in insulis Hispaniola et St. Jan Indiae oc-
cidentalis. (Leg. Raunkiser).

St. Jan: Bordeaux 27.2.06 (nr. 1715); Debt 10.3.06 (nr. 1747).

Nummularia dura Ferd. et Wge. sp. n. PI. II, fig. 2.

Stromate per corticem erumpente, piano, supra superficiem corticis
vix surgente, margine sterili, tecto, ambitu fere orbiculari, 1^2 — 3 cent,
(et ultra?) diam., tenuissimo, intus extusque nigerrimo, glabro, foveolis
irregulariter dispersis circ. 2— 3 mm. diam. instructo, textura carbonacea,
durissima, picem aridam in memoriam revocante. Peritheciis monostichis,
densissime constipatis, tubulatis, ^'U — 1 mm. long., circ. V5 mm. crass.
Ostiolis pustuliformibus, minutissimis, lente sola conspicuis. Ascis cylin-
draceis, apice rotundatis jodoque coerulescentibus, breviter pedicellatis, p.

— 16 —

sp. 125— 135/i X 772 — 8;^. Sporis octonis, monostichis, e dorso ob-
longo-ellipsoideis vel ellipsoideo-fusoideis , e latere inaequilateralibus vel
navicularibus, nonnullis subcurvatis, 18 — 22 /i x 6^/3 — 7^^//, pellucido-
fuscidulis. Paraphysibus filiformibus, longis, sursum attenuatis; guttulatis.

Ad lignum corlicatum arborum in insulis St. Croix et St. Thomas
Indiae occidentalis. (Leg. Piaunkiaer).

St. Croix: Jolly Hill, 28.12.05 (nr. 1765).

St. Thomas: Levenlund, 6.12.05 (nr. 1685).

Rosellinia metachroa Ferd. et Wge. sp. n. PI. II, fig. 3.

Subiculo nullo. Peritheciis matrice inquinata insidentibus , super-
ficialibus, dense gregariis saepeque in plagulas subeffusas confluentibus,
globosis, usque ^U mm. diam., pruina primo rubro-fusca, deinde cinereo-
glauca, persistenti obtectis, superne nudis, atro-luscis, subpapillatis, poro
vix visibili perforatis. Ascis lineariter cylindraceis, poro jodi ope coerul-
escente, in pedicellum longum leniter attenuatis, 135 — 170 (p. sporif.
75—100)// X 61/2-8//. Sporidiis octonis, monostichis, oblongo-ellip-
soideis, e latere visis utrinque acutiuscule rotundatis, subnavicularibus,
13 — 16//X5V'2 — 6-^4//, 2-— pluriguttulatis, atro-fuscis. Paraphysibus fili-
formibus, longis, 2 — 4// crass., apice jodo coerulescentibus.

Ad lignum corticatum vel nudum in insulis St. Croix et St. Jan
Indiae occidentalis. (Leg. Raunkiair).

Species i?. cinereo-violascenteni Starback characteribus multis mire
aemulans, absentia autem tota subiculi, pruina primo rubro-fusca, dein
cinereo-glauca, persistenti et habitu non stromatico satis, ut videtur,
distincta.

St. Croix: Mount Stewart 3. 1.06 (nr. 1724).

St. Jan: America Hill 17. 3. 06 (nr. 1740); Cruz Bay 14. 2. 06
(nr. 1756).

Rosellinia St. Cruciana Ferd. et Wge. sp. n. PI. II, fig. 4.

Peritheciis subiculo nullo, sulcis internervalibus petioli insidentibus,
superficialibus, subglobosis, papillula semigloboso-conoidea, brevi, nitenti
(nonnumquam disculo insidente) praeditis, ^2—^/4 mm. diam., ferrugineo-
pruinosis, atro-fuscis. — Ascis anguste clavatis, superne rotundatis, in
pedicellum longum leniter attenuatis, obtiiraculo jodi ope intense coerules-
cente, 150—200^/ (p. sporif. 80— 110/^) x 10—13//. Sporis irregu-
lariter monostichis subdistichisve , octonis, oblongo-ellipsoideis , subnavi-
cularibus, obtusulis vel breviter acutatis, tunica mucosa anguste adjacente,
utrinque appendiculam saccato-subglobosam , hyalinam, 3 — 5 // crass,
formante, indutis, 16 — 20/^ X 6—7^/2//, 2 — 4-guttulatis, atro-castaneis.
— Paraphysibus filiformibus, septatis, 3// crass., ascos superantibus,
evanescentibus.

— 17 -

Ad petiolum siccum Cocoes nuciferae in insula St. Croix Indiae
occidentalis. (Leg. Raunlciaer).

St. Croix: Jolly Hill 22. LOG (nr. 1761).

Rosellinia subiculata (Schwein.) Sacc. Schw. Car. nr. 175.

Characteristic by its light sulphure-yellow subiculum. — As the de-
scription of this species by Saccardo (Sylloge Fung. I, nr. 925) is rather
incomplete, especially as to the microscopical characters, we are here
giving a more detailed diagnose from our rather rich collection :

Peritheciis globoso-mammoideis, ^U — 1 mm. diam. , atris, levibus,
superne papillo conico minulo, basi subiculo pallide sulphureo, series
elongatas formante, cinctis, plerumque ligno insculptis. Ascis lineariter
cylindraceis, in pedicellum 10 — 30/i long, attenuatis, 65 — 80 (p. sporif.) /l«
X l^li—\0 a. Sporidiis oblique monostichis, ellipsoideo-ovoideis, inae-
quilateralibus, utrinque rotundatis, plerisque 14 — 15^ x 1^1-2 /x, juvenilibus
bigultulatis, fuscis, maturis impellucidis, atris. Paraphysibus filiformibus,
valde numerosis, hyalinis, 3 — 5 u crass., apicem versus angustioribus,
obsolete septatis, ascis fere duplo longioribus. — Ad lignum decorti-
catum.

St. Croix: Jolly Hill 31.12.05 (nr. 3112), 22.1.06 (nr. 1759);
Mount Stewart 3. 1.06 (nr. 1717).

St. Jan: Cruz Bay 14.2.06 (nr. 1749, nr. 1754).

Sporormia intermedia Auersw. Hedw. 1868 vol. VII, p. 67. — On

donkey- dung together with Ascophamis carneus (Pers.) Boud.
St. Thomas: Lovenlund 17. 12.05 (nr. 3102).

Stigmatea Piperis Rehra Hedw. 1901 p. 105. — On leaves of
Piper medium.

St. Jan: Caroline 12.3.06 (nr. 1784).
Locality unknown: (nr. 2618).

Xylaria (Xyloglossa) appendiculata Ferd. etWge. sp. n. PI. II, fig. 5.

Stromatibus nunc hypoxyloideis, subglobosis, nunc clavatis, stipitatis.
Clavulis rugosis, ostiolis peritheciorum exasperatis, long, (specim. maxim.)
3 mm., crass, fere 1 mm., fusco-nigris , intus niveis, deorsum in
stipitem primo albo-farinosam, mox nudum, longitudinaliter striatum, cla-
vulae fere colore et longitudine leniter attenuatis. Peritheciis remotis,
globosis, circ. 200^ diam., ostiolis semiglobosis vel subconicis, magnis
prominentibus. Ascis cylindraceis, apice rotundatis, poro jodi ope intense
coerulescente, in stipitem leniter attenuatis, 105 — 115^ (p. sp. 80— 87 ^i)
X 7^3 — 8-^/4^. Sporis monostichis, octonis (rarissime quaternis, 14^
long.) coffeiformibus, 11 — 12^2 ^« x 6^3 — 7/i, 2-guttulatis, fuscis, muco
tenui indutis, utrinque appendicula obtuse conica, hyalina, 2 — 3/i long.,

Botanisk Tidsskrift. ^9. Bind. 2

— 18 —

instructis. Paraphysibus filiformibus, septatis. — Species mensuris micro-
scopicis valde constans.

Ad folia sicca Crescentiae cucurbitinae (?) in insula St. Croix Indiae
occidentalis (Leg. Raunkiser).

St. Croix: Caledonia Valley 2.2.06 (nr. 1780).

Xylaria (Xyloglossa) lignosa Ferd. et Wge. sp. n. PL H, fig. 6.

Stromate grosse clavato, compresso, subcurvato, leviter torto, solido,
lignoso, apice obtuso, postice in stipitem crassum, brevissimum, glabrum,
clavae concolorern sensim attenuato, extus ruguloso, fusco, ex ostiolis
peritheciorum nigro-papillato, intus ex argillaceo fumoso, long, (specim.
maxim, examinat.) circ. 11 cm., crass. 4x2 cm. Peritheciis dense
stipatis, late ellipsoideis , ^/4 — 1 mm. x ^/a — ^'U mm. Ostiolis papilli-
formibus, nigris, subnitentibus, poro minuto pertusis. Ascis plurimis
jam resorptis, paucis evanescentibus visis, poro jodi ope coerulescente. —
Sporis e dorso elongato-ellipsoideis, e latere navicularibus, utrinque rotun-
datis, guttulatis, 14 — 18;i X 6 — T^l^fi, maturis atris.

Ad truncos in insula St. Croix Indiae occidentalis. (Leg. Raunkiser).

St. Croix: Jolly Hill 2. 1. 06 (nr. 1711b).

Xylaria (Xyloglossa) sessilis Ferd. et Wge. sp. n. PI. II, fig. 7.

Clavulis ellipsoideo-cylindraceis, basi subito constrictis, sessilibus, tex-
tura carbonacea intusque denique cavis, 3 — 4 mm. long., 2 mm. crass.,
rugosis, fuscis. Peritheciis globosis, circ. ^/2 mm. diam., ostiolis papilli-
formibus, minutissimis, sub lente etiam aegre conspicuis, prominentibus.
Ascis cylindraceis, juvenilibus apice usque 7 ju incrassatis, truncatis, poro
jodi ope coerulescente, in stipitem longissimum leniter attenuatis, para-
physatis^ maturis evanescentibus, p. sp. 80 — 100^ x 6 — 7 /u. Sporis
monostichis, e dorso ellipsoideis vel oblongo-ellipsoideis, nonnumquam
ovatis, e latere inaequilaterali-subnavicularibus, saepeque curvulis, 11 — 15^
long, (vel paucis ultra) x 5 — 6 ju crass., 2-guttulatis, fuscis.

Ad ramulum corticatum in insula St. Thomas Indiae occidentalis.
(Leg. Raunkiser).

St. Thomas: 1905 (nr. 3100).

Xylaria subtorulosa Speg. F. Puigg. nr. 269.

Identic with this species or at least nearly related to it is a single
young specimen of a Xylaria from

St. Thomas: Crown 1. 12. 05 (nr. 1688).

Xylaria suhtrachelina P. Henn. Fungi St. Paulenses III, p. 207.

A rich material of this species enables us to make some additions
to the species-diagnose 1. c. — The stromata are not always single but
here and there caespitous and then they have a much developed brownish
felt at the base. Sometimes the clavula is two-parted. Beneath the fertile

— 19 —

cortex lies a peculiar white-yellowish tissue, composed of transversal fibres
and inwardly fixed to a tough, dark axile string which as a rule will keep
unbroken when the clavula is broken. The asci are very long-stalked, the
length of the pedicel in a single case reaching 90^; most of the stalks
however seem much shorter because they are fragile and will easily
break. — On brittled wood.

St. Croix: Jolly Hill 25. 1.06 (nr. 1710).

Dothideaceae.

Phyllachora conspicua Ferd. et Wge. sp. n. PI. II, fig. 8.

Stromatibus matrici innatis, primo J^ orbicularibus, minutis, discretis,
mox autem dense aggregatis irregulariterque confluentibus vel crustam
conspicuam, usque IV-2 cent, diametro formantibus, atris, initio epiphyllis,
dein amphigenis, maculis orbicularibus flavis insidentibus easque paene
explentibus. Loculis globosis, subglobosis applanatisve, 150 — 180/^ diam.,
mesophyllo immersis, ostiolis longis, non prominulis praeditis. Ascis cito
diffluentibus, cylindraceis, cylindraceo-subfusoideis vel oblongo-ellipsoideis,
apice obtuse rotundatis, postice pedicello brevi et tenui, 80—115// x 15
— 18 /u. Sporis octonis, oblique monostichis vel subdistichis (in ascis
subellipsoideis fere conglobatis), oblongo-ellipsoideis, utrinque rotundatis,
19 — 22// X 6^/2 — 8//, continuis, hyalinis, oleoso-farctis. — Paraphysibus
filiformibus.

Ad folia viva Jacquiniae armillaris ad Coral Bay in insula St. Jan
Indiae occiden talis. (Leg. Raunkiaer).

St. Jan: Coral Bay 2.3.06 (nr. 2666).

Phyllachora Cyperi Rehm in Thuem. Contr. Myc. Lus. p. 282. —
On Scleria sp.

St. Jan: Makumbi 20.2.06 (nr. 1766).

Phyllachora graminis Fckl. Symb. Myc. p. 216. — On Panicum
insular e (or maximum).

St. Thomas: Lovenlund Dec. 05 (nr. 1767).

Phyllachora Randiae Rehm Hedw. 1897 p. 371 subsp. aculeatae
Ferd. et Wge. subsp. n.

Ascis cylindraceo-obovoideis, clavatis, ovoideis, omnino versiformibus,
40 — 60^ X 15—20//. Sporis oblongo-ellipsoideis, 12— 13/< x l—S/u.
Ceteris typi.

Ad folia viva Randiae aculeatae in insula S t. J a n Indiae occidentalis.
(Leg. Raunkiaer).

St. Jan: Bordeaux 27.2.06 (nr. 1742).

— 20 —

Sphaeropsidaceae.

Cicinnobolus.

On different Oidia (4 different host-plants) we have found Cicinnobolus
pycnidia. These were on an average 50 — 70 ti in length, while the
breadth was much varying according to their more or less lengthened
shape. The spores which appeared in long cirrhi (for instance 400 /i
X 25 /i) were of a constant form and size (7 — l^li ti x 2^2 — 3^).
Hence the forms in question differ much from C. Cesatii De By., common
everywhere in Europe on Oidium erysiphoides and 0. Tuckeri (pycn. 25
— 35^ long, sp. 2^/2 — 3 fi X \ fj), and cannot belong to this species.
As, however, the other Cicinnobolus-sipecles are bound to special Oidium-
forms (on special host-plants), and our host-oidia are not to be more
closely determined, it would be objectionable to bring together these
American forms with known European ones. On the other hand it will
be wrong to create one or more new species only on scattered pre-
parative findings, especially when the question is of a still mysterious
and disputed organism as Cicinnobolus.

hi Sylloge Fungorum Cicinnobolus is not at all stated from America;
Far low and Seymour (A provisional host-index of the Fungi of the
United States) speak of Cicinnobobis Cesatii De By. on "various Ery-
sibaceae".

St. Croix: Jolly Hill 30. 12. 05 (nr. 1673 on Sida sp.), 1. 1. 06 (nr.
1681 on Crotalaria retusa, nr. 1682 on Priva lappulacea) ; La Grange
30. 12.05 (nr. 1674 on Cassia sp.).

St. Jan: Cruz Bay 12.2.06 (nr. 1677 on Sida sp.).

Darluca Filum (Biv.) Cast. Cat. PI. Marseill. Sup. p. 53. — Parasitic
on Uredineae.

St. Croix: Jolly Hill 31.12.05 (nr. 1818 on Puccinia Synedrellae).

St. Thomas: Lovenlund 7. 12. 05 (nr. 1829 on Puccinia Synedrellae),
Dec. 1905 (nr. 1802 on Puccinia Commelinae).

Melophia Eugeniae Ferd. et Wge. sp. n. PI. II, fig. 9.

Stromatibus epiphyllis , innatis , applanato-convexulis , orbicularibus,
rugulosis, usque 4 mm. diam., aterrimis, nitidis, zonula angusta rufo-
brunnea cinctis, in hypophyllo maculas convexo-depressas, dilute brunneas
formantibus. Loculis in stromate singulo pluribus, immersis, applanatis,
magnitudine varia, inferne strato nigrefacto limitatis, superne epidermidem
convexam levantibus, nondum apertis. Gonidiis allantoideo-filiformibus,
falcatis, nonnullis vermiformibus, 6 — 13^ x 1 — IV'2^^, hyalinis.

Ad folia viva Eugeniae sp. in insula St. Thomas Indiae occidentalis.
(Leg. Raunkiaer).

St. Thomas: Lovenlund 10.5.06 (nr. 1678).

- 21 —

Pseudodiplodia Xylariae Ferd. et Wge. sp. n. PI. II, fig. 10.

Pycnidiis superficialibus dense gregariis, globosis, subconico-protractis,
nonnumquam applanatis, formaque Roselliniam thelenam in memoriam
revocantibus, membranaceis, 100 — 125 /u diam., luteis. Peridio stratis
circ. 5 minute-cellularibus composito, intimo conidiifero, ideoque conidio-
phoris nullis. Conidiis oblongis, apice rotundatis vel ellipsoideo-subfusi-
formibus, nonnumquam varie irregularibus, maturis 1-septatis, ad seplum
saepius leniter conslrictis, guttulis 2 — 4 oleosis farctis, 6Va — 8:=::2Vt —
3^4^, paucis superantibus, hyalinis. — Habilu primo obtuito fere Eurotii.

Ad clavulas Xylariae sp. in insula St. Jan Indiae occidentalis. (Leg.
Raunkiaer).

Alfred Moller remarks^) on Didymosporae Hypocreacearum : "Sac-
cardo's weitere Theilung dieser Formen in Hyalodidymae und Phaeodi-
dymae bleibt zweckmassig ganz ohne Beriicksichtigung. Denn die ersteren
sollen „sporidia hyalina vel olivascentia" und die anderen "sporidia fus-
cescentia" haben; aber schon in der Gattung Nectria finden sich die ver-
schiedensten Farbenabstufungen".

The genus Pseudodiplodia, that sureiy is a conidial stage of a fungus
of the family Hypocreaceae, most likely of Nectria, shows as to the
spore-colour nearly the same character as this last named genus. The
spore-colour is namely here going from hyaline over olive to "fuscus"
(P. atrofusca (Schwein) Starb.). On account of this it is misleading,
when Lindau (in Engler und Prantl: Natiirliche Pflanzenfamilien I,
1** p. 385) classes Pseudodiplodia among (Nectrioideae-Zythieae-)Phae-
odidymae. After analogy from Nectria and owing to the supernumerary
of the light-spored species it would be better to class the genus under
Hyalodidymae; most correct it would be to place it under a group (Nec-
trioideae-Zythieae-)Didymosporae quite without reckoning with the colour
of the spores.

St. Jan: America Hill 17.3.06 (nr. 1731).

Hyphomyceteae.

Chromosporium formicarum Ferd. et Wge. sp. n. PI. II, fig. 11.

Mycelio lignum cariosum penetrante, tenuissimo; conidiis in ramulis
Curtis acrogenis, pedicello hyalino secedentibus, globosis, guttulis oleosis
1—3 (plerumque 1) repletis, 6 — 9^ diam., sub vitro aurantiaco-pellucidis,
superficiem ligni pulvere luteo-ochraceo obducentibus. — Species habitatione
praedistincta, cavernas a formicis in ligno carioso fossas totum obtegens,
ibique solum, non extra crescens. (Teste cl. Raunkiaer).

') Phycomyceten und Ascomyceten p. 8:2 (Schimper: Botanische Mittheilungen
aus den Tropen, Heft 9).

— 22 —

In insula St. Jan Indiae occidentalis. (Leg. Raunkiaer).

The fungus above described was found in a brittled trunk, occupied
by ants, and on the label is written: "Ant-nest with fungus-culture on
the walls of the walks". In reality there is good cause to presume that
this fungus is cultivated by the ants. According to Raunkisr's obser-
vation all the ant-walks in the wood were covered all over with the
brown-yellow layer of conidia and outside the walks the fungus was not
to be seen. This does not prove, however, that the fungus is cultivated
which only becomes evident when we are comparing the case with Al-
fred Moller's investigations on the relation of certain ant-species to
fungi ^). His examinations prove that some ants (of the genus Atta a. o.)
know how to cultivate certain species of fungi and how to carry on the
cultivation in quite a definite direction. Besides this they know how
to weed the culture of all weeds consisting of foreign mycelium, bacteria
and the like, consequently they are making these "fungus-gardens" models
-of pure-cultures. Furthermore Moller's experiments have proved that
fungus-cultivating ants are eating nothing but their own fungus and have
such a love of this food, that only on the point of starving they will
try some other food.

Comparing our here mentioned finding with these experiences it
seems at hand to suppose that the ants, when they are putting up with
the fungus, are finding their account in it. — We are to suppose that
the conidia of the fungus that are so to speak stuffed with oil are to
the ants a good article of food. (Compare the oilrich "Kohlrabihaufchen"
in the South-American ant-species' fungus-gardens).

St. Jan: America Hill 19.3.06 (nr. 1782).

Chromosporium pachyderma Ferd. et Wge. sp. n. PI. II, fig. 12.

Conidiis globosis, subglobosis angulatisve, episporio usque 4 /i in-
crassato, 15 — 20/^ diam. , viridi-pellucidis, supra lignum decorticatum
crustam tenuem, aerugineam, late effusam formantibus. Mycelio par-
cissimo, conidiophoris nullis.

Ad hgnum decorticatum in insula St. Croix Indiae occidentalis.

St. Croix: Cresquis 4.1.06 (nr. 1639); Jolly Hill 16.1.06 (nr. 1647).

Fumago vagans Pers. Myc. Eur. I, p. 9.

This fungus appears, at it seems, often in The Danish West Indies
on many different plants; most richly developed we found it on Mangifera
indica, but just here it was also noted that the trees in question were
"infested with plant-lice in the top". We have noted all the known
forms of fructification of the fungus with the exception of simple conidi-

^) Alfred M0ller: Die Pilzgarten einiger siidamerikanischen Ameisen in:
Schimper: Mittheilungen aus den Tropen.

— 23 —

ophores (in other words: long and short pycnidia, coremia, chlamy-
dospores and in a few cases perithecia: nr. 1656 perithecia without
contents, nr. 1768 Capnodium sp.).

St. Croix: Jolly Hill 20.12.05 (nr. 3115 on Wedelia huphthalmoides) ,
26. 12.05 (nr. 1671 on the same plant).

St. Jan: Coral Bay (Vrieses Bay) 13.3.06 (nr. 1770a on Cordia sp.?,
nr. 1770b on Croton sp., nr. 1770c on Elaeodendron xylocarpum).

St. Thomas: Crown 9.5.06 (nr. 1762 on Piper medium); Loven-
lund Dec. 05 (nr. 1768 on Mangifera indica).

Locality: unknown (nr. 1656 on Mangifera indica).

Heterosporium repandum Ferd. et Wge. sp. n. PI. II, fig. 13.

Caespitulis singulis dense gregatis , intricato-confluentibus , indeque
faciem mycelii ramulos late obtegentis praebentibus, atris. Conidiophoris
sinlplicibus vel parce ramosis, septatis, incremento sympodiali flexuosis,
usque 250 ^« long, x 5 — 6/i crass., fuligineo-fuscis. Conidiis cylindricis,
utrinque rotundatis, constanter 3-septatis, ad septa non constrictis, 21 —
28// X 5^2 — 1 fx, paucissimis paululum infra ultrave, nonnumquam gut-
tulatis, fuligineis, distincte verrucosis.

Ad ramulos siccos indeterm. in insula St. Thomas Indiae occidentalis
(Leg. Raunkiaer).

St. Thomas: Lovenlund 16.12.05 (nr. 1658).

Oidium Cyparissiae Syd. Hedw. 1897 p. 163.
St. Croix: La Grange 30. 12.05 (nr. 1672 on Euphorbia sp., nr.
3068 on Euphorbia pilulifera{?)).

St. Thomas: Lovenlund 14. 12.05 (nr. 1676 on Euphorbia sp.).

Oidium.

On many host-plants we have found indeterminable remainders of
oidium-chains and mycelium being constantly without perithecia. As a
rule the measures were the same as said for Oidium erysiphoides Fr.

St. Croix: Jolly Hill 1.1.06 (nr. 1680 on Fhaseolus semierectus,
nr. 1681 on Crotalaria retusa. nr. 1682 on Friva lappidacea) , 3.1.06
(nr. 1675 on Cosmos sp.), 17. 1.06 (nr. 1843 on Rhynchosia minima),
23. 1 . 06 (nr. 3082 on Elephantopus spicatus) ; La Grange 30. 1 2. 05
(nr. 1674 on Cassia sp.).

Periconia atra Cda. Ic. I, p. 19. — On Saccharum officinarum.
St. Croix: La Grange 5. 1.06 (nr. 1659).

Physospora rubiginosa Fr. Summ. Veg. Scand. p. 495. — On bark.
St. Jan: America Hill 17.3.06 (nr. 3020); Caroline 12.3.06 (nr.
1640); Coral Bay 12.3.06 (nr. 2931).

Pucciniopsis Caricae Earle. Bull. New York Bot. Gai'd. 1902
p. 340. - Vide PI. II, fig. 14.

— 24 —

The very rich material of this fungus has made it possible to give
some additions to the diagnose of this species (1. c.) made after the last
stage of the development of the fungus (compare: "On decaying leaves
of Carica Papaya"). — On the green leaves the infection is very con-
spicuous because they are speckled with plenty of until 3 mm. broad
spots which are glaring yellow-white, especially on the over-side, while
on the under-side they will soon be filled by the outbreaking sporodochia.
These are from the beginning brown-yellow, ceraceous, but by and by
they are always becoming brown-black. The spores from our specimens
were as a rule one-celled, and many of these were seen germinating
with until 3 germinative hyphae (see the figure!). Hence cross-walls are
not always to be found. In our specimens they were upon the whole
rare and indistinct. After this Pucciniopsis Caricae is very closely related
to the genus Epidochium Fr. — The longest spores were measured
to 27 /i.

St. Thomas: Lavenlund 10.5.06 (nr. 1787).

Stilbum (Stilbella Lindau) Heveae (Zimmerm.) Sacc. et P. Sacc.
Bull. Inst. bot. Builz. 1901 p. 21. This pretty hyphomycetous fungus with a
shining ruby-coloured base is described from Buitenzorg, Java, found on Hevea
hrasiliensis. As all characters exactly agree and the fungus is upon the
whole very characteristic there is — even if our specimens reached until
2 mm. in height (while about 1 mm. for the Javanian) — no doubt about
the species-identity of the two forms. — On stumps of wood.

St. Thomas: Grown 1. 12. 05 (nr. 3080).

Stilbum (Stilbella Lindau) Karstenii Sacc. Karsten in Hedw. 1889
(sub. nom. St. nigripes). Conidiophores most single, sometimes bifurcated.
— Together with Sphaerostilhe intermedia nobis on all finding-places.

St. Jan: Caroline 5.3.06 (nr. 3105).

St. Thomas: Grown 1905 (nr. 1697); Lovenlund 17. 12. 05 (nr. 3074,
nr. 3078).

Trichoderma lignorum Harz. Einig. Hyph. p. 29.

St. Groix: Mount Stewart 16. 1.06 (nr. 1660 on Porta sp.).

St. Jan: Debt 10.3.06 (nr. 1642 on wood).

Tuberculina persicina (Dittm.) Sacc. Fl. ital. t. 964. — Parasitic
on Puccinia Raunkicerii nobis, especially in the aecidia, that will get
transformed into purple-coloured sclerotium-like bodies, but also in the
uredo- and teleutospore-heaps.

St. Thomas: Lovenlund Dec. 05 (nr. 1832), 10.5.06 (nr. 1819,
nr. 3066).

BOTANISK TlDSSKRIFT. Bl). 29.

Plate I.

0. Winge del.

1, Puccinia Raunkiferii. 2. Asterina Goccolobae. 3. Neclria grammicospora.
4. Nectiia setosa. 5. Sphaerostilbe intermedia. 6. Hypoxylon St. Janianuin.

BOTANISK TiDSSKRIFT. Bd. 29.

Plate II.

O. Winge del.

I. Nummularia cingta. 2. N. dura. 3. Rosellinia metachroa. 4. R. St.
Cruciana. 5. Xylaria nppendiculata. G. X. lignosa. 7. X. sessilis. 8. Phyl-
lachora conspicua. 9. Melophia Eugeniae. 10. Pseudodiplodia Xylariae.

II. Chroniosporium formicarum. 12. G. pachyderma. 13. Heterosporium

repandum. 14. Pucciniopsis Caricae Earle.

— 25 —

Mycelia sterilia.

Sclerotium vulgatum Fr. Obs. I, p. 204. Sclerotia yellow, c. V2
cent, diam., globose or irregularly parted in short rounded branches. —
On human excrements.

St. Thomas: Lovenlund 17. 12.05 (nr. 3114).

Explanation of the plates.

Plate I.

Fig. 1. Puccinia Eamikiarii. a. Hal)itus of the fungus on Kivina humilis
The stems are deformed by the aecidia; on the leaves sori of teleuto-
spores ^/e, b. Aecidiospores, c. Uredospores, d. Teleutospores. (b, c,
d circ. ^^^Ii).

— 2. Asterina Coccolohae. Ascus "^^li.

— 3. Nectria gramnncnsjyora. a. A bundle of young asci, b. A ripe ascus (an

ascospore has accidentally been separated from the other ones), c. Con-
idiophore. (a. b, c ^'^/i).

— 4. Nectria setosa. a. A young ascus ^^®/i, b. A ripe ascus ^'^li, c. Asco-

spores ""/i.

— 5. Sphaerostilbe intermedia, a. A stroma with perithecia and conidiophores

'^li, b. Ascus circ. ^""/i, c. The upper part of a ripe ascus, d. Ascospores
circ. '''"Ii.

— 6. Hypoxylon St. Janianum. Ascospores ^'^li.

Plate 11.

Fig. 1. Nummiilaria cincta. a. Ascus ■'^"/i, b. Ascospores ^**''li.

— 2. Nmnmularia dura. Ascospores, highly magnified.

— 3. Rosellinia metachroa. a. Ascus ^^''li, b, Ascospores ^'^li,

— 4. Rosellinia St. Cruciana. a. Ascus ^^^/i, b. Ascospores ■'""/i.

— 5. Xylaria appendiculata. a. Ascus *^°/i, b. Ascospores ''°°h.

— 6. Xylaria lignosa. Ascospores circ. '•'^"Ii.

— 7. Xylaria sessilis. Ascospores circ. '"''•''/i.

— 8. Phyllachora conspicua. a. Habitus of the fungus on a leaf of Jac-

quinia armillaris ^k, b. Asci circ. ^""(1, c. Ascospores """'/i.

— 9. Melophia Eugeniae. a. Habitus of the fungus on a leaf of Eugenia

sp. We, b. Conidia 8»"(i.

— 10. Pseudodiplodia Xylariae. Conidia **^'^li.

— 11. Chromos2)orium Formicarum. Conidia ^*^li.

— 12. Chromosporiuni pachyderma. Conidia '^°/i.

— 13. HeterosjJorium repandnni. a. Conidiophores, b. Conidia (a, b ^^"li).

— 14. Pucciniopsis Caricae Earle. a. Longitudinal section through a stroma

(magnified), b. Conidia, partly germinating (highly magnified).

21—8-1908.

On amphicarpy in Sieglingia decumbens (L.)
and Danthonia breviaristata (Beck).

By

E. Lindhard.

In the autumn of 1907 by examining the development of the
shoots of Sieglingia decumhens I happened to find subterranean
developed seed on this plant. As this amphicarpy seems to be
general in S. decumbens, and as far as I am aware has not been
known before, I shall here briefly state what I have observed about
the phenomenon.

In a paper published in the „Oesterreichische botanische Zeit-
schrift" 1906, E. Hack el, Graz, makes account for what is known
about cleistogamy in grasses. He states that at present about 67
species with cleistogamous flowers are known. These divided into
four groups he characterizes in the following way:

Group 1. „Fakultativ kleistogame Arten (p. 87). Neben chas-
mogamen Individuen finden sich seltener oder haufiger, bisweilen
selbst vorwiegend kleistogame, welche jedoch keine besonderen
Anpassungen an die Kleistogamie aufweisen. Ihre Antheren und
Lodiculae sind nicht oder nur unbedeutend kleiner als an den
chasmogamen Individuen".

Group 2. „Dimorphe Arten (p. 145). Jede derselben hat sich
in zwei streng gesonderte Formen gespalten, die sich in der Aus-
bildung der Antheren und Lodiculae, manchmal auch in der Zahl
der ersteren , nicht selten auch in dem Verhalten der Infloreszenz
unterscheiden. Die chasmogame Form mit grossen, linealischen
austretenden Antheren, Lodiculae von normaler Grosse und zur
Bliitezeit offener Infloreszenz ist meist die seltnere; die kleistogame
mit sehr kleinen, ovalen Antheren, rudimentaren oder ganz fehl-
enden Lodiculae und vorwiegend geschlossener Infloreszens ist meist
haufiger".

— 27 —

This group includes S. decnmhens the common form of which as
proved by Koernicke 1890 (p. 146) is cleistogamous, but which also
has a marked chasmogamic form described by Hackel 1902 (p. 146).
Both authors only speak of the ordinary epiterranean panicle.

Dantiionia hreviaristafa too has a chasmogamous and a cleisto-
gamous form. Vierhapper (pag. 146).

Group 3. „Arten, von denen bisher nur kleistogame Individuen
beobachtet wurden (p. 149)".

Group 4. „Amphigame Arten (pag. 180). Jedes Individuum
erzeugt sowohl chasmogame als kleistogame Archen in gesonderten
Infloreszenzen , die chasmogamen in einer endstandigen Rispe, die
kleistogamen in seitlichen, von den Blattscheiden ganz oder fast
ganz verhiiUten Rispen oder endlich an der Spitze grundstandiger
Auslaufer, die in den Boden dringen".

Group 4 includes about eight species of which especially two
deserve attention on this occasion. The first is Amphicarpus Purshii
a native of America described by Pursh as early as 1814 (p. 82).
The primary inflorescence in this plant is chasmogamous, but is said
not to develop ripe fruits. At the base the culm sends out very
slender, subterranean stolons ending in a single, cleistogamous, spi-
kelet, which is fertile.

In Chloris clandestina (Scribn. & Merrill) the chasmogamous and
cleistogamous inflorescence differ if possible still more than in Am-
phicarpus. The chasmogamous spikelets in the terminal panicle res-
emble the general Chloris type; they produce seed as usual. But
from their bases the culms extend runners creeping along the
ground not rooting and not intruding in the soil ; These runners
send out two rows of branches and subbranches some of which
end in a pale, solitary, cleistogamic spikelet which differs in every
character of shape from the spikelets in the terminal panicle so
much , that if you did not see them rise from the same root you
would not place them in the same species not even in the same
genus, Hackel says.

To these two amphicarpous species I can add Sieg-
lingia decnmhens.

As for the specimens examined (altogether some two three
hundred culms) they have been collected on Amager Faelled at
Copenhagen, at Loenstrup in the north west of Jutland and at
Ring Sjoen in Sweden. In the amphicarpous tendencies the plants
from these far apart places seemed quite alike.

28

S. decumbens grows in rather open tufts; the first shoots
starting extravaginally 1 to 5 ctrn. below the surface of the soil
and ascending in a skew direction. The shoots grow slowly; in
the first year reaching the surface and sending out a few leaves,
in the next developing a bunch of leaves and sending out roots
and new shoots from the lower nodes, and in the third year de-
veloping the flowering and fruiting culm. The internodes deve-
loped in the first two years, 10 to 15 in number, are short,
generally 1 mm. in length. From these short internodes the vege-
tative shoots start; then in the flowering season 4 to 5 prolonged
internodes are developed speedily increasing in length from the
first to the last, which carries the terminal panicle.

A B

Fig. 1. .4, a culm of S. decumbens, the lower part covered with withered sheats.

B, the same after the sheats have been removed, a and h prophyllum

inclosing the spikelet. Natural size.

At the base of the first feebly prolonged internode is situated
a big intravaginally developed bud inclosing and completely co-
vering a rather reduced spikelet which usually gives fully deve-
loped seed (fig. 1).

This subterranean inflorescence — or „floral bud" — is, I
suppose, generally developed at the same time as the terminal
inflorescence and is very seldom missing; only in culms shooting
late in the autumn I have sometimes searched it in vain.

Shoots in the assimilating state without prolongated internodes

very seldom contain subterranean floral buds. I have examined a

lot and only in some two or three cases I have succeeded in finding

one (fig. 2). But in some other cases I have

at the base of the culm found: 1) an old

bud brownishly coloured from the humus in

the soil, 2) then again after about 5 short

nodes at the base of the first prolongated

internode a fresh looking yellowish bud, both

of them with fully developed seeds (fig. 3).

The explanation of this might be, that the

first floral bud was developed in autumn in

the year before the prime panicle and the

other at the same time as this.

Not seldom two or three such buds are '^^I'^l ^^"d, a. Old sheats
„ , . T J ,1 1 removed. Natural size.

found m succeeding nodes on the same culm,

then the one or two uppermost usually do
not give fully developed seed. A very funny
exception shows fig. 4 in which every prolon-
gated internode in the culm produces a more
or less complete inflorescence. The solitary,
stalked spikelet in the second uppermost node
makes a kind of transition between the nor-
mally developed and the subterranean in-
florescence.

Fig. ±

Leaf shoot of
S. (lecumhens showing a

The floral buds have a length of 5 — 13

Fig. 3. S. decuinbens.

Basal part of a culm
showing floral huds of

different age; a, old
brownish bud, h and c,

young yellowish buds.
Natural size.

mm. generally about 7 mm. The bud con-
sists of the two-keeled prophyllum, which
has a single row of hairs along the upper part
of the keels, and a small spikelet.

In the spikelet itself glumae are missing,
but paleae fully developed; they are pale in colour, the lower
without marked nerves, the upper two-keeled, but both much alike
vegetative subterranean budbracts in substance.

The spikelet is one- or two-flowered ; in one-flowered spikelets
rudiments of a second flower are often found.

The plane in which the spikelet is arranged seems to be the
ordinary one in Sieglingia, rectangular to the plane in which the
leaves in the main culm are placed. But the position of bracts
and seeds is often skew and twined, so much so, that it is difficult

— 30

to make out the typical plan. Fig. 5 (p. 3]) shows the diagrams most
common.

The seeds vary much in size and shape,
most subterranean seeds however are bigger than
those of the terminal panicle.

Seed is to be found abundantly in autumn
beneath the mouldering sheats in old stubbles as
well as in new. I never found it germinating in
the field, but K. Dorph-Petersen, director of
the Danish seed controll station, has been kind
enough to test it in the laboratory. For this
purpose two small samples of seeds were col-
lected from plants growing in the same place,
one sample of the common epiterranean seed
and one of the subterranean seed. Both sam-
ples sprouted rather slowly; in the course of
a month about 50 per cent germinated but no
difference in rapidity of germination was ob-
served between the two samples. From this it
becomes certain that the amphicarpous seed is
vital as is the common seed.

At the top end of the fruit between the enve-

-d lopping bracts I found a dried-up, two-branched

stigma and one or two emptied anthers, the last

not more than about 0,1mm. in length. In 1908

.'b pollen were found in young anthers.

Danthonia hreviaristata {Danthonia calycina
X Sieglingia decumbens) is a hybrid as shown
by F. Vierhapper^).

Of this hybrid I have examined a dried spe-
Fig 4. S. decumbens. cimen kept in the botonical museum at Copen-

n, b, c and d floral ^ ^

buds, e secondary in- hagen but matched, identified and labelled by

spTkS''o7the%iter! Vierhapper himself. It has been collected at
raneantype: all were the beginning of the flowering state which makes
with lhe^sheats°sTze 2/3, ^^ difficult to see the difference between floral

buds and vegetative ones in the basal parts of
the plant. I examined two buds, situated as in S. decumbens and
much alike these. In one of these I found a flower, which had a
two-branched stigma and two anthers not quite emptied for pollen.

j-

1) Oesterr. hot. Zeitschr. 1903 p. 225.

— 31 —

And from this it becomes evident that Danthonia hreviaristata
with regard to development of subterranean inflorescences behaves
as Sieglingia decumbens — or in other words that this grass too
is amphicarpous ^).

A B

Fig. 5. S. decumbens. Diagrams of buds, A, with two flowers. B, with one
flower, a prophyllum, b lemma, c palea, d seed, e germ., f rudiment of a

second floret.

In my researches Dr. G. H. Ostenfeld and Mr. K. Dorph-
Petersen have assisted me in several ways, for which I here ex-
press my best thanks.

^) Lately Agnes Chase has discovered ahke cleistogamous spikelets in the
genus Triplasis Beauv. (Bot. Gazette 45: 135 — 136, February 1908.)

Nogle Undersogelser over
Luftens Indhold af Svampekim.

Af

Ove Rostrup.

Over de i Luften svsevende Mikroorganismer er der i Tidernes
L0b anstillet mange lagttagelser. Af danske Arbejder paa dette
Omraade er del mest omfattende de af Professor Emil Ghr.
Hansen anstillede „Unders0gelser over de Organismer, som til
forskellige Tider af Aaret fmdes i Luften i og omkring Garlsberg,
og som kunne udvikle sig i 01^1" (Meddelelser fra Garlsberg
Laboratoriet, I. Bd. S. 185 og 381).

Disse Unders0gelser, der fandt Sled i Aarene 1878—80, fore-
toges i de fleste Tilfgelde paa den Maade, at der enten henstilledes
Kogeflasker nied vid Hals (a ^U Liter, ^/s fyldte med Naeringsvaedske)
eller cylindriske Bpegerglas (rummende 1 Liter og ligeledes ^/s fyldte)
hyppigst i 48 Timer paa de Steder, hvor Luftens Indhold af Orga-
nismer onskedes undersogt, eller der paa disse Steder blev aabnet
Vakuumskolber (rummende V2 Liter med c. 150 Kub. Gtm. Nserings-
vgedske og i Stand til at indsuge c. 350 Kub. Gtm. Luft). Naerings-
vaedsken var i alle Tilfaelde steriliseret 01urt, og Kolberne eller
Glassene blev efter det bestemte Antal Timers Forl0b lukkede og
henstillede i en Thermostat ved 25° eller — ved de senere Under-
sogelser — paa Hylder i Arbejdsvserelset , da den hojere Tempe-
ratur i Thermostaten havde vist sig un0dvendig.

De af Prof, Hansen fundne Organismer kan naturligst deles
i 3 Grupper: 1) Bakterier, 2) gaeragtigt spirende Svampe (aegte
Ggersvampe, de saakaldte „Torula-Former« o. 1.) og 3) med Myce-
lium forsynede Svampe. Af Bakterier fandt Hansen: Bacillus
suhtiliSy B. ruber, Bacterium Kochii, B. Carlshergense, B. pyriforme,

— 33 —

B. acetiy Sarcina sp. og smaa Slavbakterier, af Gaersvampe:
Saccharomyces cerevisiae, S. ellipsoideus, S. Fastorianus, S. My co-
derma , S. exiguus (?) , S. glutinis samt en rod Saccharomyces-Art;
endvidere baade farvel0se og rede „g9ersvampelignende Geller",
„Clialaralignende Geller" og „Torula-Former". Af Svampe med
udviklet Mycelium omtales felgende Arter, ordnede efter Hyppig-
heden (Tallet i Parenthes angiver, i hvor mange Analyser vedkom-
mende Art er funden) : Cladosporiimi herharum (25G), Fenicillium
glaucum (l')4), Vematium pullulans {\SS), Botryfis cinerea (81), Mucor
stolonifer (37), M. racemosus (24), Aspergillus glaucus (15), Oidium
lactis (15), Arthrohotrys sp. (7), Peniclllium cladosporioides (5),
Mucor Mucedo (2), Aspergillus fumigatiis (1), Dendrodochium sp. (1)
og Monilia sp. (1). Endelig fandtes i 202 Analyser ubestemmeligt
Mycelium uden Fruktifikation. —

De Undersogelser , hvis Resultater er samlede i omstaaende
Tabel (S. 34—37), bar jeg foretaget i Aarene 1903—04. Frem-
gangsmaaden var den, at jeg paa de Steder, jeg 0nskede at under-
s0ge, aabnede og i 15 Minutter lod henstaa Petriskaale (Diam.
c. 9 Ctm.) med et tyndt Lag 01urtgelatine elier Afkog af ^Ebler
eller Svedsker med Gelatine. Jeg havde altid ladet Skaalene staa
nogle Dage, efter at Gelatinen var hseldt i, for at konstatere, at der
ikke allerede ved denne Proces var sluppen nogen Svampespore
ind, og Skaalene transport eredes til og fra Observationsstedet om-
hyggeligt indpakkede i 2 Lag steriliseret Filtrerpapir, saa Faren for,
at nogen af de fundne Svampe ikke skulde stamme fra Luften paa
det Sted, hvor Skaalen aabnedes og henstod aaben, ev meget ringe.
Da de naevnte Substrater er en af Svampe meget yndet Nseringsbund,
t0r man vistnok formode, at saa godt som alle de opfangede levende
Svampesporer er komne til Udvikling. Jeg skal i denne Forbindelse
nsevne, at af de talrige Svampearter, hvis Dyrkning i 01urt jeg bar
fors0gt, bar kun en eneste Art: Sepedonium chrysospermtcm (Bull.)
Fr. haardnakket vaigret sig ved at spire. Unders0gelsen af de frem-
komne Svampetuer foretoges som Kegel efter c. 8 Dages Forlob, i
hvilken Tid Skaalene henstod i et Skab ved almindelig Stuetempe-
ratur. —

Som det ses af Tabellen, optraadte der kun Bakterier i 4
af mine Kulturer^), og i alle 4 Tilfaelde var det smaa Stavbak-

') Grunden hertil maa s0ges deri, at den anvendte Gelatine ikke er saa gunstigt
et Substrat for Bakterier som for egentlige Svampe.
Botanisk Tidsskrift. 29. Bind. 3

34

Sted

Dato

PQ

ClD

a,
o

to o

3

R!
CO

«■ — N
CI)

O

ca

6C

S

«

4<!

3

a

a

s
ca

1.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

8.

9.
10.
11.
12.
13.
14.
15.
16.
17.
18.
19.
20.
21.
22.
23.
24.
25.
26.
27.
28.
29.
30.
31.
32.
33.
34.
35.
36.
37.
38.
39.
40.

Vaerelse i K0benhavn

- ')

')

^) Ved aabent Vindue

27

111 03

12,

15,

111

/l2

12

12

12

21,

"/l2 -

2»ll2 -

25/12 -

5|i 04

«/i -

«li -

1 -

1 -

2/2 -

3/2 -

*/2 -

"/2 -

13/2 -

2-^/2 -

2^2 -

6/3 -

9/3 -

"/3 -

13/3 -

19/3 -

21/3 -

29/3 -

31/3 -

31/3 -

1/4 -

*/4 -

8/4 -

9/4 -

1^/4 -

18/4 -

21/4 -

22/4 -

2"/4 -

1
1

3

16
2
4

30
9

13
3

20
1

1
1

1

6

29

2
6

35 —

o

2

0)

13

■3

01

■■P

o

Oh

ST

o

■a
p

a

d
o

g

a
a

a!
u

1
3

;^
>

d
o
pq

u

3

1

»

m

a

n

"(3
1

9
I

1

o

1

CD
<U

.0

1
.2

CO

§

■♦J

o

>>

pp

4)

73

a
"B
"3

a
s

a

s

2

a

O

o

18
~t^
CO

<»

"C
o
o.

Ui

o

T3

-2

"o

a .

o o

I- u
T3 -1

am

O m

a <"

3 ^

CO

a

.3

o
o.

o

-a
a

U

N

a

X

a

3
tH
a>
C

s

a

3

o
_o
'S
H

a

3
'u

O

o,
vt
o
u

as

a

'u
a

s

5

3

a

3

tn

o
i-<

a

3

d

CO

1

a>
y
;>.

a

o

-a

K

>

3

— "C

§<^

T3

a
m

'5.

.■&

bD
CC
[_

a

a

a)

1
1

1

I
1

1
1

a

3

"o

o

a

I alt

1

1

!

1

7

1
1

_
1

1

• •

1

1
1

1
1

1

1

1

1

. .

1

1

1

4

1
1

1

5
o

1

5

2

1
3

11

2

c 1

• •

1
2

1
2

2

'

5
1

5

2

2
2
1
3
4

19
7
6
1

35
9

15

10

21
1
1
7
1
2
5
9

31
8
1
1
4
7
3
1

18
6
5
1
3
7

— Be-

sted

41. Vserelse i K0benhavn^

42. — —

43. — — 1)

44. — — 1)

45. — —

46. — —

47. — —

48. — —

49. — —

50. — —

51. — —

52. — —

53. Have i K0benhavn

54. — —

55. — —

56. — -

57. — —

58. — —

59. - —

60. — —

61. — —

62. S0nclermarken

63. —

64. Eng ved Flaskekroen

65. —

66. Jaegersborg Dyrehave

67. - _

68. — —

69. Ermelunden

70. —

71. Lyngby Mose

72. Hareskov

73. Gelskov

74. 01-hoIm

75. Slagslunde Skov

76. Boserup Skov

77. I en Jernbanekupe

78. Paa et Damp.skib

Tilsammen

M Ved aabent Vindue.

Dato

«ls 04

29/5 -

-is -

16/8 -

"/9 -
14,

20]

9 -
9 -

^Ms -

22/9 -

'/lO -

?

9/12O3
I6/12 -

31/3 04
18/4 -
22/4 .

/7 -

12

03

"/12 -

3«/5 04
»/9 -
20/3 -

28/8 04

15|
28|
23j
291

1/
25 j

15|

29/9
12/5

10 -

2

1 05

8 04

7 -

9 -
9 -

26

3

'ho

m

be

17

o

ca o

a
.- o

o
CO

1

n

10
1

1
22

88

2

8
44

2

360

d

-a

3

PQ

■a

a

■3

nl

fi

1

s

— 37 —

3

'•3
o

2

a

"o
.2

>■-

O

CO

ti

u
o
X!

P<

2

■a
a

"f.

d
o
PQ

s

3

RS

"3

a

3
*o

>

a

o

a

3

CJ

3
(«

"to

1

(U

P3

a

.3
o

CS

1

1

CO

1

o

-M

•a

X!

ni
(V

a

1

0!

■n

"3

a

6

>>

M

0)
T3

X

s

1

a

3

a
«)

Q

Id
O

CI)

is

n!
en

o
x>
>-.

-a

o
cfl

en

01

<1>

IH
'3
•c

o
o.
tn

o

-s

a .

o o

b CJ

•a cd
acfi
"iJ _

g£

w

a

3
O

a,

CA

o
•xi

a

G

cd

(U
CLi
CA

Cd

a

3

o

■s

a

3

2

cd

en

.s

Cd
g

►J

a

o

a

_3
't*
ed

d.

en

1

u

•13
-M
0)

a

&
a

u . — -
0) «

ri

a

a
u

"Sl,
en

■■§,

2

SB

®

1
1

1

O

1
1

a

_3
"a

-t-»

"o

05

u

.2

"u

cd
CO

I alt

1

1
1

2

2
2

1
1

3

o

1

■ •

1

1

• •

1

• ■

1

1

2
2
5

1
1

3

10
3

21

1

1

o
3

2
17

18

2

2
1
2
12
2

1
2
1
5

1
4

G

2

4

4
21
3
9
2
3

2

1
5

2

1

8
6

. .

1

8
5

1
2

4
1

26

1

1
O

1

1

1

3

1
1

3

1

4
1

5

2
1
3

1
9

* ■

1

8

1

• 3

6
16

1

3

12

2

7
4

4
5

27
4
6
1

10

15

1
1
1

2

1
3

2

1
6
1
4

1

1

4

3

11

1

2
3
1

1

3
]
5

10
3
4
2
2
3
1
5
4

10
8
5

13

1
3
10
13
5
6
8

8

5

1
1

1

9
20
24
36

2(i
16

8
28
5
G
4

2

11

16
12
21
3
14

1

c. t

15

6

1

8

1
10

1
18
18

3

8
16
21

5

6
11

4

00

4

17

3

5
14

22

6

40
18
42
28
99

10

314
45

76
6
IS
16
48
18
7S

114
26
18
95

153
67
70

127

25

3

68

1

18

1

1

1

1

1

8

99

1

357

512

64

7

1

1

1

23

193

25

1

167

8

1916

— 38 —

terier. Derimod var „g8eragtigt spirende" Svampe over-
ordentlig hyppige. Om der blandt disse fandtes egentlige Gaer-
svanipe, Saccharomyceter, eller det udelukkende var de af Gserings-
fysiologerne nied det meget uheldige Navii „2'orM/a-Former" ^)
betegnede e. 1. Svampe, kan jeg ikke sige, da kun en Del af de over
200 fundne Koloniers Evne til ved Kulturer paa Gibsblokke at danne
Endosporer blev iinders0gt, og dette i alle Tilfelde var med negativt
Resultat. At der i mine Kulturer, der i intet Tilfaelde stammede
fra nogen Frugthave, heller ikke vilde findes saa mange Geersvampe
som i Prof. Hansens, der for en stor Del hidr0rte fra Frugthaver,
hvor Kolberne var opstillede under fruktificerede Vinranker, Stikkels-
baerbuske, Kirsebser- og Blommetrseer, kunde man jo paa Forhaand
vaere sikker paa. De forefundne Kolonier af geeragtigt spirende
Svampe var hyppigst hvide, men r0dfarvede Kolonier var ingen-
lunde sjaeldne, og en enkelt Gang optraadte sortfarvede Koloniei'.
Cellerne var ret forskellige med Hensyn til Storrelse og Form :
kuglerunde eller mere eller mindre langstrakt ellipsoidiske.

Langt hyppigere end Bakterier og gaeragtigt spirende Svampe
optraadte i mine som i Prof. Hansens Analyser „Skimmel-
svampe". Ordnede efter Hyppigheden er R8ekkef0lgen i Begyn-
delsen den samme i de 2 Forsogsrsekker: Cladosporiiim sp. -\- Hormo-
dendron cladosporioides^), Penicillvum glmicum, Dematium puilulans,
Botrytis cinerea; men hermed horer Folgeskabet op, og der er ret
store Forskelligheder mellem de i ovrigt af os fundne Floraer. Mest
i0Jnefaldende i saa Henseende er den hyppige Forekomst i Hansens
Analyser af Rhizopus nigricans (== Mucor stolonifer) og Mucor
racemosus, som jeg kun fandt i nogle ganske faa Prover, og den
7 Gange optrsedende Arthrohotrys sp., som slet ikke er forekommet
i nogen af mine Analyser, hvor derimod Trichocladium asperum,
Mucor spinosus og Macrosporium sp. indfandt sig henholdsvis 12,
7 og 6 Gange uden nogensinde at optrsede hos Prof. Hansen.

Til enkelte af de fundne Arter skal jeg knytte nogle korte Be-
mserkninger :

^) Med Navnet Torula betegnede som bekendt Persoon (Synopsis methodica
fungorum p. 693) i 1801 nogle ganske andre Svampe, nemlig m0rktfarvede
Skimmelsvampe med Konidierne i lange Kaeder; af denne Slaegt er der nu
beskrevet langt over 100 Arter.

-) Her slaaet sammen, da GrfBosen mellem Cladosporium herbarum og Hormo-
dendron cladosporioides nteppe er trukket ganske ens af Prof. Hansen og
mig; if0lge nogle Forf. udg0r de jo ogsaa kun en Art.

— 39 —

Sordaria fimicola (Rob.) Ces. et de Not. Denne Art naaede
ikke til Fmktifikation i den Petriskaal , hvor den oprindelig frem-
koni som et goldt Mycelium, men dette golde Mycelium var et af
de faa, som ved laengere Tids Dyrkning i 01urt i en Freudenreich-
kolbe naaede til tuld Udvikling. Efter at der hurtigt var bleven
dannet et tykt Ta^ppe af Mycelium paa Overfladen af Urten,
begyndte dette at krybe op ad Kolbens Sider, og efter nogen
Tids Forl0b fremkom der ved den overste Rand c. P/2 Gtm.
over Naeringsvsedsken en Krans af talrige Perithecier med modne
Ascosporer.

Phoma sp. Anbragtes lidt af Myceliet af denne Art midt i en
Petriskaal med 01urtgelatine, bredte det sig hurtigt over hele Skaalen,
og der fremkom ikke laenge efter talrige, noget fladtrykte Pyknider,
jaevnt spredte over hele Overfladen, indeholdende smaa, ovale
Pyknokonidier.

Citrontyces tiihevifer n. sp.

Gaespitulis initio glaucis, deinde olivaceis, hyphis sterilibus repen-
tibus, hyalinis, septatis, ramo-
sis, 2 — Z n or.; fertilibus simpli-
cibus, erectis, septatis, 115 —
170 // alt. , 4—5 [jL cr. , apice

in vesiculam clavatam, 6 — 9 /^ w' _ v* - ri^ wv<r

diam., usque ad 10 sterigmata ^:i ^ Q^ O xl '0

sursum versa ferentem, inflatis ; \jr C^

sterigmatibus fere cylindraceis, Fig 1. Sklerotier af Citromyces tuberifer.
6-8 (ji 1., 2 ^ cr. ; conidiis prope c- 1"^ ^ange forst.

globosis, hyalinis, longas catenas congregatas formantibus, 3;/ diam.

Sclerotiis copiosissimis, globosis vel ovatis vel plus v. minus
irregularibus , dilute incarnatis, 180 — 660, ut plurimum c. 400 fx
in summa porrectione.

Denne nye Art af Sloegten Citromyces, af hvilken C. Wehmer
(Beitr. z. Kenntnis einheimischer Pilze I, 1893, p. 22—24) har be-
skrevet 2 Arter, udmserker sig isaer fra disse ved sin ganske over-
ordentlig rige Sklerotiedannelse (i Kulturer paa 01urtgelatine har
jeg talt over 400 Sklerotier pr. n Gtm.). Disse Sklerotier er ganske
smaa, i Reglen under V2 Mm. lange, lyserode og mere eller mindre
uregelmsessigt formede (Fig. 1).

Monilia Koningi Oud. Beskrevet og afbildet i „Extrait des
Arch. Neerl. d. Sciences exactes et nat., Ser. 2, tome VII, p. 287,
tab. XXI.

C-^fM^o'^'

— 40 —

Catenularia fuliginea Saito. Denne Art er f0rst beskreven i
1904 af Japaneren Saito, der fandt den i Liiftens St0v ved en
Rgekke lignende Unders0gelser som foreliggende,

Fusarium sp. Den fundne Art er hvid og Konidierne ten-
formede, svagt krummede, 4- eller 6-rummede, indtil 36 fx 1.

Under „Ubeskrevne Hyphomyceter" er noteret alle de
fruktificerende Tuer, som jeg ikke med Sikkerhed kunde henfore
til nogen af de i Saccardos „Sylloge fungorum" beskrevne Slsegter.

Under „Goldt Mycelium" findes sikkert mange forskellige
Arter, idet dette varierede meget m. H. t. Voxemaade, Forgrening
Tykkelse, Tvaerskillevaegge m. m. Farven var i Fieglen lys, men der
forekom ogsaa belt sorte Tuer. Da det jo kunde tsenkes, at der
blandt disse Tuer af goldt Mycelium var nogle, der ved Isengere
Tids Henstand kunde frembringe Formeringsorganer, overfortes et
stort Antal af dem i ny Petriskaale med 01urtgelatine eller i
Freudenreichkolber med 01urt, der fik Lov at henstaa, ofte i Maa-
neder, men kun for 2 Arters Vedkommende havde dette det for-
0nskede Resultat til F0lge, nemlig de ovennsevnte Sordaria fimicola
og Phoma sp. I Forbindelse hermed skal jeg ngevne, at af de tal-
rige Arter. med hvilke jeg bar foretaget Dyrkningsfors0g paa samme
Substrat, som anvendtes til de her refererede Undersogelser, frem-
kom der ingen Formeringsorganer bos folgende Arter: CoUybia
velutipes (Curt.) Fr. , Cucurhitaria Laburni (Pers.) de Not., Conio-
sporium Arundinis (Gda.) Sacc. (bos en anden Art: C. inqiiinans
Dur. et Mont, fremkom der derimod efter Isengere Tids Plenstand
nogle faa Hobe af Konidier i Form af spredte, sorte Fnug paa det
ellers belt hvide, laadne Myceltseppe), Torula herbarum Lk., Dema-
tium hispidulum (Pers.) Fr., Helminthosporium macrocarpum Grev.
og Dendryphium sp.

Lader man 0jet l0be ned ad Tabellens sidste Kolonne: An-
tallet af Kim ialt, vil man strax se, at der inden D0re er fundet
betydelig fserre end i det fri, benboldsvis 8,7 og 58,3 i Gennemsnit
pr. Analyse, bvilket svarer til benboldsvis c. 13000 og c. 87000 Kim
pr. D Fod i Dognet (det b0Jeste Antal, der er funden, 314 Kim,
svarer til 480000 Kim pr. D Fod i D0gnet) , altsaa 6 a 7 Gauge
saa mange ude, bvortil Grunden maa soges dels i, at Arne-
stederne for Svampesporerne som Regel findes ude, dels i, at Vinden
i det fri lettere bvirvler dem til Vejrs end Luftstr0mningerne i
Vserelser. Og bvad man ogsaa a priori kunde slutte sig til: An-
tallet af Kim er i det fri langt st0rre i Sommer- og Efteraars-

— 41 —

maanederne end i Vinter- og Foraarsniaanederne, nemlig henholdsvis
13 og 105 pr. Analyse. — At der i den sidst anf0i-te Analyse, taget
paa et Dampskib omtrent midtvejs niellem Saltholms Nordspids og
Malni0, altsaa c. 1 Mil fra naermeste Kyst og i tenimelig stille Vejr
(Vindstyrke 2 (af Skalaen 0—12) og Vinden VSV) fandtes saa mange
Svampesporer, viser, hvor let Vinden forer disse med sig. —

Noget andet, der ligeledes strax falder i 0jnene ved Betragtning
af Tabellen, er det omvendte Forhold, hvori Forekomsten af Peni-
cillium glaucum og Cladosporiuni (-\- Hormodendron cladosporioides)
staar til hinanden inden D0re og ude i det fri: nriedens 38,7 pCt.
af samtlige Kim fra Vserelser var Penicillium glaucum og kun 18,6
Cladosporium og Hormodendron , var de tilsvarende Tal for Ana-
lyserne fra det fri henholdsvis 12,5 og 59,6 pGt., et Forhold, der
var saa gennemgaaende, at det ikke kan skyldes Tilfaeldigheder.

Livsformernes Statistik som Grundlag
for biologisk Plantegeografi.

Af

C. Raunkiaer.

Indledning.

1 mine biologisk-plantegeografiske Unders0gelser bar jeg be-
straebt mig for i Plantevseksten at finde et Middel til at karakterisere
og saa vidt muligt maale Vaerdien af de forskellige Jordstr0gs Plante-
klirna.

Ved fysiske Apparater — Termometer, Regnmaalej-, o. s. v, —
er vi i Stand til at maale den fysiske Vserdi af de Faktorer,
som betinger et Jordstrogs Plantevaekst; men de enkelte fysiske
Maal siger os i de enkelte Tilfaelde ikke noget om Faktorernes
biologiske Vserdi, Livsvserdien, der beror paa et Sammen-
spil af samtlige Faktorer og saaledes, at samme fysiske Vserdi af
den enkelte Faktor kan, i forskellige Kombinationer af Faktorer,
have en meget forskellig Livsvserdi; der er derfor paa Forhaand
heller ikke noget i Vejen for, at forskellige Kombinationer af Fak-
torer kan have vaesentlig samme Livsvaerdi. Det eneste Middel til
at maale Faktorernes Livsvserdi er Planterne selv, o: Planternes
Livsform: Summen af de Organisationsforhold gennem hvilke Plan-
terne staar i Forhold til Livskaarene. Det kommer an paa at laere
at anvende dette Middel.

Klimaet betinger Planteveeksten, og denne maa derfor vaere et
Udtryk for Klimaet. Hvilke de klimatiske Forhold er, som i forreste
Linie betinger Plantevseksten , er vel bekendt, nemlig Nedb0r og
Varme; hvorledes Planteverdenen derimod er et Udtryk for Klima,
er mindre indlysende og kan ses fra flere Sider. Man kan undersoge,
hvilke Arter, Slaegter, Familier, o. s. v., der findes i et bestemt Klima
og som ikke eller kun mere undtagelsesvis findes udenfor dette
Klima, og saa betragte disse Planter som Udtryk for vedkommende

— 43 —

Klima , f. Eks, Palmerne og andre Familier som Udtryk for det
tropiske Klima. Denne den floristiske Plantegeografi giver
imidlertid ikke nogen Forstaaelse af Forholdet mellein Plante-
verdenen og Klimaet, idet ArtssamniensEetningeii af liistoriske Grunde
kan vaere meget forskellig, selv om Klimaet er vsesentlig ens; den
biologiske Plantegeografis Maal er derimod at efterforske og
paavise dette Forhold mellem Planteverden og Klima for derigennem
at faa et botanisk-biologisk Udtryk for de enkeite Kli-
mater; og da Planteverdenen betinger alt andet Liv, bliver det
et Maal for de enkeite Klimaters Livsvaerdi i det hele taget.

Den floristiske Plantegeografis Enere er de samme som Syste-
matikens Enere, nemlig Arter, Slaegter, Familier, o. s. v. Anderledes
i den biologiske Plantegeografi. I Forholdet til Kaarene, til Klimaet,
sporges der ikke efter, til hvilken Slaegt, o. s. v., en Plante h0rer,
men hvilken Livsform den har; Livsformerne er Enerne, som
her svarer til den floristiske Plantegeografis hojere Enheder som
Slaegter, Familier, o. s. v. Men livad er Livsform? Rent teoretisk
kan man sige, at Livsformen er Indbegrebet af Plantens
samtlige Tilpasninger til Klimaet — Klima taget i videst
mulig Forstand. Men disse Tilpasninger er mangfoldige — ikke
alene morfologiske og anatomiske Tilpasninger, men ogsaa intra-
cellulaere Tilpasninger; mange af dem kender vi ret godt; til andre
har vi kun et ringe Kendskab , og der gives sikkert Tilpasninger,
som vi endnu aldeles ikke kender noget til. Hos enhver Plante
findes en lang Rsekke Tilpasninger, men vi har ikke noget Middel
til at beregne dem som en enkelt Storrelse , der kan angive Til-
pasningens Grad, o: Livsformen; vi maa derfor ved Bestemmelsen
af Livsformen nojes med at tage Hensyn til en enkelt vsesentlig
og i 0jne faldende Side af Tilpasningerne , der maa kunne be-
handles og fremstilles som en Enhed.

Jeg mener, at man maa stille folgende tre Fordringer til det
Grundlag, som Livsformerne skal bygges paa:

1. Det maa for det forste vgere vaesentligt; det maa vaere noget
af det mest fundanientale i Planternes Forhold til Klimaet.

2. Det maa vaere nogenlunde let at bruge; det maa vaere saa-
ledes , at det i Naturen er let at se , til hvilken Livsform en
given Plante horer.

3. Det maa endelig vaere et Enhedssynspunkt, saa at det
muligg0r en sammenlignende statistisk Behandling af de for-
skellige Egnes Plantevaekst.

_ 44 —

Det kan ikke nytte at basere en Livsform paa f. Eks. intra-
cellulaere Tilpasninger, en anden paa Tilstedevserelsen af Knopskael,
en tredie paa Bladenes xerophile Bygning, o. s. v.; dette Gmndlag
kan meget vel vsere vaesentligt , men det er ganske heterogent og
umuligg0r derved en sammenlignende statistisk Behandling; at den
statistiske Behandling er n0dvendig, f0lger deraf, at de Livsformer
vi anvender hverken er eller kan vaere ideale, fordi de kun er
byggede paa en enkelt om end vsesentlig Side af Tilpasningerne;
blandt Arterne i samme Klima kan der derfor findes Repraesentanter
for flere forskellige Livsformer; men idet det statistiske Udtryk for
Arternes Fordellng paa de forskellige Livsformer viser sig at vaere
ens i forskellige Jordstr0g med belt forskellig Artssammenssetning
men med vaesentlig samme Klima, bar vi Beviset for, at vi i Be-
stemmelsen af Livsformen er inde paa den rigtige Vej.

Udgangspunktet maa vaere et Enbedssynspunkt , saa at man
kan faa en sammenbaengende Raekke af Livsformer, af hvilke bver
enkelt er tilpasset til et mere ugunstigt Klima end den foregaaende —
bvad det valgte Grundlag angaar.

Jeg bar derfor som Grundlag for den Raekke Livsformer, som
jeg bar opstillet, valgt Planternes Tilpasning til at overleve
den ugunstige Aarstid navnlig med Hensyn til de over-
levende Knoppers eller Skudspidsers Beskyttelse.

Knoppernes eller Skudspidsernes Beskyttelse mod den ugunstige
Aarstids Paavirkning er uomtvisteligt en meget vaesentlig Side af
Tilpasningerne; af Knoppernes Bevarelse er Individets fortsatte
Eksistens afbaengig; Planter kan overleve den ugunstige Aarstid
ved Hjaelp af Knopper alene; og kan Planten overleve den ugun-
stige Aarstid, kommer den jo nok over den gunstige,

Tilpasningerne til at overleve den ugunstige Aarstid praeger Plan-
terne dybest, betinger i b0J Grad det vegetative Skuds Omdannelse;
det valgte Synspunkt kan derfor ogsaa tjene som Grundlag for Frem-
stillingen af det vegetative Skuds Metamorfose gennem Tiderne som
Tilpasning til de forskellige Klimater, som i L0bet af Jordudviklingen
er fremkomne.

Jeg skal ievrigt ikke ber bverken komme ind paa en mere
indgaaende Begrundelse af Fremgangsmaaden eller paa en naermere
Karakteristik af de 30 opstillede Livsformer; dette bar jeg gjort
baade i „Types biologiques etc." *) og i „Planterigets Livsformer
etc." *), bvortil jeg derfor ber kan n0Jes med at benvise. I „Types

*) Se Litteraturlisten Nr. 52 og 53.

— 45 —

biologiques" bar jeg kun i al Almindelighed udviklet, hvorledes Plante-
geografien kan beliandles paa Basis af Livsformemes Statistik; i
„Planterigets Livsformer" bar jeg dernsest yderligere givet et Par
Eksempler paa Behandlingsmaaden, nernlig Danmarks Flora og
Floraen paa de danske vestindiske 0er St. Tliomas og St. Jan;
jeg bar ber tillige gjort Rede for, at man i det Mindste ved den
forste grundlgeggende Behandling af Plantegeografien paa Basis af
Livsformemes Statistik baade af teoretiske og praktiske Grunde
maa arbejde med et mindre Antal Livsformer end de 30, jeg har
opstillet; og jeg har derfor i „Planterigets Livsformer" Pag. 128
sammendraget disse 30 til 10 Livsformer eller Livsformgrupper, som
ogsaa i det folgende vil blive benyttede. I det Mindste for mange,
lidet undersogte Jordstregs Vedkommende vil det sikkert Igenge
vedblive at vgere saaledes, at en bel Del af de Oplysninger om
Forhold , ved bvilke nogle af Livsformerne er karakteriserede, slet
ikke kan skaffes til Veje for samtlige Arters Vedkommende; dette
gselder desva?rre f. Eks. Oplysning om Knopdsekke og L0vfald bos
de tropiske og subtropiske Jordstr0gs Fanerofyter. Det er saaledes
for en vaesentlig Del praktiske Grunde, som bar bestemt Maaden,
paa bvilken jeg bar sammendraget de 30 Livsformer til 10. Ved
den finere Udformning, ved den mere indgaaende Bebandling af den
biologiske Plantegeografi vil det ofte vaere nodvendigt alter at op-
lose en eller flere af de 10 Livsformgrupper i dens enkelte Bestand-
dele; man bor derfor altid bestraebe sig for at afgere, til bvilken
af de 30 Livsformer hver enkelt Art borer; man kan altid sammen-
drage. De Forbold , paa hvilke de 30 Livsformer er byggede, er
af en saadan Beskaffenhed, at man med Rette kan forudsaette, at
enbver videnskabelig uddannet Botaniker eller Geograf er i Stand
til at bestemme bver i Naturen forefunden Arts Livsform, bvis de
fundne Individer er i en saadan Tilstand, at Livsformen overbovedet
kan bestemmes.

I de i det folgende benyttede tabellariske Oversigter over Ar-
ternes Fordeling paa de enkelte Livsformer i de forskellige Floraer
bar jeg af Pladshensyn forkortet Betegnelsen for bver af de 10 Livs-
form-Grupper paa den Maade, at jeg kun bar benyttet Begyndelses-
bogstaverne i Livsformemes Navne, saaledes:

S == Stsengelsukulenter Cb = Ghamsefyter

E = Epifyter H = Hemikryptofyter

MM= Mega- 4- Mesofanerofyter G = Geofyter

M = Mikrofanerofyter HH = Helo- -f Hydro fyter

N = Nanofanerofyter Th = Tberofyter.

46

De 8 sidste Livsformer i ovenstaaende Liste danner en sammen-
haengende Raekke, i hvilken hver enkelt i det Store og Hele er bedre
tilpasset til at overleve ugunstige Aarstider end de foregaaende. De
to forste derimod, Stsengelsukulenterne og Epifyterne, kan der ikke paa
denne Maade anvises Plads i Rsekken; naar jeg ikke destomindre
bar bibeboldt dem og ikke ladet dem gaa ind i de 3 andre Fanero-
fyt-Grupper, er Grunden bertil — bortset fra visse praktlske
Vanskeligheder for en saadan Sammenslutning — isser den, at de
to nfBvnte Livsformer er nieget karakteristiske for visse Flora-
omraader, og tillige er det let at afgore, hvilke Arter der borer til
disse to Livsformer, bvorfor man ogsaa i Litteraturen i Regelen
vil fmde tilstraekkelige Oplysninger desangaaende. Da Stsengel-
sukulenterne og Epifyterne imidlertid ikke kan faa Plads mellem
de 8 andre Livsformer, bar jeg anbragt dem sammen i Begyndelsen
af bele Rsekken.

I „Planterigets Livsformer etc," bar jeg, som tidligere neevnt,
givet et Par Eksempler paa Anvendelsen af de 10 Livsformer ved
en statistisk-biologisk Undersegelse af forskellige Jordstrogs Flora,
nemlig Danmarks Flora og Floraen paa St. Tbomas og St. Jan.
Jeg vil ber begynde med et andet Eksempel, nemlig Seycbellernes
Flora, altsaa Floraen i et forboldsvis regnrigt, tropisk Land.

Llgesom i „Planterigets Livsformer" tager jeg ber kmi Hensyn
til Blomsterplanterne. Ganske vist lader alle Planter sig indordne
i mit System af Livsformer; men det floristiske Kendskab til de
lavere Planter er saa ufuldstsendigt og uensartet, at de selvf0lgelig
allerede af den Grmid maa udelukkes ved en sammenlignende sta-
tistisk Unders0ge]se. I „Planterigets Livsformer" bar jeg gjort Rede
for, bvorfor jeg ikke engang tager Karsporeplanterne med men be-
graenser mig til Blomsterplanterne alene.

Gennem Litteratur- og Herbariestudier bar jeg S0gt at bestemme
Livsformen bos de enkelte Arter afBlomsterplanteri Seycbellernes
Flora og med folgende Resultat:

label 1.

Arts-
tal

Arternes procentiske Fordeling paa Livsformerne

S

E

MM

M

N

Ch H G

HH

Th

Seychellerne ^) *)

258

1

3

10

23

24

6

12

3

2

16

•=) Dette Tal og de tilsvarende Tal i de f0lgende Tabeller henviser til Litte-
raturlisten, der omfatter de Vaerker, som har dannet den floristiske Basis
for de forskellige Spektra.

47

Disse Tal giver i et. Billede, ligesom i et Spektrurn, et Udtryk
for Seychellernes Planteklima, for saa vidt dette kan iidtrykkes
gennem de Tilpasninger til Klimaet, ved livilke de af mig opstillede
Livsformer er karakteriserede; jeg vil derfor ogsaa i del folgende
for Kortheds Skyld kalde en saadan statistisk-biologisk Oversigt
over de enkelte Floraer for et Spektrurn, biologisk Spektrurn
eller Planteklimaspektrum.

Men hvad betyder nu disse Tal? Kan man af det Faktum, at
Nanofanerofyterne er den stserkest reprsesenterede Livsform, slutte.
at det er Nanofanerofyterne , der i sserlig Grad karakteriserer det
fugtig-varme Tropeklima? Ingenlunde! Thi det store Antal Nano-
fanerofyter betyder maaske kun, at der er mange Nanofanerofyter
paa Jorden i det Hele taget. Vi kan da soge at komme frem ad
Sammenligningens Vej ; vi kan f. Eks. sammenligne Seychellernes
Flora med Floraen i et andet tropisk men fra Seychellernes for-
skelligt Klima, f. Eks. i det langt mere torre Klima paa St. Thomas
og St. Jan (Tab. 2); man ser da, at samtidig med at Klimaet er
bleven mere tort, er der sket en Forskydning fra Venstre til Hojre
i Spektret, idet de store Fanerofyter er aftaget medens Nanofanero-
fyterne og Chamsefyterne er tiltaget.

Tabel 2.

Arts-
tal

Arternes procentiske Fordeling paa Livsformerne

S

E

MM M

N

Gh

H

G

HH

Th

Seychellerne^)

258
904

1

2

3
1

10
5

23

23

24
30

1

6 12

12 1 9

3
3

2

1

^r^

St. Thomas & St. Jan-i)

14

Paa denne Maade kan man sammenligne de forskellige Flora-
omraader og samle dem i Grupper efter deres indbyrdes biologiske
Slsegtskab ; og man kan ogsaa paa denne Maade drage biogeografiske
Grsenselinier; men vi mangier dog stadig ligesom en fast Norm, et
Normalspektrum , med hvilket de forskellige Oinraaders Spektrum
kan sammenlignes og ved hvis Hjaelp man kan bestemme de enkelte
Tals Vserdi. Det ligger lige for Haanden, at et saadant Normal-
spektrum, med hvilket liver enkelt Floras Spektrum skal sammen-
lignes og maales, maa vsere det Heles, hele Jordens Spektrum o: det
Procenttal hver enkelt Livsform omfatter af samtlige
Bio mster planter paa Jorden. I „Planterigets Livsformer"

— 48 —

S. 129—130 har jeg gjort Rede for, hvorledes jeg mener. at et
saadant Normalspektrum kan skaffes til Veje; og jeg har siden
arbejdet en Del i denne Retning; jeg har iniidlertid ikke naaet at
faa bestemt Livsfornien hos mere end de 4 Hundrede af de 10
Hundrede Arter, som after min forelebige Beregning skal gselde
som Gennemsnitspr0ve. Den unders0gte Prove er ganske vist kun
Hlle og jeg betragter heller ikke det vundne Resultat som det ende-
lige; dog vil det raaaske vise sig, at det ikke er langt fra at vsere
rigtigt. Der er forskellige Midler, hvorved man kan kontrollere,
hvorvidt den udtagne Prove er et tilnsermelsesvis korrekt Udtryk
for Helheden. Der er for det forste Storrelsen af den Forandring,
som det ved Unders0gelsen af de forste Hundreder Arter vundne
Spektrum lider ved hvert nyt Hundrede Arter, der bliver undersogt.
Desuden kan man prove Resultatet ved Hjselp af visse Tal, hvis
Storrelse man ad anden Vej nogenlunde kender ; f. Eks. Stsengel-
sukulenternes Tal og Tallet af Arter i de artrigeste Familier.
Staengelsukulenterne optrseder i det forelobige Normalspektrum med
1 Procent; hvis vi saetter de kendte Blomsterplanters Artstal til
c. 130000, svarer 1 Procent til 1300 Arter, hvilket vel ikke er saa
meget langt fra det kendte Antal Staengelsukulenter. Hvad Proven
ved Hjaelp af visse store Familiers Artstal angaar, da har jeg piovet
Kompositeernes Forhold; Kompositeernes Familie antages at udgore
c. ^/lo af Blomsterplanternes Artstal, hvilket bliver c. 13000 Arter,
hvis vi gaar ud fra 130000 Arter Blomsterplanter; af de 400 Arter,
paa hvilke det forelobige Normalspektrum er baseret, var 45 Arter
Kompositeer; dette giver med 130000 Arter Blomsterplanter som
Udgangspunkt 14625 Arter Kompositeer i Stedet for 13000, altsaa
c, ^/i) i Stedet for Vio; Forskellen kan ikke siges at vsere stor.

Men selv om 400 her er for lille et Tal, vil jeg dog i det
folgende benytte det paa dette Tal grundede Spektrum som et
forelobigt Normalspektrum; navnlig da det her fortrinsvis kommer
an paa en Fremstilling af Principperne for Behandlingsmaaden.

Som Eksempel paa Anvendelsen af Normalspektret har jeg i
Tab. 3 sammenstillet dette med tre tropiske Spektra fra Egne med
hojest forskellig Hydrotermfigur, navnlig forskellige med Hensyn til
Nedbor, nemlig Seychellerne , St. Thomas & St. Jan og Aden. I
Tabellen har jeg fremhaevet de karakteristiske Tal, de Tal
som mest overskrider de tilsvarende Tal i Normal-
spektret, og som derfor i sserlig Grad karakteriserer
vedkommende Omraades Planteklima. Disse Tal viser, at

r

- 49 -
rabel 3.

Arts-
tal

Arternes procentiske Fordeling paa Livsformerne

S

E

MM M

N

Ch

H

G

HH

Th

Seychellerne*)

St. Thomas & St. Jan^i)
Aderi'*'^)

25S
904
176
400

1
2

1
1

3

1

3

10

5

6

23
23

7
17

24
30
26

20

6

12
27

9

12

9

19

27

3
3
3
3

2
1

1

16
14
17

Korinalspektrum

13

efterhaanden som Klimaet ved Nedb0rens staerke Aftagen bliver
mere og mere plantefjendsk , forskydes Spektrets Tyngdepunkt fra
Venstre til H0jre, fra de mindre beskyttede til de mere beskyttede
Livsformer; men Tyngdepunktet flyttes dog ikke udover Fanero-
fyternes og Ghamsefyternes Livsformer, hvilket er karakteristisk for
den tropiske Zone i det Hele taget. I de to forste Spektra i Tab. 3,
Seychellerne og St. Thomas & St. Jan, ligger Tyngdepunktet, de
karakteristiske Linier, i Spektrets Fanerofyt-Del, idet Fanerofyterne
i begge Tilfaelde er til Stede i storre Antal end i Normaispektret
nemlig i begge Tilfaelde 61°/o, medens Normaispektret kun viser
47 °/o Fanerofyter. Det er karakteristisk for alle tropiske Lande
med en ikke altfor ringe Nedber, at Planteverdenens Tyngdepunkt,
udtrykt ved det biologiske Spektrum, ligger i Fanerofyternes Livs-
former, hvilket ikke er Tilfeeldet med noget andet Klima paa Jorden;
det ikke altfor t0rreTropeklima er, udtrykt som Planteklima, Fanero-
fytklima.

Indenfor Fanerofytomraadet kan der imidlertid atter drages
planteklimatiske Grsenser; af Tab. 3 ses, at indenfor Fanerofyt-
omraadet borer Seychellerne og St. Thomas & St. Jan til to for-
skellige Planteklimater karakteriserede ved deres Mega- & Meso-
fanerofyt-Procent ; paa Seychellerne er denne storre, paa St. Thomas
& St. Jan mindre end i Normaispektret. Jeg skal ikke komme
nsermere ind paa de andre planteklimatiske Graenselinier , der kan
drages indenfor den tropiske Zone, men kun bemserke, at for saa
vidt det botaniske Materiale — Artslister og Bestemmelsen af Ar-
ternes Livsform — er til Stede, kan der drages lige saa mange
Graenselinier, som man i 0jeblikket bar Brug for, ganske paa samme
Maade som der f. Eks. kan drages lige saa mange Isotermer og
Isohyeter som man bar Brug for, naar de n0dvendlge meteorologiske
Observationer er til Stede.

Botanisk Tidsskrift. 29. Bind. 4

— 50 —

For at kunne drage de planteklimatlske Grsenselinier, Bio-
chorer, somKoppen kalder dem, maa man f0rst kende det bio-
logiske Spektrum for de forskellige Jordstr0gs Vedkommende ; man
maa i denne Henseende f0rst have unders0gt Lokaltloraer paa en
Maengde forskellige Punkter spredte over hele Jorden; f0rst og
fremmest Lokalfloraer fra alle de Omraader, som viser i 0jne fal-
dende Forskelligheder med Hensyn til Hydrotermfigur o: Tempera-
tur- og Nedb0rkurvernes Forl0b. F0rst naar dette er sket, kan
det Maal, som jeg tilstreeber, naas, nemlig en biologisk Plant e-
geografi paa Basis af Livsformernes Statistik.

Det er indlysende, at dette forberedende Arbejde er saa om-
fattende, at en enkelt Mand paa ingen Maade er i Stand til at ud-
f0re det; isaer er det meget vanskeligt ved Litteratur- og Herbarie-
studier alene at bestemme Llvsformen hos Planterne i en Flora,
som man ikke kender noget til af Selvsyn i Naturen; de paa denne
Maade dannede Spektra kan let blive altfor mangelfulde. Naar jeg
derfor i det f0lgende paa Basis af de Unders0gelser, jeg allerede
bar gjort, fors0ger at drage enkelte Biochorer indenfor det Flora-
omraade, som ligger mig naermest, nemlig det nordlige koldt tem-
pererede og det arktiske Omraade, da g0r jeg det i det Haab, at
andre ved at se, hvad der kan naas, maaske kan faa Lyst til at
deltage i Arbejdet og faa Glsede deraf.

Hoved-Planteklimater.

Allerforst vil jeg s0ge at vise det nordiske Planteklimas Plads
i Helheden, i Forhold til de andre Planteklimater. For at faa en
Oversigt over de forskellige paa statistisk-biologisk Basis karakteri-
serede Planteklimater, hvilket naturligvis endnu kun kan gives i de
almindeligste Hovedtraek, vil jeg begynde med det for Plantelivet
gunstigste Klima, det fugtigvarme Tropekiima, som blandt de nu
eksisterende Klimaformer maa anses for det mest oprindelige; her-
fra vil jeg, idet jeg her alene vil beskaeftige mig med den nordlige
Halvkugle, gaa mod Nord og ende med det arktiske Klima, Men
som bekendt er Hydrotermfigm-en, som det for Plantelivet sserligt
kommer an paa, jo langt fra ens paa de forskellige Steder af
samme Bredegrad; vi maa fra ^kvator til Polen Isegge flere Snit,
f0lge Forholdet langs flere end en Meridian.

Bortset fra de regionale Klimaraskker, hvis tilsvarende bio-
logiske Spektra jeg ikke her skal komme ind paa, bar vi med det

— 51 —

fugtigvai-me Tropeklima som Udgangspunkt navnlig tre Klima-
raekker :

A. En rent tropisk Rsekke, overall nied h0J Varme, men med
aftagende Fugtighed. I det foregaaende har jeg givet et
Par Eksempler paa denne Klimarsekkes biologiske Spektra
(Tab. 3) ; den forbigaas derfor i det folgende.

B. ^kvator — Polen : aftagende Varme i Forbindelse med til-
tagende Forskel mellem Sommer og Vinter; Nedboren der-
imod gennemgaaende gunstig for Plantelivet.

G. ^kvator— Polen: Varmen aftager vgesentlig paa samme
Maade som i B, men samtidig aftager Nedboren, i det
Mindste for Sommerens Vedkommende; laengere mod Nord
bliver Forholdet, ogsaa for Nedborens Vedkommende, som i B.

Som bekendt fmdes B-Rsekken isaer i den 0stlige Del, G-Raek-
ken i den vestlige Del af de store Kontinenter. Det gselder nu
forst om at Isegge Pr0velinier, meridiane Snit, gennem disse to
Klimaraekker, Pr0velinier baserede paa en Raekke Floraers biologiske
Spektra. Jeg skal nu give enkelte Hovedpunkter i tre saadanne
Linier, nemlig en gennem den vestlige og en gennem den 0stlige
Del af Nordamerika og en gennem den vestlige Del af den gamle
Verden.

Tab. 4 viser Hovedi)unkterne i en Pr0velinie gennem den 0st-
lige Del af Nordamerika, altsaa gennem en B-Klimarsekke ; her og
i de folgende Tabeller er fremhaevet de Tal , som i denne Sam-
menhseng er sserligt karakteristiske for de enkelte Lokalfloraers
biologiske Spektrum; for at lette Sammenligningen med Normal-
spektret er dette vedf0Jet nederst i Tabellen. Ved et Blik paa Ta-
bellen faar man et anskueligt Billede af Planteverdenens Forhold
til Klimaet udtrykt gennem Arternes Livsform. Den gradviseAf-
tagen af Livskaarenes Gunstighed, efterhaanden som man
kommer mod Nord, virker paa Artstallet og Artssammensa^tningen,
hvad Livsform angaar, som en tilsvarende Reekke af Sigter
aftiltagende Fin bed; mod Syd, hvor Livskaarene er de mest
gmistige, er Artstallet storst og et forholdsvis stort Antal af Ar-
terne borer til de mindre beskyttede Livsformer; i det ydersteNord
er Livskaarene mest ugunstige, Sigtens Holler saa fine, at kun
ganske faa Arter, nemlig de i sserlig Grad tilpassede, kan slippe
igennem. F0rst forsvinder Fanerofyterne: f0rst de store, saa efter-
haanden ogsaa de mindre, tilsidst bliver der ingen tilbage (Elles-
mereland). Ogsaa Therofyterne aftager og forsvinder tilsidst gan-

— 52 —

Tabel 4.

Arts-
tal

Arternes procentiske Fordeling paa Livsformerne

S

E

MM

M

N

Ch

H

G

HH

Th

Ellesmereland '*)

Baffins Landl^='^«^",9l)

Ghidley-Halv0en paa La-

bradors Nordkyst^^). . .

Labradors Kystland^^). . .

Syd-Labrador^s)

Altamaha, Georgia ''i)* . .
St. Thomas & St. Jan'-^i)
Normalspektrum

107
129

64
246
334
717
904
400

(0,1)
2
1

(0,4)
1

3

2
3
5
5

6

1

3

7

23

17

1

3

8

8

11

30

20

23,5
30

27
17

9

4
12

9

65,5
51

61
52

48
55

9
27

8
13

6
9
12
4
3
3

3

3

5
11
6
1
1

2

3

6

6

8

14

13

ske; thi vel er Therofyterne den bedst tilpassede Livsfoi-m, hvor
det er Fugtighedens Aftagen, der gor Livskaarene ugunstige, medens
Temperaturen er h0J nok; hvor det derimod er Temperaturens Af-
tagen, der ssetter Grsensen, er Therofyternes Livsform ikke paa sin
Plads, hvorfor det ogsaa viser sig, at Therofyterne forsvinder i det
h0je Nord og i Bjergenes nivale Region. Helo- og Hydrofyterne,
som er ret staerkt reprsesenterede i det koldt tempererede Jord-
str0g, aftager Isengere mod Nord. Geofyterne, navnlig Rhizom-
Geofyter, er Hgeledes ret tah'igt til Stede i det koldt tempererede
Jordstr0g og ofte tillige i det hoje Nord; de maa vistnok ogsaa be-
nyttes ved visse Floraomraaders Karakteristik; naar jeg imidlertid
ikke benytter dem her, skont de i mange Tilfaelde overskrider
Normalspektrets Geofyt-Procent meget betydeligt, da ligger det deri,
at de i Tabellerne angivne Geofyt-Procent i mange Tilfselde neppe
er belt rigtige, da det ved Litteratur- og Herbariestudier alene ofte
er vanskeligt at afgore med Sikkerhed, hvorvidt en Art borer til
Geofyterne elier Hemikryptofyterne ; maaske derfor enkelte af de
Arter, som jeg bar opfort som Geofyter, i Virkeligheden er Hemi-
kryptofyter; dette har ingen Betydning for Hemikryptofyt-Procenten,
der i det Omraade, hvorom der her er Tale, er saa stor, at et
Par Procent mere eller mindre ingen RoUe spiller; for Geofyt-Pro-
centens Vedkommende bar et Par Procent mere eller mindre der-
imod stor Betydning, fordi Normalspektrets Geofyt-Procent er lille;
Vserdien af det Tal, hvormed en Livsform i en given Flora over-

*) Tallene i dette Spektrum er mindre sikre end i de 0vrige; men Hoved-
sagen — lav Fanerofyt-Procent, h0j Hemikryptofyt-Procent — er utvivlsom.

— 53 -

skrider Normalspektrets Procent, bestaar jo riemlig ikke i Tallets
absolute Storrelse, men i dets St0rrelse i Forhold til det tilsvarende
Tal i Normalspektret.

Tab. 4 udviser f0rst to Hovedklimater: det tropiske Fanero-
fytklima og nord derfor Hemikryptofy tklima; i den sydlige
Del af det sidste er der endnu en betydelig Minoritet af Fanero-
fyter; men efterhaanden som disse laengere mod Nord lidt efter
lidt forsvinder, stiger Hemikryptofyt-Procenten ikke i tilsvarende
Grad; det er derimod Ghamsefyt-Procenten, der stiger, tilsidst endog
i en ganske overordentlig Grad, forst til dobbelt saa h0J som
Normalen, tilsidst 3 Gange saa h0j eller h0Jere; paa visse Steder i
det mest ugsestmilde Nord stiger Ghamsefyt-Procenten endog saa
hojt, at Hemikryptofyt-Procenten derved trykkes betydelig ned. Vi
faar saaledes her i Virkeligheden tre Hovedklimater: Fanerofyt-
klima, Hemikryptofytklima og (Hemikryptofyt- &) Ghamaefytklima;
og i sidstnsevnte Planteklima kan der i Overensstemmelse med den
stigende Ghamaefyt-Procent skelnes mellem en nordisk, en arktisk
og, om man vil, en nival Zone.

Dette maa vsere tilstrsekkeligt til at antyde de vigtigste plante-
klimatiske Grsenselinier, som Pr0velinien gennem det ostlige Nord-
amerika giver Anvisning paa. Desvgerre bar jeg endnu ikke til-
straekkeligt Materiale til den tilsvarende Pr0velinie langs Asiens
0stkyst; det Materiale, jeg bar, giver mig imidlertid ingen Grund
til at tvivle om, at denne Linie i det vaesentlige vil komme til at
stem me overens med den foregaaende.

Vi skal nu se, hvilket Resultat Pr0velinier gennem G-Klima-
rsekken giver; jeg vil begynde med en Linie gennem det vestlige
Nordamerika. I Sammenligning med foregaaende Pr0velinie traeder
her den kalifornisk-mejikanske 0rken i Stedet for den frodige V^ege-
tation i Georgia og Florida. I Sammenligning med B-Klimaraekken
har vi her i G-Klimaraskken i den subtropiske Zone et baade lavt
og for Plantelivet uheldigt Forl0b af Nedborkurven ; Sommeren er
en Tortid ; det er et plantefjendsk Klima, hvor vi derfor maa vente
at finde de bedst beskyttede Livsformer stserkt reprsesenterede.
Tab. 5 viser da ogsaa, at den karakteriserende Livsform her er
Therofyterne, som i Death Valley optrseder med 42 "/o, over 3
Gange saa mange som i Normalspektret; desuden maa man laegge
Maerke til den h0Je Stsengelsukulent-Procent og den forholdsvis
h0je Nanofanerofyt-Procent; begge disse Livsformer er jo de bedst
beskyttede blandt Fanerofyterne, Et Blik paa Tabellen viser os,

— 54 —

label 6.

St. Lawrence*", 6*)

VesteskimoernesLand **,^^)

Chilkat-Land «)

Sitka «*)

Death Valley ")

St. Thomas & St. Jan"i) .
Normalspektrum

Arts-
tal

126
291
425

222
294
904
400

Arternes procentiske Fordeling paaLivsformerne

S E MM M N Gh H G HH Th

(0,3)

3
3

5
6

(0,3)

2

3

2

23

17

5

6

5

21

30

20

23

18

11

7

7

12

9

61
61
67
60

18
9

27

11
12
11
10

2

3
3

4

2
4
7
5
1
1

1

2

6

5

42

14

13

at Isengere mod Nord stemmer denne Prevelinie overens med den
foregaaende; Forskellen er altsaa kun den, at der \ C-Klimarsekken
melleni Fanerofytklimaet mod Syd og Hemikryptofytklimaet mod
Nord er indskudt et Therofytklim a.

Vi skal nu se, at Forholdet er ganske det samme i den gamle
Verdens G-Klimarsekke; i Tab, 6 bar jeg givet en Raekke biologiske
Spektra, som illustrerer dette; jeg er ber i Stand til at give flere
Spektra fra den subtropiske Zone; Tberofyternes fsenomenale Over-
vsegt i dem alle karakteriserer Plantekbmaet som Tberofytklima ;
bertil kommer endvidere Gbamaefyterne og Geofyterne, som i de
fleste Tilfaelde overskrider Normalspektrets Tal. Gbamaefyt- og
Fanerofyt-Tallene i Tab. 6 antyder nogle af de Grsenselinier, som
kan drages indenfor Therofytklimaet, men som jeg ikke ber skal
komme ind paa.

Grsensen mellem Tberofytklimaet og Hemikryptofytklimaet maa
forst og fremmest drages ved Hjselp af Hemikryptofyt-Procenten;
men ved hvilket Tal denne Grsense naturligst kan ssettes, bar jeg
endnu ikke Midler til at afgore. Man maa natm-ligvis ogsaa tage
Hensyn til Tberofyt-Procenten ; men ber maa Tallene benyttes
med storre Varsombed; ber maa arbejdes med en Maalestok med
st0rre bitervaller end for de andre Livsformers Vedkommende;
Tberofyterne spredes nemlig langt lettere ved Kulturen end de
andre Livsformers Arter, og selv om de igen forsvinder, kan de
after meget let indslaebes; naar derfor ogsaa de indslsebte Arter
medtages, bliver alle Kulturlandes Floraer forboldsvis rige paa
Tberofyter. Selv om jeg, som omtalt i „Planterigets Livsformer"
Pag. 125, bar sogt at komme over denne Vanskeligbed ved i de
enkelte Floraer at udelade de Arter, som kun er knyttede til

- 55 —

label 6.

Hope Island®*)

Franz Josefs Land *)....

Kong Karls Land ^)

Spitsbergen '^', ''>^)

Vard0'»)

Island '^)

Clova«»), Skotland, under

300 rn

Danmark'^^)

Stultgarts Omegn'*') ....
Puschlav^") under 850 m.
Madeiras Lavland**^) ....

Ghardaia ''')

El Goleai3)

Tripolis'6, ",5')

Cyrenaica*", "/®)

Samos ^*)

Libyske 0rken-')

Aden*")

Seychellerne*)

Normalspektrum

Arts-
tal

Arternes proceutiske Fordeling paa Livsformerne

7

25

25

110

134

329

304

1084
862
447
213
300
169
369
375
400
194
176
258
400

E MM M N Gh H G HH Th

(0,:

3)

(0,1)
(0,2)

3
3

3
1
3

3

(0,3)
1
1

10

6

2
3
3
4
1

1
4
3
7
23
17

1
2
2

4

3

3

3

14

3

9

6

7

4

9

26

24

20

43
32

28
22
15
13

7

3

3 i

5

7

16
13
13
14
13
21
27

6

9

57

60
60
60
61
54

59

50
54
55

24
20
15
19
19
32
20
19
12
27

8
8

13
8

10

7
11
10

8

3
5

9
8
11
4
3
3
3

4

2

5

10

5

11
7
1
3

2
2

2

9

11

13
18
17
21
51
58
56
51
50
33
42
17
16
13

Kulturbund, saa er der dog efler al Sandsynlighed bleven isaer
mange Therofyter tilbage, som ikke h0rer den oprindelige Flora til
og som ogsaa, i det Mindste for manges Vedkommende, viide for-
svinde, livis Landet i tilstraekkelig lang Tid gik ud af Kultur. For-
modentlig vil Grsensen mellem Therofyt- og Hemikryptofytkiimaet
falde ved c. 30 °/o Therofyter eller 35—40 °/o Hemikryptofyter eller
saa. Puschlav f. Eks. bar kun 21 ^lo Therofyter men 55 "/o Hemi-
kryptofyter; de toskanske 0er bar en lav, ikke naermere bestemt
Hemikryptofyt-Procent men derimod 42 "/o Therofyter; for Italiens

*) For Franz Josefs Lands Vedkommende kender jeg ingen Planteliste; men
Museumsinspektor Dr. Ostenfeld bar gjort mig opmserksom paa, at der i
Kjobenhavns Botaniske Museums Herbarium Andes et Saet af de Planter,
som H. Fischer, der var med paa Jackson-Harmworth's Polar-Ex-
pedition, samlede paa Franz Josefs Land; det biologiske Spektrum, jeg
bar givet, er baseret paa denne Samling, ialt 25 Arter; for Monokotyle-
donernes Vedkommende findes Arterne allerede naevnt i Ostenfelds , Flora
arctica".

— 56 -

Vedkommende vil Greensen saaledes komnie til at gaa mellem disse
to Pimkter, altsaa over Norditalien.

Hvad den koldt tempereiede og kolde Zone angaar, stemmer
Tallene i Tab. 6 ganske overens med Forholdet i Pr0velinierne
gennem saavel den ostlige som vestlige Del af Nordamerika. Raekke-
felgen af de karakteristiske Tal, den mod Nord stedse tiltagende
Ghamsefyt-Procent, er den samnie. Men da Klimaet, navnlig Somnier-
temperaturen, ikke er ens paa de forskellige Steder af samme
Bredegrad, kan vi heller ikke vente at finde samme biologiske
Spektrum overalt paa samme Bredegrad; et Sted bar vi f. Eks.
20 ^/o Ghamsefyter paa 65 — 66° n. Br., f. Eks. i 0stgr0nland, andre
Steder f0rst paa 70—71° n. Br,, f. Eks. paa Novaia Zemlia. Det
gselder derfor om ved Hjaelp af det biologiske Spektrum fra til-
strsekkelig mange Lokalfloraer at drage Linier gennem de Egne,
hvis Spektrum viser samme karakteristiske Tal, her altsaa samme
Ghamsefyt-Procent; biologiske Grsenselinier, Biochorer,
ganske analoge med f. Eks. Isotermer og Isohyeter i Klimatologlen.

Jeg skal nu forsoge at drage et Par saadanne Biochorer i den
nordlige Halvkugles kolde Zone.

Det nordisk-arktiske Chamaefytklima.

Det fremgaar af Tab. 4—6, at en meget hoj Hemikryptofyt-
Procent er ejendommelig for hele den nordlige koldt tempererede
og kolde Zone; og at den kolde Zone dernsest adskiller sig fra den
koldt tempererede ved en sterlig hoj Ghamsefyt-Procent, der stiger
desto h0jere jo ugunstigere Kaarene Isengere mod Nord bliver; det
er derfor den forskellige Ghamaefyt-Procent, man her maa benytte,
naar man ved Hjaelp af Biochorer vil soge at afgraense forskellige
planteklimatiske Omraader. Ved hvilke Tal man skal saette Graen-
sen, afhaenger af Sammenligningen med Normalspektrets Tal i For-
bindelse med praktiske Hensyn. Ligesom f. Eks, ved Isotermerne
kan man saette Graensen ved et hvilketsomhelst af de foreliggende
Ghamaefyt-Tal, ogsaa ved Br0ker, hvilket sidste man af praktiske
Grunde dog formodentlig aldrig vil gore.

Graensen mellem den koldt tempererede Zones PJemikryptofyt-
klima og den kolde Zones Hemikryptofyt -f Chamaefyt-Klima giver
sig af sig selv nemlig der, hvor Lokalfloraernes Ghamaefyt-Procent
gaar op over Normalspektrets Ghamaefyt-Procent, altsaa ved c. 9 "/o
Ghamaefyter; jeg har valgt 10 "/o som Graense, Den naeste Biochor,

— 57

Graensen mellem en nordisk og en arktisk Zone, har jeg sat ved
20 "/o Cliamaefyter, omtrent det dobbelte af Nonnalspektrets Tal.
Den 3die Biochor, der adskiller den arktiske Zone fra et arktisk-
nivalt Omraade, saetter jeg ved c. 30 "/o Ghamsefyter, omtrent det
tredobbelte af Normalens Tal.

Jeg vil begynde med 20 "/o Ch-Biochoren. I Tab. 7 ses det
biologiske Spektrum for Novaia Zemlia (med Waigats); det

label 7.

Arts-
tal

Arternes procentiske Fordeling paa Livsforrnerne

S

E

MM

M

N

Gh

H

G HH Th

Novaia Zemlia

192

2

19

62

11 4

2

viser 19 "/o Chamsefyter; men da Novaia Zemlia og Waigats strsek-
ker sig over c. 8 Bredegrader, ligger det nser at formode, at naar
hele Omraadet har 19 ^/o Chamgefyter, saa kan 20 "/o Gh-Linien ikke

Tabel 8.

Nnvaia Zpmlia ^^)

Arts-
tal

Arternes procentiske Fordeling paa Livsforrnerne

S

E

MM M N

Gh

H

G

HH

Th

76-77° n. Br

75_76° —

4

16
49

128
130
130
141
154

119

'

2
2
2
3
3
3

3

50
31
25
22

20
20
20

18

17

50
69
63
62
60
64
62
63

63

10
11
12
11
12
12

11

2
3
2
3
4

4

74-75° _

73_74° _

1

72—73° —

3

71_72° _

70—71° —

Waigats, 69-70° n. Br...

Vestsibiriens Nordkyst

(ved Jugor)'")

2

gaa nord for disse 0er, men maa skaere dem paa et eller andet
Sted. Jeg har med Feildens Planteliste^"') som floristisk Grund-
lag bestemt det biologiske Spektrum fra Bredegrad til Bredegrad
og med det i Tab. 8 viste Resultat. Selv om man ikke kan til-
laegge det biologiske Spektrum for den nordligste Del af Novaia
Zemlia videre Betydning, fordi den floristiske Undersogelse her er
meget ufuldstsendig, saa viser dog Tabellen som Helhed paa en
slaaende Maade den tidligere omtalte Stigen af Ghamsefyt-Procenten,

— 58

efterhaanden som Kaarene bliver mere ugunstige, jo laengere man
kommer mod Nord; og Tabellen viser, at 20 ^/o Ch-Biochoren gaar
gennem Waigatsstraedet mellem Waigats, der bar 18*^/0 Gh, og
Novaia Zemlia, hvis sydlige Del bar 20 ^/o Gb.

Tab. 9 viser dernsest 20 "/o Gb-Liniens Forl0b mod Vest, til
Gr0nland; den gaar ber nord for Kolguev (14 ^/o Gb) og Skandi-
navien (Vardo 15*^/0 Gh), men syd for Spitzbergen (22 ^/o Gb),
Beer en Island (32 ^'/o Gb), osv.; videre mod vest mellem Is-
land (13 ^/o) og Jan May en (32*^/o); bvorledes Linien forlober i

Tabel 9.

Franz Josefs Land. .

Kong Karls Land^).

Spitsbergen 2, 22^ 54)

Hope Island «*)

Beeren Island ^ ^9) . ,

Jan Mayen*^)

Kolguev '-•'j

Vard0 ■»)

Island ^=^)

Arts-
tal

25

25

110

7

38

37

137

134

329

Arternes procentiske Fordeling paa Livsformerne

E MM M N Ch H G HH Th

4
2

9

32
28
22
43
32
32
14
15
13

00
60
60
57
60
57
66
61
54

8
13

5
8
9
8
10

4

2

3

5

10

3

4

9

11

Gr0nland, skal jeg senere vise; ber vil jeg ferst f0lge dens Forl0b
mod 0st fra Novaia Zemlia,

I „Vega-Expeditionens vetenskap. lakttag," bar Kjellman^^) givet
en Raekke Plantelister fra Asiens Ishavskyst; jeg bar slaaet disse Lister
samrnen til 5, bvoraf bver skal repreesentere sin Del af Asiens
Nordkyst fra Jalmal til Pitlekaj, nemlig: 1) 68°— 70° 40': Liitkes
0, Jalmals Vestkyst, Jalmals Nordkyst og Hvide 0;
2) 80° 58'— 85° 8': Dicksons Havn, Minin 0; 3) 95°— 103° 25':
Aktinievigen, Tamyrflodens Munding, Kap Tscbeljuskin;
4) 113°— 161°: Preobaroscheni 0. Oleneks xVIunding, Le-
nas Munding og Kolymas Munding; 5) 177° 38' 0. L.— 173° 24'
v. L. : Kap Jakan og Pitlekaj. I Tab. 10 ses det biologiske
Spektrum for bver enkelt af disse 5 Omraader, desuden for bele
Kysten under et; endvidere for de Nysibiriske 0er og for
Asiens nord0stligste Del, Tscbukoten-Halv0en; det fremgaar af
disse Spektra, at Asiens Isbavskyst ligger nord for 20 '^/o Gb-

— 59 —

label 10.

Asiens Ishavskyst-*-)

Arts-
tal

Arternes procentiske Fordeling paa Livsformerne

•S

E MM M

N

Gh

H

G

HH

Th

68°-70°40'

59

2

20

58

15

5

80°5S'-85°8'

7(5

20

66

12

2

95° -103° "25'

56

27

54

14

3

2

113° — 161° .. ..

121
114

1
2

23
23

64
61

9
10

2
3

1

177°38'0.L.-173°24'v.L.

1

Hele Kysten fra 68°0.L.

-173°24' v.L

177

2

22

62

10

3

1

Nysibiriske 0er^-)

57

1,5

23

65

9

1,5

Tschukoten ^"j

272

4

21

62

9

2

2

Biochoren; men Tallene tyder paa, at denne Biochor neppe gaar
langt fra Kysten ; kun paa den Isengst mod Nord fremspringende
Tarayrhalv0 naar Ghamaefyt-Procenten en st0iTe Hejde (27 **/o), me-
dens den 0vrige Del af Kysten kun har 20 — 23 ^lo Gh. og Kysten som
Helhed 22°/o; som vi senere skal se, gaar desuden ogsaa lO^/oGh-
Biochoren langt mod Nord i Nordasien, ved Jenisej saaledes til c.
68° n. Br. ; 20 "^/o Gh-Linien maa derfor drages saaledes, at den kun
afskserer en forholdsvis smal Strimmel af Asiens Ishavskyst. Mod
0st, henimod Bering-Straedet, bojer Linien mod Syd0st og afskaerer

label 11.

Ai-ts-
lal

Arternes procentiske Fordeling paa Livsformerne

S

E

MM

M

N

Gh

H

G

HH

Th

St. Lawrence*^, "*)

Pribyloff-0erneS2)

Unalapchka''^)

Kommanci0r-0erne-*) . . .

126

1(U
188
236

0,5

(0,2)

■

0,5

2

0,5

2
2

23
12
15
15

61
66
60,5
63

11

13,5
11,5
11

4
4
4
3

1
4
6

4

Halv0en Tschukoten; niellem Asien og Amerika gaar den, som
Tab. 11 viser, syd for St. Lawrence-0en (23 "/o Gh), men Nord
for Kommand0r-0erne {\5^lo Gh), Aleuterne (Unalaschka
15% Gh) og Pribyloff-0erne (12»/o Gh).

Saa vidt man kan slutte af det tarvelige floristiske Materiale,
der foreligger for arktisk Amerikas Vedkommende, forl0ber 20 'Vo Gh-
Biochoren her paa en lignende Maade som i Asien, saa at, foruden

60 —

de arktiske 0er, kun en forholdsvis smal Striminel af Fastlandets
Ishavskyst kommer til at ligge nord for denne Linie. Blandt de i
Tab. 12 opf0rte Spektra for fire Omraader i det nordvestlige Araerika

label 12.

Arts-
tal

Arternes procentiske FordelingpaaLivsformerne

S

E

MM

M

N

Ch

H G

HH

Th

Vesteskimoernes Land**,''®)

291

(0,3)

(0,3)

5

18

61

12

2

2

Ghilkat-Laadet«)

425

3

2

6

11

57

11

4

6

Jakutat Bay 15)

122

3

4

3

6

66

12

4

2

Sitka''*)

222

3

3

5

7

60

10

7

5

er det kun det for Vesteskimoernes Land, der viser en Gh-
Procent, som naermer sig stserkt til 20; og laengere mod 0st, i den
centrale Del af arktisk Amerika, har vi, som det ses af Tab. 13,

label 13.

Arts-
tal

Arternes procentiske Fordeling paa Livsformerne

S

E MM

M

N

Gh

H

G

HH Th

Melville 0en")

66

24

59

12

3

2

Banks Land^s)

52

4

25

56

11

2

2

Mellem Store B.J0rnes0

og Kobbermineflodens

Munding^°)

78

5

19

58

10

4

4

19*^/0 Gh i Omraadet mellem Store Bjorneso og Kobbermine-
flodens Udlob i Ishavet; der er derfor neppe Tvivl om, at der i
den nordligste Del af dette Omraade, langs Ishavskysten, Andes
over 20 "^/o Gh; de nord for Amerika liggende 0er, Banks Land
og Melville 0en, har henholdsvis 25 og 24^/0 Gh.

Med Hensyn til 20 °/o Gh-Biochorens videre Forlob mod 0st ses
det af Tab. 14, at den gaar Syd for Boothia Felix (Port Ken-
nedy 3\^lo) og over den nordlige Del af Labrador, hvor Halv-
0en Ghidley paa Nordkysten har 27 "/o Gh, medens Labradors
Kystland som Helhed taget viser 17 °/o, det sydlige Gentral-Labrador
9 "/o og Floraen omkring James Bay 7 "/o Ghamaefyter.

Tilbage staar nu at Mge 20^/0 Gh-Biochorens Forl0b i Gron-
land. Det floristiske Materiale er jo her meget righoldigt, saa at

— 61

label 14.

Ellesmereland '-)

Beechey Island =^^)

Port Kennedj' (Boothia
Felix) 36)

BafflnsLandi2,34^65^",8').
Ghidley-Halv0en (Nord-

Labrador) O'^)

Labradors Kystland ^^) . .
Sydl. Central-Labrador ^3)
James Bay ^3)

Arts-
tal

107
2()

42
129

6;)
24G
334

268

Arternes procentiske Fordeling paa Livsformerne

E MM M N Ch H G HH Th

2
3
3

1
3
3

3

8

8
7

23,5
31

31
30

27
17

9

7

65,5
50

53
51

61
52

48
53

19

14
13

6

9

12

10

11

7

8

6

6
10

man er i Stand til at basere Liniens Forleb paa biologiske Spektra
for en lang Raekke Lokalfloraer. Tab. 15 viser de biologiske Spektra
for Gr0n lands 0stkyst mellem 65^2° og 771/2° n. Br., og det

label 15.

0stgronland32,-t8)

Arts-

Arternes procentiske Fordeling paa Livsformerne

tal

S

E

MM

M

N

Gh

H

G

HH

Th

76°39'-77°36'n.Br. ...

28

36

57

7

73° 30'— 75°

102

25

61

10

2

2

70°-73° 30'

159

1

26

55

12

4

2

69° 25'— 70°

96

2

32,4

55,3

6,3

2

2

G6°20'-69°25'

76

3

32

58

5

1

1

Hele Strffikningen 6()°20'

—75°

170

1

25

57

11

4

2

65° 30'— 66° 20'

1G9

1

21

60

7

7

4

fremgaar heraf, at 0stkysten af Grenland, i det Mindste nord for
65° 30', ligger nord for 20 0/0 Ch-Biochoren. Det nordligste Led i
Raekken af biologi.ske Spektra for Gronlands 0stkyst mangier vel
endnu, men vil snart kunne gives, da Materialet hertil foreligger i
de Samlinger, som den nylig hjemvendte Danmarks-Ekspedition
har hjembragt.

Tab. 16*), endelig, giver en Oversigt over Forholdene paa

*) Foruden den Litteratur, hvortil der er henvist, har jeg for det sydlige
Vestgr0nlands Vedkonunende benyttet Optegnelser, som Dr. L. K older up
Rosenvinge har vseret saa god at overlade mig.

62

label 16.

Vestgr0nland='2,58^8',«*)

Arts-
tal

Arternes

procentiske Fordelin

g paa Livsformerne

S

E

MM

M

N Ch

H

G

HH

Th

Lockwood Island

Noi'dvestgronland o: n. f.

Melville Bugt

72°-74° 30'

69°— 71°

4

93
123
214
239
254

1

1,5

2
2
2

75

29
31
19
19
16

25

57

56

58

56,5

56

12
9
12
10
11

1

1,5

6

7,5

8

1
3

64° -67°

5

60° 62°

7

Gr0nlands Vestkyst; det fremgaar heraf, at fra Labrador gaar
2()*^/o Gh-Biochoren op gennem Davis-Strsedet og forst nord for 71°
ind paa Gronlands Vestkyst, idet hele Vestkysten syd for 71° bar
under 20 *^/o Gbameefyter og saaledes ligger syd for 20 "/o Ch-Bio-
cboren, der fra 71° og sydefter afskaerer Gronlands Vestkyst og
sydbge Spids, bvorpaa den b0jer ud i Danmarks-Straedet og hen
mellem Island og Jan Mayen.

Hermed er Ringen sliittet; den f0rste Biocbor, 20 ^/o Cb-
Biocboren draget, saa vidt det kan gores paa det foreliggende
floristiske Grundlag. Paa statistisk-biologisk Basis er her optrukket
Grsenselinien for et udpraeget arktisk Planteklima, Gba-
msefyt-Klima, hvis Ghamaefyt-Procent er, i de enkelte Lokal-
floraer, over dobbelt saa boj som Normalspektrets.

Indenfor dette Omraade tiltager Gb-Procenten, efterbaanden
som Livskaarene bbver mere og mere ugunstige; og, som jeg tid-
b'gere bar ngevnt, kan man ved en 30*^/o-Gb-Linie afgrsense de
mest plantefjendske Egne med over 30 "/o Gbamaefyter, et arktisk-
nivalt Omraade eller vel snarere flere adskilte arktisk-nivale
Omraader. Jeg vil imidlertid ikke i det Enkelte folge denne Linie,
som iovrigt fremgaar af de allerede givne Tabeller, men her nojes
med at naevne de Omraader, som bar over 30 "/o Ghamaefyter,
nemlig: Jan Mayen 32, Beeren Island 32, Hope Island 43,
Franz Josefs Land 32, Novaia Zemlia n. f. 75° n. Br., Bee-
chey Island 31, Baffins Land 30, Port Kennedy 31; bertil
kommer Gronlands nivale Flora, der paa de mest ugaestmilde
Strsekninger af Gronlands Kyst ogsaa omfatter Lavlandet. Tallene
i Tab. 17 illustrerer paa en slaaende Maade den boje Ghamaefyt-
Procent i Gronlands nivale Flora.

- 63 -

label 17.

Arts-
tal

Arternes procentiske Fordeling paa Livsformerne

S

E

MM

M

N

Ch

H G

HH

Th

Jensens Nunatakker*^). . .

Nuuatak Nausausuk**^) . .

— Majorarisuf^") .

1—3 tilsammen

Mt. Schurman'^5)

Gronlands nivale Flora *'^)

25

27

25

51

9

106

3

32
41
40
35
45
35

68
52
52
59
33
54

7
8
6

22
6

]

1

Det vilde nu vaere interessant at se, hvorledes det biologiske
Spektrum for hele det hojarktiske Omraade ser iid ; det er imidler-
tid forbundet med en Del Vanskelighed at fremstille dette Spektrum,
da vi mangier en floristisk-systematisk Behandling af den arktiske
Flora; i Osten folds „Flora arctica» er jo desvserre endnii kmi
Monokotyledonerne bearbejdede. Efter et forelobigt Opg0r er der
Nord for 20 ^/o Gh-Biochoren, saaledes som den er optrukken i det
foregaaende, fundet 437 Arter Blomsterplanter, og de viser det i
Tab. 18 givne Spektrum; dette udviser en GhamEefyt-Procent, der

Tabel 18.

Arts-
tal

Arternes

jrocentiske Fordeling paa Livsformerne

S

E

MM

M

N

Gh

H

G HH

Th

437

..

3,5

19

64,5

8

2

3

Nord f. SO^/o Gh-Biochoren

er saa user ved Biochorens Tal, som man kan forlange, hvis det
netop ikke ganske falder sammen dermed. En af Grundene til, at
Ghamoefyt-Procenten ikke er h0jere, ligger deri, tror jeg, at netop
fordi Ghamaefyterne er den Livsform, der sserligt karakteriserer
dette Omraade og er sserligt tilpasset til dettes Kaar, er det her,
mere end hos de andre Livsformer, de samme Arter, som bar
bredt sig over hele Omraadet og derfor stadig kommer igen i de
enkelte Lokalfloraer.

Jeg haaber ved en anden Lejlighed at komme tilbage til dette
og en Del andre Sp0rgsmaal, som venter paa at blive leste; saa-
ledes en Paavisning af, hvorledes den karakteriserende Livsforms,
Ghamsefyternes, Arter er fordelte paa de forskellige Typer indenfor

— 64 —

Chamsefyterne; dernsest Unders0gelser over det tilsvarende Forhold
hos de andre Livsformers Arter, navnlig en Undersogelse af Ud-
hredelsen af den Tilbejelighed til at gaa over til at blive
Chamsefyter, til at krybe op af Jorden, som mange Hemikrypto-
fyter aabenbart viser. Endvidere en Udredning af det statistiske
Forhold mellem Livsformerne i de forskellige Formationer, et Ar-
bejde, som dog neppe kan gores uden fornyet Undersogelse i
Naturen.

At Chamsefyt-Procenten er saa h0j og at Chamaefyterne spiller
en saa overordentlig stor Rolle i det h0je Nord, er et Udtryk for,
at denne Livsform er i saerlig Overensstemmelse med det arktiske
Klima. At det netop er Chamsefyt-Procenten og ikke f. Eks. Geo-
fyt-Procenten, der stiger, staar i Forbindelse med, at det ikke er
Vinterens Strenghed men den aftagende Sommervarme, der her
bestemmer de planteklimatiske Grsenser; at det forholder sig saa-
ledes, ses af den Overensstemmelse, der, som jeg senere skal vise,
er mellem 10*^/0 og 20 "/o Ch-Linierne og bestemte Juni-Isotermer,
medens der ingen saadan Overensstemmelse er mellem Isochamse-
fytlinierne og f. Eks. Januar-Isotermer eller andre af Vinterens Iso-
termer. Efterhaanden som man kommer mod Nord, har Planten
ikke alene den tiltagende Vinterkulde at kaempe imod, men ogsaa
Kulden fra neden, fra den dybt frosne Jord, der bliver saerligt
haemmende derved, at Kulden ogsaa varer i det Mindste i en Del
af den Tid, i hvilken Luftens Varme er hoj nok for Plantens Livs-
virksornhed. Det gailder for Planten om at finde en passende
Mellemstilling mellem de to Onder, Kulden fra oven og fra neden
og hvad deraf f0lger, og denne Mellemstilling er netop den, Ghamse-
fyterne indtager, nemlig paa Jordfladen. Mod Vinterens udtorrende
kolde Vinde vsernes Chamaefyterne ligesaa vel som Hemikrypto-
fyterne ved Snedaekket, hvor et saadant findes; naar om Foraaret
Sneen smelter og Solen opvarmer staerkt, livad der ligger paa
Jorden direkte udsat for Solstraaierne, virker Ghamaefyternes pude-
formede eller taeppeformede Masser af overjordiske Skudpartier som
Varmesamlere; og naar Jordbunden under dem er optoet til en vis
Dybde og Planten har begyndt at vegetere, bevirker Ghamaefyterne
selv, ved det Daekke de danner over Jorden, at det en Gang op-
toede Jordlag under dem ikke fryser eller i det Mindste ikke fryser
naer saa let som den Bund, der ikke er daekket.

— 65 —

10"/o Gh-Biochoren, De allerede meddelte Tabeller giver en
Del Oplysninger til Bestemmelsen af denne Linies Forl0b. For
Anierikas Vedkommende maa jeg nojes med at henvise til Tab. 4 — 5;
Tab. 5 viser, at paa Amerikas Vestkyst lober 10 **/o Gh-Linien
mellem Sitka (7 o/o Gh) og Ghilkat i Alaska (ll^/o Gh); Liniens
Forl0b gennem Ganada bar jeg ikke Materiale til at bestemnie;
af Tab. 4 ses, at den gaar over den mellemste Del af Labrador;
herfra gaar den Syd om New Foundland. For Asiens Vedkom-
mende har jeg kun faa Oplysninger; af Tab. 11 ses, at 10 "/o Gh-
Linien gaar Syd for Aleuterne og Kommand0r-0erne; og en
forelobig Undersogelse af Sachalins Flora tyder paa, at Linien
afskaerer denne 0s nordlige Del. I Sibirien gaar Linien Syd
for Landet omkring Kolymafloden (12 "/o Gh), gennem Landet
mellem Ghatanga og Lena (10 "/o Gh) og skgerer Jenisej ved
c. 67°n. Br. eller saa; mellem 65° 50' og 69° 25' har Landet langs
Jenisej 8 Wo Gh, mellem 69° 25' og Ishavet 13 Wo Gh.

Med Hensyn til 10 "/o Gh-Liniens Forleb i Europa har jeg
nogle flere Holdepunkter.

label 19.

Fseroerne "^ '^) ..-. 10,5 »/o Ch.

Shetlands0erne®^) c. 7 —

Orkney0erne^^) - G —

Scillyoerne^^) - 3,5 —

Tab. 19 viser, at 10 *'/o Gh-Linien gaar ind mellem Faeroerne
(10,6 ^/o) og Shetlands0erne (c. 7 °/o), Herfra b0jer Linien staerkt
mod Nord. Tab. 20 giver nogle Tal til Belysning af Forholdet i

label 20.

Artstal Ch-Procent

Nord-Norge som Helhed ^^) c. 622 c. 8,5

Vard0 '") - 134 - 15

Maaso (S: Mager0 28) -242 -11,5

Nord-Reisen",") - 323 - 13

Troms06o) . 312 . 10

Junkersdalen ") - 345 - 12

det nordlige Norge. Som Helhed har det nordlige Norge (i Nor-
mans Begrsensning) c. 8,6 "/o Ghamaefyter; men H0jlandet har over
10*^/0 Gh (Junkersdalen og Nord-Reisen har henholdsvis 12 °/o
og 13 ^/o) og det samme er i den allernordligste Del ogsaa Tilfseldet
med det lavere Land; laengere mod Syd har de lavere Egne under
10 "/o Gh. Sagen er den, at i det nordlige Norge gaar 10—

Botanisk Tidsskrift. 29. Bind. 5

— 66 -^

20*^/0 Gh-Zonen over i en tilsvarende Region paa Skan-
dinaviens Bjerge; der foreligger imidlertid ikke tilstreekkeligt
Materiale til her at kunne drage de regionale Gra^nser; jeg vil
derfor gaa over til at vise, hvor 10 ^/o Gh-Linien atter viser sig,
naar vi kommer over i det lavere Land 0st for Bjerglandet. AUe-
rede i det nordlige Sverrig trseffer vi den atter, nemlig mellem
Pajala-Egnen med 5,5 ^lo Ch og Lapponia enontekiensis med
12 ^/o Gh. Liniens videre Forlob gennem det nordlige Finland
fremgaar af Tab. 21—22. Sk0nt Finland som Helhed kun bar

label 21.

Vard0™) c. IS^Io Gh.

Lapponia inarensis^*') - 9 —

Ostrobotlnia borealis^®) - 4 —

Abo Sksergaard ') - 3,5 —

c. 5,5 ^Vo Ghamsefyter, maa man dog paa Forhaand formode, at i
det Mindste den nordligste Del maa ligge Nord for 10 7<^ Gh-Linien,
og Tab. 21 — 22 viser, at det ogsaa forholder sig saaledes. Tab. 21

Tabel 22.

Lapponia ponojensis'"*) c. 12 "lo Gh.

— murmanica^'') - 10 —

— tulomensis"*') - 10 —

— imatrensis"^) - 10,5 —

KareUa keretina*"^) - 5,3 —

Nurmijarven-Egnen'"') - 4,5 —

viser Ghamsefyt-Procenten i en Raekke Lokalfloraer fra Abo Skaer-
gaard til Vardo, og Tab. 22 en tilsvarende Rsekke fra den fin-
ske Bugt til Ishavet og langs dette. Det fremgaar heraf, at
10 "/() Gh-Linien fra Begyndelsespunktet mellem Pajala og Lapponia
enontekiensis f0rst bojer mod Nord gennem Lapponia inarensis,
der som Helhed kun har 9 "/o Gh; derfra mod Syd0st, Syd for
Kolahalvoen, til det hvide Ha v.

Overensstemmelsen mellem 10 **/o og 20 "/o Ch-Biocliorerne og
visse klimatologiske Linier. — Efter nu at have optrukket eller
dog givet en Rsekke Pmikter af 10 "/o og 20^/0 Gh-Biochorerne vil
det vaere af Interesse at se, hvorvidt disse Linier falder sammen
med visse klimatologiske Linier og da navnlig Isotermer; ikke Aars-
Isotermer eller Vinter-lsotermer, som de h0Jnordiske Planter neppe
har stor Interesse for, men Sommer-Isotermer eller f. Eks. Juni-
eller Juli-Isotermer.

- 67 -

Vecl en Sainnienligniiig mellem 10 "/o og 20 ^/o Ch-Biochorerne
og Juni-Isotermerne, saaledes som disse er fremstillede i „ Bartholo-
mew's Physical Atlas", Vol. Ill, 1899, viser det sig, at i det Hele
og Store falder i20"/o Gh-Biochoren sammen med Juni-Iso-
termen c. 4,44° G. (40° F.) og 10 "/o Gh-Biochoren med Juni-
Isotermen 10° G. (50° F). Blandt Uoverensstemmelserne mellem
20 ^lo Gh-Biochoren og Juni-Isotermen 4,44° G. kan nasvnes, at efter
„ Bartholomew's Phys. Atlas" gaar den naevnte Juni-Isoterm tvsers
over Kolguev og lidt Syd for Jugor-Strsedet, altsaa her for sydligt
i Sammenligning med 20 ^lu Gh-Biochoren, der gaar Nord for Kol-
guev og gennem Waigats-Strsedet ; endvidere gaar Juni-Isotermen
4,44° G. Nord for St. Lawrence, altsaa her for nordligt, idet 20 "/o Gh-
Biochoren gaar Syd for St. Lawrence; endelig gaar 20 ^Vo Gh-Bio-
choren Nord for Disco, medens den naevnte Juni-Isoterm gaar Syd
for Disco, men skaerer i0vrigt Gr0nland paa samme Maade som
20% Gh-Biochoren. Jeg maa dog bemserke, at disse Uoverens-
stemmelser ikke beh0ver at skyldes 20 "/o Gh-Biochoren, men meget
vel kan hidrere fra vort Ukendskab til Isotermernes virkelige For-
l0b i disse nordlige Egne.

Den vaesentligste Uoverensstemmelse mellem 10 "/o Gh-Biochoren,
saaledes som den er antydet i det foregaaende, og Juni-Isotermen
10° G., saaledes som denne er draget i „Bartliolomew's Physical
Atlas", er den, at Juni-Isotermen 10° G. gaar mere nordligt i Atlanter-
havet, nemlig mellem Island og F8er0erne, medens 10 ^'/o Gh-Bio-
choren gaar mellem Fseroerne og Shetlands0erne; men Uoverens-
stemmelsen ligger her deri, at Juni-Isotermen er fremstillet forkert;
efter de nyeste Oplysninger om F8er0ernes Temperaturforhold har
Thorshavn nemlig en Juni-Temperatur paa 9,7° G. ; Juni-Isotermen.
10° G. maa altsaa gaa noget sydligere og falder saaledes ogsaa her
sammen med 10 '^O Gh-Biochoren, der maa drages ganske naer ved
F8er0erne, som jo nemlig har 10,5 "/o Gh, altsaa ganske lidt over
10 "/o, medens Shetlands0erne kun har c. 7 *^/o.

Endelig vil jeg paa et andet Punkt, nemhg i det nordlige
Skandinavien, vise det talmaessige Udtryk for Overensstenmielsen
mellem de to Linier. Som f0r omtalt, gaar 10 "/o Gh-Biochoren
her mellem Pajala med 5,5 "/o Gh og Lapponia enontekiensis med
12 "/o Gh; Pajala's Juni-Temperatur er (efter Birger) 11,4° G. og
Karesuanda, der ligger umiddelbart Syd for Lapponia enontekiensis,
har en Juni-Temperatur paa 9,4° G. ; Juni-Isotermen 10° G. gaar
altsaa her ligesom 10 ^/o Gh-Biochoren mellem Pajala og Karesuanda,

— 68 —

og, efter Tallene at demme, gaar de begge nser ved sidstngevnte
Punkt.

Resultatet af de foregaaende Unders0gelser kan formes saa-
ledes: Efterhaanden som man indenfor den nordlige koldt tempe-
rerede og kolde Zone kommer mod Nord, forandres paa en ganske
bestemt Maade Planteverdenens biologiske Spektrum ; Fanerofyterne
og Therofyterne aftager og forsvinder tilsidst ganske; ogsaa Krypto-
fyterne, som i den st0rste Del af Omraadet er rigt reprsesenterede,
forsvinder i de mest plantefjendske Egne i det h0Je Nord tilsidst
belt; Hemikryptofyt-Procenten holder sig vsesentlig ens gennem
hele Omraadet, nemlig omkring ved det dobbelte af hele Jordens
Hemikryptofyt-Procent; Chamtefyt-Procenten, derimod, tiltager efter-
haanden som man kommer mod Nord; den begynder i den sydlige
Del langt under Normalspektrets Ch-Procent, naar derpaa denne,
stiger yderllgere til det dobbelte af Normalspektrets Gh-Procent og
tilsidst til det 3-dobbelte eller endog langt derover. Og alle disse
Forandringer foregaar overalt og i samme Rsekkefolge, hvilken
Meridian man end f0lger. Men i Overensstemmelse med, at de
Plantelivet beherskende klimatiske Linier, f. Eks. Juni-Isotermerne,
ikke er parallele med Bredegraderne, foregaar den tilsvarende For-
andring af det biologiske Spektrum heller ikke overalt paa samme
Bredegrad. Man maa derfor s0ge at drage biologisk-geografiske
Graenselinier, Biochorer, o: Linier, der forbinder de Punk-
ter. som i det vsesentlige har samme biologiske Spek-
trum. Som Eksempler har jeg s0gt at drage 10 ^'/o og 20 "/o Gh-
Linierne og vist, at disse i det Hele og Store falder sammen med
Juni-Isotermerne paa henholdsvis 4,44° og 10° G. Ved Hjselp af
disse Linier kan, fra Syd til Nord, f0lgende Zoner adskilles og be-
graenses :

1) en koldt tempereret Zone, Hemikryptofyt-Zone, Syd for

lOo/o Gh-Biochoren.

2) en boreal Zone, Hemikryptofyt & Ghamaefyt-Zone, meliem

IQo/o og 20^/0 Gh-Biochorerne.

3) en arktisk Zone, Ghamsefyt-Zone, meliem 20 ''/o og 30 "/o Ch-

Bioehorerne.

4) et arktisk-nivalt Omraade med over 30^/0 Gh.

Heraf fremgaar, at vi i Livsformernes Statistik har et
eksakt, talmaessigt udtrykt Grundlag for Karakterise-
ringen og Begrsensningen af Planteklimaterne, idet selv
de forskelligst beliggende Egne med i floristisk Henseende

— 69 —

ganske forskellige Floraer, men med vsesentlig samme kli-
matlske Betingelser for Plantelivet, viser i det vgesentlige
samme biologiske Spektrum.

Vi skal nu til Slutning se, hvorvidt der med Livsformernes
Statistik som Grundlag er Overensstemmelse mellem Zoner og
Regioner.

De regionale Planteklimater

og
Forholdet mellem Zoner og Regioner i de nordlige koldt tempererede

og kolde Jordstreg.

Vi ved jo meget vel, at et h0jt, i den tropiske Zone beliggende
Bjergs Klimaregioner ikke stemmer overens med de horisontale
Klimazoner mellem ^Ekvator og Polen ; thi Zoner og Regioner, der
stemmer overens med Hensyn til den aarlige Middeltemperatur,
kan vsere meget forskellige med Hensyn til Temperaturkurvens
Forlob i Aarets forskellige Maaneder; men jo nsermere ved Polen
vi tager vort Udgangspunkt, desto storre bliver Overensstemmelsen
mellem Zoner og Regioner i Temperaturkurvens Forleb og i det
Hele taget med Hensyn til Hydrotermfigur; indenfor det Omraade,
vi her beskaeftiger os med, er denne Overensstemmelse saa stor, at
man maa vente at fmde en lignende Overensstemmelse udtrykt i
de biologiske Spektra, hvis det Grundlag, Livsformerne, som disse
Spektra er baserede paa, er rigtigt, o: er et Udtryk for Klimaet.
De efterf0lgende Tabeller vil, sammenlignede med de foregaaende,
vise Forholdet mellem Regioner og Zoner. De valgte Eksempler er
bestemte derved, at kun her forelaa det floristiske Materiale be-
arbejdet paa en saadan Maade, at det kunde benyttes som Ud-
gangspunkt for en sammenlignende statistisk-biologisk Undersogelse
af de forskellige Regioner.

Jeg begynder med Alp erne. Tab. 23 viser et vertikalt Snit
gennem Puschlav-Dalen paa Alpernes Sydside; Puschlav-Dalen
er her delt i 8 Bselter, hvis Hejde er angivet i Tabellen og er
gennemgaaende 300 — 350 M. ; de enkelte Baelters Flora er sammen-
stillet efter Opgivelserne hos Brockmann-Jerosch^"); de bio-
logiske Spektra trsenger ikke til nogen naermere Forklaring; et
eneste sammenlignende Blik paa Tab. 23 og Tab. 6 viser, at ved
at gaa fra Alpernes Fod til deres Top kommer vi gennem
en Raekke biologiske Spektra, der med Flensyn til de karak-

70 —

Tabel 23.

Arts-

Arternes procentiske Fordeling paa Livsformerne

Piisrhlavi""!

tal

S

E

MM

M

N

Gh

H

G

HH

Th

Ovenfor 2850 M

51
199

35
25

61
67

2
4

?,

2550-2850 -

4

2250-2550 -

348

1

3

18

64

7

1

6

1900-2250 -

492

1

3

13

68

8

1

6

1550—1900 -

487

1

3

4

11

62

10

1

8

1200-1550 -

449

2,5

2,5

4

7

60

9

1

14

850-1200 -

604

(0,2)

2

3

5

5

55

9

2

19

Under 850 -

447

(0,3)

3

4

3

5

55

8

1

21

teristiske Linier ganske svarer til de Spektra, vi kom igen-
nem ved at gaa fra Alpernes Fod til Polar landene; vi har
her i Alperne Regioner, der ganske svarer til de foran omtalte
Zoner, og som adskilles ved de samme Biochorer, nemlig 10 ^/o Gh-
Biochoren, som her ligger ved c. 1600 M., 20 ^Vo Ch-Biochoren ved
c. 2500 M. og 30 o/o Gh-Biochoren ved c. 2800 M. eller saa. levrigt
gaelder det her som der, at vi kan drage alle de Biochorer, vi i de
enkelte Tilfaelde har Brug for, naar blot det botaniske Materiale er
til Stede.

I Tab. 23 er Bselterne 300—350 M. h0je; det vil vsere interes-
sant at se de regionale Spektra for Floraerne fra endnu smallere
Beelter; dette kan lade sig g0re for Schweiz's nivale Regions Ved-
kommende, naar man benytter det ganske vist et kvart Aarhundrede
gamle floristiske Materiale, som er nedlagt i Heers bekendte Bog:
„Ueber die nivale Flora der Schweiz". Paa Basis af dette floristiske
Materiale har jeg i Tab. 24 givet et vertikalt Snit gennera Alpernes
Flora ovenfor 2400 M. delt i 8 Bselter, der med Undtagelse af de
to 0verste er kun 150 M. h0je. Idet man stiger op gennem disse
Bselter, falder Artstallet ganske jsevnt, fra 323 Arter i det nederste
Baelte (2400—2550 M.) til 6 Arter i det 0verste Bselte (ovenfor
3600 M.), og samtidig stiger det biologiske Spektrums Ghamsefyt-
Procent fra 24 til 67.

De 8 Bselter i Tab. 24 svarer jo ngermest til de to 0verste
Bffilter i Tab. 23, og ved at kombinere de to Tabeller paa den
Maade, at man i Stedet for de to 0verste Bselter i Tab. 23 ind-
ssetter Tab. 24, faar man en interessant Raekke biologiske Spektra
som Udtryk for et vertikalt Snit gennem Alpernes Flora; fra Baelte

— 71

label 24.

Alpernes nivale Region ^")

Arts-
tal

Arternes procentiske Fordeling paa Livsformerne
S E ImM M N Ch H I G HH Th

Ovenfor 3000 M.
3300- 3G()0 -
3150-3300 -
3000-3150 -
2850-3000 -
2700-2850 -
2550—2700 -
2400-2550 -

G

12

19

42

117

148

229

323

67

33

58

42

68

42

52,5

45

33

62

2

33

61

3

0,5

28

65,5

2

1

24

67

4

(0,3)

2,5

8
3

4
4

til Baelte forandres det biologiske Spektrum i Overensstemmelse med
den klimatologisk betingede Forandring i Kaar.

Det siger sig selv, at de enkelte Grsenser i Schweiz som Hel-
hed maa ligge noget lavere end de tilsvarende Graenser i Puschiav,
der ligger paa Alpernes Sydside; i Puschiav bar vi 25 "/o Ch i
Bgeltet 2550—2850, i Schweiz som Helhed 24 "/o Ch i Bseltet
2400 — 2550; her ligger saaledes den samme biologiske Graense
1 — 200 M. lavere i Schweiz som Helhed end i Puschiav.

Det er klart, at i de overste Beelter, hvor det drejer sig om
meget artsfattige Floraer, ligger Vaegten fortrinsvis paa selve Stig-
ningen af Chamaefyt-Procenten, medens dennes absolute Sterrelse
er af mindre Vigtighed. Medens det biologiske Spektrum af en
Flora paa et Par Hundrede Arter eller derover kun vil forandres
lidt ved, at der gennem en mere indgaaende floristisk Undersogelse
fojes nogle Arter til, vil derimod Spektrets Tal let forandres be-
tydeligt ved en Forogelse af en meget artsfattig Floras Arter; i de
fire 0verste Bselter i Tab. 24 vil en Forogelse af Floraen med blot
en Art forandre Tallene med 1 til flere Procent; det er saa meget
mere paafaldende og et Udtryk for det lovmaessige Forhold mellem
Livsform og Klima, at Cliamsefyt-Procenten ikke desto mindre stadig
tiltager, efterhaanden som Kaarene bliver mere og mere ugunstige
saa vel i den alpin-nivale Region som i den arktisk-nivale Zone.

Til Belysning af, at en mere indgaaende floristisk Unders0gelse
her vel kan forandre Tallene, men ikke forandrer disses karakteri-
stiske R8ekkef0lge, anfores i Tab. 25 nogle biologiske Spektra
for Alpernes h0jeste Regioner, baserede paa Artslister fra den
nyeste Tid.

— 72

Sammenligner man det 0verst i Tab. 24 givne biologiske Spek-
trum for de 6 Arter, som paa Heers Tid var fundne som de hejest

Tabel 26.

Schweiz

Arts-
tal

Arternes procentiske Fordeling
paa Livsformerne

S

E

MM

M

N

Gh

H

G

HH

Th

1

2
3

4

Ovenfor 4000 M.^s).. ..

Ovenfor 3250M. (den ma-
ximale Snegraense)*'^)

1 og 2 + Arter fundne i
Berninagebetet oven-
for 3000 M, o: dender
vaerende Snegraense *'®)

Alpernes alpine Flora
ovenfor Tra^graensen^^)

8
71

108
410

3

62,5
46,5

39
22

37,5
62

68
64

1
6

1

1,5

2
4

gaaende (over 3600 M.) med det 0verst i Tab. 25 opforte bio-
logiske Spektrum for de 8 Arter, som nu er fundne som de hojest
gaaende (over 4000 M.), vil man vel fmde en Forskel paa 4Procent;
man maa dog snarere sige: kun 4 Procent, thi Overensstemmelsen
er saa stor som overhovedet muligt; af Heers 6 Arter er nemlig

Tabel 26.

Arts-
tal

Arternes procentiske Fordeling paa Livsformerne

S

E

MM

M

N

Ch

H

G

HH

Th

Den arktiske Zone nord
for 20 o/o Gh-Biochoren

Alpernes alpine Region
ovenfor Traegraensen . .

437
410

3,5

3

19
22

64,5
64

8
6

2
1

3
4

4 Ghamaefyter, 2 Hemikryptofyter, af Schroeters 8 Arter er 5 Ghamee-
fyter og 3 Hemikryptofyter.

Ghamaefyt-Procenten i det sidste Spektrum i Tab. 25, i Alpernes
alpine Piegion ovenfor Trsegrajnsen, er vel noget hojere end Gh-
Procenten i den arktiske Ghamsefyt-Zone nord for 20 ^lo Gh-Biochoren,
men dog saa user derved, at det vil vsere berettiget at sammen-
ligne de to Spektra, saa laenge man i Alperne endnu ikke har
draget selve 20*^/0 Gh-Biochoren; Tallene i Tab. 26 viser, at Over-

73

ensstemmelsen niellem Alpernes alpine Region ovenfor Traegraensen
og det arktiske Omraade nord for 20 ^lo Ch-Biocheren nsermer sig
saa stseikt til Kongruens, som man kan forlange, livilket yderligere
viser de paa Livsformernes Statistik dragne Liniers Ret til Biochor-
Navnet.

Hvad den alpine Region angaar, er der endnu to Steder i
Alperne, hvorfra det floristiske Materiale foreligger saaledes bear-

Tabel 27.

Vestalperne*^)

Arts-
tal

Arternes procentiske Fordeling paa Livsformerne

S

E

MM

M

N

Gh

H

G

HH

Th

Ovenfor 3050 M

10

84

330

.

1

50
30

20,5

50
63

68

2,5

6

1

(0,3)

2745-3050 -

2440-2745 -

3,5
4,5

bejdet, at det muligger en statistisk Behandling, neuilig Vest-
alperne og Aosta-Dalen. Tab. 27 viser et vertikalt Snit af
Vestalperne ovenfor 2440 M., delt i tre Flora-Regioner paa Basis
af Opgivelserne i Thompsons Liste; og Tab. 28 viser et til-
svarende Snit gennem Aosta-Dalens alpine Fiegion ovenfor 2500 M.,

label 28.

Aosta-Dalens alpine
Region*^)

3800-4200 M.
3200-3800 -
2800-3200 -
2500—2800 -

Arts-
ta!

Arternes procentiske Fordeling paa Livsformerne

E MM

M

N Ch

H

G HH

Th

6
56

1(>3
140

. .

67 33

1

39 59

0,5 2S 64,5

4 ..

0,5

2(),5 65

3,5' ..

2
3

4,5

baseret paa det af Vaccari givne floristiske Materiale. Overens-
stemmelsen mellem de biologiske Spektra i Tab. 27 — 28 og i Tab. 24
ses straks og traenger ikke til naermere Omtale.

Pyrenaeerne bar jeg desvaerre ikke kunnet drage med ind i
Sammenligningen ; jeg bar ikke her kunnet finde et saaledes bear-
bejdet floristisk Materiale, at der kan sammenstilles en Raekke
H0Jde-Floraer som Grundlag for Fremstillingen af de forskellige
biologiske Spektra.

74 —

Kaukasus ligger vel iidenfor det Omraade, jeg her behandler,
men dog saa naer derved, at en Sammenligning er enskelig. Hos
Radde'^f*) findes en Fortegnelse over Arterne i den alpine Region i
Kaukasus; det er imidlertid et stort Antal Arter og for en stor
Del ganske fremmede for mig; jeg har derfor endnu ikke naaet at
faa Livsformen bestemt for dem alle. Men foruden den alpine
Regions Arter nsevner Radde sserskilt de Arter, som findes mellem
3050 og 3660 M., og de, der gaar op over 3660 M.; for disse
Arters Vedkommende har jeg bestemt Livsformen, og jeg er derfor
i Stand til at give de biologiske Spektra for de to 0verste Bselter
i Kaukasus; de er fremstillede i Tab. 29 og viser sig ganske at

Tabel 29.

Kaukasus®")

Arts-
lal

Arternes procentiske Fordeling paa Livsform

erne

S

E

MM

M

N Ch

H

G

HH

Th

Ovenfor 3660 M

3050—3660 M.

15
158

•

60
27

33
65

7
5

3

svare til de overste Spektra i Alperne. I Kaukasus ligger Biochorerne
naturligvis betydelig h0jere end i Alperne; 30 °/o Ch-Biochoren
ligger saaledes i det mindste et Stykke ovenfor 3050 M.

For Karpath ernes Vedkommende, specielt Tatra, giver
Ko tula's Liste^^) et fortrinligt til Rette lagt floristisk Materiale,
naar det, som her, gselder om at faa et Grundlag for Fremstillingen
af de forskellige Hojde-Floraers biologiske Spektra ; Arterne opfores
i denne Liste i den Orden, i hvilken de viser sig, naar man gaar
fra Toppen af Tatra nedefter, og foruden den 0vre Graense med-
deles tiUige de enkelte Arters nedre Graense, hvor en saadan Andes.
Ovenfor 1400 M. bar jeg delt Tatra i Baelter paa 200 M.s Hojde
(med Undtagelse af den overste) og for hver af de saaledes frem-
komne 6 Baelters Flora har jeg bestemt det biologiske Spektrum;
hele Raekken er givet i Tab. 30. Overensstemmelsen med de fore-
gaaende Tabeller er ved en sammenlignende Betragtning umiddel-
bart indlysende og nogen naermere Forklaring derfor un0dvendig.
Det er en Selvf0lge, at de enkelte Biochorer her ligger meget lavere
end de tilsvarende i Alperne.

Der er her Lejlighed til at g0re opmaerksom paa, at der natur-
ligvis kan vgere nogen Forskel paa, om man bestemmer den enkelte

75 -

Tabel 30.

Tatra''^)

Aris-
ta 1

Arternes procentiske Fordeling paa Livsformerne

S

E

MM

M

N

Ch

H

G

HH

Th

Ovenfor 2400 M

2201—2400 M

46
86
193
295
377
469

1
1

1
1
1

2
3

3,5

3

30,5
26

18
16
14

10,5

67,5
71
76
72
70
70,5

2
2
4
5
6

7,5

0,5
0,5

1

2001—2200 -

1

ISOl— 2000 -

3

1601—1800 -

4

1401— IfiOO -

P,

Biochors Plads ved Hjselp af smaa Lokal-Floraers Spektra. ved
Hjaelp af Spektra for forskellige Baelter, eller paa den Maade, at
man undersoger, hvor langt man skal gaa ned, for man kommer
til en Linie, ovenfor hvilken Floraen som Helhed har den Procent,
som Biochoren udtrykker. Gaar man ud fra Lokal-Floraerne, ses
det afTab. 30, at 20 o/oGh-Biochoren ligger mellem 2000 og2400M.,
sandsynligvis dog meget nsermere ved 2000 end ved 2400 M.; paa
samme Maade ses det, at 10 "/o Ch-Biochoren maa ligge na?r ved
1400 M. Tab. 31 viser de ganske bestemte Greenser for 10, 20 og

Tabel 31.

Tatra.
30 "/o Ch-Biochoren ligger ved 2400 M., ovenfor denne Linie findes 46 Arter

hvoraf 14 Ch.
20 "lo Ch-Biochoren Hgger ved 2030 M., ovenfor denne Linie findes lo7 Arter

hvoraf 32 Ch.
10 "In Ch-Biochoren ligger ved 1394 M., ovenfor denne Linie findes 510 Arter

hvoraf 51 Ch.

30 "/o Ch-Biochorerne, naar man bestemmer disses Beliggenhed paa
den Maade, at Grsenserne stettes ved de Linier, ovenfor hvilke hele
Floraen har henholdsvis 10, 20 og 30 Procent Chamaefyter. Tallene
for de paa disse to Maader bestemte Graenser falder iovrigt ikke
langt fra hverandre.

Den 0verste Grsense for Finns mughus falder paa Tatra naesten
sammen med 20 'Vo Gh-Biochoren, og den overste Graense for Fagus
silvatica falder sammen med 10 "/o Gh-Biochoren.

For Skandinaviens Vedkommende findes der fra aeldre Tid,
hos Blytt'-'), Flora-Lister for Regionerne i V alders, og i Tab. 32
gives de herpaa baserede biologiske Spektra for de 0verste Re-
gioner. Biochorerne ligger her selvfolgeiig endnu lavere end paa
Tatra.

- 76 —

Tabel 32.

Valders (Norge)»)

Arts-
tal

Arternes procentiske Fordeling paa Livsformerne

S

E

MM

M

N

Ch

H

G

HH

Th

Ovenfor Vidiegraensen o:
c. 1200 M

Mellem Birke- og Vidie-
gi'Eensen o: c 1000 —
1200 M

93
266
333

1

5
4

30
15
10

64
61
62

3

10
11

1
3
4

2
6

Mellem Gran- og Birke-
grtensen o: c. 750 —
1000 M

8

Dernsest giver Tab. 33 et Eksempel paa et Snit gennem det
skotske Hojland (Clova) baseret paa Flora-Listen hos Willis
& Burkill-'f*); her ligger Grsenserne endnu lavere end i Valders;
10°/o Gh-Biochoren neermer sig stserkt til Lavlandet; vi nsermer os,
med andre Ord, til de Egne, hvor 10 — 20 ^Vo Gh-Regionen gaar

Tabel 33.

Glova (Skotland)^")

Arts-
tal

Arternes procentiske Fordelin

g paa Livsformerne

S

E

MM

M

N

Gh

H

G

HH Th

Ovenfor 1000 M

900—1000 M

11
44
72
170
206
182
193
211
304

1,5

3
3
3
3

2

1

2

•

3
3
3
2

2

2
3
5

4
4
4
4
4

5

27
25
22
11
15
13
11
10
7

9

64
52
60
67
62
63
66
65
59

9

14

11

11

9

8

8

8

7

1

1,5
o

w

1

2
5

4

7

800—900 -

4

700-800 - . .

4

600—700 -

5

500-600 -

4

400-500 -

4

300-400 -

5

Under 300 -

13

Hele Oraraadet. . .

373

58

8

12

over i den tilsvarende Zone, saaledes som jeg bar omtalt det for
det nordlige Norges Vedkommende, og som jeg nu skal komme
tilbage til ved Behandlingen af Floraen paa Faeroerne, idet jeg vil
afslutte Raekken af vertikale Snit gennem Europas Bjergegne med
en Fremstilling af de biologiske Spektra for Regionerne paa Feer-
0erne.

77 —

Hos Ostenfeld findes for F8er0 ernes Vedkommende det
floristiske Materiale saaledes til Rette lagt, at man let kan frem-
stille de 6 nederste biologiske Spektra i Tab. 34. Hvad de 3 andre
Spektra i Tab. 34 angaar, da er de baserede dels paa forskellige

label 34.

Fcfirflerne^' ^^1

Arts-
tal

Arternes procentiske Fordeling paa Livsformerne

S

E

MM

M

N

Ch H

G

HH

Th

9. Ovenfor 700 M

.s. - 600 -

7. — 500 -

6. Hojlandet

5. Lavlandet

37
63

78
122
233

3
3
4

1,5
1,5

2

1,5

27
24
23

19,5

9

62
65
64

61,5

56,5

8
5
5

8
12 ■

3,5
11,5

3

4
6

10,5

4. Kun 1 Hojlandet

3. Ffelles for Lavlandet

og Hojlandet

2. Kun i Lavlandet

21

101
132

28,5

18

2

62

61
51

9,5

8
15

4

17,5

7
13

1. Hele Floraen. . .

254

1,5

10,5

66

12

10,5

9,5

Lister hos Jensen^*) og hos Ostenfeld, dels paa upublicerede
Dagbogsoptegnelser, som Dr. Ostenfeld har vseret saa venlig at
overlade mig til Benyttelse; det er derved blevet inuligt at frem-
stille de biologiske Spektra for tre Hojdebaelter ovenfor 500 M.

Naar Tallene i det biologiske Spektrum for hele Floraen,
nederst i Tab. 34, ikke ganske stemmer med de Tal, som Osten-
feld allerede har meddelt, ligger det deri, at jeg for at faa et i
floristisk-systematisk Henseende saa vidt muligt ensartet Grundlag
for den sammenlignende Behandling af de forskellige Floraers bio-
logiske Spektra har vgeret nodt til at benytte en konservativ Arts-
begrsensning, f, Eks. med Hensyn til Hieracium og Taraxacum: i
min Liste er Blomsterplanternes Tal paa Fseroerne derfor kmi 254
Arter, medens Ostenfeld har 278 Arter; alligevel er Forskellen
mellem de to Talraekker kun ringe.

Som jeg tidligere har omtalt, og det ses yderligere af Spektret
nederst 1 Tab. 34, ligger Foer0erne som Helhed taget indenfor
W/o— 20"/o Ch-Zonen, men nser ved dennes Sydgra^nse, da Gha-
maefyt-Procenten kun er 10,6. I Betragtning af den lave Ghamaefyt-
Procent i Forbindelse med, at vi i Skotland allerede har 10 »/o
Ghamoefyter i en H0jde af 3—400 M., laa det nser at formode, at

— 78 —

der paa F»r0erne, der naar langt op over 400 M., maatte findes
i det Mindste to af de i det foregaaende adskilte Regioner, nemlig
en Lavlands-Region med under 10 °/o Ch, og en Hejlands-Region
med over 10 '^/o Gh. De biologiske Speklra 5 og 6 i Tab. 34 viser,
at det ogsaa forholder sig saaledes. Men da Chainsefyt-Procenten
i Hojlandets biologiske Spektram her er ganske nser 20, laa det
yderligere n^er at antage, at den alleroverste Del af Feeroerne
maatte ligge ovenfor 20 *^'/o Gh-Biochoren, og de biologiske Spektra
7 — 9 1 Tab. 34 viser, at dette virkelig ogsaa er TilfEeldet. Vi bar
saaledes paa Fsereerne foruden Lavlandet med under 10 °/o Chamse-
fyter i det mindste to Regioner, nemlig 10 '^lo — 20 ^/d Gh-Regionen
og 20 0/0—30 0/0 Gh-Regionen.

S 1 u t n i n g.

De ideale Livsformer, Summen af alle Tilpasninger til Kaarene
hos de enkelte Arter, er vi ikke i Stand til at bestemme; vi maa
n0jes med at benytte en enkelt vsesentlig Side af Tilpasningerne
ved Karakteriseringen af Livsformerne, som altsaa bliver ensidigt
begrundede; derfor maa Grundlaget ikke alene vsere vsesentligt, men
maa tillige vsere et Enhedssynspunkt, saa at de opstillede Livs-
former kommer til at danne en sammenhsengende, fortl0bende
Rsekke, hvorved en sanmienlignende statistisk Behandling niulig-
geres. Jeg har derfor som Grundlag for den Rsekke Livsformer,
som jeg har opstillet, valgt Planternes Tilpasning til at overleve
den ugunstige Aarstid navnlig nied Hensyn til de overlevende
Knoppers eller Skudspidsers Beskyttelse.

Naar vi vil tilstrcebe et paa Livformerne grundet Udtryk for
en Egns Planteklima, for Klimaets Livsvserdi, kan vi, paa Grund af
de opstillede Livsformers Ensidighed, ikke n0jes med at bestemme
Livsformen blot for nogle Arters Vedkommende, men maa under-
s0ge dem alle og bestemme, hvorledes de procentisk fordeler sig
paa de enkelte Livsformer; vi faar derigennem en Raekke Tal, et
biologisk Spektrum som Udtryk for Klimaet, for saa vidt dette kan
naas gennem de anvendte Livsformer. Hvorvidt dette biologiske
Spektrum er et sandt Udtryk for Planteklimaet, bestemmes ved,
hvorvidt det samme Klima, men i forskellige Jordstr0g og til Trods
for en i floristisk-systematisk Henseende ganske forskellig Flora,
giver samme Spektrum, medens forskellige Klimatei' giver forskelligt
Spektrum. Ved Undersegelsen af en Raekke Lokalfloraer langs

— 79 —

forskellige Meridianer, fra ^Ekvator til Polen, liar jeg i det fore-
gaaende vist, at dette er Tilfaeldet. Man kan paa denne Maade
kaiakterisere og begraense de forskellige Planteklimater.

Allerferst kan man i store Hovedtraek skelne mellem fire Klima-
Raekker:

Fanerofytklinia, den tropiske Zone med ikke alt for ringe Nedber.

Therofytklinia, subtropiske Zones Vinterregnsomraade.

Hemikryptofy tklima, storste Parten af den koldt tempererede Zone.

Chamnefytklima, den kolde Zone.

Disse Hoved-Planteklimater og deres Underafdelinger lader sig
adskille ved biologiske Grsenselinier, Biochorer, byggede paa eksakte
Tal, ganske analoge med de klimatologiske Graenselinier, f. Eks.
Isotermerne.

Og jeg bar vist, at naar vi paa den nordlige tlalvkugle gaar
fra Sydgraensen af Hemikryptofyt-Klimaet til Polarlandene, passerer
vi en Rsekke ved Biochorer begraensede biologiske Zoner; og gaar
vi indenfor det samme Omraade fra Foden af et tilstraekkelig h0jt
Bjerg opefter, passerer vi en tilsvarende Rsekke og ganske paa
samme Maade karakteriserede Regioner, lige saa mange og tilsva-
rende Regioner, som der mellem Bjerget og Polen findes Zoner.
Vi bar her Beviset for, at de biologiske Spektra, der udtrykker de
enkelte Floraers Arters Fordeling paa de opstillede Livsformer, kan
benyttes som Udtryk for Planteklimaet, idet de paa bestemt Maade
forandres i Overensstemmelse med Forandring i Klima, men for-
bliver uforandrede, selv oni Floraens floristisk-systematiske Sammen-
ssetning er ganske forskellig, men Klimaet det samme.

Der lader sig paa denne Maade opbygge enbiologiskPlante-
geografi paa Basis af Livsforrnernes Statistik.

Blide, i September 1908.

— 80 —
Litteraturliste.

Omfatter. paa et Par Undtagelser noer, kun de Vferker,
der har dannet den floristiske Basis for de biologiske Spektra.

1. Andersson, G., u. Hesselman. H., Verzeichnis der in Konig Karls Land

wahrend der Schwedischen Polarexpedition 1898 gefundenen Phanero-
gamen. Ofversigt af Kgl. Vetensk.-Akad. Forhandl. 189S. Nr. 8.

2. — Spetsbergen och Beeren-Islands karlvaxtfloia. Bihang till Kgl. Svenska

Vetensk.-Akad. Handl. Bd. 26. Afd. III. Nr. 11. 1900.

3. Ascherson, P. et Schweinfurth, G., Illustration de la flore d'Egypte. Me-

moires de Tinstitut egyptien. Tome II. Le Gaire 1889.

4. Baker, J. G., Flora of Mauritius and the Seychelles. London 1877.

5. Balfour, J. H., and Babington, Gh. , Account of a Botanical Excursion to

Skye and the outer Hebrides, during the month of August 1841. Trans-
act. Bot. Soc. Edinburgh. I, 1841.

6. Harrington, R. M., Notes on the Flora of St. Kilda. Journ. of Bot. 24, 1886,

pag 213.

7. Bergroth, 0., Anteckninger om Vegetationen i granstrakterna mellan Aland

och Aboomradet. 1894.

8. Birger, Selim. Vegetationen och floran i Pajala socken med Muonio kapel-

lag i arktiska Norrbotten. Arkiv for Botanik. Bd. 3. 1904.

9. Blytt, A., Botanisk Rejse i Valders. Ghristiania 1864.

10. Brockmann-Jerosch, H. , Die Flora des Puschlav und ihre Pflanzengesell-

schaften. Leipzig 1907.

11. Brown. B., Chloris Melvilleana, a list of plants collected in Melville Island,

in the year 1820, by the officers of the Voyage of Discovery under
the orders of Gaptain Parry. A supplemet to the Appendix to Gaptain
Parry's Voyage, pp. 261—300.

12. — List of plants collected on the coast of Baffins Bay , from Lat. 70°30'

to 76° 12' on the East Side; and at Possesion Bay, in Lat 73° on the
West Side. I ,A Voyage of Discovery for the purpose of exploring
Baffin's Bay^ by John Ross, K. S. , Captain Royal Navy. Appendix,
pp. 141 — 144.

13. Ghevallier, L., Deuxieme note sur la Flore du Sahara. Bull, de I'Herbier

Boissier. 2me serie, tome 3. 1903.

14. Golville, S. V., Botany of the Death Valley Expedition 1893.

15. — Botany of Jakutat Bay, Alaska. Contributions from the U. S. National

Herbarium. Vol. HI, Nr. 6. 1896.

16. Gosson, E., Plantae in Cyrenaica et Agro Tripolitano natae. Bull. Soc. Bot.

Fr. 22, 1875, Pag. 45.

17. — Plantae in Cyrenaica et Agro Tripolitano, anno 1875, a. cl. J. Daveau

lectae. Bull. Soc. Bot. Fr. 36, 1889, Pag. 100.

18. Daveau, J., Excursion a Malte et en Gyrenaique. Bull. Soc. Bot. Fr. 23,

1876, Pag. 17.

19. Dyring, Job., Junkersdalen og dens Flora. Nyt Magasin for Naturviden-

skaberne. 37. Bd. Ghristiania 1900.

20. Eastwood, Alice, A descriptive List of the plants collected by Dr. F. E. Blais-

dell at Nome City, Alaska. Bot. Gazette 33, 1902, pag. 126, 199, 284.

21. Eggers, H. F. A., The Flora of St. Croix and the Virgin Islands. Bull, of

the U. S. Nat. Mus. Nr. 13. 1879.

— 81 —

22. Ekstam, 0., Beitriige zui- Kenntniss der Gefiisspflanzen Spitzbergens. Troms0

Museums Aarshefter. 20. 1897.

23. — Neue Beiliage zur Kenntniss der Gefasspflanzen Novaja Semlya's. Eng).

Jahrb. 22, 18'.»7, Pag. 184-201.

24. Fedtschenko, Boris, Flore des iles du Commandeur. Cracovie 1906.

25. Feilden, H. W., The flowering plants of Novaya Semlya, etc. Journ. of

Botany, 36, 1898, pag. 388, 418, 468.

26. — and Geldart, H. D., A contribution to the flora of Kolguev. Transact.

of the Nordfolk and Norwich Naturalists' Society, Vol. VI. 1896.

27. Fridtz, R., Unders0gelser over Karplanternes Udi)redelse i Nord-Reisen.

Nyt Magasin for Naturvidenskaberne. 37. Bd. Christiania 1900.

28. Fries, Th. M., En botanisk resa i Finmarken 1864. Bot. Notiser 1865.

29. — Om Beeren-lslands fanerogam-vegetation. Ofversigt af Kgl. Vetensk.-

Akad. Forh. 1869. Nr. 2.

30. Gibson, A. H. , The phanerogamic Flora of St. Kilda. Transact. Bot. Soc.

Edinburgh. 19, 1891 -93, pag. 155.

31. Harper. R. M. , A phytogeographical sketch of the Altamaha Grit Region

of the Coastal Plain of Georgia. Annals N. Y. Acad. Sc. . vol. 17,
part I, pp. 1-415. 1906.

32. Hartz, N., Fanerogamer og Karkryptogamer fra Nord0st-Gr0nland, c. 75 — 70°

n. Br., og Angmasalik, c. 65°40' n. Rr. 1895. Medd. oni Gr0nland.
XVIII.

33. Heer, 0., Ueber die nivale Flora der Schweiz. 1884.

34. Hooker, J. D., Botanical Appendix to captain Pairy's Journal of a second

Voyage for the discovery of a North-West Passage from the Atlantic
to the Pacific performed in H. M. ships Fury and Hecla, the Years
1821—22-23. London 1825. Pag. 381.

35. — On some collections of arctic plants chiefly made by Dr. Lyall, Dr. An-

derson, Herr Miertsching, and Mr. Rae, during the expeditions in search
of Sir John Franklin, under Sir John Richardson, Sir Edward Relcher,
and Sir Robert M'Clure. Journ. Linn. Soc. Botany. Vol. I, 1857.
pp. 114-124.

36. — An account of the plants collected by Dr. Walker in Greenland and

Arctic America during the expedition of Sir Francis M'GUntock, R. N.,
in the Yacht „Fox^ Journ. Linn. Soc. Botany. Vol. V, 1861, pp. 79-88.

37. Hult, R., Vaxtgeografiska anteckningar fran den finska Lappmarkens skogs-

regioner. 1898.

38. Jensen, C. , Beretning om en Rejse til Faer0erne i 1896. Bot. Tidsskr.

21. 1897.

39. Jerosch, Marie Ch., Geschichte und Herkunft der schweizerischen Alpenflora.

Leipzig 1903.

40. J0rgensen, E. , Om floraen 1 Nord-Reisen og tilst0dende dele af Lyngen.

Christiania Vidensk. Selsk. Forh. 1894.

41. Kirchner, 0., Flora von Stuttgart und Umgebung. Stuttgart. 1888.

42. Kjellman, F. R., Sibiriska nordkustens fanerogamflora. Vega-Expeditionens

vetenskapeliga iakttagelser. Bd. 1. Stockholm 1882.

43. — Fanerogamfloran pa St. Lawrence-6n. Vega-Expeditionens vetensk.

iakttag. Rd. 2, 1883, Pag. 1-23.

44. — Fanerogamer fran Vest-Eskimaernes land. Vega-Expeditionens veten-

skapeliga iakttagelser. Rd. 2.

Botauisk Tidsskrift. 29. Bind. 6

— 82 —

45. Kotula, B., Distributio plantarum vascularum in niontihus Tatricis. Graco-

viae 1889-90.

46. Krause, Kurt, Beitriige zur Kenntniss der Flora von Aden. Englers Jahrb.

35. 1904-1905, Pag. 682-749. (Her den aeldre Litteratur).

47. Ki-uuse, C, Jan Mayans Karplanter. Bot. Tidsskr. 24. 1902. Pag. 297—302.

48. — List of Phanerogams and Vascular Cryptogams found in the Angmagsalik

District on the East coast of Greenland between 6.5°30' and 66°20' lat. N.
Medd. om Gr0nland. 30. 1906.

49. Kurtz. F.. Die Flora des Chilcatgebietes im siidostlichen Alaska. Engl.

Jahrb. 19., 1894-95. Pag. 327-431.

50. — Die Flora der Tschuktschenhalbinsel. Engl. Jahrb. 19., 1894—9.5,

Pag. 432-493.

51. Letourneux, A., Note sur un voyage botanique a Tripoli de Barbarie. Bull.

Sec. Bot. Fr. 36., 1889, pag. 91.

52. Macoun, J. M., A list of the plants of the Prihilof Island. (The Fur Seals

and Fur-Seal Islands of the North Pacific Ocean. Part. Ill, pp. 559 — 587).
Washington 1894.

53. — List of the plants known to occur on the coast and in the interior

of the Labrador Peninsula. Ann. Report, Geological Survey of Canada,
vol. VIII, part. I, Appendix VI.

54. Nathorst, A. G., Nya bidrag till kannedomen om Spetsbergens karlvaxter,

och dess vaxtgeografiska forhallanden. Kgl. Svenska Vetensk.-Akad.
Handl. Bd. 20, Nr. 6. 1883.

55. Norman, J. M., Norges arktiske Flora. II. 1895—1901.

56. Not0, Andr.. Florula Troms0ensis. 1904.

57. Ostenfeld, G. H., „Phanerogamae and Pheridophyta" i „Botany of the

Faroes, I". 1901.

58. — Flora arctica. Part. I. 1902.

59. — The Land-Vegetation of the Faeroes. Botany of the Faeroes. III. 1908.

60. Radde, G., Grundziige der Pflanzenverbreitung in den Kaukasuslandern etc.

Engler & Drude, Veg. d. Erde, III.

61. Ralph. Tate, Upon the Flora of the Shetland Isles. Journ. of Botany. 1866.

62. Raunkiaer, C, Types biologiques pour la geographie botanique. Overs, over

det Kgl. Danske Videnskabernes Selskabs Forhandlinger 1905.

63. — Planterigets Livsformer og deres Betydning for Geografien. Kjobenhavn

og Kristiania 1907.

64. Rothrock, J. T., Sketch of the Flora of Alaska. Smithsonian Reports 1867,

pag. 433.

65. Rowlee, W. W., and Wiegand, K. M., A list of plants collected by the

Cornell party on the Peary Voyage of 1896. Bot. Gazette 24., p. 417.

66. Saelan, Th., Kihlman A. Osw.. Hjelt Hj., Herbarium Musei Fennici. Editio

secunda. I. Plantae vasculares. 1889.

67. Scheutz, N. J., Plantae vasculares Jeniseensis. Kgl. Svenska Vetensk.-Akad.

Handl. Bd. 22. 1888.

68. Schroeter, C., Das Pflanzenleben der Alpen. Zurich 1908.

69. Seemann, B., Flora of Western Eskimoux-Land. The Botany of the Voyage

of H. M. S. Herald. 1852.

70. Sewell, Philip, The Flora of Coast of Lapland and of the Yugor Straits,

as observed during the Voyage of the ^Labrador" in 1888; with
summarised List of all the species known from the Island of Novaya

— 83 —

Semlya and Waigats, and from the Xoith Coast of Western Siberia.
Transactions of the Botanical Society, Edinburgh, vol. 17, 1889,
pag. 444—481,

71. Simmons, H. G., Preliminary report on the botanical work of the second

Norwegian polar expedition 1898— 190!2. Nyt Magasin for Naturviden-
skab. 1903.

72. — The vascular ))lants in the flora of Ellesmereland. (Rep. of the second

Norweg. arct. expedit. in the ,Fram% 1898-190^2. Nr. 2.)

73. Sommier, S., La Flora dell' Arcipelago Toscano. Nuovo Giornale Botanico

Italiano. Nuova Serie. Vol. IX, 1902, pag. 319. Vol. X, 1903, pag. 131.

74. Stefani, G. de, Forsyth Major, C. J. et William Barbey, Samos. Lausanne 1892.

75. Stefansson, S., Flora Islands. 1901.

76. Stenroos, K. E., Murmijiirven pitajan Sieraen-ja Sanais-kasvisto. 1894.

77. Taylor, J., Notice of Flowering Plants and Ferns collected on both sides

of Uavis Straits and Baffin's Bay. Transact, of the Bot. Soc, Edinburgh,
vol. 7, part. 2, 1862, pagg. 323—334.

78. Townsend, F., Contributions to a Flora of the Scilly Isles. Journ. of Bo-

tany, 1864.

79. Trautvetter, E. R. a., Plant. Sibiriae borealis ab A. Czekanowski et F. Midler

annis 1874 et 1875 lect. Acta Horti Petropohtani. V, 1877, Pag. 1—146.

80. — Flora riparia Kolymensis. Sammest., Pag. 495—574.

8L — Florula taymyrensis phaenogama. I ^Middendorff, A. Th., Reise in den
aussersten Norden und Osten Sibiriens". Bd. 1. 1887.

82. — Syllabus plantarum Sibiriae boreali-orientahs a Dre A. a Bunge fil.

lectarum, Acta Horti Petropolitani. X. 1887—89, Pag. 483—540.

83. Thompson, S., Liste des Phanerogames et Cryptogames vasculaires recueillies

au-dessus de 2440 metres, dans les districts du Mont-Cenis, de la Savoie,
du Dauphine et des Alpes-Maritimes. Bull, de I'Academie internationale
de Geographie Botanique. 17e Annee 1908. Nr. 220-21.

84. Tumbull, R., First record of plants from Hope Island, Barentz Sea. Collected

by W. S. Bruce. Transact, of the Botanical Society of Edinburgh, Vol. 21,
1897-1900, pagg. 166-168.

85. Vaccari, Lino, Flora cacuminale della Valle d'Aosta. Nuovo Giorn. Bot.

Ital. 8. 1901. Pag 416.

86. Vahl, M., Madeiras Vegetation. 1904.

87. Warming, Eug., Om Gr0ulands Vegetation. 1886—87. Medd. om Gr0nland.

XIL 1888.

88. — Tabellarisk Oversigt over Gr0nlands, Islands og Fser0ernes Flora.

Vidensk. Medd. fra d. naturh. Forening i Kj0benhavn. 1888.

89. Watson, H. C, Florula Orcadensis. Journ. of Botany, 1864.

90. Willis, J. C, and Burkill, J. K., The phanerogamic flora of the Clova

Mountains in special relation to Flower-Biology. Transact. Bot. Soc.
Edinburgh. 22. 1901—04, pagg. 109—125.

91. Die internationale Polarforschung 1882—1883. Die deutschen Expeditionen

und ihre Ergebnisse. Bd. II, 1890, Pag. 75-92, 97-99.

92. Plants from Labrador. Bull, of Miscell. Information^ Kew. 1907. Pagg. 76— 88.

12-11-1908.

Dansk Botanisk Forening-.

5te Beretning fra Komiteen for den topografisk-botaniske

Unders0gelse af Danmark.

I de Aarsberetninger for 1904 — 1907, som Komiteen for den topo-
grafisk-botaniske Undersegelse bar offentliggjort heri Tidsskriftet, bar der
kortelig va?ret omtalt Komiteens Virksomhed i de forlobne 4 Aar og end-
videre vseret givet Liste og Tillsegslister over Deltagerne i Unders0gelsen.
En ny Tibsegsliste falger hermed.

I Februar 1908 udsendte vi et Girkulaere til alle Deltagerne, hvori
vi anmodede dem om paa et medfolgende Skema at meddele os: 1) hvilke
Dele af Distriktet (Distrikterne) de unders0gte, 2) i hvonnange Aar og til
bvilke Aarstider Undersogelsen var foretaget, 3) bvorvidt de bavde medtaget
alle Familier af Karplanter i Undersogelsen , 4) om de mente i Labet af
de kommende to Somre (1908 og 1909) at kunne f0re Undersegelsen
saa vidt frem , at de kunde indsende fuldstsendige Lister over det under-
S0gte Areal, 5) hvilke Haandb0ger de benyttede til Plantebestemmelse, og
6) om de mente at vaere i Stand til at udvide Unders0gelsesarealet i de
kommende to Somre , 7) samt om de bavde samlet eller bavde i Sinde
at samle og prseparere Planter fra deres Unders0gelsesdistrikt. Hensigten
med disse Sporgsmaal var at skaffe oplyst, paa bvilket Standpunkt Under-
S0gelsen af de enkelte Distrikter stod , saaledes at man kunde danne sig
et Skon over, hvormeget af Landet der virkelig blev unders0gt. Det bar
jo blandt saa mange Deltagere, som Unders0gelsen omfatter, naturligvis
ikke kunnet undgaas, at en Del er bleven forbindret i at udf0re, bvad de
bavde paataget sig , andre bar naaet mindre end de oprindelig bavde
taenkt — og atter andre maaske mere. Fra omtrent 100 af Deltagerne
er Skemaerne bleven tilbagesendt i udfyldt Stand, og ved Hjaelp af de
deri givne Oplysninger — supplerede med bvad der ellers foreligger af
Lokalfloraer og Lister — bar vi kunnet udarbejde nedenstaaende Oversigt
over, bvad der er unders0gt eller kan ventes undersogt i bvert enkelt
Distrikt. Vi anser det for nyttigt at offentligg0re denne Oversigt , dels
fordi Deltagerne og andre i Sagen interesserede deraf kan se, bvad
Unders0gelsen kan ventes at bringe, dels fordi eventuelle nye Deltagere
ved Oversigtens Hjaelp kan fmde. bvor der mest traenges til Unders0gelse ;
tbi det vil fremgaa tydeligt nok af Oversigten^ at der er ikke faa Distrikter,

_ 85 —

som kun i ringe Grad undersoges^). Vi vil derfor vaere taknemmelige, om
stadig nye Deltagere vil melde sig — vi kan ikke faa for mange Del-
tagere — , og s^rlig i Jylland og paa Fyen er der Bi'ug for mange flere
end dem, vi nu har.

1 vort Girkiilaere pegede vi paa den store Betydning det havde, at
Deltagerne indsendte Herbarieexemplarer eller levende Planter, saaledes
at vi dels fik saa rigl Herbariemateriale som muligt til vor Disposition,
dels gjorde vort bedste for, at Planlebestemmelserne kunde blive saa vidt
muligt paalidelige. Vi gentager her vor Opfordring til alia Deltagerne:
Send enhver som heist Karplante, paa hvis Navn De ikke er sikker, ind
til Bestemmelse, og saml et Herbarium over alle Planlerne i Deres Under-
S0gelsesomraade og lad os faa det til Revision — som Laan eller som Gave!

Alle Planteforsendelser bedes adresserede til Den topografisk-botaniske
Undersogelse, Botanisk Museum, Gotersgade 130, Kobenhavn.

Oversigt over den topografisk-botaniske Unders0gelses Virksomhed
i de enkelte Distrikter samt over de fra tidligere Tid foreliggende

floristiske Lister.

Distr. 1. Undersoges fuldstaendigt af M. L. Mortens en, Lendum Sogn
af M. Nielsen. Af Lokalfloraer findes: F. Kolpin Ravn: For-
tegnelse over Karplanter, fundne paa Jyllands Nordspids (B. T. 21,
Side 113), og C. H. Ostenfeld: Traek af Vegetationen i Omegnen
af Frederikshavn (B. T. 25, Side 83; heri Hirtsholmenes Flora).
V. Schmidt har gennem en laengere Aarrskke indsendt Planter til
Botanisk Museum, ledsagede af Oplysninger om Arternes Udbredelse,

Distr. 2. Kun en mindre Del bliver undersogt. H. Jepsen unders0ger
0. og V. Bronderslev, Tise, Vrensted, Berglum, Stenum og Tolstrup
Sogne; C. M. Romer Vrejlev Sogn; 0. Paulsen har indsendt
Skemaer fra Egnen mellem Borglumkloster og Lonstrup.

Distr. 3. Er undersogt af J. Hartz og C. H. Ostenfeld, fra hvem
en Lokalflora foreligger i Manuskript; desuden fmdes en aeldre Lokal-
flora af J. P. J a cob sen: Fortegnelse over de paa Lgese og Anholt
i 1870 fundne Planter (B. T. 1 1 , Side 88).

Distr. 4. Kun en ubetydelig Del bliver undersogt. A. G. Thomsen
unders0ger Skaeve, Voer og Hellevad Sogne, M. Nielsen den nord-
lige Del af Torslev Sogn. Af Lokalfloraer foreligger: E. Rostrup:
Ssebys Flora (B. T. 21, Side 113).

Distr. 5. Over Halvdelen af Distriktet bliver undersogt. P. Petersen
unders0ger 0. Hanherred, K. Lars en og F. Okkels Aaby Sogn,
P. Feddersen en Del af Hune Sogn.

Distr. 6. Kun en Del bliver unders0gt. G. Thomsen unders0ger 0sl0s,
Vesles, Arup, Tommerby , Lil og Kollerup Sogne, P. Petersen
Egnen ved Klim og Svinklov, P. L. Hald Hillerslev Mose. Af Lokal-
floraer foreligger i Manuskript: E. Rostrup: Flora Klitmolleriana.

Distr. 7. Kun en mindre Del bliver undersogt. P. L. Hald undersoger
Thisted, Tilsted og Skjoldborg Sogne, J. A. Jensen Hassing Sogn,
F. Michelsen Bodum Sogn og A. C. Hoppe Hvidbjerg og Lyng Sogne.

*) I Oversigten er de Distrikter, der unders0ges fuldstfendigt, fremhaevede ved
fede Typer.

— 86 -

Distr. 8. Godt Halvdelen bliver undersegt. J. Lund undersoger Nerre
Herred, J. Tanborg 0. og V. Assels, Vejerslev, Blislrup, 0rting og
Lerslev Sogne. Af Lokalfloraer foreligger i Manuskript: Anonym:
Planter; som er samlede i Mors og deres Voksested. A. Nielsen
bar indsendt Skemaer fra Dragstrup Sogn.

Distr. 9. J. Lind bar indsendt udferlige Skemaer paa Grundlag af 10 Aars
Unders0gelser. N. Morten sen undersoger Skive og Resen Sogne.

Distr. 10. St0rste Delen af Distriktet bliver undersogt. J. Jeppesen
undersoger den nordvestlige Halvdel , begraenset af en Linje fra
Strandby til Sydspidsen af Sebbersund ; K. Petersen unders0ger
Omegnen omkring Aars i et Par Miles Omkreds.

Distr. 11. Omtrent Halvdelen af Distriktet bliver unders0gt. M.T.Jensen
unders0ger Helium og Hindsted Herreder, K. Lars en Mov Sogn,
N. Hojgaard en Del af 0. Hornum Sogn, F. Michelsen og A. V.
H. Jacobsen Aalborgs nsermeste Omegn. K. Lars en bar indsendt
Skemaer fra Mov Sogn. Mindre fuldstaendige Lister er indsendte af
A. Lindberg fra Gunderup Sogn og F. Fayemann fra Nibeegnen.

Distr. 12. Herfra foreligger felgende Lokalfloraer: J. P. Jacobsen: For-
tegnelse over de paa L8es0 og Anholt i 1870 fundne Planter (B. T. 11,
Side 88), og 0. Paulsen: Cm Vegetationen paa Anbolt (B. T. 21,
Side 264).

Distr. 13. Kun en ubetydelig Del er lovet unders0gt. Kjerulf Peter-
sen unders0ger Raasted, Gimming og Haslum Sogne, H. Hammer
Voldum Sogn.

Distr. 14. Godt Halvdelen bliver unders0gt. K. Pedersen undersoger
Lysgaard, N0rlyng og Middelsom Herreder, C. B. Lund Granslev
og Houlbjerg Sogne. Fra J. Lind foreligger udforlige Optegnelser
fra Viborgs Omegn.

Distr. 15. Kun en mindre Del bliver undersogt. J. Lind og K. Pe-
dersen unders0ger den nordlige Del af Fjends Herred, A. 01 sen
Struer og Gimsing Sogne.

Distr. 16. Kun en ubetydelig Del bliver unders0gt. A. Olsen under-
S0ger Humlum, Resen, 01by og Fovsing Sogne. J. N. Nygaard
bar indsendt Skemaer fra S. Nissum Sogn.

Distr. 17. Intet lovet unders0gt. Af Lokalfloraer foreligger: 0. Gall 6
og G. Jensen: Plantevsekslen paa Borris Hede (B. T. 27. Side 249),
mad Tilf0jelser (i Manuskript) af C. Ferdinansen og 0. Winge.

Distr. 18. Kun en mindre Del bliver undersegt. N. Overgaard under-
S0ger Herning, Rind, Amborg, Skarrild. Svejbjerg, Timring, Novling,
og Ikast Sogne, A. Nielsen Skarrild Sogn.

Distr. 19. Kun en mindre Del bliver undersogt. G. Thaning under-
S0ger 0. Nykirke Sogn, A. Bjerregaard Hvejsel Sogn, P. Jensen
T0rring Sogn. F0lgende bar indsendt Skemaer: A. Brink fra
Brande Sogn, J. P. Alsted fra Hvejsel, Torring, Hammer, Vester og
Thyregod Sogne, J. P. Kristoffersen fra Ringgive og S. Omme
Sogne, A. Bjerregaard fra Hvejsel Sogn.

Distr. 20. Kun en ubetydelig Del unders0ges. S. Bang underseger
Seerne fra Silkeborg til By. A. Holm bar indsendt en Del Ske-
maer fra Distriktets sydlige Del. K. Wiinstedt bar indsendt Op-
tegnelser fra Bryrup-Egnen.

— 87 -

Distr. 21. Unders0ges fuldstaendigt af „Jydsk Forening for Natuividenskab"'s
botaniske Seklion (Formand: P. Lars en). I Manuskript findes
H. H. Thiesen: Optegnelse paa Planter, som undertegnede liar
fundet vildtvoxende i Omegnen af Aarhus.

Distr. 2 2. Distriktets sydlige Halvdel (0. Lisbjerg og Mols Herreder
samt Felballe Sogn) undersages af ,Jydsk Forening for Naturviden-
skab'"s botaniske Sektion (Formand: P. Lars en). 1 Manuskript
findes: A. Krogh: Fortegnelse over Planter fundne paa Djursland.

Distr. 2S. Af Lokalfloraer findes: G. Thorn sen (og J. Lassen):
Sams0-0gruppens Plantevaekst (B. T. 8, Side 86) med Tillaeg i
Manuskript af J. Lassen.

Distr. 24. Hele Distriktet (undtagen Endelave) undersoges af K. Wiin-
stedt; J. Fischer underseger Bjerre Herred, N. J. Andersen
Nordsiden af Vejle Fjord. Af Lokalfloraer findes: G. Thorns en:
Sams0-0gruppens Plantevaekst (B. T. 8 , Side 86 ; heri Planteliste
fra Endelave), og L. M. Neuman: Berattelse ofver en resa til Dan-
mark ar 1888 (Sundsvalls hogre almanna laroverks arsredogorelse
1889). E'olgende har indsendt Lister: N. J. Andersen fra Distriktets
sydlige Del, G. H. Ostenfeld fra Juelsminde og L G. E. Ghristi-
ansen fra Endelave (fuldstsendig Flora).

Distr. 2 5. Kun en Del bliver undersagt. J. M. Thou underseger N.
Thyrstrup Herred, K. Nielsen Harte, Bramdrup, Eltang, S. Vilstrup
og Taulov Sogne, A. Jensen Jelling Sogn, N. J. Andersen Om-
egnen af Vejle i godt 1 Mils Afstand samt Sydsiden af Vejle Fjord.
I Manuskript findes: M. T. Lange: Til Fredericias Flora. N.J. An-
dersen har indsendt udforlig Plantefortegnelse fra Distriktets nord-
0stlige Del; desuden har J. M. Thou indsendt Skemaer fra N. Tyr-
strup Herred og K. Nielsen fra Bramdrup, Eltang og Taulov Sogne.

Distr. 2 6. Kun en lille Del unders0ges. P. J. Lund undersoger
Varde-Egnen (Friisvad, Lundrup, Nybro, Norholm, Setback, Hodde,
0sse, Olufvad) samt lejlighedsvis : Grimstrup, Endrupholm, Brarup,
Vejen; en Del Skemaer indsendt. L Mommsen har indsendt Ske-
maer fra Malt, Folding og Brorup Sogne, A. Holm fra 01god Sogn.

Distr. 27. Kun en mindre Del bliver undersogt. P. J. Lund under-
S0ger Hyllerslev — Jandrup — Billum — Kaergaarde — Blaabjerg , Outrup,
N. Nebel, Hjerting, Guldager, Skallingen , Sonderho. I Manuskript
foreligger: G. Raunkiaer: Fanos Flora.

Distr. 2 8. Distriktets ene Halvdel (Baag Herred) unders0ges af M. An-
drea sen. i Manuskript findes: E. Rostrup: Sammentaelling af
de i Skaarup Sogn, paa F8en0, Stensgaard og Vresen forekommende
Blomsterplanter.

Distr. 29. Undersoges belt af A. Andersen (navnlig Vigerslev, Veflinge
Saerslev , Haarslev , Skovby, S0nders0 , Karup-Ubbevad , Paarup og
Vissenbjerg Sogne); N. M. Nielsen undersoger Skam Herred und-
tagen Krogsb0lle Sogn. den nordlige Del af Skovby Herred (N. Sand-
ager, Ejlby og Mulby samt en Del af Guldbjerg og Skovby Sogne)
samt Hjadstrup og Norup Sogne i Lunde Herred; S. J. Andersen
undersoger Stenl0se Sogn, A. Glaussen Odense Bygrunde og til-
h0rende Landdistrikter. I Manuskript foreligger Optegnelser af 0.
Mo Her fra Distriktets nordostlige Del. A. Glaussen har indsendt
Skemaer fra Odense og Omegn.

— 88 -

Distr. 3 0. Kun en lille Del undersoges. H. G. L. Hansen og M. L.
Morten sen unders0ger Stubberup, Dalby, Mesinge, Viby, Drigstrup
og Revninge Sogne. I Manuskript foreligger Oplegnelse fra Hinds-
holm af 0. M0ller.

Distr. 31. Kun en ubetydelig Del undersages. M. L. Mortensen
unders0ger Fledstrup Sogn, A. Johansen Distriktets sydlige Del
(Syd for Hesselager). Trojel bar indsendt en Del Optegnelser fra,
Nyborg-Egnen.

Distr. 3 2. Kun en lille Del unders0ges. P. M. Pedersen, N. S0-
rensen og A. Johansen undersoger Svendborgs Omegn (Taasinge,
Tur0, Svendborg, Tved, Skaarup, Serup — St. Jergensgaard, Egense,
Ollerup og 0. Skerninge Sogne), S. J. Andersen Brahetrolleborg
Sogn. Af Lokalfloraer findes : M. T. Lange: Den sydfynske 0gaards
Vegetation (Vidensk. Medd. 1857, Side 199) og E. Rostrup: En
sydfynsk Aa (Skaarups Seminariums Aarsberetning 1879, Side 4).
I Manuskript findes: E. Rostrup: Flora Skaarupiana, og: Sammen-
stilling af de i Skaarup Sogn, paa Fasn0, Stensgaard og Vresen fore-
kommende Blomsterplanter , samt Kiserbelling: Tillaeg til Horne-
manns Plantelaere om Planternes Voxesteder.

Distr. 33. Kun lidt unders0ges. H. R. Levinsen underseger Omegnen
om Marstal. 1 Manuskript findes : N 1 1 e : Flora von Fehmern und Mvoe.

Distr. 34. Undersoges belt af K. Andersen. Af Lokahloraer findes:
M. T. Lange: Den sydfynske 0gaards Vegetation (Vidensk. Medd.
1857, Side 199).

Distr. 35. Undersoges belt af L. Saunte og A. M0ller. Af Lokal-
floraer findes: E. Rostrup: Lollands Vegetationsforbold (Vidensk.
Medd. 1864, Side 37) og C. Cbristensen: Vegetationen paa
0erne i Smaalandshavet (B. T. 26, Side 321). A. Holm og Trojel
bar indsendt en Del Optegnelser.

Distr. 3G. Unders0ges belt af L. Saunte, A. Mo Her og G. Gbri-
s ten sen. Af Lokalfloraer findes: E. Rostrup: Lollands Vegeta-
tionsforbold (Vidensk. Medd. 1864 Side 37). Skemaer er indsendte
af G. Gbristensen.

Distr. 37. Kun en lille Del bliver undersogt. J. Gorfitzen og 1. An-
dersen unders0ger Stubbekobing , Maglebraende, Aastrup, Horbelov
og Moseby Sogne. Af Lokalfloraer findes: H. P. Koch: Om
Falsters Vegetation (Vidensk. Medd. 1862, Side 79).

Distr. 38. Kun en ubetydelig Del bliver undersogt. A. P. Andersen
unders0ger Bogo og Tsero. Af Lokalfloraer findes: J. Lange: Om
M0ens Vegetation (i Puggaard; Meens Geologi, 1851) og L. M. Neu-
man: Anteckningar till Moens flora (Botaniska Notitser 1902, Side
187). 1 Manuskript findes: E. Rostrup: Moens Flora; M. Macke-
prang: Liste over danske Planter ; Anonym: Fortegnelse over
Planter, samlede paa Moen 1816.

Distr. 39. Kun en Del bliver underswgt. A. E. T bom sen undersoger
Stevns og Faxe Herreder , H. Lauritzen og L. Bang Prsesto og
Skibbinge Sogne, V. Dane og V. E. 01 sen Omegnen om Vording-
borg og Nyraad.

Distr. 40. Kun en lille Del bliver unders0gt. G. Jensen underseger
Jydslrup, Valsalille, Allindemagle og Vigersted Sogne samt den nordlige

— 89 —

Del af Haraldsted Sogn . 0. Ghristensen Tune og Greve Sogne.
Af Lokalfloraer fiiides: G. Thorn sen: Floskildeegnens Flora (Ros-
kilde laerde Skoles Indbydelsesskrifl 1874).

Distr. 41. Kun en mindre Del bliver unders0gt. N. Damsgaard under-
S0ger Boslunde Sogn, 0. Pedersen Gimlinge og en Del af Kirkerup
Sogn, N. Gram Lynge Sogn. Af Lokalfloraer findes : P. Nielsen:
Sydvestsjsellfinds Vegetation (B. T. 6, Side 261). I Manuskript findes:
S. Petersen: Vaarby Aabakker og deres Omgivelser, og P. Hei-
berg: Bema^rkninger og Tillseg. Skemaer er indsendte af G. Has-
mussen (Krummerup, Hindhohn og Tase Sogne) og Trojel.

Distr. 42i Underseges belt af H. P. Ernstsen (undtagen Sejere);
J. Keiding unders0ger Nexel0 , Bregninge og Bjergsted Sogne,
L. G. M oiler Nexelo. Skemaer er indsendte af J. Hansen (Ters-
l0se, Skjellebjerg og Nidlose Sogne m. m.) og J. Keiding (Nexelo).

Distr. 4 3. Kun en lille Del bliver undersogt. P. Hvid unders0ger
'i'udse Naes, L. G. M0ller Faarevejle Sogn. Af Lokalfloraer findes:
H. G. Lyngbye: Flora Hesseloensis succincta (Manuskript) og 0. G.
Petersen: En Exkursion til Hessel0en (B. T. 10, Side 48).

Distr. 4 4. Omtrent Halvdelen undersoges. G. Jensen undersoger 01-
stykke Herred, D. E. Petersen Hyllinge Sogn, P. Hvid Holbseks
naermeste Omegn og G. G. Pontoppidan Oure. Af Lokalfloraer
findes: G. Thorn sen: Roskildeegnens Flora (Roskilde laerde Skoles
Indbydelsesskrift 1874) og H. Mortens en: Nordostsjaellands Flora
(B. T. 5, Side 8).

Distr. 45. Bliver saa godt soni fuldstsendig undersogt af K. Andersen
(Vest og Nord for Linjen Raageleje — Valby — Helsinge — Alsonderup —
Nejede — Mell0se — Skjaevinge — 01sted) , K. Ravnkilde (Sydgraense
ved Rungsted, Vestgraense: Helsinge — Alsonderup. Nordgraense: Katte-
gat, 0stgr8ense: 0resund) , A. Lange (Lyngby — Herlov — Glostrup —
Roskilde, langs Kysten til 01sted — Skaevinge — Hiller0d — Lyngby) og
K. Petersen (Jaegersborg Dyrehave og Skovene langs Molleaaen).
Af Lokalfloraer findes: H. Mortensen: Nordostsjaellands Flora
(B. T. 5, Side 8) og H. Mortensen: Tidsvilde Hegn (Festskrift,
udg. af Bot. Foren. 1890, Side 169); E. Rostrup: Gammehnose
(B. T. 27, Side 319). I Manuskript findes: E. Rostrup: Teglstrup
Hegn, og P. Heiberg: Bemaerkninger og Tillaeg. Skemaer er ind-
sendte af L. Kring fra Hillerod — Tidsvilde Egnen.

Distr. 4 6. A. Schasffer unders0ger Amager. Af Lokalfloraer findes:
H. Mortensen: Nordostsjaellands Flora (B. T. 5, Side 8). I Manu-
skript findes: Nolte: Gewachse auf Saltholm gesammelt 1826.
N. Gram har indsendt en fuldsta^ndig Planteliste fra „Pr0vestenen".

Distr. 4 7. H. Mailer indsender spredte Oplysninger. Af Lokalfloraer
findes: Bergstedt: Bornholms Flora (B. T. 13. Side, 133);
Th. Schi0tz: Bidrag til Bornholms Flora (Vidensk. Medd. 1850.,
Side 49); L. M. Neuman: Anteckninger fran en botanisk resa
till Bornholm ar 1894 (Botaniska Notiser 1896). I Manuskript findes:
Liebmann: Planter, fundne paa Bornholm; Steenberg: Va^kster
fundne paa Bornholm i Sommeren 1840; Tutein: Botaniske lagt-
tagelser paa en Rejse til Ghristiansoe og Bornholm; K. F*etersen
har indsendt nogle Skemaer.

— 90 —

Fortegnelse over nye tilmeldte Unders0gere.

Boje, C. A., Adjunkl, Hasseris, Aalborg.
Bomholdt, M., Seminarist, Rosenvold, Jellinge.
Bjerregaard, A., Laerer, S0nderup, Skelsker.
Fr0lund, F., Seminarist, Jellinge.
Gejl-Hansen, H., Konsulent, Storehedinge.
Hansen, H.. stud, art., Hjadstrup, Kappendrup.

— H. C, Lserer, Realskolen, Horslunde.
Heeg, Sognepraest, Ikast.

Jensen, J., Freken, Strandboulevard 145""', Kebenhavn.

— J. A., Lserer, Realskolen, Sindal.
Jochumsen, 0., Lserer, Herrit, Maarslet.
Jul, N., Hajskolelaerer, Krabbesholm, Skive.
Lauritsen, L. P., Lserer, Skovvejen 55, Aarhus.
Maigaard, B., Lserer, Vamdrup.

Neumann G. M., Laboratorieforstander, Slotsvej 3, Gharlottenlund.

Pedersen, L., Lsererinde, Ny Munkegade 32 \ Aarhus.

Schurmann, K., Lsererinde, Forchhammersvej 13 A., Kebenhavn.

Simonsen, R. Fl, Frk., Slimminge pr. Borup.

Sarensen, Skovfoged, Moseby, Stubbekebing.

Ve.st, K., Prsest, Jyllinge, 01stykke.

Zeemann, H., stud, art., Willemoesgade 58 ^ Kebenhavn.

Ekskursioner i 1908.

Ekskursioneii til Frederikssiind og Hornsheried, arrangeret af Dansk Bo-
tanisk Forening og Naturhistorisk Forening d. 20. — 21. Juni 1908. —

Med Toget 3. 23 fra Kebenhavn ankom Deltagerne : V. Balslev, Frk.
Hallas, G. H. Ostenfeld, Frk. J. Pedersen, Frk. Ravnkilde, Frk. Schur-
mann, Frk. Blicher Simonsen, Frk. Tryde, F. Weis og stud. mag. Frk.
S. Petersen som Gsest samt 6 Medlemmer af Naturhistorisk Forening til
Frederikssund, og efter at have indtaget en Forfriskning begav man sig
ud til Jendrikkebakken, hvor A. Lange stadte til, mens J. P. Ghristensen,
Warming og Wesenberg Lund senere paa Aftenen slultede sig til Selskabet
i Jsegerspris.

Jendrikkebakken, som ligger i Nserheden af Kronprins Frederiks Bro,
er en gammel Strandklint, ret stejl med Fald mod Sydvest; Agrene er
dyrkede lige op til dens Fod og dens everste Kant, saa at der blot hvert
Sted er en smal traadt Sti. Denne Klints Vegetation er tidligere delvis
beskrevel, saaledes i Botan. Tidsskr., 20. B, S. IV og hos Warming i
Dansk Plantevsekst I. Strandvegetation S. 32. Der noteredes en Msengde
Arter, over hvilke her gives en Liste foreget med Optegnelser, som Medde-
leren heraf har gjort i Lobet af Perioden 1906 — 08: Allium scorodopra-
sum ^), Alyssum cahjcinum^ Anthericus ramosus, Arabia hirsuta, Arte-
misia campestris, A. vulgaris, Avena elatiovj A. pratensis, A. puhescens,

1) Jeg benytter den Nomenklatur, der er anventlt i Morlensen og Ostenfeld,
Alfabetisk Fortegnelse over Danmarks Karplanter.

- 91 -

Berteroa incana^ Briza media, Calamintha acinos, Campanula persici-
folia (kun faa Eksemplarer) , Carex caryophyllea , C. hirta , Carlina
vulgaris, Car urn. carvi , Centaurea, cyanns , C. jacea , C. scahiosa,
Cerastium semidecandrum , Chrysanthemum leucanthemum , Convolvulus
arvensis , Cratcegus monogyna , C. oxyacantha , Cynanchum vincetoxi-
cum , Cynoglossum officinale, Echium vulgare, Erigeron acer, Euonymus
europceus , Festuca arundinacea, F. rubra, Ftlipendula hexapetala,
Fragaria viridis ^) Fraxinus excelsior, Galium verum, Geranium san-
guineum i Maengde ^), Helianthemum chumcecistus, Ilieracium pilosella,
Holcus lanatus, Jasione montana, Knautia arvensis, Linaria vulgaris,
Luzula campestris, Lyciiim halimi folium, Medicago lupulina, M. saliva,
Myosotis hispida. Ononis repens, Fapaver argemone, P. dubium, Phleum
Boehmeri, P. pratense, Plantago lanceolata, P. media, Poa compressa,
I'olygonum convolvulus, Potentilla argentea, P. opaca, P. reptans. Pri-
mula officinalis, Pruniis spniosa, Pulsatilla pratensis. Ranunculus bulbo-
sus, Rubus ccesius, Rumex acetosella, Sambucus nigra, Scabiosa colum-
baria, Sedum acre, S. maximum, Senecio Jacobcea, Silene venosa, Sola-
num dulcamara, Stellaria graminea, Stenophragma thalianum. Thymus
serpyllum, Trifolium alpestre, T. procumbens, Trisetum flavescens. Tunica
prolifera, Valerianella olitoria, Veronica arvensis, V. officinalis, Vicia
angustifolia, V. cracca, Viola arvensis, V. hirta, Viscaria viscosa.

Dernasst besaas den naerliggende Kokkenmadding, hvor Mag. Nord-
mann holdt et lille Foredrag om Landets Saenkning med paafelgende
Haevniiig og demonstrerede Beviserne for, at Kekkenmeddingen her virke-
lig er Levninger fra Fortidsmennesker. Hr. Nordmann forlod derpaa
Selskabet for at tage med Toget tilbage til Kobenhavn. Hr. Handels-
gartner G. V. Lange, Frederikssund, som under Beseget paa Jendrikke-
bakken havde sluttet sig til Selskabet, forlod os ogsaa paa dette Tids-
punkt. Ved Kekkenmeddingen fandtes en Del Arter niest enaarige Planter,
hvoraf enkelte naevnes her: Alyssum calycinum, Anthyllis vulneraria,
Artemisia campestris, Calamintha acinos, Camelina microcarpa, Card-
uus acanthoides, Erodium^ cicutarium, Fumaria officinalis, Hyoscyamus
niger, Lamiuni amplexicaule, Linaria minor, Lotus c.ornictdatus, Matri-
caria inodora, Myosotis arenaria, M. hispida, Papaver argemone, Plan-
tago lanceolata, Poa annua. Reseda luteola, Saxifraga tridactylitis, Se-
dum acre, Senecio vulgaris, Sinapis arvensis. Sisymbrium Sophia, Valeri-
nella olitoria. Ved Strandkanten voksede Artemisia maritima. Vejen
gik nu over Pontonbroen ; paa Hornsherredsiden er Stensaetningen, som
begraenser Daemningen , tget bevokset med Sedum, album; og i den side
Strandeng, som blev betragtet fra Vejen^, faldt kun kraftige Ranunculus
sceleratus i 0jnene, den ovrige Plantevaekst var for storste Delen afgnavet
af Keerne. Umiddelbart inden vi kom til Faergelunden, iagttoges et en-
kelt Eksemplar af Archangelica saliva voksende i Groften, Da Tiden nu
var bleven ret freraskreden, kunde der ingen Lejlighed blive til Omstrejfen
i Faergelunden; kun ganske enkelte Planter noteredes, saaledes Alchimilla
alpestris, den eneste Repraesentant for denne Slasgt, som blev iagttaget
paa hele Turen, Milium effusum, Sedum maximum, Stachys silvaticus,

I den ovenfor nspvnte Literatiir er anfort Fruyaria elatior og Geranium
silvaticum, disse Angivelser beror sikkert paa Fejlskrift.

- 92 -

Stellaria nemorum, subsp. glochidispermum, Viburnum opulus, Vicia
cassubica.

Naeste Morgen gik Forsamlingen under Ledelse af Gartneren paa
Jsegerspris, Hr. Hasselris, en Tur gennem Slotshaven, forbi Grevinde
Danners Gravsted og ind i Fasangaarden, hvor den mtegtige Hsengebeg^)
blev beuudret. Denne B0g, som menes at vaere frenikommet ved Freud-
ssed og ikke ved Foraedling, er en virkelig Sevaerdighed baade paa Grand
af sin Sterrelse og den udpraegede Hsengevaekst. En Kreds af Stolper
baerer delvis Grenene, og fra Nordsiden er der klippet en Indgang i den
taette Krone. Enkelle af Grenene er paa Grund af talrige Adventivskud bleven
tykkere mod Spidsen end ved deres Udspring. Gartner Hasselris bar
godhedsfuldt meddelt nogle enkelte Maal paa dette Trae. hvilke Maal gen-
gives her. Stammens Omfang i Brysthejde: 2,92 M., Stolpekredsens Dia-
meter 7 M. og Krondiameter 1 4 M. Nu blev Vognene bestegne, og man
korte nordpaa gennem Kohave. I denne Skov, som hovedsagelig bestaar
af B0g, standsede Vognene slet ikke, og det var derfor kun flygtige lagt-
tagelser. der blev gjort. Her naevnes kun de Arter, som ikke blev iagt-
taget senere paa Dagen i Nordskov : Asperula odorata, Polygonatum niul-
tiflo?'um. Snart efter at vi var komne ud af Kohave, gjorde Vognene
holdt, og en Strandeng, som strakle sig tset op til Landevejen, blev
undersogt. Vegetationen bestod fornemmeligt af Juncus Gerardi og Fe-
stuca rubra isprsengt med Statice armeria; sine Steder havde Carex
glauca naesten ganske taget Overhaand og dannede store blaagraa Pletter
flere Alen i Diameter. Af andre Arter kan nasvnes: Agrostis alba,
Arundo phragmites, Aster tripoUum, Carex distans, C. extensa, C. vul-
inna, Festuca arundinacea, F. thalassica, Glaux maritima, Juncus mari-
timus, Limonimn humile, Lotus corniculatus, L. tenuifolius, Ophioglos-
sum vulgatum, Phalaris arundinacea, Plantago coronopus, P. maritima,
Poa pratensis, Potamogeton pectinatus, Potentilla reptans, Ranunculus acer,
Rumex acetosa, Ruppia maritima, Sagina maritima, Salicornia herbacea,
Scirpus maritimus, Scirpus Taherncemontanus, S. uniglumis, Spergularia
media, Suceda maritima, Trifoliuin pratense, Vicia cracca. Vi korte nu
videre og naaede snart Nordskov, enkelte Salvia pratensis blev iagttagne
inden vi kom ind i Skoven. Den forste Del af Skoven bestod hovedsa-
gelig af Eg og Birk, mens Bogen var sparsomt repraesenteret, af Avn-
b0g saas enkelte starre og mindre Eksemplarer. Der blev gjort holdt
ved de 3 store Ege: Snoegen, Kongeegen og Storkeegen. Det Isengste Ophold
havde vi ved Snoegen. Her blev et i Betragtning af den fugtige Sommer tort
engagtigt Parti i Skoven hurtigt gennemstrejfet, ligesom Bredden af den ene af
to nserliggende Soer undersogtes. I Engpartiet fandtes : Aira ccespitosa, Alnus
glutinosa, Anemone nemorosa, Arundo phragmites, Aspidium dilatatum, A.
s-pinulosum, Athyrium filix femina, Briza media, Calamagrostis epigeios, C.
lanceolata, Calluna vulgaris, Carex Oederi, C. pallescens, C. panicea, C.pilu-
lifera, Cirsium arvense, C. palustre, Convallaria majalis, Coronaria flos cu-
culi, Festuca ovina, Galeopsis tetraJiit, Galium boreale, G. liarcynicum, G.
palustre, G. verum, Geum rivale, Iris pseudacorus, Juncus effusus, Li-
num catharticum, Lotus corniculatus, Luzula campestris, L. multiflora,
L. pilosa, Lycopus europceus, Lysimachia thyrsiflora, L. vulgaris, Maj-

Afbildet og beskrevet i , Haven" ± Aarg. S. 251. 1902.

- 93 -

anthemum bifoUum, Molinia coerulea, Pirns malus, Poa trivialis, Polygala
vulgaris^ Populus tremula, Potentilla erectct; Baminculus auricomtis,
Ruhus idceus, R. saxatilis, Riimex acetoso, R. acetosella, R. auriculatiis,
Salix caprea, S. cinerea, Scutellaria galericulata, Senecio silvaticus,
Sieglingia decnmhens, Sorbus aucuparia, Stellaria hoiostea, Trifoliunt re-
pens, Urtica dioeca, Veronica chamcedrys. I og ved Seen saas : Carex
lasiocarpa, C. panniculata, C. psendocijperus, C. rostrata, C. stricta, Hy-
drocotyle vulgaris, Potamogeton alplmis, P. natans, Sparganium mini-
mum, Typha latifoUa. Vi kerte derefter til Kongeegen. Denne er, som
flere af de andie gamle Ege, hul, men her er saa store Dele af Stammen
dade bort, at en enkelt Stammedel uden Grene eller Blade er bleven iso-
leret ; mellem denne Stammedel ug selve Trseet er der saa rigelig Plads,
at alle Ekskursionens Deltagere kunde riimmes der. Naerved Storkeegen
stod en stor og smuk Ask, som ejensyniigt var ramt af Lynet for ganske
nylig, et stort Stykke af Barken var flaenget af, ligesom en Del af Veddet
var spaltet. I Naerheden af denne Eg var plantet en Del amerikanske
Ask. Fra Storkeegen karte vi til Jagtpavillonen paa Frederikshoj, hvor
den medbragte Frokost blev indtaget.

Efter Frokosten gik vi ned til et Engdrag, der strgekker sig langs den
nordestlige Kyst af Hornsherredhalvoen. Nsermest Skoven er Karakteren
ren engagtig og kun ganske enkelto Planters Tilstevterelse reber, at man
er naer Stranden, forst langt ud mod Kysten bliver Strandengskarakteren
fremherskende. I den engagtige Del noteredes: Alopeciirus geniculatus,
Anthoxanthmn odoratum, AnthylUs vulneraria, Brunella vulgaris, Cam-
panula rotundifolia , Carex disticha , C. Goodenoughii , C. hirta , C.
Hornschuchiana, C. paUescens, C. panicea, C. pulicaris, Centaurea jacea,
Chrysanthemum leucanthemum , Cirsium palustre, Coronaria flos cuculi,
Cynosurus cristatus, Festuca arundinacea, F. distans, Filipendula ulma-
ria, Galium boreale, G. verum, Geum rivale, Hieracium auricula, Hy-
pochcBris radicata, Lathyrus pratensis, Leontodon hispidus, Linum
catharticum, Listera ovata, Lysimachia nummularia, Myosurus minimus,
Nardus stricta, Orchis incarnatus, 0. laiifolius, 0. Morio, Platanthera
bifolia, Polygala vulgaris, Rumex crispus, Saponaria officinalis, Scirpus
paluster, S. silvaticus, Sieglingia decumbens, Trifolium pratense, T. re-
pens, Veronica officinalis. Det smukkeste Vegetationsbillede i denne Del
var store Pytter bevoksede med Alopecurus geniculatus, som ganske be-
herskede det Omraade, hvor de voksede; andre mere vandrige Pytter var
hvide af Ranunculus paucistamineiis v. diver sifolius. Vi gik nu tvaers
igennem Skoven henimod Skovfogedboligen i Vestsiden af Skoven, hvor
Vognene var tilsagte til at mode Kl. 4V2. Under denne Vandring spredtes
Ekskursionens Deltagere noget, enkelte gik ned til en lille S0, som ligger
i Vestsiden af Skoven noget nord for Skovfogedboligen, mens andre gik
ned til Luemose; dog naaedes det kun at bese en niindre Del af denne.
Paa Vejen fra ovenomtalte Engdrag ud til Skovfogedboligen bestod
Skoven mest af Naaletrgeer: Radgran og Skovfyr, og Jordbunden var
meget mager. Her iagttoges: Arenaria serpylli folia, Artemisia campe-
stris, A. vulgaris, Aspidium filix mas, Astragalus glycyphyllus, Brachy-
podium silvaticmn, Carex arenaria, Chamcenerium augustifolium, Equi-
setum arvense, Galium aparine, Hieracium umbellatmn, Hypericum per-
foratum, H. quadrangulum, Jasione montana, Lotus corniculatus, Me-

- 94 —

lampijruni valgatum , Mt/osotis arenaria, Plantago media, Polypodium
vulgare, Pteridium aqvilinum, Salix caprea, Sedum acre, Spergula ar-
vensis, Trientalis europcea, Vaccinium myrtillifs, Vicia augustifolia, Vi-
ola tricolor. Den lille So nord for Skovfogedboligen var omgivet af en
tset Sphagnumvegetation som husede: (Jarex rostrata, Vaccinium oxy-
coccus, Eriopiiorum polystachyum , E. vaginatum, Nymphcea alba. I
Luemose bemserkedes: Car ex acutiformis, C. canescens, C. stellulata,
Comarum palustre, Nardus striata, Salix cinerea, S. repens, Sarotharn-
nus scoparius, Veronica scutellata, Viola palustris.

Efter at Skovfogedboligen var naael, hvilede nogle af Deltagerne,
mens andre gik ned mod Stranden over sandede Marker, forbi Kaempe-
hoje og smaa VandhuUer. Ved Stranden voksede: Allium scorodoprasum,
Atriplex Utorale, Cakile maritima, Cochlearia officinalis, Polygonum avi-
culare, Scirpus compressus, Scleranthus annuus, S. perennis, Stellaria
crassifoUa. Paa Ksempehojene og ved Stengaerder bemserkedes bl. a.
Antennaria dioeca og Astragalus danicus, Carex caryophyllea, Dianthus
deltoides, Thymus chamcedrys, Thalictrum minus (flexuosum). Paa de
torre Marker voksede fornemmeligst Weingdrtneria canescens, der sine
Steder var nsesten eneherskende, endvidere: Agrostemma githago, Aira
caryophyllea, A. prcecox, Anchusa arvensis, Arnoseris tninima, Bromus
arvensis, Chenopodium album, Crepis tectorum , Echium vulgare , Eri-
geron acer, Erodium cicutarium, Filago minima, Helichrysum arenarium,
Herniaria glabra, Holcus lanatus, H. mollis, Mentha arvensis, Ranun-
culus bulbosus, Raphanus raphanistrum, Teesdalia nudicaulis. Thymus
serpyllum, TrifoUum arvense, Vicia villosa (forvildet fra Dyrkning). Ved
og i Vandhullerne fandtes : Alectorolophus major, Galium palustre, Glyce-
ria fluitans, Hottonia palustris. Iris pseudacorus, Myosotis caespitosa,
Orchis maculatus, 0. Morio, Ranunculus flammula, Sparganium simplex,
Stellaria palustris.

Kl. 5 korte Vognene tilbage til Jaegerspris, hvor Middagen indtoges,
og med Toget 8.20 vendte Selskabet tilbage til Kobenhavn.

Axel Lange.

M0der i 1908.
Medet d. 25. April 1908.

Pastor Am. BreitUDg refererede R. Falck's Afhandling om
Sporernes Spredning hos Basidiomyceterne (Beitr. z. Biol. d.
Pflanzen 1904.)

Samme foreviste derefter Geaster triplex fra Gharlottenlund, Ordrups
Krat, Dyrehaven o. fl. St., samt Boristella echinella Lloyd fra et ubekent
Findested.

I Anledning af Foredraget g.jordes Bemajrkninger af Dr. Kolderup
Rosenvinge, Mag. Raunkiser, Cand. pharm. Hesselbo, Stud. mag. Ferdinandsen
og Stud. mag. Winge.

Prof. Dr. F. Rdniii Rafn gav en Oversigt over hvilke Arter af
Korsblomstrede der var kendt som Vaerter for Kaalbrok-
svampen, og opfordrede de tilstedevserende til at hjaelpe ham med at
finde den paa Gardamine pratensis og Roripa-Arter.

— 95 —

Medet d. 9. Maj 1908.

Dr. Holder up Rosen vinge: Bemaerkiiinger om de daiiske Far-
vandes Havalger I. Bangiaceae og Helminlhocladiacese.

Til Foredi'aget knyttedes en Bemaei-kning af Mag. Raunkiaer.

Dr. Kolderup Ro$eD?inge refererede derefter P. Claussens Af hand-
ling : Z u r K e 11 n t n i s d e r K e r n v e r h a 1 1 n i s s e von P y r o n e m a c o ii -
fluens. (Ber. deut. Bot. Ges. 1907).

Hertil gjordes Bemaerkninger af Stud. mag. Ferdinandsen og Hr. Zee-
mann.

D. 4. Maj 1908 var Foreningens Medlemmer med Damer indbudte
af Naturhistorisk Forening til at overvaere et Mode i Polyteknisk La^re-
anstalts Festsal, hvor Hauptmann v. Waldheim fremviste en stor Maengde
af de beromte Schilling'ske Lysbilleder vedrorende 0st-Afrikas Dyreliv.

Ny Litteratiir.

Nordisches Plankton. Herausgegeben von K. Brandt und C. Ap-
stein. XVllI. Peridiniales von Ove Paulsen. Kiel und Leipzig.
1908. 124 Sider, 155 Figurer i Texten.

De ikke faa Forskere, som sysler med marint Plankton , bar sikkert
med Laengsel imodeset dette Vaerk , da Peridine-Litteraturen efterhaanden
er bleven ret stor og spredt , og det derfor bar vaeret vanskeligt at bave
Rede paa alle de beskrevne Arter. Forf. er gaaet vel forberedt til det
Arbejde ban her bar paataget sig, idet ban bar vaeret knyttet til de Inter-
nationale Havundersogelser med Planteplankton som Studieemne , og i et
Par Afhandlinger beskrevet adskillige nye Arter af Peridineer. Det fore-
liggende Skrift indebolder , ligesom de tidligere Dele af samme Vaerk,
Beskrivelser af og Bestemmelsesnogler til alle Slaegter og Arter, og, hvad
der er af stor Betydning, Billeder af naesten alle Arter. Det vil ber-
efter vaere lettere for Eftertiden at bestemme nordiske Peridineer. Af
Billederne er en Del laante fra Forf.s tidligere Publikationer; de ovrige
er Kopier og staar i Henseende til Udforelsen langt tilbage for disse,
men de er oplysende og bidrager, tiltrods for deres mindre smukke Ud-
seende, som Forf. forevrigt er uden Skyld i, til at foroge Vaerkets Brug-
barbed.

Zeitschrift fiir induktive Abstammungs- und Vererbungslehre.
Herausgegeben von G. Gorrens, V. Haecker, G. Steinmann, R. v. Wett-
stein, redigiert von E. Baur. Band I, Heft 1 — 2. Berlin 1908.

Den stigende Interesse, hvormed Afstamningslaeren og Arveligheds-
sp0rgsmaal omfattes i nyere Tid, bar givet sig Udslag i Fremkomsten af
et nyt Tidsskrift, som udelukkende er bestemt for Emner paa disse Om-
raader. Men medens disse Sporgsmaal laenge har vaeret behandlede rent
theoretisk, er dette Tidsskrift bestemt for Afhandlinger og mindre Med-
delelser , som stotter sig paa lagttagelser og Experimenter. Foruden
Originalmeddelelser vil det indeholde Referater og Fortegnelser over ny
Litteratur. Udgiverne har sikret sig et betydeligt Antal Medarbejdere,
deriblandt flere Danske. Af disse aabner Prof. W. Jobannsen Tidsskriftet

— 96 —

med en mindre Afhandling om Knop-Mutation hos Phaseolus, i hvilken
der g0res Rede for 3 forskellige Mutalioner, der er opstaaede i en „ren
Linie" af Banner , og af hvilke med Sikkerhed de to og sandsynligvis
ogsaa den tredie er opstaaede som Knopmutationer paa Planter, der for-
0vrigt var typiske. Den ene af disse Mutanter lykkedes det at forplante,
og den viste sig da fuldstsendig arvelig. — Tidsskriftet vil udkomme i
tvangfri Hefter, hvoraf 5 udgor et Bind til en Pris af 20 Mark.

Personalia.

Mag. sc. G. Raunkiaer er bleven ansat som Docent ved Universitetet,
idet del er blevet overdraget ham fra l.Sept. 1908 indtil videre at holde
Forelaesninger i Botanik efter nsermere Aftale med Prof. Warming.

Den danske arktiske Station ved Godhavn er overgaaet fra Kultus-
ministeriets til Indenrigsministeriets Forretningsomraade. 1 Sommeren 1908
har folgende Videnskabsmsend opholdt sig ved Stationen : Professor , Dr.
H. Bachmann fra Luzern, for at studere Ferskvands-Plankton, Dr. M. Rikli
fra Zi^irich, der studerede den hojere Plantevsekst, navnlig fra et okologisk
Synspunkt, og Docent Dr. Aug. Krogh og Frue, der havde ernserings-
fysiologiske Opgaver.

Professor i Havebrug ved Landbohojskolen H. Stenbaek afgik ved
Doden d. 8. Juni 1908 i en Alder af 29 Aar. Som bans Efterfolger er
udnaevnt Docent A. Bruun.

Professor Dr. E. Warming deltog efter Indbydelse i Linnean Societys
Fest i London i Anledning af, at det var 50 Aar siden Darwin og Wallace
fremlagde deres epokegorende Arbejder i Linnean Society.

Den Schibby'ske Praemie for 1908 er af Bestyrelsen for Naturhistorisk
Forening bleven tildelt Mag. sc. Carl Ghr istensen for bans Bog Index
Filicum.

1 Midten af November 1908 tiltraeder Dr. Jobs. Schmidt en af
Garlsbergfondet understottet Expedition til Middelhavet med marine bio-
logiske Undersogelser som Formaal. Landbrugsministeriet og Kommissionen
for Havunders0gelser har stillet Havundersegelsesskibet ^Thor" til Dispo-
sition for Expeditionen , som ventes at ville vare 3 — 4 Maaneder. I
Expeditionen deltager tillige Mag. sc. Ove Paulsen.

Flora of Koh Chang.

Contributions to the knowledge of the vegetation in the

Gulf of Siam.

By
Johs. Schmidt.

Part IX.

(U. Dammer: Palmae. — C. H. Ostenfeld: Lentibulariaceae. —
Edw. A. Wainio: Lichenes).

Palmae

by U. Dammer — Berlin.

1 he small collection of Siamese Palms brought home by the
Danish Expedition consists of 20 samples and in addition to those
4 species are recorded by Dr. Schmidt.

The collection is of special interest being one of the first made
in Siam. 11 genera and 12 species are represented. A few samples
are unfortunately so incompletely developed that a doubtless
identification is impossible, this being specially the case with the
seedlings of Calamus. All the plants collected are typical inhabitants
of the hot and damp regions (resp. tropical coastal regions).

The species of Calamus and Daemonorops have been deter-
mined by the monographer of these genera 0. Bee car i who found
a new species D. Schmidtianus amongst them.

Phoenix Linne.

1. P. paludosa Roxb. Hort. Beng. 75; Fl. Ind. 789. Syn. F. sia-

mensis Miq. Palm. Archip. Ind. 14.

The specimens collected by Dr. Schmidt differ from the typical Ph.
paludosa Roxb. in having the segments of the leaves arranged in fas-
cicles; besides this the male as well as the female inflorescences are
much shorter than those of the type, resembling very much those of Ph.
humilis Royle var. Roehelenii (O'Brien); but the basilar embryo shows
clearly that the specimens belong really to P. paludosa Roxb.

Botanisk Tidsskrift. 29. Bind. 7

- 98 —

Swamps near Lem Ngob (no. 362) and at Klong Sarlakpet (no. 744 a)
fl. & fruct. imniat.

Area: East India: Aestuarial shores from Bengal to Burma and Andaman
Isles, Siam, Cochin China.

Licuala Thunb.

2. L. spinosa Wurmb in Verb. Bat. Genootscb. II. 469. var. cochio-
chinensis Becc. Malesia III. 74.

Tbougb I have not seen typical specimens of Beccari's varieties I
think I am right when referring the specimens collected by Dr. Schmidt
to the typical form of Beccari's var. cochinchinensis. The fruits (exsic-
cated) are 6 mm. long, 5 mm. in diameter, the seeds 4 mm. long,
3,6 mm. in diameter.

Grassy plains near Lem Dan (no. 471).

Area: Java, Sumatra, Malacca; var. cochinchinensis Becc: Cochinchina
meridionalis, subvar. brevidens Becc: Saigon et ins. Phu Quoc in sinu siamensi.

Borassus Linne.

3. B. flabellifer L. Sp. PI. 1187^.
Rayong, Lower Menam, cultivated.
Area: Malaya.

Zalacca Reinw.

4. I. Wallichiana Mart. Hist. Nat. Palm. Ill 200, 325 tab. 118,
119, 136.

Plains near Lem Dan (no. 442).

The petioles etc. of this palm are used by the natives of Kob Chang
as a material for building.

Area: Burma, Malacca, Penang, Singapore, Siam, Banca.

Calamus Linne.

5. C. palustris Griff, in Calcutta Journ. of Nat. Hist. V, p. 62;
Palms of Brit. India p. 71 tab. 199.

Edge of the jungle, near Klong Munse. (Sine num., 10 — 2 — 1900,
folia).

Area: Tenasserim, Perak, Andaman Isles.

Daemonorops Blume.

6. B. (sect. Cymhospatha) Scbmidtianus Becc. sp. nov.

Gaudex, ut videtur, non alte scandens, mediocris vel gracilis.
Folia superiora cirrifera, segmentis lineari-lanceolatis , majoribus
30 cm. longis, 15 mm. latis, basi a medio attenuatis et apice sen-

^) Determined by Johs. Schmidt.

— 99 —

sim acuminatis, supra in costulis tribus setis brevibus nigris con-
spersis, marginibus patule et crebre ciliatis. Spadices erecti sub-
sessiles, late fusiformes, modice rostrati, spatha exteriori cynibi-
formi spiculis valde elongatis tenuibus criniformibus obtecta et in
rostrum quani corpus subdimidio brevius producta; secunda et
tertia spatha in dorso plus minusve spinuiosa; spathis secundariis
squamaeformibus acuminatis, Involucrophorum breve et spathella
sua subaequilongum. Involucrum in involucrophoro omnino immer-
sum, floris neutri areola depressa leviter tumescenti. Fructus
sphaericus, 10— ^0 mm. diara., squamarum orthostichis 18. Semen
globulare, lateraliter pauUo compressum, in facie rapheali non
ventricosum. — Species D. melanochaeti proxima.

Plains and jungle near Lem Dan (no. 206, 515, 624 b). Flowers
& fruits found in January and February.

In addition to 5 and 6 the collection of Dr. Jobs. Schmidt contains
a leaf of a Calamus or Daemonorops (no. 286, river-bank in the jungle
near Klong Munse) and further some seedlings belonging to one of the
said two genera (no. 399. jungle near Klong Munse), but their incomplete
development render a determination impossible.

Caryota Linne.

7. C. furfuracea Bl. in Mart. Hist. Nat. Palm. III. 195, Rumphia II. 141 .

The present specimens are identical with those collected by Blume
in Java and which are now in the Herb. Lugd. Bat. No. 900, 171—399.
I cannot unite this species with C. mitis Lour., which has pinnules of
another shape.

Common in the jungle; Koh Kahdat (no. 578a), Klong Munse
(no. 207, 494).

Area: Java.

Pinanga Blume.

8. P. malayana Scheffer in Natuurk. Tijdsch. Ned. Ind. XXXII. 175.

Klong Son (no. 635, 693 a) and Klong Munse (no. 852), river-banks
in the jungle.

Area: Malacca, Penang, Perak.

Areca Linne.

9. A. Catechu Linne Sp. PI. 1189i).

Common everywhere throughout the area explored, cultivated.
Area: Cultivated in the hot damp regions of Asia and Malay Islands.

10. A. triandra Roxb. Hort. Beng. 68; Fl. Ind. 111. 617.

Plains and jungle near Lem Dan (no. 120, 384, 441). According

') Determined hy Jobs. Schmidt.

— 100 —

to the natives the Siamese name of this palm is "ton mak ling" i. e.
^monkey betel-palm".

Area: Chittagong, Martaban, Tenasserirn, Andamans, Malay Peninsula.

Cocos Linne.

11. C. nucifera L. Spec. PI. 1188^).

Throughout the area explored, especially on sandy sea shores; com-
monly cultivated.

Area: All tropical shores.

Nipa Wurmb.

12. N. fruticans Wurmb in Verb. Bat. Genootsch. I. 349^).

Found everywhere throughout the area explored in swamps inside
the mangroves.

Area: Shores of the Malay Archipelago and Australia.

^) Determined by Johs. Schmidt.

101

Lentibulariaceae')

by C. H. Ostenfeld — Copenhagen.

Utricularia L.

Sect. Phyllaria S. Kurz.

1. t. striatula Sm. in Rees, Cyclop. V, 37 (1819); Cooke, Fl.
Presid. Bombay II. 2. 320; U. orUculata Wallich, Catalogue (1828) 1500;
De Candolle, Prodromus VIII, 18; Oliver in Journ. Linn. Soc, III, 187;
Hook, f., Fl. Brit. India IV, 334; Goebel, Ann. Jard. bot. Buitenzorg IX,
53, figs. 28, 29, 34; U. glochidiata Wight, Icones Plant. Ind. orient.,
IV, tab. 1581, figs. 2, 3, 12, 13.

On wet perpendicular rocks, waterfall at Klong Munse in the jungle
(Jan. 18th, 19th 1900, No. 851).

Area: India, Malaya, S. China.

Sect. Ollgocista DC.

2. l). siamensis Ostenfeld, in Fedde, Repertorium II (1906), 68.

a

d

Fig. I. Utricularia siamensis Ostf., a, b, c, Bladders seen from beneath, from
above and from the side (c. s^/i); d, seed (c. «"'i). (Seibert OC. I, Ob. 11).

Herba terrestris parva, 2— 5 cm. alia, glabra; folia per anthesin
rarissima, lineari-spathulata, uninervia, parva, Integra; utdculae
minutae, parce foiiis frequentius rhizoidis adfixae; os utriculae
appendicibus flabellatis instructus; scapus erectus, strictus, filiformis,
l_4_florus, squamis parvis integris praecipue ad basin instructus;

1) MS. finished in September 1905.

— 102 -

pedicelli c. 2 mm. longi, erecti; lobi calycini ovati, obtusi, inferior
superiorem superans; corolla violacea, labium inferius corollae valde
reflexum, 3-lobum, labium superius aequans vel parvo superans;
calcar strictum, conicum, 5 mm. longum, calycem triplo labiumque
superius duplo longius; capsula fere globosa; semina ovoidea, testa
reticulata, cellulae testae paucae (15 — 25), subhexagonales.

This new small species is mostly related to U. affinis Wight (incl.
U. hrachypoda Wight), but differs : lower lip of corolla 3-lobed (not
scarcely emarginate), spur straight (not slightly curved), cells of the seed-
testa very few in number, and especially the peculiar scape of the bladder-
appendices, of which the figures (Fig. 1) should give some idea.

Klong Prao, river-bed in the jungle. Flowers mauve (No. 704,
March 8th 1900).

3. U. bifida L. spec. pi. 26; De Gandolle, Prodromus VIII, 21;
Oliver, 1. c. 182; Hooker f., 1. c. 332; Goebel, Pflanzenbiol. Schilde-
rungen II, 150, fig. 49, Ann. Jard. bot. Buitenzorg IX, 66, figs. 71, 77,
78; U. humilis Wight, 1. c. tab. 1572.

Lem Dan in rice-swamps. Flowers yellow (No. 443, February 8th 1900).
Area: India, E. Asia from Japan to Borneo, Jawa and the Philippines.

4. I. bosminifera Ostenfeld, in Fedde Repertorium II (1906), p. 68.

a

Fig. 2. TJtricularia bosminifera Ostf. , a, Seed (c. *'^/i) (Seibert Oc. I, Ob. II),

b, bladder Pli).

Herba terrestris vel amphibia, 10—15 cm. alta; folia per an-
thesin persistentia, oblonga vel lineata-spathulata, 3( — 5)-nervia,
Integra, interdum dichotoma, usque ad 3 cm. longa, 2 — 5 mm.
lata; utriculae, Bosminis simillimae, parce foliis adfixae, permultae
in rhizoidis stolonibusque, globosae, c. 1 mm. in diametro, tenta-
culis 2 longis instructae; scapus erectus, laxus interdum ramosus,
squamis parvis perpaucis instructus, 2—3(1 — 4)-florus; pedicelli
1 — 2,5 cm. longi, laxi; lobi calycini inaequales, ovato-cordati, su-
perior acutus, in flore 3,5 mm., in fructu 5 — 6 mm. longus, inferior
obtusus vel truncatus, in flore 2,5 mm., in fructu 4 mm. longus;
corolla flava, labium superius obovatum, erectum vel reflexum.

— 103 —

c. 5 mm. longum, inferius obcordatum emarginatum, c. 10 mm.
latum, c. 8 mm. longum; palatum valde elevatum (galeiforme),
laeve; calcar elegans, angustum, 6 — 7 mm. longum, leviter cur-
vatum; capsula ovoida; semina subglobosa vel globoso-ovoidea,
scrobiculata, c. 0,30 mm. longa, cellulae testae leviter denseque
striatae.

Related to U. bifida and U. WalUchiana Wight; it has about the
same shape of the seed-testa and of the bladders as U. bifida (see Fig. 2),
also the prominence of the innerside of the bladder-stalks mentioned by
Goebel (Ann. Jard. Buitenzorg, IX, 73, fig. 54j occurs in our species,
the leaves, stolons and rhizoids are very like those of IJ. bifida, but the
leaves are much more numerous and large, further 3- (rarely 5-) nerved
(not uninerved). It is also easily distinguable by the long flower-stalks,
the large underlip of the corolla and the narrow spur.

H. N. Ridley (Journ. of Botany, vol. 33, 1895, p. 11) describes
an U. involvens from the Malay Peninsula (Kedah), which comes near
to our species. It differs in the narrower leaves, the much higher stem
{'^circiter pedalis") , the shape and largeness of the calyx lobes and the
straight spur, but the description is very incomplete, e. g. the bladders
and the fruit are not mentioned.

Very common in river-beds in the jungle all over Koh Chang. Some
specimens were submerse, other terrestrial. Flowers yellow. Collected
(with flowers) at Klong Munse (Jan. 5th & 18th (No. 61), Klong Son
(Feb. 28th, No. 679 b), and Klong Prao (March 8th, No. 704 a).

— 104-

Lichenes

by Edw. A. Wainio, Helsingfors.

I. Discolichenes.
A. Cyclocarpeae.

Trib. 1. Parmelieae.

1. Ramalina Ach.

1, R. farinacea (L.) Ach.

Ster. Medulla thalli KHO non reagens. Gonf. cum *R. subcompla-
nata Nyl., iMon. Ramal. (1870), p. 36, et R. Sandwicensi Zahlbr., Neue
Flecht., p. 6 (Annal. Mycol. Vol. I, no. 4, 1903).

Ad lihizophoram conjugatam prope Lem Ngob (no. XV, XXXIII, XXXIV).

Area: Cosrnopolita est, at region! antarclicae deficiens et in regione arc-
tica rara.

2. Parmelia (Ach.) De Not.

2. P. (sect. Amphigymnia) perlata Krempelh., Fl. 1869, p. 222;
Wain., Etud. Lich. Bres. I (1890), p. 28, et II, p. 256; Hue, Cans. Farm.,
p. 17 (Journ. de Bot. 1898), Lich. Extra-Eur. I (1901), p. 194.

Thallus margine parce sorediosus, ciliis destitutus, KHO superne et intus
lutescens, KHO (CaClaOa) inius rubescens, CaClgOo solo non reagens. Ster.
Ad lihizophoram prope Lem Ngob (no. XXXVI).

Area: In partibus calidioribus orbis terrarum provenit.

Specimen Swartzianum ex Ind. occ. in herb. Ach. apotheciis instruc-
tum est (conf. Wain., Etud. Lich. Bres. II, p. 256). Apothecia ejus
cupuliformia, breviter stipitata, imperforata, usque ad 6 mm. lata, disco
ruto; sporae long. 0,030—0,022, crass. 0,016—0,010 mm., membrana
crassiuscula; thallus ciliis destitutus, intus KHO primum lutescens, demum
fulvescens (oxidatione aut alia mutatione chemica postea subrubescens),
CaCloOo non reagens, KHO (CaCUOo) intense rubescens (conf. Th. Fr.,
Lich.'Scand., p. 112).

Descriptiones sporarum, in scriptis Nylanderi datae, secund. herb.
Nyl. in museo fennico asservatum spectant ad plantas ad alias species
pertinentes. Nomine P. perlatae in herb. Nyl. (no. 35500) etiam adest
nova species, quae nominetur P. Bangi Wain. Thallus ejus statura P.
perlatae similis, superne albido-glaucescens, laciniis irregulariter lobatis,
marginibus adscendentibus, basin loborum versus passim parce isidioideo-
laceratis, granulis sorediorum et isidiis brevibus irregularibus marginem

- 105 —

versus parce aut sat parce inspersus, ceterum laevigatus, medulla alba,
ambitum versus sublus late nudus, ceterum rhizinis tenuibus brevibus
crebris instructus, margine passim parcissime ciliato aut fere eciliato,
subtus fusco-niger, ambitum versus castaneu?, ad marginem anguste castaneo-
pallescens, WHO superne et intus intense lutescens, GaClaOo non reagens,
KHO(GaGl202) intus passim levissime obsolete aurantiacus aut passim
solum lutescens. Apothecia usque ad 5 mm. lata, cupuliformia, sub-
sessilia, imperforata, disco rufo aut testaceo. Excipulum granulis sore-
diorum et isidiis parcius inspersum, ceterum laevigatum. Sporae „ellip-
soideo-oblongae, long. 0,026—0,036, crass. 0,011 — 0,016 mm., membrana
crassiuscula". Pycnoconidia „subbifusiformia, long. 0,005 mm." (obser-
vante Nyl.). In rupe prope Le Paz in Bolivia anno 1891 legit M. Bang
(no. 13). Postea etiam ad „v. ciliatam DC." hoc specimen in herb.
Nyl. ductum est.

3. P. latissima Fee, Ess. Crypt. Ecorc. Suppl. (1837), p. 119,
tab. XXXVIII, fig. 1; Hue, Lich. Extra-Eur. I (1901), p. 204. P. glaher-
rima Krempelh., Fl. 1869, p. 223.

Var. cristifera (Tayl.) Hue, 1. c. p. 205. P. cristifera Tayl. in
Hook. Journ. of Bot. 1847, p. 1G5 (Mull. Arg., Lich. Beitr., Fl. 1888,
no. 1250).

Thallus margine sorediosus, intus KHO lutescens et demum rube-
scens, GaCUOo non reagens, ciliis destitutus, subtus passim rhizinis in-
structus, ad ambitum late nudus. Ster.

In trunco Rhizophorae ad flumen Klong Prao in insula Koh Ghang
(no. XX).

Secundum specimen no. 35399 in herb. Nyl. var. cristifera apothe-
ciis instructa est cupuliformibus, breviter pedicellatis, imperforatis, disco
testaceo-rufo, sporis „long. 0,026 — 0,032 mm.; crassit. 0,015 — 0,018 mm.",
pycnoconidiis „sublageniformibus, long. 0,005 — 0,007 mm., crass. 0,001 mm."
(secund. annot. Nylanderi in specimine a Jardin lecto e loco incerto).

Area: In zona aequinoctiali distributa.

4. P. Claudelii (Harm.) Wain. P. perforata v. Claudelii Harm.,
Gat. Lich. Lorr. (1894), p. 196; Hue, Gaus. Parm. (1898), p. 16.

Thallus margine passim sorediosus, isidiis destitutus, ciliis marginali-
bus vulgo brevibus (circ. 0,3 — 2 mm. longis) parce instructus, superne
albidus aut glaucescenti-albidus, intus albus, subtus fuscescens aut am-
bitum versus castaneus testaceusve, corlice continuo, baud maculato,
subtus rhizinis passim crebris instructus, ad ambitum plus minusve late
aut in eodem specimine quoque solum anguste denudatus , medulla alba,
KHO superne lutescens, intus primo lutescens, dein rubescens, GaGUOg
non reagens. Apothecia ignota. Autonoma est species, in P. jjerforatam
Ach. baud transiens. Ad species inter Amphigymnias et Hypotrachynas
intermedias pertinet.

Ad corticem Arecae catechu prope Stationem navalem Lem Dan in
insula Koh Ghang (no. X, XL, fig. 1).

Area: Tantum in Europa et Asia hucusque observata.

— 106 —

In P. urceolata v. nuda Mull. Arg., Lich. Beitr. (Fl. 1880), no. 183,
secund. specim. orig. ad Petropolin in Brasilia lectum thallus margine
sorediosus, superne rimulosus, subtus ambitum versus late nudus, centrum
versus rhizinis brevibus crebris instructus, KHO superne flavescens, intus
primo lutescens, dein rubescens. — In P. urceolata v. subcetrata Miill.
Arg., Lich. Beitr. (Fl. 1883), no. 569, secund. specim. orig. ad Tvi'ofold
Bay ab Hartmann lectum thallus subtus usque ad ambitum rhizinis in-
structus, KHO superne lutescens, intus primo lutescens, dein rubescens,
superne rimulosus , lacinulis sorediosis. Ad P. cetratam Ach. pertinet,
at thallo subtus partim albido, partim nigricante a f. sorediifera Wain.,
Etud. Lich. Bres. I (1890), p. 40, differt. In P. urceolata v. cladonioide
Miill. Arg., Lich. Beitr., no. 183, secund. specim. orig. no. 35 ad Petro-
polin a Deventer lectum thallus sorediis isidisque destitutus, passim mar-
gine ciliato , ceterum subtus late nudus albidusque aut partim interdum
nigricans, lobis bene lacinulatis et partim etiam rotundatis, KHO superne
flavescens, intus non reagens, GaCl^Oa neque solo, nee KHO addito, intus
reagens. Apothecia ciliis destituta. Observante eel. Zahlbr., Stud. Bras.
Flecht. (Sitzungsber. K. Ak. Wiss. Wien 1902), p. 423, thallus KHO
intus primo lutescens, dein rubescens. Non annotavi, anne alia species
specimini originali immixta sit, at secundum Miill. Arg. crescit cum var.
nuda, cujus reactio talis est, qualis a eel. Zahlbr. describitur. Ceterum
reactio false observalur , nisi penna, quacum solutio reagens ad thalium
applicatur, exacte perpurgata est.

5. P. adspersa Wain., Lich. Nov. Rar. IV (Hedwigia 1907), p. 168.

Thallus superne albidus vel glaucescenti-albidus, subtus niger et am-
bitum versus castaneus vel testaceo-pallescens, laciniis circ. 15 — 3 mm.
latis, irregulariter lobatis, lobis apice rotundatis, integris aut rarius rotun-
dato-crenatis, aut minutissime isidioideo-denticulatis, apicibus marginibusque
laciniarum plus minusve recurvo-adscendenlibus aut adpressis, eciliatus,
esorediatus, praesertim medium versus isidiosus, isidiis tenuissimis brevis-
simisque, medulla alba, subtus rhizinis brevibus passim instructus, ambi-
tum versus late nudus, KHO superne et intus lutescens, GaClgOg non
reagens, at his reagentiis unitis intus rubescens. Habitu similis est P.
coralloideae (Mey. & Flot.) Wain. (P. tmctorum Despr.), at reactionibus
ab ea differens et tantum sterilis lecta.

Ad corticem Rhizophorae prope Lem Ngob (no. XV et XXXI V).

6. P. platypbyllina Wain., 1. c.

Thallus superne albidus aut albido-glaucescens, intus albus, subtus
niger aut ambitu interdum castaneus, laciniis circ. 20 — 5 mm. latis, ad-
pressis, irregulariter lobatis, lobis rotundatis, basi vulgo angustatis, ad-
pressis, esorediatus, isidiis destitutus, eciliatus, cortice continuo, subtus
rhizinis brevibus passim instructus, ad ambitum late nudus, KHO superne
et intus lutescens, addito CaCUOo intus rubescens, GaClgOg solo non
reagens. Apothecia circ. 7—3 mm. lata, applanato-cupuliformia aut pr. p.
applanata, imperforata, peltata, sessilia, disco rufo aut testaceo-rufescente,
margine subintegro aut interdum leviter crenulato, vulgo leviter incurvo,
eciliato, excipulo extus laevigato. Sporae 8:nae, distichae, ellipsoideae

— 107 —

aut rarius oblongae. long. 0,014—0,020, crass. 0,007— 0,010 mm., apicibus
rotundatis, membrana mediocri aut sat tenui. Hymenium jodo passim
caerulescens, dein decoloratum, ascis persistenter caerulescentibus. Pycno-
conidia fusiformi-acicularia, alterum apicem versus crassiora, apicibus
acutis, long. 0,007 — 0,005, crass. 0,0007 mm. Habitu fere sicut P. mu-
lata Wain., Etud. Lich. Bres. I, p. 39, Lich. Bras. Exs., no. 539, at
reactione ab ea differens et thallo subtus late nudo ; revera ad Amphi-
gymnias pertinet, at, apicibus et marginibus thalli baud aut parum di-
stincte adscendentibus instructa, ad Hypotrachynas tangit.

Ad corticem arboris in liniite silvae prope Stationem navalem in
insula Koh Chang (no. XXX).

7. P. (sect. HypotrachyDa *SubUnearis) addenda Wain., 1. c. p. 169.

Thallus superne albidus aut glaucescenti-albidus, subtus nigricans et
ambitum versus pallidus, adpressus, dichotome laciniatus, laciniis 2 — 0,3 mm.
latis, planis, lacinulatis, laciniis lacinulisque conniventibus axillisque ro-
tundatis aut axillis lacinularum apicalium rotundato-patentibus, apicibus
vulgo subtruncatis, esorediatus, lamina crebre isidiosa, isidiis tenuissimis,
terelibus, concoloribus, ceterum laevigatus, subtus rhizinis brevibus (circ.
0,2 mm. longis), nigris, crebris fere usque ad apicem laciniarum instructus,
KHO superne lutescens, intus non reagens, CaCloOg non reagens. Habitu
similis P. coronatae Fee var. isidiosae Mi^ill. Arg. (Wain., Etud. Lich.
Bres. I, p. 60), at isidiis unicoloribus, teretibus, tenuioribus, supra lami-
nam thalli sparsis ab ea differens et tantum sterilis visa. P. deformis
Wain. (P. tropica v. deformis Wain., Lich. Antill., 1896, p. 3) item
huic, nee P. tiliaceae affmis, isidiis parcissimis increbrisque et habitu
paululum ad P. suhlaevigatam vergente a P. addenda distinguitur.

Ad corticem Arecae catechu prope Stationem navalem Lem Dan in
insula Koh Chang (no. X et XXI).

8. P. (sect. Xanthoparmelia) ecoronata Nyl., Lich. Andam. (1874),
p. 5. P. relicina *P. ecoronata Nyl. in Hue, Lich. Exot. (1892), p. 79,
no. 681. P. relicina var. ecoronata Miill. Arg., Lich. Beitr. XXXV
(Fl. 1891), no. 1652.

Thallus superne flavescens, subtus pallidus, intus albus, adpressus,
crebre iteratim dichotome laciniatus, laciniis circ. 1,5 — 0,5 mm. latis,
planis, laciniis lacinulisque conniventibus axillisque rotundatis aut axillis
lacinularum apicalium rotundato-patentibus, apicibus vulgo subtruncatis,
esorediatus, isidiis destitutus, subtus rhizinis mediocribus brevibusve (circ.
0,5 mm. longis aut paullo longioribus), fuscescentibus, crebris, fere usque
ad apicem laciniarum instructus aut ad apices initiis papillaeformibus
rhizinarum obductus, KHO superne parum reagens aut leviter lutescens,
intus leviter diluteque lutescens, CaCUO., non reagens, at KHO (CaCUOo)
intus rubescens. Apothecia parva, circ. 1,5 — 1 mm. lata, peltata, sessilia,
disco rufo, piano aut concaviusculo, margine leviter crenato (in no. II
etiam conceptaculis nigris coronato). Excipulum subtus flavescens, laevi-
gatum, rhizinis destitutum. Hymenium circ. 0,070 — 0,065 mm. crassum.
Asci clavati. Sporae 8 : nae, distichae, ellipsoideae (aut subgloboso-ellip-
soideae), long. 0,006 — 0,007 mm., crass. 0,004 mm. In specimine originali

— 108 —

in herb. Nyl. reactio omnino similis observatur, et thallus superne flavescens,
sublus pallidus, rhizinis concoloribus aut obscuratis, sporae „long. 0,006
— 0,007, crass. 0,004 — 0,005 mm.", pycnoconidia „cylindrica, recta, long.
0,007—0,010, crass. 0,0005— 0,0006 mm." (ex Nyl. in sched.). A P. reli-
cina Fr. (Wain., Etud. Lich. Bres. I, p. 65) variis notis differt et aulo-
noma est species.

Ad corticem arborum in silva prope cataractam in Koh Chang
(no. II et XVI).

Area: In insulis Sinus Bengalensis provenit.

Trib. 2. Lecanoreae.
1. Lecanora (Ach.) Wain.

9. L. suhfusca (L.) Ach.

Var. chlarona Ach., Syn. Lich. (1814), p. 158; Norrl. et Nyl., Herb.
Lich. Fenn., no. 133b; Wain., Adj. Lich. Lapp. I (1881), p. 157.

Thallus verruculoso-inaequalis, sat tenuis, glaucescenti-albidus, KHO
lutescens, GaCUOo non reagens. Apothecia mediocria aut sat parva,
circ. 0,8 — 0,6 mm. lata, disco testaceo aut testaceo-pallido, opaco, nudo,
margine tenui, subintegro aut leviter verruculoso-crenulato, discum vulgo
aequante.

Ad corticem arborum frondosarum prope Lem Ngob (no. IX, XXXII),
ad corticem Arecae catechu prope Stationem navalem in insula Koh Chang
(no. XVII).

Area: Fere cosmopolitica et praesertim in zonis temperatis distributa.

10. L. siibgrantilata Nyl. apud Cromb., Lich. Ins. Rodrigu. (Journ.
of Bot., 1877), p. 439; Hue, Lich. Exot. (1892), p. 145. L. suhfusca
var. suhgranulata Nyl., Lich. Nov.-Gran. Addit. (1867), p. 542 (secund.
specim. orig. no. 27301 in herb. Nyl), Syn. Lich. Nov. Gal. (1868), p. 26;
Stizenb., De Lee. subf. (Bot. Zeit. 1868), p. 9.

Ad corticem Arecae catechu prope Stationem navalem Lem Dan in
insula Koh Chang (no. X).

Area: la zonis calidioribus provenit.

11. L. cinereocarnea (Eschw.) Wain., Etud. Lich. Bres. I (1891),
p. 80. L. chlaroterodes Nyl., Fl. 1876, p. 508, pr. p. (hue pertinet Wr.
L. Cub., ser. II, no. 64, no. 27322 in herb. Nyl., ad quera descriptio a
Nyl. data spectat, at no. 49 et 67 a ad varialiones male evolutas L. sub-
fuscae pertinent). L. achroa Nyl. in Gromb., Lich. Ins. Rodrigu. (1877),
p. 439 (secund. specim. orig. in herb. Nyl.).

Ad corticem Rhizophorae et aliorum arborum frondosarum prope
Lem Ngob (no. XIV, XXXll), ad corticem Arecae catechu prope Stationem
navalem Lem Dan in insula Koh Chang (no. X, XVII, XXI).

Area: In zonis calidioribus obvia.

— 109 —

12. *L. monodorae Wain. (Lich. Welw., 1901, p. 403).

Ad corticem Arecae catechu prope Stationem navalem Lem Dan in
insula Koh Chang (no. X).

Ad banc subspeciem forsan pertinet L. achroella Nyl. in Cromb.
Lich. Rodrigu. (1877), p. 439, at specimen orig. malum in herb. Nyl.
vix certe determinari potest. Pycnoconidiis ,arcuatis, long. 0,015 — 0,018,
crass. 0,0006 mm." descripta est.

Area: In zonis calidis Asiae et Africae obvenit.

Trib. 3. Pertusarieae.
1. Pertusaria DC.

13. P. (Lecanorastrum) Bengalensis Wain., Lich. Nov. Rar. IV (Hed-
wigia 1907), p. 169.

Thallus sat tenuis, continuus aut demum rimosus, leviter verruculoso-
inaequalis, glaucescens, nitidiusculus, neque KHO, nee GaClgOj reagens
(neque superne, nee intus) , KHO (GaCUOo) intus (zona gonidialis et
pars superior meduUae) intense violascens, superne minus distincte viola-
scens, medulla jodo caerulescens. Pseudostromata 0,7—0,5 ( — 1) mm.
lata, elevata, subcylindrica aut vulgo demum basi plus minusve conslricta,
crebra, apice demum albo, parce soredioso, apothecium unum continentia
aut rarius 2 — 4 confluentia. Discus neque KHO, nee CaCUOa reagens,
KHO (CaCloOo) intense violascens. Sporae baud evolutae. Paraphyses
ramoso-connexae. Gonidia cystococcacea. Affinis est P. suhvaginatae
Nyl., Fl. 1864, p. 619, 1866, p. 290 (Wain., Etud. Lich. Bres. 1, p. 107),
at reactione thalli ab ea difTerens. In specimine orig. P. suhvaginatae
in herb. Nyl. (no. 23508, coll. Lindig. no. 2658) medulla jodo passim
parce caerulescens.

Ad corticem arboris prope Klong Sarlakpet in Koh Ghang (no. I).

14. P. (Porophora) sphaerulifera Wain., 1. c.

Thallus sat tenuis, continuus, leviter inaequalis aut sat laevigatus,
glaucescens, nitidus, GaGUO., neque superne, nee intus reagens, KHO
baud distincte reagens (aut intus demum dilutissime roseus), medulla jodo
non reagente, esorediatus, isidiis destitutus. Pseudostromata globosa, diam.
0,5 — 0,7 mm., basi constricta, albida, opaca, GaGUOo non reagentia,
KHO intus violascentia, extus dilute violascentia, nucleo baud evoluto.
P. thelocarpoidem Nyl., Prodr. Fl. Nov.-Gran. Addit., p. 546, in memoriam
revocans.

Ad rupem in silva prope cataractam in Koh Ghang (no. XIII).

15. P. pustulata (Ach.) Nyl., Enum. Gen. Lich. (1857), p. 116,
Prodr. Lich. Gall. (1857), p. 194, Lich. Scand. (1861), p. 181, Lich.
Jap. (1890), p. 51, Lich. Paris (1896), p. 72; Th. Fr., Lich. Scand.
(1871), p. 313; Flag., Fl. Lich. Fr.-Gomte (1886), p. 322; Oliv., Rev.
Bot. (1890), p. 18; Harm., Gat. Lich. Lorr. (1894), p. 324; Darb.,
Deutsch. Pert. (Engl. Bot. Jahrb. 1897), p. 604 (Mull. Arg., Lich. Beitr.,

- 110 —

1884, no. 724, saltern pr. p. hue non pertinet). Porina pustulata Ach.,
Lich. Univ. (1810), p. 309, Syn. Lich. (1814), p. 110.

Thallus laeviter verruculoso-inaequalis sublaevigatusque aut inter
pseudostromata rugoso-inaequalis, nitidulus, glaucescenti-albidus aut stra-
mineo-glaucescens, KHO superne leviter lutescens, intus distincte lutescens,
GaCloOo non reagens, KHO (CaCloOo) intus rubescens, extus baud
reagens (in no, XXI) aut rubescens (in no. XL). Pseudostromata 0,5 — 0,8
(raro —1,5) mm. lata, depresso-subglobosa, basi vulgo demum plus
minusve constricta aut abrupta, apice applanato aut demum parum im-
presso, disco nigro, punctiformi aut raro demum irregulariter dilatato,
discum aequante aut raro impresso, apothecia solitaria aut 2 — 3 ( — 6)
continentia, intus alba, KHO extus leviter lutescentia, intus lutescentia et
demum rubescentia (in no. XL) vel aurantiaca (in no. XXI), GaClaO,
non reagentia. Paraphyses increbre ramoso-connexae. Asci subcylindrici.
Sporae binae, oblongae, long. 0,064 — 0,106, crass. 0,024 — 0,055 mm. In
sporis bene evolutis membrana bene incrassata; in KHO visis strati di-
stincti, laevigati et stratum exterius interiore cire. duplo crassius. Sporae
et asci jodo persistenter caerulescunt.

In Porina pustulata Ach. secund. specimen orig., no. 86, a Dufour
lectum, in herb. Ach. pseudostromata KHO intus intense lutescentia, dein
distincte aurantiaco-rubescentia; in no. 59, item in Gallia lecto, in herb.
Ach. pseudostromata intus intense lutescentia, demum intense aurantiaco-
fulvescentia, non autem rubentia. In specimine autentico Pert, melaleucae
Dub., Bot. Gall. II (1830), p. 673 (no. 23414 in herb. Nyl.) pseudostro-
mata KHO intus demum intense fulvescentia, nee rubescentia.

Ad corticem Arecae catechu prope Stationem navalem in insula Koh
Ghang (n. XXI, XL, fig. 10).

Area: In zonis temperatis et calidis crescit.

16. P. subnegans Wain., Lich. Nov. Rar. IV (Hedwigia 1907), p. 170.

Thallus glaucescenti-albidus, tenuis, verruculoso-inaequalis, neque
extus, nee intus KHO, GaGUOo, KHO (GaGUOo) reagens. Pseudostro-
mata 0,.5 — 1 mm. lata, hemisphaerica, basi abrupta, baud constricta,
vertice vulgo eonvexo, thallo concoloria aut partim stramineo-glaucescentia,
KHO extus leviter flaveseentia aut non reagentia, intus non reagentia,
GaGIgOo non reagentia, KHO (GaGlgOo) non reagentia, apothecia 1 — 2( — 4)
continentia, discis punctiformibus, nigricantibus aut obscuratis, KHO non
reagentibus, pseudostroma aequantibus aut demum vulgo in verrucula
ostiolari leviter prominente ceracea vel ceraceo-nigricante sitis. Sporae
binae, oblongae aut ellipsoideae, long. 0,070 — 0,090, crass, 0,028 — 0,040 mm.,
membrana incrassata, stratis laevigatis, crassitudine sat aequalibus aut
strato exteriore duplo crassiore.

In specimine orig. P. subpustulatae Nyl., Lich. Guin. (1889), p. 52,
Lich. Jap. (1890), p. 51, thallus est laevigatus et pseudostromata KHO
intus lutescentia. In P. Wilmsii Stizenb., Lich. Afr., p. 140, secund.
specim. orig., no. 25453, in herb. Nyl. thallus verrueuloso-rugulosus,
discus cinereo-nigrieans, pseudostromata KHO intus lutescentia. In P.
diffidente Nyl., Lich. Jap., p. 52, et in P. denotanda Nyl., 1. c. p. 53,
pseudostromata KHO intus lutescentia, et in P. exalbescente Nyl., Fl. 1881,

— Ill —

p. 450, pseudostromata KHO intus leviter lutescentia (ex spec. orig.
no. 23456 in herb. NyL). Hae omnes plantae nostrae habitu subsimiles
sunt, at reactionibus ab ea diffemnt.

Ad corticem Arecae catechu prope Stationem navalem Lem Dan in
insula Koh Chang (no. X).

Trib. 4. Theloschisteae.

1. Theloschistes (Norm.) Th. Fr.

17. Th. flavicans (Sw.) Mull. Arg., Lich. Beitr. (Fl. 1885), no. 932.
F. glabra Wain., Etud. Lich. Bres. I (1890), p. 114.

Ad corticem Rhizophorae conjugatae prope Lem Ngob (no. XXXIII,
XXXIV). Ster.

Area: In America, Oceania, Asia tropica, Africa et in Europa occidental!
Th. flavicans pi'ovenit.

2. Placodium (DC.) Tul.

18. PI. (subg. Blastenia) testaceorufiim Wain., Lich. Nov, Bar. IV
(Hedwigia 1907), p. 170.

Thallus crustaceus, effusus, tenuis, verrucoso vel verruculoso-areolatus
inaequalisve, areolis 0,3 — 0,1 mm. latis, majoribus parum elevatis, minoribus
verruculaeformibus, contiguis aut thallus sat continuus aut areolis passim
parce dispersis, glaucescenti-albidus aut stramineo-glaucescens, sat opacus,
neque KHO, nee GaClaOa, nee KHO (GaCUOa) reagens, hypothallo
nigricante limitatus. Apothecia sat crebra, 0,5 — 0,3 mm. lata, demum
convexa aut rarius persistenter planiuscula, adpressa, disco rufo aut rarius
rufo-pallescente, raro fusco, opaco, margine proprio, disco vulgo pallidiore
aut subconcolore, tenui, subintegro, persistente aut demum excluso. Hypo-
thecium albidum. Epithecium in lamina tenui rufescenti-pallidum, KHO
non reagens. Sporae 8:nae, orculaeformes aut ellipsoideae oblongaeve,
apicibus rotundatis, distichae, decolores, placodiomorphae, septo bene
incrassato, poro instructo, long. 0,015 — 0,012, crass. 0,006 — 0,007 mm.

Gonidia ad Cystococcum humicolam pertinentia, diam. circ. 0,010—0,008
mm., simplicia, membrana sat tenui. Apothecia strato gonidioso imposita.
Perithecium ex cellulis minutis rotundatis aut ellipsoideis sat leptoderma-
ticis formatum, in lamina tenui pallidum aut albidum. Paraphyses tenues,
apice clavatae aut parum incrassatae. Hymenium circ. 0,080 — 0,120 mm.
crassum, jodo intense persistenter caerulescens. Affine PI. diplacio (Ach.)
Wain., Lich. Antill. (Journ. of Bot. 1896), p. 7 (68). Ad subg. Bla-
steniam etiam pertinent Lecidea endochromoides Nyl., Lich. Nov. Zel.
(1888), p. 89, L. iodomma Nyl., 1. c, et L. coaddita Nyl., Lich. Jap., p. 66.

Ad corticem Rhizophorae prope Lem Ngob (no. XIV).

Trib. 5. Biiellieae.
1. Physcia (Schreb.) Wain.

Sect. 1. Euphyscia Th. Fr.

19. Ph. crispa (Pers.) Nyl., Syn. Lich. (1858-60), p. 143 (pr. p.).
Var. inoliescens (Nyl.) Wain., Etud. Lich. Bres. (1891), p. 144.

Ph. mollescens Nyl. in Jard., Ess. Hist. Nat. Mendana (1857), p. 301.

— 112 —

Thallus KHO superne et intus lutescens, primum tantum margine
sorediosus, in partibus vetustis demum simul etiam centro sorediosus,
subtus albidus, rhizinis albidis. Ster.

Ad corticem arboris prope Lem Ngob (no. IX, XXXII).

Area: Var. molleseens in insulis tropicis Americae, Africae et Asiae lecta est.

Sect. 2. Hypomelaena (Trev.) Wain.
Dimelaena sect. III. Hypomelaena Trev., Sul Gen. Dimel. (Atti Soc.
Ital. Sc. Nat. XI, 1868), p. 20. Pyxine *Dirinaria Tuck., Syn. North
Am. (1882), p. 78.

20. Ph. picta (Sw.) Nyl., Syn. Lich. (1858-60), p. 430 (pr. p.);
Wain., Etud. Lich. Bres. I (1890), p. 150.

Ad corticem arborum prope Lem Ngob (IX, XXXII). Ad corticem
Arecae catechu prope Stationem navalem in insula Koh Chang (XVII,
XXI, XL, fig. 2, 15). In rupe eruptione formata in insula Koh Lom in
viciniis insulae Koh Chang (no. XXXI). Pert.

Area: In zonis tropicis et in partibus calidioribus zonarum temperatarum
crescit.

2. Pyxine Fr.

21. P. Schmidtii Wain., Lich. Nov. Rar. IV (Hedwigia 1907), p. 170.

Thallus albus aut albidus, laevigatus, esorediatus, isidiis destitutus,
intus albus, KHO superne et intus lutescens, irregulariter laciniatus, laciniis
circ. 1 — 0,4 mm. latis, irregulariter multifidis, contiguis et inter se sub-
continuis, applanatis aut summo apice saepe concaviusculis. Apothecia
1 — 0,5 mm. lata, lecideina, extus tota nigra, disco nigro, nudo. Sporae
1 -septatae.

Thallus opacus, pruina destitutus, adpressus, subtus nigricans, rhizinis
nigricantibus, KHO intus reactionem luteam solam praebens, at oxidatione
aut alia mutatione chemica postea fusco-rubescens. Apothecia omnino
gonidiis destituta. Excipulum strato corticali fusco-fuligineo, tenui, KHO
prope hymenium rubescente, ceterum non reagente, strato medullari
stramineo, KHO non reagente. Hypothecium fuscescens, KHO non reagens.
Hymenium circ. 0,070 mm. crassum, jodo persistenter caerulescens. Epi-
thecium aeruginoso-fuligineum, KHO pulchre violascens. Paraphyses gra-
ciles, simplices, apicibus incrassatis, arete cohaerentes. Sporae 8 : nae,
distichae, fuscescentes, ellipsoideae, baud constrictae, apicibus obtusis aut
rotundatis, in apicibus membrana crassiore, long. 0,016 — 0,014, crass.
0,007—0,006 mm.

Ad truncos arborum in silva prope Stationem navalem in insula
Koh Chang (no. XXV).

22. P. retirugella Nyl., Lich. Exot. (1859), p. 240, Enum. Lich.
Antill. (1869), p. 10, Syn. Lich. II (1888), p. 3; Wain., Etud. Lich.
Bres. I (1890), p. 155; Malme, Gatt. Pyx. (Bih. K. Sv. Vet.-Ak. Handl.
23 III, 1897), p. 33.

113

Var. laevior Wain.

Thallus leviter foveolatus neque reticiilato-rugosus, aut parcis-
sime et parum distincte reticulato-rugosus, margine demum sat
parce granulato-sorediosus, KHO superne flavescens, zona gonidiali
KHO lutescente et demum rubescente. Medulla alba; pars inferior
medullae KHO non reagens.

In specimine orig. P. retirugellae Nyl. e Nukahiva a Jardin lecto in
herb. Nyl., siout etiam in speciminibus e Taiti et Nova Caledonia a Nyl.
postea citatis, thalliis bene reticulato-rugosus, margine parce granulato-
sorediosus. Ad var. sorediigeram Miill. Arg., Anal. Lich. Austral. (1896),
p. 91, secundum descriptionem a Miill. datam pertinent. Wain. Lich.
Bras. Exs., no. 1178 et 1263, sorediis destituti, ad var. denudatamy^dim.
pertinent.

Ad corticem arborum prope Lem Ngob (no. IX, XXXIl). Ster.

Area: Haec species in zonis tropicis obvenit.

23. P. Asiatica Wain., Lich. Nov. Rar. IV (Hedwigia 1907), p. 171.

Thallus glaucescens aut albido-glaucescens, levissime reticulato-rugo-
sus, isidiis destitutus, soraliis rotundatis, circ. 0,6—0,3 mm. latis, albidis
vel cinereo-glaucescentibus supra laminam thalli in partibus vetustioribus
inspersus, inlus albus, KHO superne et intus lutescens, iteratim dichotome
vel irregulariter laciniatus, laciniis circ. 1 —0,4 mm. latis, irregulariter
multifidis, contiguis, applanatis aut summo apice saepe concavo.

Thallus nitidiusculus, pruina destitutus, adpressus, subtus nigricans,
rhizinis nigricantibus. Rugae striis albidis indicatae. Sorediis Physciam
pictam in memoriam revocans, at ceterum variationibus laevioribus Pt/x.
retirugellae similis. Ster.

Ad corticem Arecae catechu prope Stationem navalem in insula Koh
Chang (no. X, XXI).

3. Buellia De Not.

24. It. pleiophoroides (Nyl.) Wsiin. Lecidea pleiophoroides Nyl., Lich.
Jap. (1890), p. 81.

Var. ineiospermoides Wain.

Thallus crustaceus, uniformis, sat tenuis aut crassitudine me-
diocris (circ. 0,2 mm. crassus), albidus, KHO lutescens, GaCUOa
non reagens, KHO (GaCl.,02) non reagens, verruculoso-inaequalis,
rimulosus, hypothallo nigricante limitatus. Apothecia mediocria,
1,5—0,7 mm. lata, adpressa, disco piano, nigro, nudo aut pr. p.
tenuissime et parum distincte cinereo-pruinoso, margine sat tenui,
nigro, nudo, discum vulgo leviter superante. Hypothecium fuscum.
Hymenium circ. 0,080 mm. crassum, baud oleosum, jodo intense
persistenter caerulescens. Epithecium fuscum. Sporae 8 : nae —
16:nae, ellipsoideae aut oblongae, fuscae, membrana aequaliter
parum incrassata, 1-septatae, septo tenui, baud constrictae, long.
0,010—0,015, crass. 0,005—0,007 mm,

Botanisk Tidsskrift. 29. Bind. 8

— 114 —

Apothecia saepe ambitu flexuoso irregulariaque, baud raro demum e
vetustis apotheciis prolifera et tunc aggregata. Paraphyses sat laxe
cobaerentes, 0,001 — 0,0015 mm. crassae, apice leviter incrassalae. Sporae
apicibus obtusis aut rotundatis. Habitu Lecanactidihus similis. Buellia
pleiophoroides (Nyl.) sporis partim majoribus, long, vulgo 0,023—0,015,
rarius 0,011 mm., crassit. 0,007—0,005 mm., medio vulgo leviter con-
strictis, membrana aequaliter parum incrassata, septo tenui, hymenio
0,080 mm. crasso, bene oleoso, paraphysibus laxius cohaerentibus, crassioribus,
crassit. vix 0,002 mm., thallo tenui, parum inaequali a var. meiospernioide
differt, at secund. specimen orig. (no. 10435 in herb. Nyl.) habitu apo-
theciorum insigni modo plantae nostrae similis, quare hae sine dubio ad
eandem speciem pertinent.

Ad corticem Arecae catechu prope Stationem navalem in insula Koh
Chang (no. X).

Area: B. pleiophoroides etiam in Japonia lecta est.

25. B. blastenioidesWain., Lich. Nov. Rar. IV (Hedwigia 1907), p. 171.

Thallus crustaceus, uniformis, tenuis, sordide cinerascens aut cinereo-
glaucescens, neque KHO, nee GaCloOo, nee KHO (GaClaOs) reagens,
leviter verruculoso-inaequalis aut sat laevigatus, subcontinuus aut crebre
rimulosus,hypothallonigncantelimitatus. Apothecia parva,latit. 0,3 — 0,4 mm.,
adpressa, disco piano aut rarius demum convexiusculo, nigro, nudo, mar-
gine tenui, persistente aut demum excluso, nigro, nudo. Hypothecium
fuscum. Hymenium circ. 0,070—0,080 mm. crassum, baud oleosum, jodo
persistenter caerulescens. Epithecium fusco-fuligineum. Sporae 8 : nae,
oblongae aut parcius ellipsoideae, fuscae, 1-septatae, placodiomorphae,
septo plus minusve incrassato, baud constrictae, long. 0,011—0,016,
crass. 0,0045—0,006 mm,

Apothecia margine integro. Paraphyses arete cobaerentes, graciles,
apice capitato-incrassatae, capite fuscofuligineo, KHO non reagente. Exci-
pulum fuscofuligineum, KHO non reagens, Sporae distichae, apicibus
obtusis aut rotundatis, membrana ad septa leviter incrassata, ceterum
parum incrassata, septa ipsa vulgo magis incrassata, poro distincto in-
structa. Hypothecium KHO non reagens.

Ad corticem Arecae catechu prope Stationem navalem in insula Koh
Chang (no. X).

26. B. subdives Wain., 1. c.

Thallus crustaceus, uniformis, tenuis aut sat tenuis, albidus, KHO
lutescens, CaCUOo non reagens, verruculoso-inaequalis, verruculis crebris
contiguisve, subcontinuus aut rimulosus, hypothallo indistincto, Apothecia
parva, latit, 0,4 — 0,3 mm., adpressa, disco piano planiusculove , nigro,
nudo, opaco, margine tenui, persistente, nigro, nudo. Hypothecium fusco-
fuligineum. Hymenium circ. 0,060—0,110 mm. crassum, oleosum, jodo
persistenter caerulescens. Epithecium fusco-fuligineum. Sporae 16: nae,
(— 12: nae), oblongae, fuscae, 1-septatae, septo tenui, membrana aequa-
liter modice incrassata, baud constrictae, long. 0,010—0,017, crass. 0,004
— 006 mm.

Apothecia margine integro. Excipulum fusco-fuligineum, KHO non
reagens, Paraphyses sat arete (in KHO sat laxe) cobaerentes, graciles,

— 115 —

apice clavato-vel capitato-incrassatae , capite fusco, KHO non reagente.
Sporae distichae, apicibus obtusis aul rotundatis, septa poro baud instructa.
Reactione thalli a B. polyspora fWilley) Wain., Etud. Lich. Bres. I, p. 171,
differt et affinis est B. diaciformi, at B. poh/spora affinis est B. myrio-
carpae et thallus ejus KHO non reagens. B. suhnexa (Nyl., Lich. Jap.,
p. 77) liabitu ei subsimilis est et item septo membranaque sporarum modice
aequaliterque incrassatis instructa est (secund. specim. orig. no. 10651 in
herb. Nyl.).

Ad corticein Arecae catechu prope Stalioncm navalem in insula Koh
Chang (no. XXI, XL, f. 4).

27. B. stramineoatraWain., Lich. Nov. Rar. IV (Hedwigia 1907), p. 172.

Thallus crustaceus, iiniformis, sat tenuis, stramineus aut stramineo-
glaucescens, KHO intensius flavescens, GaCUOo rubescens, verrucuioso-
inaequalis aut e verruculis contiguis subdispersisve constans, hypothallo
nigricante limitatus aut inter areolas thalli visibili. Apothecia parva.
0,3 — 0,25 mm. lata, adpressa^ disco piano aut rarius convexiusculo, nigro,
nudo, opaco, margine tenui, integro, nigro, persistente aut demum ex-
cluso. Hypothecium fuscum. Hymenium circ. 0,060 mm. crassum, baud
oleosum, jodo persistenter caerulescens. Epithecium fuscum. Sporae
16:nae, ellipsoideae vel oblongae, fuscae, membrana aequaliter modice
incrassata, 1-septatae, septo tenui, baud constrictae, long. 0,014 — 0,007,
crass. 0,005 — 0,006 mm.

Apothecia KHO non reagentia. Excipulum fusco-fuligineum. Para-
physes graciles, arete cohaerentes, apice capilato- vel clavato-incrassatae.
Asci circ. 0,016 mm. crassi, apice membrana leviter incrassata. Sporae
distichae, apicibus rotundatis, poro haud instructae in septo.

Ad corticem Arecae catechu prope Stationem navalem in insula Koh
Chang (no. X, XXI).

Trib. C. Collemeae.

1. Leptogidium Nyl.

28. L. Mooreii (Hepp) Nyl., Lich. Jap. (1890), p. 14, Lich. Pyr. Or.
Obs. Nov. (1891), p. 72; Hue, Lich. Exot. (1892), p. 309, Lich. Extr.-Eur.
(1901), p. 2. Leptogium Hepp in Journ. of Bot. (1865), p. 287; Leight.,
Lich. Great Brit., ed. 2 (1872), p. 27 (ed. 3, 1879, p. 13). Ephehe
hyssoides Garring. in Trans. Bot. Soc. Edinb. VII (1862), p. 411, tab. 10 f. 2
(teste Gromb., Lich. Brit. I, 1894, p. 36).

Thallus fruticulosus, altit. circ. 1 — 1,5 mm., teres aut subteres, iteratim
dichotome aut pares trichotome ramosus, ramis (praesertim superioribus)
crebris, circ. 0,100 mm. crassus, ramulis superioribus circ. 0,030 — 0,040
( — 0,050) mm. crassis, papillis apicalibus circ. 0,020 — 0,025 mm. crassis,
caesio-cinerascens, partibus crassioribus cinereo-pallescentibus, ex hyphis
irregulariter longitudinaiibus, sal leptodermaticis, conglutinatis, formatus,
cellulis elongatis, homoeomericus, at demum in partibus crassioribus me-
dulla gonidiis destituta angusta irregularique instructus, etiam in superficie
thalli hyphis consimilibus, longitudinaiibus, conglutinatis, serie subsimplice

8*

- 116 —

gonidia obducentibus , stratum corticale nullum distinctum formantlbus.
Gonidia coccocarpoidea (scytonemea), cellulis subglobosis aut compressis
ellipsoideisve glaucescentibus in filamenta gyrosa brevia aut sat brevia
concatenatis (heterocystis intercalaribus parce visis) , vagina gelatinosa
tenui induta, diam. circ, 0,012 — 0,010 mm.

Ab hac specie Leptogidium dendriscum Nyl. (Syn. Lich., p. 135,
Lich. Jap., p. 14, Lich. Pyr. Or. Obs. Nov., p. 72, Wain., Etud. Lich.
Bres. I, p. 220) ramulis crassioribus et colore et textura thalli differt. In
specim. orig. L. dendrisci in mus. Paris, gonidia crassit. 0,006 — 0,005 mm.

Supra Graphidetn fissurinoideam in rupe ad cataractam prope Klong
Prao (no. XXIX) et supra muscos et alias plantas vetustas ad cataractam
prope Lem Dan (no. XXIV) in insula Koh Chang. Ster.

Area: In Europa et Asia rare obvia.

2. Leptogium (Ach.) Gray,

29. L. caesium (Ach.) Wain., Etud. Lich. Bres. I (1890), p. 225.
L. tremelloides var. caesium Hue, Lich. Extr.-Eur. I (1891), p. 12. L.
tremelloides f, isidiosa Mull, Arg., Lich. Beitr. (1882), no. 374.

Thallus demum isidiosus. Ster.

Ad truncum arboris in capite septentrionali insulae Koh Kong (no. XI).

Area: In zonis temperatis calidioribusque crescit.

3. Physma Mass.

30. Ph. plieatum (Pers.) Hue, Physm. (Bull. Soc. Linn. Norm. 5 ser.
IX, 1905), p. 18. Collema jiUcatum Pers., Lich. in Gaudich. Bot. apud
Freycinet Voy. Uran. Physc. (1826), p. 203. Physma pulvinatum Hue,
Lich. Extra-Eur. (1898 — 1901), p. 9, no. 20, Lich. Jav. (Ann. Jard. Bot.
Buitenzorg, 2 ser. II, 1901), p. 171.

Thallus humidus crassus aut sat crassus, irregulariter laciniatus,
laciniis circ. 5 — 1 mm. latis, demum plus minusve confertis et passim
confluentibus, margine subcrenulatis, verrucis 1,5 — 0,3 mm. latis, irregu-
laribus et saepe demum tuberculato-inaequalibus, passim demum etiam
crebre confertis et thallum omnino obtegentibus, phyllocladia Stereocauli
denudati in memoriam revocantibus obsitus, rugis parum elevatis, acutis,
ramosis flexuosisque, albidis praesertim ambitum versus et supra verrucas
instructus, ceterum livido-virescens aut olivaceus, subtus vulgo concolor,
rhizinis destitutus. Sporae 8:nae, simplices, decolores, exosporio in-
crassato gelatinoso instructae, long. 0,014 — 0,016, crass. 0,006—0,008 mm.

Thallus superne et inferne strato corticali vero destitutus, at in
superficie passim hyphis crebre reticulatim ramoso-connexis, pauUo vel
duplo crassioribus, leptodermaticis , cellulis partim brevibus, partim
elongatis. Gonidia nostocacea, sat abundanter mucosa. Apothecia circ.
4 — 2 mm. lata, strato corticali destituta, margine thallode radiatim rugu-
loso et verrucoso, thallo consimih, elevato et discum superante, margine
proprio tenui passim distincto, ceterum amphithecio (margine thallode)
obducto. Parathecium minute parenchymaticum , luminibus cellularum

— 117 —

rotundatis, membranis modice incrassatis. Perithecium basale membranis
bene incrassatis, luminibus cellularum elongatis. Hymenium jodo persi-
stenter caerulescens. Epithecium pallidum. Etiam in herb. Nyl. (no. 4:2369)
adest specimen hujus speciei, in iusulis Nicobar a Didrichsen lectum,
nomine C. hijrsini. In Ph. hyrsino Mass. thallus superne et inferne ob-
ductus strato ex hyphis formate crebre contextis. partim conglutinatis.
crassioribus, quam in strato medullari, cellulis brevibns, rhizinis instructus
ex hyphis aggregatis constantibus.

Ad truncos arborum in silva littorali in insula Koh Kahdat (no. XXII, V).

Area: In insulis tropicis Asiae crescit.

4. Lecidopyrenopsis Wain.

31. L corticola Wain., Lich. Nov. Rar. IV (Hedwigia 1907), p. 172.

Thallus crustaceus, circ. 1 — 0,5 mm. crassus, effusus, areolatus ,
areolis circ. 2,5 — 1 mm. latis, difformibus, angulosis, contiguis, planis,
opacis , ['usco-fuligineis , e granulis subfruticulosis connatis constantibus.
Apothecia biatorina, 0,25 — 0,15 mm. lata, disco piano, fusco, opaco, mar-
gine tenui, pallido aut pallido-fuscescente, integro. Hymenium circ. 0,060 mm.
crassum, jodo persistenter caerulescens. Epithecium fere decoloratum.
Asci clavati. Sporae 8 : nae, distichae, decolores, simplices, ellipsoideae
aut oblongae, long. 0,013—0,008, crass. 0,005—0,004 mm.

Genus Lecidopyrenopsis Wain, apotheciis lecideinis (biatorinis) a
Ptjrejiopside differt. Thallus sub microscopio rubescens, KHO violascens.
Gonidia gloeocapsoidea, similia iis Pyrenopsidis. — Perithecium in hac
specie parenchymaticum , ex cellulis 0,008—0,004 mm. latis, sat lepto-
dermaticis formatum. Paraphyses graciles (0,001 mm. crassae), partim
apice paulum incrassatae, arete cohaerentes, hydrate kalico separatae,
partim simplices, saepe increbre ramosae, parcissime ramoso-connexae.
maxima parte baud connexae. Asci clavati, membrana tenui. Habitu
haec species *Lecideam humosam (Ehrh.) in memoriam revocat.

Ad truncos Palmarum (Cocos nucifera) prope Stationem navalem in
Koh Chang (no. XXVIII).

Trib. 7. Lecideae.
1. Lecidea (Ach.) Wain.

32. L. (Catillaria) testaceollrens Wain., Lich. Nov. Rar. IV (Hedwigia
1907), p. 173.

Thallus crustaceus, tenuis, e granulis minutissimis dispersis aut par-
cius contiguis albis albidisve constans, KHO non reagens, hypothallo in-
distincto. Gonidia cystococcacea. Apothecia adpressa, 0,5—0,3 mm. lata,
disco convexo aut convexiusculo, livido- aut cinereo-testaceo, nudo, mar-
gine tenui, pallidiore, mox excluso. Hypothecium pallido-rufescens. Hy-
menium totum electrino-pallidum, jodo caerulescens, dein sordide vinose
rubens. Sporae 8 : nae, decolores, bacillari-oblongae, rectae, apicibus ro-
tundatis aut obtusis, 1-septatae aut pro parte simplices, long. 0,015 — 0,011,
crass. 0,002 mm.

Apothecia interdum prolificationibus ex apotheciis vetustis enata,

— 118 —

colore sicut in speciminibus a Zw. lectis L. prasinae f. prasinizae Nyl.
Gonidia ad Cystococcum humicolam Naeg. pertinentia, simplicia, diam.
0,010 — 0,008 mm., membrana modice incrassata, baud gelatinosa. Para-
physes simplices aut furcato-ramosae, baud connexae, membrana gelati-
noso-incrassata. Asci clavati. Haec species potius L. globulosae Floerk.,
quam Bacidiis, est affmis.

Ad truncos arborum in silva prope cataraclam in insula Koh Chang
(no. XXIII).

33. L. (Catillaria) unicolor Wain., 1. c.

Thallus crustaceus, tenuis, subcontinuus, leviter verruculoso-inaequalis
aut sat laevigatus, partim crebre rimulosus, albido-glaucescens, KHO lute-
scens, GaCUOg non reagens, KHO (CaCUOo) lutescens, hypothallo in-
distincto. Gonidia cystococcoidea. Apothecia adpressa, 0,5 — 0,7 mm. lata,
disco piano, nigro aut fusco, nudo, margine nigro, crassitudine mediocri,
demum saepe excluso. Excipulum basale albidum, KHO lutescens. Hy-
pothecium albidum aut pallidum. Hymenium circ. 0,070 mm. crassum,
jodo persistenter caerulescens. Epithecium dilute sordide violascens aut
partim decoloratum, KHO non reagens. Sporae 8 : nae, decolores, ellip-
soideae aut ellipsoideo-oblongae, apicibus rotundatis, distichae, 1-septatae,
halone nullo indutae, long. 0,014—0,011, crass. 0,007 — 0,005 mm.

Apothecia gonidiis destituta. Excipulum in margine ex hyphis ra-
diantibus pachydermaticis formatum, superne aut extus cyanescens, inferne
aut intus violaceum, KHO dilute sordideque olivaceum aut vix reagens,
basi albidum et KHO lutescens. Hypothecium guttulas oleosas abundanter
continens. Asci clavati, membrana apice modice incrassata. Paraphyses
arete cohaerentes, simplices, sat tenues, apice clavato-incrassatae. Gonidia
diam. circ. 0,008 mm. — A L. tricolore (With.) Nyl. sporis crassioribus
et apotheciis unicoloribus differt, at ei affmis. A L. atropurpurea (Schaer.)
Th. Fr. thallo et reactione jodetica hymenii ceterisque notis differt. Habitu
vix differt a Buellia disciformi.

Ad corticem Arecae catechu prope Stationem navalem in insula Koh
Gliang (no. X).

Trib. 8. Gyalecteae.

1. Gyalecta (Ach.) Wain.

34. G. Intea (Dicks.) Tuck., Lich. Hawai. (1867), p. 227, Syn.
North Am. (1872), p. 218; Wain., Lich. Bres. II (1890), p. 71. Bia-
torinopsis lutea Miill. Arg., Lich. Beitr. (Fl. 1881), no. 254, Graph. Feean.
(1887), p. 5.

Apothecia 0,3—0,4 mm. lata, disco pallido aut raro lutescenti-pallido,
piano aut raro convexiusculo, margine tenui, integro aut verruculoso,
albido aut raro pallido, discum baud superante. Perithecium in parte ex-
teriore cellulis mediocribus. Hymenium circ. 0,040 mm. crassum, jodo
dilute caerulescens, dein vinose rubens. Paraphyses apice leviter incrassatae.
Sporae 8 : nae, distichae, fusiformi-oblongae aut oblongae. apicibus obtusis
aut rotundatis, 1-septatae, decolores, long. 0,007 — 0,008, crass. 0,002 —
0.003 mm.

— 119 —

Ad corlicem arborum prope Rangoon in Burma britannica (leg. Jobs.
Schmidt).

Area: In zonis calidioribus et temperatis provenit.

Trib. 9. Thelotremeae.
1. Thelotrema (Ach.) Eschw.

35. Th. (Leptotremaj arecae Wain., Lich. Nov. Rar. IV (Hedwigia
1907), p. 174.

Thallus sat tenuis aut crassitudine fere mediocris, continuus, leviter
inaequalis, cinerascenti- vel cinereoglaucescenti-albicans , sat opacus aut
nitidiusculus, KHO baud distincte reagens (olivaceus). Excipulum verrucam
depresso-subglobosam, circ. 1 (0,7 — 1,2) mm. latam, basi constrictam
formans, thallo concolor, vertice impresso, ostiolo 0,2 — 0,4 mm. lato,
rotundato, margine ostiolari integro, tenui, tballo subconcolore aut demum
anguste nigricante. Apothecia crebra aut increbra, disco livido-nigricante.
Peritbecium dimidiatum, fuligineum, columella centrali fuliginea, apice
circ. 0,140 mm., basi 0,080 mm. crassa. Sporae singulae, demum sat
leviter obscuratae^ oblongae, murales, cellulis numerosissimis, membrana
parietali crassitie mediocri, jodo violaceo-caerulescentes, long. 0,120 — 0,180,
crass. 0,020—0,040 mm.

Peritbecium basi deficiens. Hypotbecium albidum aut sordidum.
Hymenium circ. 0,220 mm. crassum, jodo baud reagens. Epithecium de-
coloratum, at passim granulis nigricantibus inspersum. Hypothallus in-
distinctus. — Habitu simile est Thelotremati (Ocellulariae) cinchonarum
(Fee) Wain.

Ad corticem Arecae catechu in insula Koh Chang (no. XXI).

36. Th. (Leptotrema) calathiforme Wain., 1. c.

Tballus tenuis aut sat tenuis, continuus, sat laevigatus, glaucescens
vel glauco-virescens, nitidus, KHO non reagens. Excipulum verrucam
circ. 1—0,5 (—0,3) mm. latam, circ. 0,3— 0,-5 mm. (aut minus) elevatam,
basin versus sensim dilatatam aut sat abruptam formans, ostiolo demum
sat lato (circ. 0,8 — 0,3 mm.), rotundato, margine ostiolari denticulato-
crenato aut subintegro, sat tenui, simplice aut rarius duplice, albo. Apo-
thecia sat crebra aut increbra, disco caesio-livido, pruinoso. Peritbecium
pallidum, integrum, KHO fulvo-fusoescens (margine et basi), columella
centrali nulla. Sporae 8 : nae, disticbae, ellipsoideae vel fusiformi-ellip-
soideae, apicibus obtusis aut rotundatis, leviter obscuratae, murales, celluhs
baud valde numerosis, septis transversalibus circ. 5 — 7, jodo violaceo-
caerulescentes, long. 0,022 — 0,024, crass. 0,009 — 0,011 mm.

Hypotbecium albidum vel pallidum. Hymenium circ. 0,100 mm.
crassum, jodo non reagens. Epithecium decoloralum aut pallidum, parce
granulosum. Paraphyses simplices, tenues, apice vix incrassatae. - Th.
(Brassiam) subcalvescens Nyl., Lich. Andam., p. 9, in memoriam revo-
cans, at sporls obscuratis et margine apotbeciorum magis elevato ab eo
differens. 71i. fBrassia) leucomelanmn Nyl. thallo opaco et sporis de-
coloribus a planta nostra differt.

— 120 —

Ad truncos arborum in silva prope cataractam in insula Koh Chang
(no. XXIII).

37. Th. (Brassia) Asiaticum Wain., 1. c. p. 175.

Thallus tenuis aut sat tenuis, continuus, crebre aut sparse verrucu-
losus, ceterum sat laevigatas, glaucescens aut stramineo-glaucescens aut
olivaceo-glaucescenti-variegatus, nitidus, KHO parum reagens (olivaceus).
Excipulum verrucam circ. 0,7—0,3 mm. latam, depresso-hemisphaericam
aut parum elevatam, basin versus sensim dilatatam formans, ostiolo circ.
0,1—0,4 mm. lato, rotundato, margine ostiolari tenui, integro, thallo sub-
concolore aut magis albido. Apothecia sat crebra aut partim sparsa,
disco livido-nigricante. Perithecium fuligineum, subintegrum, latere mediocre
aut sat tenue, basi tenue, columella centrali fuliginea, crassitudine raedi-
ocri. Sporae 8 : nae, distichae, ellipsoideae vel ellipsoideo-oblongae, apici-
bus rotundatis, decolores, septis transversalibus 5 — 4, demum murales,
cellulis paucis, jodo violaceo-caerulescentes , long. 0,014—0,017, crass.
0,006—0,007 mm.

Thallus linea hypothallina fusconigricante angusla limitatus. Hyme-
nium circ. 0,090 mm. crassum, jodo non reagens. Epithecium decolo-
ratum. Paraphyses simplices. Sporae halone nullo indutae, primum
loculis lenticularibus instructae. — Huic habitu subsimilia sunt: Th. sub-
conforme Nyl. in Gromb., Lich. East As. (Journ. of Bot. 1882), p. 53,
apotheciis incoloribus et sporis paullo majoribus secund. descriptionem
recedens (no. 22587 in herb. Nyl.), et Th. concretum Fee (Th. myrio-
carpoides Nyl., Lich. Nov. -Gran., p. 326), sporis majoribus et perithecio
fulvo differens.

Ad corticem arboris in silva prope cataractam in insula Koh Ghang
(no. 40).

38. Th. (Ocellularia) Slamense Wain., 1. c.

Thallus tenuis aut sat tenuis, continuus, verruculis crebre instructus,
sordide glaucescenti-albicans, opacus, KHO bene rubescens. Excipulum
verrucam circ. 1 — 1,5 ( — 2) mm. latam, circ. 0,5 mm. altam , hemi-
sphaericam, basin versus sensim dilatatam aut sat abruptam, plus minusve
verruculoso-inaequalem formans, ostiolo circ. 0,1 — 0,15 mm. lato, rotun-
dato, margine ostiolari tenui, integro, thallo subconcolore aut magis albido.
Apothecia sparsa, disco nigricante (circum columellam apice demum
albidam, in ostiolo demum visibilem). Perithecium dimidiatum, latere
fuligineum tenueque, basi deficiens, columella centrali fuliginea, crassa.
Sporae binae aut paucae in ascis, decolores, fusiformes, pluriseptatae,
jodo violaceo-caerulescentes, long. 0,030 — 0,110. crass. 0,012 — 0,014 mm.

Hymenium circ. 0,270 mm. crassum, jodo non reagens. Epithecium
partim decoloratum, partim granulis obscuratis inspersum. Hypothecium
decoloratum. Sporae 2 : nae — 3 : nae visae, septis 11 — 17, loculis lenti-
cularibus, membrana sat tenui, halone nullo indutae. Paraphyses sim-
plices. Columella fuliginea, apice strato albido obducta, basi sensim dila-
tata, circ. 0,800 mm. lata, apice circ, 0,280 mm. crassa. — Th. dolicho'
latum Nyl., Sert. Lich. Lab. (1891), p. 19, huic valde affine videtur et
habitu subsimile, at ascis monosporis ab eo differt et, secundum iconem

— 121 —

in sched. speciminis Nylanderiani, columella destitutuni. Eliam in Nyl.
Lich. Ceyl. (1900), p. 17, commemoralur, at specimina Geylonensia haud
omnino identica cum speciminibus Singaporensibus. In comparabili Th.
porinoide Mont, (Nyl., Lich. Andam., p. 8, Lich. Ceyl., p. 17) perithecium
est albidum.

Ad corticem arboi-is in silva prope flumen Klong Sarlakpet in insula
Koh Chang (no. XXVI).

39. Th. (Ocellularia) mieroascidium Wain., 1. c. p. 176.

Thallus tenuis aut sat tenuis, continuus, leviter verruculoso-inaequalis,
glaucescenti- vel stramineo-glaucescenti-albidus, leviter nitidus, KHO parum
reagens (olivaceus). Excipulum verrucam circ. 0,5—0,4 mm. latam, de-
presso-hemisphaericam, basin versus abruptam aut partim leviter constrictam,
saepe plus minusve verrucoso-inaequalem , vertice applanato instructam
formans, ostiolo circ. 0,1—0,3 mm. lato, rotundato, margine osliolari
tenui, integro, thallo concolore, haud aut interdum demum paululum ele-
vato, interdum demum (praesertim in apotheciis morbosis) duplice et
perithecium nigricantem ostendente. Apothecia sat crebra, disco livido-
nigricante aut morboso plus minusve pruinoso. Amphithecium intus dilute
roseum aut flavescens, KHO rubescens. Perithecium dimidiatum, latere
fuligineum, basi deilciens, columella centrali fuliginea. Sporae 8 : nae,
distichae, oblongae aut fusiformi-oblongae, apicibus obtusis aut rotundatis,
3 — 5-septatae, decolores, jodo violaceo-caerulescentes , long. 0,017 — 0,018,
crass. 0,007 mm.

Thallus linea hypothallina fusconigricante limitatus. Hypothecium
albidum, tenue. Hymenium circ. 0,080 mm. crassum, jodo non reagens.
Epithecium decoloratum. Paraphyses simplices, apice parum incrassatae.
Sporae halone nullo indutae, loculis lenticularibus. — Affme est Th.
gramdatiilo Nyl. (Fl. 1876, p. 561), quod jam thallo magis verruculoso-
inaequali ab eo differl. Habitu in memoriam revocans Th. (Leptotrema)
Bahianum Ach. var. ohtiirascens Nyl. (Lich. Nov. -Gran., 1863, p. 453,
ed. 2 p. 332), in quo amphithecium intus item KHO rubescens, at thallus
KHO dilute rubescens deindeque fuscescens.

Ad corticem arboris in capite septentrionali insulae Koh Kong (no. XI).

2. Gyrostomum Fr.

40. G. scyphulifeniin (Ach.) Fr., Syst. Orb. Veg. (1825), p. 268;
Wain., Etud. Lich. Bres. II, p. 86.

Ad corticem Arecae catechu prope Stationem navalem Lem Dan in
insula Koh Chang (no. XVII, XXI).

Area: In regionibus calidioribus distributum.

Trib. 10. Lecanactideae.

1. Lecanactis (Eschw.) Wain.

41. L. deininiiens (Nyl.) Wain. Lecidea premnea f. deminuens Nyl.,
Fl. 1867, p. 373 (conf. infra), Syn. Lich. Nov. Cal. (1868), p. 54; Norrl.,

— 122 —

Bidr. Syd. Tav. Fl. (1870), p. 191. Biatora premnea Sommerf., Gent.
PI. Crypt. Norv. (1826), no. 238 (no. 19094 in herb. Nyl.).

Thallus tenuis aut sat tenuis, subcontinuus aut rimulosus, sat laevi-
gatus, glaucescenti-cinereus , esorediatus, hypothallo nigricante partim
limitatus. Apothecia solitaria, elevata, orbicularia, diam. 0,8— 0,-5 mm.,
adpressa, basi constricta, lecideina, margine crassitudine mediocri, leviter
aut parum discum superante, subintegro aut paululum radiatim fisso, tereti-
rotundato, nigro, nudo. Perithecium fuligineum, integrum. Discus apertus,
planiusculus aut demum etiam convexiusculus, tenuiter flavescenti- vel
aeruginoso-pruinosus aut denudatus. Sporae 8 : nae, distichae, decolores,
fusiformes, apicibus obtusis, 3-septatae, long. 0,015— 0,016, crass. 0,005 mm.

Hymenium circ. 0,080—0,090 mm. crassum. Perithecium, hypothe-
cium et epithecium fusco-fuligineum. Asci clavati, long. circ. 0,0(50, crass.
0,010 mm., membrana baud incrassata. Sporae halone nullo indutae. —
Commixta cum Lecanactide premnea (Ach.) Wain. (Lecidea premnea
Nyl., Lich. Scand., p. 241, Lich. Jap., p. 76, Lich. Paris, p. 94; Leight.,
Lich. Great Brit., 3 ed., p. 364), quae sporis 5- et 4-septatis maioribusque
ab ea differt. Nomine ^Lecideae premneae'^ in herb. Ach. adest speci-
men in Anglia ab Afzelio lectum, apotheciis nudis, margine radiatim
diffracto instructis, ad Lecanactidem premneam pertinens, et alia specimina
ad varias species pertinentia. „Var. taxicola'^ Ach. (Lich. Univ., p. 670)
apotheciis flavescenti-pruinosis et sporis 5-septatis instructa est (secund.
herb. Ach.). Var. deminuens Nyl., Syn. Lich. Nov. Gal. (1868), p. 54,
secund. specim. orig. in herb. Nyl. apotheciis nudis et sporis „3-septatis,
long. 0,016 — 0,018, crass. 0,0035— 0,0045 mm." instructa est, in Fl. 1867,
p. 373, et in Norrl., 1. c, secund. specimen no. 10790 in herb. Nyl.
apothecia habet partim nuda, at nonnulla tenuiter flavido-pruinosa, ,sporas
3-septatas''. B. premnea Sommerf., 1. c. no. 238, secundum specimen
no. 19094 in herb. Nyl. apotheciis nudis, „ sporis long. 0,015—0,020,
crass. 0,003—0,004 mm., 1 — S-septatis" instructa est. Lecanactis chloro-
conia Tuck., Obs. Lich. (Proceed. Am. Ac. of Arts and Scienc. 1864,
vol. VI), p. 285 (L. premnea v. chloroconia Tuck., Gen. Lich., 1872,
p. 194, Syn. North Am. II, 1888, p. 115; Lecidea chloroconia Nyl. &
Gromb., On Gollect. Lich. East As., 1882, p. 56, Nyl., Sert. Lich. Lab.,
1891, p. 22), secundum specimen Nylanderianum in Malacca lectum apo-
theciis bene flavido-pruinosis a L. deminuente (Nyl.) leviter differt.

Ad corticem Arecae catechu prope Stationem navalem in insula Koh
Ghang (no. XVII).

Area: In Europa, Asia et Oceania observata, at distributione defecte
cognita.

B. Hysterieae.
Trib. 1. Graphideae.
1. Graphis (Adans.) Nyl.

Subg. I. Phaeographina (Miill.) Wain.
42. Gr. (sect. Epiloina) subrigida Nyl. in Gromb., On Gollect. Lich.
East As. (Journ. of Bot. 1882), p. 58; Hue, Lich. Exot. (1892), p. 236,
320. Lecanactis Nyl., Sert. Lich. Lab. (1891), p. 24.

— 123 —

Thallus tenuis, epiphloeodes, leviter verruculoso-inaequalis, griseo-
olivaceus aut minore parte sordide albicans, nilidiusciilus, KHO parum
reagens. Apothecia sat approximata, elevata, simplicia aut rarius parce
ramosa, vulgo elongata, curvata aut recta, long. 6— 1,5 (raro —0,5) mm.,
lat. 0,5 — 0,4 mm., basi constricta vel abrupta. Perithecium fuligineum,
dimidiatum, basi deliciens, labiis connivenlibus, clausis, latere vel parte
inferiore amphithecio thallino obductis, superne denudatis, sulca una lon-
gitudinali rimae approximata obsolete semel striatulis aut pro parte sat
laevigatis. Discus rimaeformis, inconspicuus. Sporae solitariae, fusce-
scentes, morales, long. circ. 0,070, crass. 0,024 mm.

Thallus linea hypothallina nigricante partim limitatus. Sporae ellip-
soideo-oblongae, apicibus rotundatis, cellulis numerosissimis, halone nullo
indutae, in speciminibus Nylanderianis „long. 0,115 — 0,145, crass. 0,026 —
0,030 mm."

Ad corticem Arecae catechu in insula Koh Chang (no. X).

Area: In regione tropica Asiae obvia.

43. Cir. (sect. Epiioma) heterocarpoides Nyl. in Cromb., On Collect.
Lich. East As. (Journ. of Bot. 1882), p. 57; Hue, Lich. Exot. (1892), p. 240.

Thallus tenuis aut sat tenuis, epiphloeodes, glaucescens vel pallido-
glaucescens, sat laevigatus aut leviter verruculoso-inaequalis, nitidiusculus,
KHO primum dilute rubescens, dein bene rubescens. Apothecia vulgo
bene approximata, leviter elevata, semiimmersa, majore parte simplicia, at
partim parce vel etiam bene ramosa, vulgo elongata, partim recta, partim
curvata, long. circ. 13 — 1 (—0,5) mm., latit. 0,4 — 0,3 mm. Perithecium
basi albidum, labiis majore parte superiore fuligineis, connivenlibus, primum
clausis, demum anguste hiantibus, amphithecio thallino latere obductis,
superne denudatis nigrisque, haud striatis. Discus rimaeformis inconspi-
cuusque aut demum angustus, canal'iculato-concavus, nigricans , nudus.
Sporae solitariae, obscuratae, murales, long, circ, 0,144—0,120, crass.
0,030—0,028 mm.

Thallus hypothallo vix ullo distincto instructus. Amphithecium thalli-
num demum basi abrupta. Hymenium circ. 0,180 mm. crassum, modice
oleosum. superne fuscescens vel pallidum. Sporae oblongae, apicibus ro-
tundatis, cellulis numerosissimis, jodo intense violascentes, halone anguste
indutae. Jodo hymenium dilute violascens, perithecium intense violascens,
amphithecium thallinum et thallus distincte violascentes. — Gr. hetero-
carpa Nyl., Lich. Nov.-Gran. (1863), p. 465 (Nyl. & Cromb., On Collect.
Lich. East As.. 1882, p. 49, 57), Lich. Guin. (1889), p. 29, Lich. Jap.
(1890), p. 114, Sert. Lich. Lab. (1891), p. 12, habitu sat similis, thallo
KHO haud reagente describilur. Sic res se hal)et in speciminibus orig.
in herb. Nyl. e Marianis et e Rangoon, at thallus KHO revera rubescens
in speciminibus orig. e. Cayenne, e Malacca et e Labuan. Gr. inter-
nigricans Nyl., Prodr. Lich. Nov.-Gran. Addit. (1867j, p. 566, habitu sat
similis, sporis 8 : nis a Gr. heterocarpoide distinguitur. Gr. rudescens-
Nyl., Lich. Guin. (1889), p. 29, ei item habitu similis, sporis decoloribus,
jodo caerulescentibus et perithecio fuligineo magis evoluto ab ea differt
(secund. specim. orig.).

Ad corticem Arecae catechu propeLem Dan (no. XVII, XXI, XL, fig. 8, 14).

Area: In regionibus tropicis Oceaniae et Asiae lecta est.

— 124 —

44. (Jr. (sect. Leucogramma) chlorocarpoldes Nyl., Fl. 1866, p. 133,
Prodr. Fl. Nov.-Gran. Addit. (1867), p. 506, Enum. Lich. Husnot Anlill.
(1869), p. 21, Lich. Jap. (1890), p. 113, Sert. Lich. Lab. (1891), p. 11;
Hue, Lich. Exot. (1892), p. 243, 321.

Thallus tenuis, epiphloeodes, pallido-glaucescens aut glaucescenti-
albidus, sat laevigatus aut rarius leviter verruculoso-inaequalis, nitidiusculus
aut rarius opacus, KHO leviter rubescens. Apothecia sat approximata,
elevata, simplicia aut parce vel sat parce ramosa, vulgo elongata, saepe
curvata flexuosave, long. 9 — 2 ( — 1) mm., lat. 0,6—0,4 mm. Perithe-
cium albidum vel pallidum vel intus lutescens, integrum, basi tenue,
labiis conniventibus, clausis, parte inferiore amphithecio thallino anguste
obductis, ceterum denudatis, longitrorsum bene striatis, vulgo albido-
pallidis vel subalbidis. Discus rimaeformis, inconspicuus. Sporae soli-
tariae aut binae, pallido-fuscescentes, murales, long. 0,060 — 0,132, crass.
0,018 — 0,029 mm.

Thallus hypothallo vix ullo distincto aut albido. Perithecium laterale
crassum, KHO lulvescens. Hymenium circ. 0,140 mm. crassum, oleosum,
jodo baud reagens. Epithecium olivaceo-pallidum. Sporae oblongae,
apicibus rotundatis, jodo violaceo-fuscescentes vel caeruleo-violascentes. —
Affinis est Gr. chrysenterae Mont. (Wain., Etud. Lich. Bres. II, p. 99),
quae sporis typice 8 : nis ab ea differt. Gr. chrysenterodesNy]., Lich.
Ceyl. (1900), p. 22 {Gr. chlorocmya var. excellens Nyl., Enum. Lich.
Husnot Antill., 1869, p. 21), sporis 2: nis — 8: nis et thallo KHO non
reagente a Gr. cJilorocarpoide distinguitur , et secundum specimen
no. 6895 in herb. Nyl. apotheciis hand striatis instructa est, at habitu
ei subsimilis. ^Gr. excellens" Nyl., Lich. Jap. (1890), p. 112, Sert. Lich.
Lab. (1891), p. 11, etiam apotheciis supra non striatulis descripta est.
Gr. chlorocarpoldes Nyl., Fl. 1866, p. 133, secundum descriptionem
facie Gr. frumentariae et hymenio passim jodo dilute vinose rubente
dignota [in specim. orig. no. 6898 ex Java in herb. Nyl. apothecia striata,
thallus KHO fusco-rubescens, sporae ex annotatione Nylanderi „2 ( — 3) : nae,
incolores (demum fuscescentes raro visae) , long. 0,055 — 0,110, crass.
0,020—0,035 mm."], et ex Nyl. ipso, 1. c. et in Hue, Lich. Exot. (1892),
p. 321, forsan specie non distinguenda a Gr. excellente, at habitu oranino
identica cum planta nostra.

Ad corticem Arecae catechu et aliarum Palmarum (no. X, XVII, XL,
fig. 13) ad Stationem navalem Lem Dan in insula Koh Chang.

Area: In insulis Asiae tropicae obvia.

45. Ur. (sect. Eleutheroloma) Schmidtii Wain., Lich. Nov. Bar. IV
(Hedwigia 1907), p. 176.

Thallus sat crassus (crassitudine circ. 0,4 — 0,3 mm.), sat laevigatus,
continuus, substrato adnatus, sat opacus, cinereo-aut olivaceo-glaucescens,
KHO superne vix distincte reagens, intus dilute rubescens, intus jodo
bene caerulescens. Apothecia vulgo sparsa, vulgo elongata, long. circ.
5 — 1 ( — 0,5) mm., furcata aut dendroideo-ramosa aut pro parte sim-
plicia, vulgo curvata flexuosave, thallo immersa aut demum parum emer-
gentia. Perithecium dimidiatum, basi pallidum, latere superne fusco-fuli-

— 125 —

gineum, inferne fusco-pallidum, apertum. Discus apertus, concavus. latit.
circ. 0,25—0,15 mm., leviter aut parum immersus, fusco- vel livido-nigri-
cans, subnudus, margine proprio cinereo-nigricante vel nigricante, tenui,
discum leviter superante, extus strato thallino tenui plus minusve distincte
obducto , thallum leviter superante aut fere aequante cinctus. Sporae
8 : nae, fuscescentes, septis transversalibus 3 — 5, demum submurales,
long. 0,015 — 0,018, crass. 0,006—0,007 mm.

Perithecium superne modice incrassatum, etiam in basi maculis
pallido-fuscescentibus indicatum. Hymenium circ. 0,090 — 0,120 mm. eras-
sum, guttulas oleosas baud continens, jodo baud reagens. Epitbeciuni
subfuscum. Paraphyses simplices. Sporae subdistichae aut monostichae,
oblongae, apicibus obtusis aut altero apice rotundato, diu 3-septatae locu-
lisque lenticularibus , demum nonnuUis loculis divisis et tunc murales
septisque transversalibus 3 — 5, jodo parum reagentes. Habitu Gr. diver-
sulam Nyl., Fl. 1886, p. 103, Lich. Jap., p. 113, in memoriam revo-
cans (haec autem perithecio pallido a planta nostra differt). Gr. sub-
diversa Nyl., Fl. 1886, p. 103, secund. Wright, Graph. Cub., no. 48, in
herb, meo, thallo endophloeode et perithecio pallido a Gr. Schmidtii
distinguilur. Etiam sporis differunt.

Ad rupem in silva prope Stationem navalem Lem Dan in insula Koh
Chang (no. VI).

46. *Gr. (sect. Eleutheroloma) persimills Wain. (n. subsp.).

Thallus crassus aut sat crassus (crassitudine circ. 1 — 0,5 mm.),
sat laevigatas, continuus, substrate adnatus, sat opacus aut niti-
diusculus, sordide albido-glaucescens, KHO superne et intus dilute
rubescens, intus jodo bene caerulescens. Apothecia sparsa aut
passim approximata, vulgo elongata, long. circ. 3 — 0,8 mm., furcata
aut simplicia, vulgo flcxuosa curvatave, thallo immersa. Perithe-
cium fusco-fuligineum, integrum, tenue, apertum. Discus apertus,
concavus, latit. circ. 0,25 — 0,1 mm., bene immersus, nigricans, nudus,
thallo labia perithecii omnino aut fere omnino obtegente marginata,
margine vulgo thallum baud superante, passim circumscisso. Sporae
8 : nae, fuscae, septis transversalibus 3 — 5,i demum submurales,
long. 0,014—0,017, crass. 0,007 — 0,009 mm.

Perithecium totum tenue, fusco-fuligineum, integrum. Hymenium
circ. 0,090—0,100 mm. crassum , guttulas oleosas baud continens, jodo
baud reagens. Epithecium dilute fuscescens. Sporae monostichae, ellip-
soideae, apicibus rotundatis aut obtusis, diu 3 — 5-septatae loculisque lenti-
cularibus, demum nonnullis loculis in duas cellulas divisis et tunc mu-
rales, juniores jodo leviter violaceo-fuscescentes. — In Gr. Schmidtii
transire videtur et forsan ejus variatio.

Ad saxa et rupes in cataracta in insula Koh Chang (no. XII).

Subg. II. Graphina (Mull. Arg.) Wain.

47. Clr. (sect. Ilololoina) Ruiziana (Fee) Mass., Mem. Lich. (1853),
p. HI; Wain., Etud. Lich. Bres. II (1890), p. 106.

Var. gracilior Miill. Arg., Lich. Beitr. (Fl. 1882), no. 468.

Thallus tenuis, sat laevigatus aut passim leviter verruculoso-inaequalis,

— 126 —

albidiis aut glaucescens vel sordide albicans, sat opacus, KHO primum
flavescens, dein rubescens. Apothecia vulgo sat approximata, vulgo ob-
longa, long. 1,2—0,5, lat. 0,3 — 0,2 mm., simplicia. recta aut raro leviter
curvata, elevata, basi abrupta aut leviter constricta. Perithecium fuligi-
neum, integrum, elevatum, denudatum aut saepius basi anguste vel plus
minusve late amphithecio thallino tenui obductum, labiis conniventibus,
clausis aut demum anguste hiantibus, laevigatis. Discus rimaeformis, in-
conspicuus. Sporae 8 : nae, decolores, murales, long. 0,034 — 0,044, crass.
0,010—0,014 mm.

Hymenium circ. 0,180 — 0,190 mm. crassum. Epithecium pallidum.
Sporae fusiformes aut altero apice rotundato, altero apice sat acuto, halone
fere nullo indutae, septis transversalibus 8 — 11, polystichae, jodo violaceo-
caerulescentes. — Reactione thalli et apotheciis minoribus a Gr. Ruiziana
differt et autonoma sit species (specimen orig. Miillerianum autem non
vidi).

Ad corticem Rhizophorae prope Lem Ngob (no. XIV).

Area: Gr. Ruiziana praesertim in regionibus tropicis crescit.

48. Gr. (sect. Hemiloma) subintricata Krempelh., Fl. 1876, p. 420.
Gr. intricata Eschw. in Mart. Fl. Bras. 1 (1833), p. 79; Nyl, Lich.
Nov.-Gran. Prodr. (1863), p. 472 et 495, ed. 2 (1863), p. 85, Addit.
(1867), p. 567, Syn. Lich. Nov. Gal. (1868), p. 72. Graphina intricata
Miill. Arg., Rev. Lich. Eschw. (Fl. 1888), p. 510. Hand Gr. intricata
Fee, Ess. Crypt. Exot. (1824), p. 42, Mull. Arg., Graph. Feean. (1887),
p. 30 (Hue, Lich. Exot., 1892, p. 234). Haud Gr. subintricata Knight,
Gontr. Lich. New Wales (1882), p. 40 (Mull. Arg.. Sert. Austral, 1895,
p. 320), quae nominetur Gr. extricata Wain.

Thallus tenuis aut sat tenuis, sat laevigatus, albidus vel glaucescenti-
albidus, sat opacus, KHO parum reagens. Apothecia vulgo sat approxi-
mata, elongata, long. 7 — 1, lat. 0,25—0,15 mm., ramosa aut pr. p. sim-
plicia, vulgo flexuosa curyatave. Perithecium fuligineum, demum dimidiatum,
emergens aut demum elevatum et basi vel fere totum amphithecio thallino
tenui obductum vel superne anguste denudatum vel totum pruinosum,
labiis conniventibus, anguste hiantibus vel clausis, demum saepe sulco
uno striatis, vulgo laevigatis. Discus rimaeformis, caesio-pruinosus, con-
spicuus angustissimusque aut tantum linea caesio-pruinosa indicatus.
Sporae 8 : nae, decolores, murales, septis transversalibus 3 — 2, cellulis
paucis, long. 0,011—0,012, crass. 0,006 mm., jodo parum reagentes.

Thallus linea hypothallina nigricante limitatus, KHO olivaceus [in
Wright! Graph. Cub., no. 9, passim demum dilute subrubescens]. Peri-
thecium primum integrum et basi tenue, demum dimidiatum. Hymenium
circ. 0,080 mm. crassum. Epithecium decoloratum. Paraphyses sini-
plices. Sporae distichae, ellipsoideae, apicibus rotundatis, halone vix ullo
indutae, jodo parum distincte violascentes. — Gr. intricata Eschw. se-
cundum annotationes Nylanderi in specimine orig. in herb. Nyl. sporis
long. 0,014—0,022, crass. 0,007—0,009 mm., I—, septis transversalibus
3 — 5, cellulis paucissimis, instructa est et habitu identica plantae nostrae.

— 127 —

Ad corticem arboris in capite septentrionali insulae Koli Kon»
(no. XI).

Area: In legionibus tropicis Americae, Oceaniae et Asiae crescit.

49. Cir. (sect. Heiniloina) simplex Wain., Lich. Nov. Rar. IV (Hed-
wigia 1907), p. 177.

Thallus tenuis, sat laevigatas vel leviter veiruculoso-inaequalis, albi-
dus vel glaucescenli-albidus, sat opacus aut nitidiusculus, KHO primuni
leviter flavescens, dein rubescens. Apothecia sat approximata aut sparsa,
vulgo elongata, long. 4 — 1, lat. 0,3—0,25 mm., simplicia, recta aut raro
curvata, elevata, basi abrupta aut vulgo leviter constricta. Perithecium
fuligineum, demum dimidiatum, elevatum, basi sat anguste amphithecio
Ihallino tenui obductum, ceterum denudatum, labiis conniventibus, clausis,
laevigatis. Discus rimaeformis, inconspicuus. Sporae 2 : nae aut singulae^
decolores, murales, long. 0,038—0,050, crass. 0,013—0,014 mm.

Hymenium circ. 0,140 mm. crassum. Epithecium fuscescens. Peri-
thecium primum integrum, basi tenue fuligineumque, demum distincte
dimidiatum basique deficiens et hypothecium tunc albidum, inferne tenuiter
pallidum. Sporae oblongae, altero apice rotundato, altero obtuso, halone
fere nullo obductae, septis transversalibus 9 — 12, cellulis sat numerosis,
jodo violaceo-caerulescentes. — (7r. Ruizianne var. graciliori habitu sub-
similis, at apotheciis longioribus, sporis baud 8 : nis et perithecio demum
dimidiato ab ea differens. Gr. adtenuans Nyl. in Gromb., On Collect.
Lich. East As. (Journ. of Bot. 1882), p. 57, Nyl., Lich. Jap. (1890),
p. 114, Sert. Lich. Lab. (1890), p. 12, apotheciis magis immersis et
sporis S : nis majoribusque a planta nostra differt.

Ad corticem Arecae catechu prope Stationem navalem Lem Dan in
insula Koh Chang (no. X).

50. Gr. (sect. Heiniloma) consimilis Wain., 1. c.

Thallus tenuis, sat laevigatus, albidus aut albido-gjaucescens, sat
opacus, KHO non reagens aut leviter diluteque rubescens. Apothecia vulgo
sat approximata, vulgo oblonga, long. 2 — 0,6, lat. 0,3 — 0,25 mm., sim-
plicia, recta aut raro leviter curvata, elevata, basi abrupta aut leviter con-
stricta, Perithecium fuligineum , dimidiatum aut primum integrum et
demum dimidiatum, elevatum, basi anguste amphithecio thallino tenui ob-
ductum , ceterum denudatum , labiis conniventibus , clausis , laevigatis.
Discus rimaeformis, inconspicuus. Sporae 8 : nae, decolores, murales,
long. 0,028—0,040, crass. 0,010—0,011 mm.

Hymenium circ. 0,130 mm. crassum. Epithecium olivaceo-pallidum
vel sordide pallidum vel fuscescens. Hypothecium pallidum. Sporae ob-
longae aut fusiformi-oblongae, apicibus rotundatis aut altero apice obtuso,.
halone fere nullo indutae, septis transversalibus 8 — 10, jodo violaceo-
caerulescentes. — Perithecio dimidiato et reactione thalli a Gr. Ruiziana
var. graciliore Miill. Arg. differt, at habitu ei consimilis. Forsan ad
eandem speciem pertinent.

Ad corticem Arecae catechu prope Stationem navalem Lem Dan in
insula Koh Chang (no. XVII).

— 128 —

51. Cir. (sect. Thalloloma) concolor Nyl., Enum. Gen. Lich. (1857),
p. 129, Lich. Gey]. (1900), p. 22 (hb. Nyl., no. 6814). Ustalia Jung-
huhnii Mont, et V. d. Bosch, Lich. Jav. (1856), p. 51 (no. 6813 et 6854
in herb. Nyl.); Mont., Syllog. PI. Crypt. (1856), p. 352. Graphina
Boschiana Miill. Arg., Lich. Beitr. (Fl. 1882), no. 470 (Lich. Exot. Ill,
Hedwigia 1895, no. 138). Hand Gr. Junghuhnii Mont, et V. d. Bosch,
Lich. Jav. (1856), p. 45; Mont., Syllog. (1856), p. 347 (secund. Mull.
Arg., Lich. Beitr., no. 473).

Thallus tenuis aut sat tenuis, sat laevigatus, continuus aut rimulosus,
albidus, opacus, KHO circa apothecia leviter flavescens, ceterum baud
reagens. Apothecia vulgo plus minusve aggregata, vulgo elongata, partim
ellipsoidea, long. circ. 7 — 0,5, latit. 0,5—0,2 mm., radiato-vel dendroideo-
ramosa vel varie ramosa aut subsimplicia, recta aut leviter flexuosa, thallo
immersa. Perithecium tenue, albidum, labiis apertis. Discus apertus,
planus, latit. 0,5 — 0,2 mm., lividus vel caesio-cinerascens, pruinosus, mar-
gine thallode saepe demum leviter elevato aut thallum baud superante,
fissura circumscisso, albido cinctus. Sporae solitariae, decolores, murales,
long. circ. 0,090 — 0,094, crass. 0,040 — 0,044 mm.

Thallus linea hypotballina angusta nigricante limitatus. Discus thallo
leviter immersus aut vulgo thallum aequans. Hymenium circ. 0,120 mm.
crassum, baud oleosum, jodo leviter caerulescens. Epithecium olivaceum
aut fuscescens. Sporae ellipsoideae aut oblongae, apicibus rotundatis,
cellulis numerosissimis, jodo caeruleo-violascentes, balone fere nullo indutae.

Ad corticem Arecae catechu prope Stationem navalem Lem Dan in
insula Koh Chang (no. X, XVll, XXI, XL, fig. 12).

Area: In insulis tropicis Asiae lecta.

52. dr. (sect. Thalloloma) fissiirinoidea (Nyl.) Wain. Gr. reniformis
var. fissiirinoidea Nyl., Enum. Gen. Lich. (1857), p. 129, Lich. Exot.
(Ann. Sc. Nat., 4 ser., Bot. XI, 1859), p. 228 (no. 6940 in herb. Nyl.).

Thallus crassus aut sat crassus (circ. 1 — 0,2 mm.), sat laevigatus,
albidus aut partim glaucescens, opacus, KHO neque superne, nee intus
reagens aut dilutissime rubescens, jodo superne et intus intense caerule-
scens, fragilis, inferne strato hypothallino tenui nigro crebre contexto
totus obductus, demum substrate saltem passim laxe adhaerens. Apo-
thecia saepe aggregata aut approximata, vulgo elongata, pro parte ellip-
soidea, long. circ. 6 — 0,5 mm., lat. vulgo 0,5 — 0,25 mm. [aut demum
etiam latiora in Wright, Graph. Cub. no. 26], parce ramosa aut bene
dendroideo-ramosa aut simplicia, plus minusve flexuosa aut recta, thallo
immersa et demum plus minusve emergentia. Perithecium albidum.
Discus apertus, planus aut primum concavus, latit. vulgo 0,5 — 0,1 mm.,
caesio-pallidus, pruinosus, margine thallode vulgo demum leviter elevato
[aut rarius demum bene elevato: in Wright, Graph. Cub. no. 26], discum
superante aut aequante, tenui [aut raro demum crasso: in Wright, Graph.
Cub. no. 26], albo aut thallo concolore cinctus. Sporae solitariae, de-
colores, murales, long. circ. 0,076 — 0,140, crass. 0,040—0,080 mm.

Apothecia KHO rubescentia, basi sensim dilatata aut abrupta; labia
hiantia, amphithecio thallino tenui obducta. Hymenium circ. 0,200 mm.

— 129 —

crassum, baud oleosum, jodo superne dilute caerulescens. Paraphyses
simplices aut apice parce ramosae, ad latera hymenii parce ramoso-coii-
nexae. Epithecium albidum. Sporae ellipsoideae, apicibus rotundatis,
cellulis numerosissimis, jodo caeruleo-violascenles, balone nullo indulae. —
Gr. reniformis Fee, Ess. Crypt. Ecorc. (1824), p. 4G, secund. specim.
orig. in herb. Nyl. (no. 6932) thallo adnato, KHO ferrugineo-riibescente,
hypothallo indistincto instructa est (conf. Miill. Arg., Graph, Feean. p. 43).
Wright, Graph. Cub. no. 23 et 26 (in herb, meo) et coll. Lindig no. 2894
(hb. Nyl. no. 61)34, sub Gr. renifonni Nyl. in Lich. Nov.-Granat., 1863,
p. 471) ad Gr. fissurinoideam pertinent. Gr. hologlauca Nyl., Fl, 1866,
p. 133, ex Java (hb. Nyl. no. 7636), thallo crasso et hypothallo indi-
stincto ab ea differt. at in specimine a Glaziou in Brasilia collecto (hb.
Nyl. no. 7842, a Nyl. ad earn ducto) thallus sicut in Gr. fissurinoidea
(KHO non reagens). Diorygma tinctoria Eschw. in Mart. Fl. Bras.
(1833), p. 67, secund. specim. orig. in herb. Nyl. (no. 6944) thallo
passim laxe adhaerente, KHO rubescente, strato hypothallino nigro subtus
obducto, apotheciis thallo immersis, immarginatls a Gr. reniformi et Gr.
fissurinoidea differt (ex Miill. Arg., Fl. 1888, p. 508, est Gr. macrospora
Krempelh., Fl. 1876, p. 380) et autonoma est species Graphidis.

In rupe ad cataractam fluminis Klong Prao in insula Koh Chang
(no. XXIX).

Area: In regionibus tropicis Americae et Asiae lecla est.

Subg. III. Phaeographis (Mull. Arg.) Wain.
53. Gr. (sect. Platygrainma) dhersa Nyl., Lich. Exot. (1859), p. 227
pr. p. (conf. Miill. Arg., Lich. Beitr., 1882, p. 455), Exp. Lich. Nov. Cal.
(1862), p. 50, Syn. Lich. Nov. Cal. (1868), p. 74; Krempelh., Beitr. Lich.
Suds. (Journ. Mus. Godeffr. IV, 1873), p. 106; Nyl., Lich. Ins. Andam.
(1874), p. 16, Lich. Ins. Guin. (1889), p. 30, Lich. Jap. (1890), p. 113;
Hue, Lich. Exot. (1892), p. 239, 320. Phaeographis diversa Miill. Arg.,
Lich. Beitr. (Fl. 1882), no. 455, Rev. Lich. Eschw. II (Fl. 1888), p. 522
(8). Lecanactis diversa Nyl., Sert. Lich. Lab. (1891), p. 11. Soleno-
grapha confluens Mass., Esam, Comp. Gen. Lich. (1860), p. 26; Krempelh.,
Flecht. Amb. (Verb. K.-K. Zool.-Bot. Ges. Wien 1871), p. 866, tab. VII
(baud Arthonia confluens Fee, Ess. Crypt. Ecorc, 1824, p. 55; conf.
Miill. Arg., Graph. Feean., p. 45).

Thallus tenuis, laevigatus, albidus vel pallescenti-glaucescens , sat
opacus aut nitidiusculus, KHO dilute fusco-rubescens aut olivaceus. Apo-
thecia sparsa [aut aggregata in Wright, Graph. Cub. no. 100 d), elongata
aut pro parte ellipsoidea aut subrotunda, long. circ. 5 — 0,5, lat. circ.
0,5—0,3 mm. [—0,8 mm.: Wright, 1. c], simplicia aut parce ramosa,
vulgo plus minusve flexuosa curvatave, thallo immersa et demum plus
minusve emergentia elevataque, basi sensim dilatata abruplaque [aut
demum constricta: Wright, 1. c.]. Perithecium fuligineum, integrum,
basi incrassatum, labiis tenuibus, late apertis, exlus strato thallino totis
obductis, discum vulgo leviler superantibus. Discus apertus, concavus aut
demum planus, latit. circ. 0,4 — 0,2 mm. [—0,8 mm.: Wright, I. c],

Botanisk Tidsskrift. i29. Bind. 9

— 130 —

livido- aut fusco-nigricans, tenuiter caesio-pruinosus aut nudus. Sporae
fuscae, vulgo 7-septatae, long. 0,024 — 0,030, crass, 0,007—0,008 mm.

Thallus linea nigricante angusta hypothallina limitatus. Hymenium
circ. 0,120 mm. crassum, distincte oleosum, jodo vix reagens. Epilhecium
fusco-fuligineum. Paraphyses simplices. Sporae oblongae, apicibus ob-
tusis aut rotundatis, halone nullo indutae, seplis 6 — 8, loculis lenticulari-
bus, plures in eodem asco.

Ad corticem Arecae catechu prope Stationem navalem in insula Koh
Chang (no. XVII).

Area: In regionibus tropicis Americae, Oceaniae, Asiae, Africae crescit.

54. Gr. (sect. Platygramma) Nylanderi Wain. Gr. suhinusta Nyl.,
Fl. 1886, p. 103 (no. 7983), 326, Lich. Jap. (1890), p. 114; Hue, Lich.
Exot. (1892), p. 240, 321. Lecanactis suhinusta Nyl., Sert. Lich. Lab.
(1891), p. 11. Haud Gr. suhinusta Leight., Lich. Ceyl. (1870), p. 177
(Mull. Arg., Lich. Beitr., Fl. 1882, no. 458).

Thallus sat tenuis aut crassitudine mediocris, sat laevigatus aut leviter
inaequalis, albidus, opacus, KHO primum lutescens, dein rubescens, jodo
caerulescens. Apothecia bene approximata , elongata aut oblonga aut
ellipsoidea aut stellata radiisque 3 — 7 aut furcata vel dichotome ramosa
aut pro parte simplicia, recta aut curvata, thallo immersa. Perithecium
fusco-fuligineum, dimidiatum, basi deficiens, laterale, tenue, late apertum.
Discus apertus, vulgo planus, latit. 0,35 — 0,2 mm., nigricans aut fusco-
nigricans, nudus, margine proprio nigro tenuissimo saepe cinctus. Sporae
8:nae, distichae, fuscae, septis 5 — 3, long. 0,014—0,024, crass. 0,005 —
0,009 mm.

Thallus passim linea hypothallina nigricante angusta limitatus aut
hypothallus nullus distinctus, KHO passim bene reagens, passim haud
reagens (in eodem thallo reactio variabilis). Hymenium circ. 0,100 — 0,090
mm. crassum, guttulas oleosas continens, jodo leviter caerulescens aut
non reagens. Epithecium fuscescens. Hypothecium albidum vel pallidum.
Sporae oblongae aut ovoideo-oblongae, apicibus rotundatis aut altero apice
angustiore obtusoque, halone nullo indutae, jodo violascentes vel caeruleo-
fuscescentes, loculis lenticularibus. Thallo albido, bene evoluto (haud
hypophloeode), apotheciis immersis et perithecio basi deficiente a Gr. sex-
loculari Wain., Gatal. Welw. Afr. PI. II, P. II (1901), p. 439, differt.

Ad corticem arboris prope Lem Ngob (no. XXXII, IX).

Area: In regionibus tropicis Americae, Australiae, Asiae crescit.

55. (ir. (sect. I'latygramma) sericea (Eschw.) Wain., Catal. Welw,
Afr. PI. II, P. II (1901), p. 439. Leiogramma sericeum Eschw. in Mart.
Fl. Bras. (1833), p. 99. Glyphis sericea Nyl., Prodr. Nov.-Granat. Addit.
(1867), p. 341. Phaeographis sericea Miill. Arg,, Fl. 1888, p, 523,

Thallus tenuis, albidus aut partim stramineo-glaucescens, KHO haud
distincte reagens, sat laevigatus, leviter nilidus aut sat opacus, Pseudo-
stromata haud distincta, Apothecia aggregata confluentiaque et vulgo
radiato-ramosa radiisque vulgo numerosis, circ. 0,15 — 0,1 mm. latis,
flexuosis, acervulos 3 — 0,8 mm. latos formantia, partim circumscissa ,

— 131 —

thallo immersa. Perithecium fuligineum, integrum, labiis patentibus. Di-
scus apertus, concavus aut planus, lenuissime pruinosus lividusque aut
nudus fuscescensque, margine proprio concolore, tenuissimo saepe cinctus.
Sporae8:nae, fuscescentes, septis 3, long. 13 — 17, crass. 0,006 — 0,006 mm.
(loculis lenticularibus).

Ad corlicem Arecae catechu prope Stationem navalem Lem Dan in
insula Koh Chang (no. X, XL, fig. 7).

Area: In regionibus tropicis Americae, Africae et Asiae dislributa.

56. Cr. (sect. Platygrainma) siibtigrina Wain., Lich. Nov. Rar. IV
(Hedwigia 1907), p. 177.

Thallus tenuis, sat laevigatus, epiphloeodes, albidus, sat opacus aut
leviter nitidus, KHO primum lulescens, dein rubescens. Pseudostromata
hand distincta. Apotliecia aggregata confluentiaque el vulgo radiato-ra-
mosa, radiisque vulgo numerosis, circ. 0,2 — 0,15 mm. latis, flexuosis,
acervulos 5 — 2 mm. latos formantia, partim circumscissa, thallo immersa.
Perithecium tenuissimum, fuligineum, aut latere fuscescens basique palli-
dum, labiis patentibus. Discus apertus, concavus aut planus, tenuiter
pruinosus lividusque, immarginatus aut margine thallino tenui circumscisso
partim cinctus. Sporae 8 : nae, fuscescentes, septis 3, long. 0,010— 0,016,
crass. 0,005—0,006 mm.

Thallus jodo passim leviter violascens, baud bene reagens, hypo-
thallus indistinctus. Hymenium circ. 0,080 mm. crassum, baud oleosum.
Epithecium fuscescens. Paraphyses simplices. Asci cylindrico-clavati,
membrana tenui, apice leviter incrassata. Sporae distichae, ellipsoideae,
apicibus rotundatis aut obtusis, loculis lenticularibus. — Graphis tricosula
(Nyl.) Wain. {Glyphis Nyl. apud Cromb., Lich. Ins. Rodrigu., Journ. of
Bot. 1877, p. 444) secund. specim. orig. (no. 7130 in herb. Nyl.) thallo
albido, tenuissimo, KHO lutescente deindeque fulvescente (nee rubescente)
et ramis paucis apotheciorum a planta nostra differt. Gr. tricosa Ach.
(Wain., Etud. Lich. Bres. II, p. 116) praesertim thallo glaucescente, tantum
ad apothecia KHO reagente ab ea recedit.

Ad corticem Arecae catechu prope Stationem navalem Lem Dan in
insula Koh Chang (no. XXI).

57. Gr. (sect. Platygramma) labyrinthica (Ach.) Wain., Catal. Welw.
Afr. PI. II, P. II (1901), p. 439. Glyphis Ach., Syn. Lich. (1814), p. 107;
Nyl., Enum. Gt§n. Lich. (1857), p. 134; Hue, Lich. Exot. (1892) p. 271
el 322. Sarcographa Mull. Arg., Graph. Feean. (1887), p. 62, Lich.
Beitr. (Fl. 1887), no. 1100 et 1102.

Thallus tenuis, laevigatus, epiphloeodes, leviter nitidus, glaucescens
vel stramineo-glaucescens, KHO leviter rubescens. Pseudostromata di-
stincta, elevata, applanata, lateribus sensim dilatatis, exlus alba, opaca,
KHO primum lutescentia, dein leviter rubescentia. Apothecia in pseudo-
stromatibus crebre aggregata confluentiaque el seriata, humida rolundala
aut parcius etiam oblonga, sicca angulosa difformiaque et saepe fissuris
separata circumscissaque, long. circ. 0,1—0,3, latit. circ. 0,1 mm. Peri-
thecia fusco-fuliginea, Integra, basi crassiora, partim confluentia. Discus

9*

— 132 —

apertus, concavus, tenuiter pruinosus aut denudatus, margine tenui, cinereo
aut albo, saepe circumscisso cinctus. Sporae 8 : nae, fuscescentes, 5-sep-
tatae, long. 0,018 — 0,023, crass. 0,005 — 0,006 mm.

Pseudostromata difformia, long. 16 — 1,5 mm., interdum etiam con-
fluentia, intus alba. Perithecia labiis palentibus, in statu sicco discum,
sed baud superficiem pseudostroraatis, superantibus. Hymenium circ. 0,100
mm. crassum, oleosum. Epithecium fuscescens. Sporae subdistichae,
oblongae, apicibus obtusis aut rotundatis.

Ad corticem Arecae catechu prope Stationem navalem Lem Dan
(no. XXI, X) et ad corticem arborum frondosarum prope cataractam flu-
minis Klong Majum (no. XXVIl) in insula Koh Chang.

Area: In regionibus tropicis Americae, Africae, Asiae et Oceaniae
distributa.

Subg. IV. Scolaecospora Wain.

58. dr. (sect. SoleDographa) subdisserpens Nyl., Lich. Ins. And.
(Bull. Soc. Linn. Norm. 2 ser., t. VII, 1874), p. 16.

Thallus sat tenuis aut tenuis, sat laevigatus, albidus aut sordide albi-
cans vel cinereo-albicans, sat opacus, KHO dilute flavescens et demum sat
dilute, sed distincte rubescens. Apothecia dendritice ramosa et radiatim
aggregata, valde elongata, long. 13 — 4 mm., flexuosa, thallo immersa aut
demum leviter emergentia. Perithecium fusco-fuligineum, integrum, labiis
laevigatis, conniventibus, basi immersis, superne denudatis nigrisque, circ.
0,25 — 0,1 mm. latum, apicibus sensim attenuatis. Discus rimaeformis,
inconspicuus. Sporae 8 : nae, decolores, septis circ. 16 — 18, long. circ.
0,046 — 0,053, crass. 0,007 — 0,010 mm., jodo violascentes, halone tenui aut
fere nullo indutae, loculis lenticularibus. Epithecium fuscescens.

Ad corticem rami sicci arboris in silva prope cataractam in insula
Koh Chang (no. XVI). — Hoc specimen ad f. irregularein Wain., apo-
theciis irregulariter intricatis dignotam, pertinet.

F. arbiisculaeforinis Wain.

Apothecia acervulos crebre dendroideo-radiatos, sparsos for-
mantia, parum distincte subcinerascenti-pruinosa. Sporae septis
circ. 17 — 20, long. circ. 0,060^0,068, crass. 0,oio — 0,012 mm., jodo
violascentes. Thallus KHO demum bene rubescens.

Ad corticem Arecae catechu in insula Koh Chang (no. X).

Habitu subsimilis est Gr. assimilis Nyl. forraae ,apotheciis radiato-
ramosis" Nyl., Lich. Nov.-Gran. Prodr. (1863), p. 465.

In specimine orig. Gr. subdisserpentis Nyl. (no. 7156 in herb. Nyl.)
thallus albidus, opacus, KHO dilute, sed distincte rubescens, apothecia
dendritico-ramosa, ramis longis, labiis immersis thallumque hand superanti-
bus, laevigatis, nigris, nudis, sporae „ septis 11 — 13, long. 0,045 — 0,060,
crass. 0,008—0,009 mm." (Nyl. in sched.). In Gr. disserpente Nyl., Fl. 1864,
p. 618, Lich. Ins. Andam., p. 16 (Miill. Arg., Graph. Feean., p. 40), se-
cundum no. 7415 in herb. Nyl. apothecia dendritico-radiata, labiis hand
striatis, sporae murales, „long. circ. 0,045, crass, circ. 0,015 mm." Gr.
disserpens Wain., Etud. Lich. Bres. II, p. 123, nomineiur Gr. proserpensWain.

Area: Gr. subdisserpens in regione tropica Asiae lecta est.

— 133 —

59. Cr. (sect. Solenographa) sauroidea Leight., Lich. Amaz. et And.
(Transact. Linn. Soc. Lond. XXV, 1866), p. 452 (secund. specim. orig.
no. 7137 in herb. Nyl.).

Thallus sat tenuis, sat laevigatus, albidus, sat opacus, KHO baud
reagens. Apothecia sat approximata, simplicia aut furcata vel parce ra-
mosa, vulgo elongata, long. circ. 4 — 1 mm., curvata flexuosave, semi-
immersa. Perithecium fusco-fuligineum, integrum, labiis laevigutis, conni-
ventibus, basi strato thallino obductis, superne denudatis nigrisque, circ.
0,2 — 0,15 mm. latum, apicibus sat obtusis. Discus rimaeformis, incon-
spicuus. Sporae 8 : nae, decolores, septis circ. 10 — 11, long. circ. 0,032
— 0,043, crass. 0,007 — 0,008 mm., jodo violascentes.

Epithecium decoloratum. Sporae polystichae, fusiformes. — G}\
intricata Fee, Ess. Crypt. Ecorc. (1824), p. 42 (Nyl., Lich. Ins. Andam.,
p. 16, Miill. Arg., Graph. Feean. p. 30), secund. specim. orig. Feeanum
no. 7142 in herb. Nyl. apotheciis immersis, parum emeigentibus instructa
est et identica cum Gr. assimili Nyl. (Wain., Etud. Lich. Bres. 11,
p. 120). Gr. anfractuosa Eschw. apud Mart., Fl. Bras. (1833), p. 86,
ex opinione Nylanderi (Prodr. Nov.-Granat. Addit., 1867, p. 329, 562) ad
Gr. sauroideam pertinet et teste Mull. Arg., Fl. 1888, p. 512, „lirellis
emersis, nudis, dorso non thallino- vestitis* ei congruens, at secundum
specimen forsan non orig. in herb. Nyl. apotheciis immersis instructa est,
quare hoc nomen adhuc dubium.

Ad corticem Arecae catechu prope Stationem navalem in Koh Chang
fno. X, XL, fig. 3).

Area: In regionibus tropicis Americae, Oceaniae et Asiae lecta est.

60. Gr. (sect. Eiigraphis) tenella Ach., Syn. Lich. (1814), p. 81;
Nyl., Lich. Nov.-Gran. ed. 2 (1863), p. 358, Lich. Nov.-Gran. Addit.
(1867), p. 329, Syn. Lich. Cal. (1868), p. 70, Fl. 1886, p. 174; Mull.
Arg., Lich. Beitr. (Fl. 1882), no. 449, Graph. Feean. (1887), p. 32;
Wain., Etud. Lich. Bres. II (1890), p. 121.

Var. epiphaea Wain.

Epithecium fuscescens. Apothecia labiis nigris, nudis, eprui-
nosis. — Peritheciurn primum integrum basique tenui, demum dimi-
diatum basique apotheciorum deficiens. Paraphyses simpllces.
Sporae septis 9 — 14, loculis lenticularibus, long. 0,036 — 0,060, crass.
0,007 — 0,010 mm.

Ad corticem Arecae catechu prope Stationem navalem in Koh Chang
(no. XXI).

Var. leptorarpoides Wain.

Epithecium fuscescens. Apothecia labiis pruinosis. — Peri-
thecium fuligineum, dimidiatum basique deficiens, tliallo immersum
et thalium subaequans aut parte superiore leviter emergens aut
parte inferiore amphithecio thallino anguste obductum, superne
pruinosum, laevigatum. Apothecia long, vulgo 4—2 (7—1) mm.,
circ. 0,160 mm. lata. Sporae decolores, septis 7 — 5, loculis lenti-

— 134 —

cularibus, jodo violascentes, long. circ. 0,020—0,025, crass, 0,007 —
0,009 mm. In var. epiphaeam apotheciis epriiinosis instructam
transit. Gr. Pavoniana Fee (Miill. Arg., Graph. Feean., p. 33) secund.
specim. orig. in herb. Nyl. (no. 7182) apotheciis magis elevatis a
var. leptocarpoide differt et apotheciis basi thallo obductis, peri-
thecio dimidiato, labiis pruinosis, laevigatis, sporis long. circ. „0,0U
—0,015, crass. 0,006 mm., 3-septatis, jodo violascentibus" instructa est.

Ad corticem Arecae catechu prope Stationem navalem in insula Koh
Chang (no. X),

Area: In regionibus tropicis Gr. tenella frequenter obvenit.

61. Gr. (sect. Eugraphis) lineola Ach., Lich. Univ. (1810), p. 264,
Syn. Lich. (1814), p. 74, 80; Mull. Arg., Graph. Feean. (1887), p. 32.
Gr. scripta ''Gr. comma Nyl., Syn. Lich. Nov. Gal. (1868), p. 70 (Prodr.
Nov.-Gran. ed. 2 in Ann. Sc. Nat. IV ser. Bot. t. XIX, 1863, p. 112).
Gr. comma Mass., Mem. Lich. (1853), p. 109; Hue, Lich. Exot. (1892),
p. 233.

Thallus tenuis, laevigatus, albidus, sat opacus aut leviter nitidus,
KHO non reagens. Apothecia approximata, simplicia aut raro furcata,
elongata aut oblonga, long. circ. 0,3 — 1,5 ( — 2) mm., recta aut curvata
flexuosave, vuigo immersa et thallum fere aequantia aut demum semi-
immersa. Perilhecium fusco-fuligineum, diniidialum basique apothecii de-
ficiens, latit. circ. 0,1 —0,13 mm., labiis conniventibus, laevigatis, eprui-
nosis. Discus rimaeformis, inconspicuus. Epithecium fuscescens. Sporae
8 : nae, decolores, septis circ. 5 — 7, long. circ. 0,022, crass, circ. 0,006 —
0,007 mm., jodo violascentes.

Hypothecium superne decoloratum, interne sat dilute fuscescens.
Sporae oblongae, altero apice rotundato aut ambobus apicibus obtusis,
halone nullo indutae, loculis lenticularibus. — Apotheciis tenuioribus et
brevioribus a Gr. tenella Ach. differt. In specimine orig. Gr. lineolae
ex India Occid. in herb. Ach. apothecia long. 0,5 — 1,2 mm., angustissima,
simplicia aut raro furcata, curvata aut subrecta, immersa et thallum fere
aequantia, peritheciis nigris, epruinosis, labiis demum hiantibus. In speci-
mine Opegraphae commatis Ach. (Syn. Lich., p. 74) ex Guinea in herb.
Ach. apothecia elevata, recta (conf. Miill. Arg., Graph. Feean., p. 32).

Ad corticem Arecae catechu prope Stationem navalem in insula Koh
Chang (no. X).

Area: In regionibus tropicis Americae, Oceaniae, Asiae, Africae crescit.

62. Gr. (sect. Eugraphis) striatula (Ach.) Nyl., Lich. Nov.-Gran.
(1863), p. 467 (excl. syn.); Krempelh., Lich. Beccar. Born. (1875), p. 36,
Fl. 1876, p. 418; Mull. Arg., Lich. Beitr. (Fl. 1880) no. 139, (Fl. 1882)
no. 453, (Fl. 1884) no. 818, Graph. Feean. (1887), p. 34; Hue, Addend.
(1888), p. 246, Lich. Exot. (1892), p. 238, 320; Wain., Etud. Lich.
Bres. II (1890), p. 122.

Gr. elegans (Sm.) Ach. (Leight., Lich. Great Brit., 3. ed., 1879,

— 135 —

p. 427) ab hac specie differt peritheciis latioribus, diutius thallo immersis,
magis grosse striatis, striis paucioribus.

Ad corticem Arecae catechu prope Stationem navalem in insula Koh
Chang (no. XXI).

Area: In legionibus tropicis Americae, Oceaniae, Asiae, Africae et in zona
temperata Europae (in Lusitania) crescit.

63. Cr. (sect. Eugraphis) ochrocheila Wain., Lich. Nov. Rar. IV
(Hedwigia 1907), p. 178.

Thallus tenuis, sat laevigatus, pallidus ant olivaceo-pallidus, sat ni-
tidus, KHO dilute fusco-rubescens. Apothecia sparsa, simplicia aut raro
furcata, elongata, long. circ. 15 — 2 mm., latit. vulgo 1,1 — 0,9 (raro — 0,5)
mm., recta aut curvata flexuosave, elevata, basi bene constricta. Peri-
thecium fusco-fuligineum , dimidiatum , labiis conniventibus , laevigatis,
crassis, superne e strato crasso, albido-pallescente, KHO sat dilute fusco-
rubesoente formatis. Discus rimaeformis, inconspicuus. Sporae 8 : nae,
decolores, 3-septatae, long. 0,014— 0,016, crass. 0,005—0,006 mm.

Hypothecium album, interne jodo'caerulescens. Hymenium circ. 0,120 mm.
crassum. Epithecium fiiscescens. Sporae irregulariter monostichae, ob-
longae, altero apice rotundato, altero obtuso, halone nullo indutae, loculis
lenticularibus, jodo baud reagentes aut vinose rubentes. — Valde affinis
est Graphidi Afzelii Ach., Syn. Lich. (1814), p. 85, Nyl, Prodr. Nov.-
Gran. Addit. (1867), p. 563, Syn. Lich. Nov. Gal. (1868), p. 75, Sert.
Lich. Lab. (1891), p. 23, Mull. Arg., Graph. Feean. (1887), p. 37, Fl.
1888, p. 511, Wain., Etud. Lich. Bres. II (1890), p. 124, Catal. Welw.
Afr. PL II, P. II (1901), p. 441 {Dyplolahia Afzelii Mass., Neag. Lich.
1854, p. 6), at ab ea distinguenda. In Gr. Afzelii apothecia alba, nee
pallida, breviora et vulgo angustiora, KHO non reagentia, sporae majores
et thallus KHO non reagens aut tantum dilutissime et vix distincte viola-
scens, et stratum album labia fuliginea apotheciorum in parte superiore
intus et vulgo etiam extus obducens.

Ad truncos arborum prope Cataractam magnam in insula Koh Chang
maculas pedales formans (n. 111).

64. Gr. (sect. Fissurina) glaucocinerea Wain., Lich. Nov. Rar. IV
(Hedwigia 1907), p. 178.

Thallus sat crassus aut crassitudine mediocris, substrate partim laxe
affixus et in pustulas rugasque elevatus, glauco-cinereus, opacus, KHO
non reagens. Apothecia sparsa, simplicia aut raro furcata, vulgo elongata,
long. circ. 10 — 0,5 mm., vulgo flexuosa curvatave. Perilhecium tenue
pallidumque, at in parte superiore parathecii crassius et pallido-fuscescens,
labiis apertis hiantibusve, amphithecio thallino rugam circ. 0,4—0,7 mm.
latam, plus minusve elevatam, basi sensim dilatatam aut rarius abruptam
constrictamve formante obductis. Discus concavus, impressus, latit. circ.
0,15 mm., rufus, epruinosus. Sporae decolores, septis 15 — 17, long.
0,030 — 0,048, crass. 0,006 — 0,008 mm., jodo violascentes.

Thallus subtus pallidus. Hymenium circ. 0,120 mm. crassum. Epi-
thecium sordide fuscescens (dilute aut intense). Paraphyses simplices,
Sporae oblongae, apicibus obtusis aut rotundatis, halone nullo indutae,

— 136 —

8 : nae, at videtur. — Habitu omnino similis est Gr. Balhisinae Nyl.,
Sert. Lich. Lab. (1891), p. 42 (Hue, Lich. Exot., 1892, p. 243, 321,
Mull. Arg., Lich. Exot. IV in Hedwigia 1895, p. 144), at sporis minori-
bus ab ea differens. Gr. Balbisina in Mexicana lecta est (no. 7725 in
herb. Nyl.) et sporis long. 0,060 — 0,100, crass. 0,011 mm. describitur. Ad
Fissurinam Gr. glaucocinerea rectius pertinet, ut apothecia bene evoluta
ostendunt, at in apotheciis plurimis, quae male evoluta sunt, labia clausa.
Ad corticem vetustum pali lignei in capite septentrional! insulae Koh
Kong (no. VIII).

65. Cr. (sect. Fissurina) pyrrhocheila Wain., Lich. Nov. Rar. IV
(Hedwigia 1907), p. 179.

Thallus sat tenuis, leviter verruculoso- vel ruguloso-inaequalis, albi-
dus, opacus, KHO primum lutescens, dein rubescens, Apothecia sat
approximata, simplicia aut raro furcata, vulgo elongata, long. circ. 4 — 2
( — 0,8) mm., latit. circ. 0,5 (0,6 — 0,4) mm., flexuosa curvatave aut pr. p.
recta. Perithecium sat tenue, dimidiatum basique apothecii deficiens, fuli-
gineum, KHO purpureo-fuligineum, labiis apertis hiantibusve, latere amphi-
thecio thallino, crassitudine mediocri, basi abrupto aut leviter constricto
et saepe fissura circumscisso obductis, superne anguste denudatis, tenuiter
pruinosis, laevigatis. Discus concavus aut planiusculus, impressus, latit.
circ. 0,25 — 0,15 mm., livido- vel subcaesio-pruinosus. Sporae decolores,
septis 10—13, long. 0,040—0,046, crass. 0,008—0,012 mm., jodo viola-
scentes.

Thallus linea hypothallina nigricante angustissima passim limitatus.
Apothecia modice elevata, apicibus attenuatis aut raro obtusis. Hypothe-
cium fulvescens, KHO purpureo-rubescens. Epithecium fuscescens, KHO
non reagens. Paraphyses simplices. Hymenium circ. 0,140 mm. crassum,
guttulas oleosas abundanter continens. Sporae numoro in ascis variantes,
2 : nae, 4 : nae et verisimiliter etiam 8 : nae (6 sporas in eodem asco
observavi), saepe halone 0,002 mm. crasso indutae.

Ad corticem arboris prope Stationem navalem Lem Ngob (no. IX).

66. Cr. (sect. Glyphis) cicatricosa (Ach.) Wain., Etud. Lich. Bres. II
(1890), p. 127. Glyphis cicatricosa Ach., Syn, Lich. (1814), p. 107.
Gl. favulosa Ach., 1. c.

Var. confluens (Zenk.) Wain., 1. c.

Ad corticem Arecae catechu prope Stationem navalem Lem Dan in
insula Koh Chang (no. X, XVII, XXI), prope Stationem navalem Lem
Ngob (no. IX).

Area: Gr. cicatricosa in regionibus tropicis Americae, Oceaniae, Asiae,
Africae, et in zona temperata Asiae (in Cliina) et Europae (in Lusitania) crescit.

2. Opegrapha (Humb.) Wain.

67. 0. subvulgata Nyl., Fl. 1869, p. 71; Hue, Lich. Exot. (1892),
p. 253; Wain., Catal. Welw. Afr. PI. II, P. II (1901), p. 442. 0. vulgala

— 137 —

Nyl., Syn. Lich. Nov. Cal. (1868), p. 56, leste auctore ipso (no. 6782 in
herb. Nyl.).

Thallus tenuis, albidus ant cinereo-glaucescens, linea nigricante hypo-
thallina angusta limitatus. Apothecia long. circ. 0,5 — 0,3 mm., latit. 0,12
—0,1 mm., simplicia aut pro parte furcata, nigra, nuda, opaca, sat appro-
ximata aut sparsa, leviter elevata. Perithecium fuligineum , integrum,
labiis conniventibus. Sporae 8 : nae, decolores, aciculares aut fusiformi-
aciculares, apicibus attenuatis acutisque, septis circ. 7 — 8, long. 0,026 —
0,040, crass. 0,003—0,006 mm.

Hymenium jodo leviter vinose rubens. Asci obovoideo-clavati, long.
0,050, crass. 0,020 mm. Ex annotationibus Nylanderi in herb, suo sporae
long. 0,025—0,036, crass. 0,0035—0,0046 mm., 7-septatae, fusiformi-acicu-
lares et pycnoconidia recta, cylindrica, long, 0,004 mm.

Ad corticem Rhizophorae prope Stationem navalem Lem Ngob
(no. XIV).

Area: In regionibus tropicis Americae, Oceaniae et Asiae obvenit.

68. 0. robusta Wain. (n. sp.).

Thallus tenuis aut tenuissimus, sat laevigatus, albidus, opacus,
linea hypothallina nigricante circ. 1 mm. lata limitatus. Apothecia
vulgo sparsa, elevata, partim elongata, long. 7 — 0,8 mm., latit. 0,5 —
0,35 mm., simplicia aut interdum approximata, ut ramosa videntur,
recta aut leviter curvata, basi constricta, atra, leviter nitida. Peri-
thecium integrum, fuligineum, labiis arete conniventibus, laevigatis.
Discus rimaeformis, inconspicuus. Hymenium jodo vinose rubens.
Epithecium decoloratum. Paraphyses ramoso-connexae. Asci clavati.
Sporae incognitae.

Planta adhuc defecte cognita, sporis baud visis. Herbario
Nyl. deest.

Ad corticem arboris in silva prope flumen Klong Sarlakpet (no. XXVI).

3. Chiodecton (Ach.) Wain.

69, Ch. (subg. Enterographa) pallidellum (Nyl.) Wain. Platygrapha
pallidella Nyl., Fl. 1867, p. 5 (no. 4622 in herb, Nyl.); Krempelh., Reis.
Novar. Plecht. (1870), p. 108.

Var. oliraceo-straminea Wain.

Thallus stramineus. Apothecia disco olivaceo. — Thallus
tenuis, sat laevigatus, continuus aut dispersus, crebre contextus,
opacus, GaCloOo non reagens, hypothallo indistincto, Apo-
thecia thallo immersa, demum leviter elevata, approximata, vulgo
elongata, long. circ. 1,5 — 0,3 mm., simplicia aut furcata, flexuosa
aut curvata. Discus olivaceus, epruinosus, latit. vix 0,1 mm., thallo
marginatus. Hypothecium albidum, Sporae 8 : nae, decolores, fusi-
formi-aciculares, apicibus attenuatis acutisque aut rarius obtusis,
septis 7 — 9 aut pluribus, loculis cylindricis (lumine cellularum cubico),
haione nullo indutae, long. 0,028 — 0,034, crass. 0,003 — 0,0045 mm.

- 138 -

Pseudostromata nulla distincta. Perithecium indisiinctum. Hymenium
circ. 0,060 mm. crassum. Epithecium lutescenti-pallidum. Asci obo-
voideo-clavati, long. circ. 0,046 — 0,050 mm., crass. 0,016 mm., mem-
brana hand aut parum incrassata. Thallus gonidiis chroolepoideis,
ut videtur.

Ad corticem Arecae catechu prope Stationem navalem in insula Koh
Chang (no. X).

Var. perpallida Wain, Platygrapha pallidella Nyl., Fl. 1867, p. 5.

Thallus continuus, stramineo-albidus. Apothecia conferta, disco pallido
aut raro pallide olivaceo-fuscescente.

Var. oliraceo-alba Wain.

Thallus dispersus aut subdispersus, albidus. Apothecia disco
olivaceo-fuscescente aut pallide olivaceo-fuscescente aut fusco. —
„Thallus KHO non reagens et sporae long. 0,025 — 0,030, crass. 0,003
mm." secundum annotationem Nylanderi in herb. suo. Ad Simono-
saki in Japonia legit E. Almquist {„Stigmatidium pallidellum^ Nyl.).

Huic specie! habitu subsimilia sunt: Ch. angumellmn (Nyl.) Wain.
(Stigmatidium Nyl., Prodr. Nov. -Gran. ed. 2, 1863, p. 96, Lich. Jap.,
1890, p. 84) et Ch. praepallens (Stigmatidium Nyl., Lich. Jap., 1890,
p. 84, Lich. Gey]., 1900, p. 19) et Ch. elegantulum {Stigmatidium Nyl.,
Fl. 1886, p. 104), quorum posterius autem sporis ovoideis, 3-septatis ab
ea differt.

Area: Ch. i^allidellum in regionibus tropicis Oceaniae et Asiae crescit.

70. Ch. (subg. Stigmatidiopsis) subsphaerale Nyl. in Nyl. et Gromb.,
On Gollect. Lich. East As. (in Journ. of Bot., 1882), p. 59.

Thallus crassitudine mediocris, creberriine contextus, opacus, super-
ficie granulosa aut partim verruculosa, hypothallo nullo distincto. Pseudo-
stromata elevata, rotundata aut rarius ellipsoidea aut confluentia, convexa,
basi constricta, albida, intus fusco-nigricantia. Hypothecium fusco-nigri-
cans. Disci rotundati aut difformes, nigri, epruinosi. Sporae decolores,
aciculares, 3-septatae, long. circ. 0,020 — 0,026, crass, circ. 0,0025 mm.

Pseudostromata in parte exteriore gonidia continentia et crebre con-
texta, hymenia vulgo numerosissima aut raro solitaria continentia. Hypo-
thecium KHO non reagens. Hymenium parte superiore olivaceo-fusce-
scens aut fuscescens aut totum smaragdulum, jodo caerulescens deindeque
vinose rubens. Sporae 8 : nae, aciculares, apicibus attenuatis. — Speci-
men hie descriptum ob thallum granulosum ad Ch. subsphaerale pertinens,
sporis longioribus magis cum Ch. sphaerali Ach. congruens. In specimine
orig. Ch. subsphaeralis sporae long. 0,016 — 0,017, crass. 0,035 mm.,
3 — 5-septatae, at sine dubio in hac specie magis variabiles sunt. Ch.
sphaerali item habitu simile est Ch. subordinatum Nyl., Fl. 1864, p. 618,
Prodr. Nov.-Granat. Addit. (1867), p. 352 (574), secund. specim. no. 4525
in herb. Nyl. Haec omnia verisimiliter transeunt.

Ad corticem vetustum trunci arboris in insula Koh Chang (no. XXXIX).

Area: In regione tropica Asiae obvenit.

— 139 —

4. Arthonia (Ach.) Wain.

71. A. (subg. Arthotheliiim) Riiana Mass., Ric. Aut. Lich. Crost.
(1852), p. 49; Willey, Syn. Arth. (1890), p. 52. A. Ruana Anzi, Lich.
Exs. It. Sup. (1865), no. 383 (no. 5660 in herb. Nyl.). Dermatina
Ruana Almqu., Mon. Arth. Scand. (1880), p. 8.

Thallus tenuis, laevigatus, albidus, continuus, epiphloeodes. Apo-
thecia rotundata aut difformia confluentiave, aggregata aut approximata,
long. 0,2 — 1 mm., latit. 0,2 — 0,5 mm., disco piano aut depresso-convexo,
thallum aequante aut leviter superante, primum fragmentis thallinis sparsis
obducta, dein nuda nigraque. Hypothecium albidum vel pallidum. Hy-
menium jodo intense persistenter caerulescens, ascis dilute violascentibus.
Epithecium fusco-fuligineum. Asci obovoidei, parte superiore pachyderma-
tici, long. circ. 0,060 mm., crass, circ. 0,030 mm. Sporae 8 : nae, deco-
lores, ellipsoideae aut oblongae aut ovoideae, murales, seriebus cellularum
transversalibus 10—9, jodo leviter vinose rubentes, halone nullo indutae,
apicibus rotundatis aut altero apice rolundato-obtuso, long. 0,020 — 0,023,
crass. 0,009—0,010 mm.

Ad corticem Rhizophorae prope Stationem navalem Lem Ngob
(no. XIV).

Ab hac A. anastomosans (Ach.) Nyl., Lich. Scand., p. 259 (Willey,
Syn. Arth., p. 53), secund. no. 5640 in herb. Nyl. thallo hypophloeode
et „gelatina hymeniali jodo vinose rubente" distinguitur. Etiam in speci-
mine Anziano A. Riianae (Anzi, 1. c. no. 383) hymenium jodo caerule-
scens. A. ahnormis (Ach.) Nyl., Syn. Lich. Nov. Gal., p. 64, Willey,
Syn. Arth., p. 53 (Miill. Arg., Graph. Feean., p. 60), habitu huic con-
gruens, observante Nyl. reactione jodetica ab ea differt (no. 5746 in hb. Nyl.).

Var. phaeospora Wain.

Sporae dernum fuscescentes , long. 0,020 — 0,024, crass. 0,008 —
0,012 mm., murales, jodo leviter vinose rnbentes. Hymenium jodo
caerulescens. Hypothecium albidum vel pallidum.

Ad corticem Arecae prope Stationem navalem in insula Koh Ghang
(no. X).

Area: A. Ruana in Europa et Asia crescit.

72. A. (subg. Euarthonia) complanata Fee, Ess. Grypt. Ecorc. (1824),
p. 54; Wain., Elud. Lich. Bres. II (1890), p. 154; Willey, Syn. Arth.
(1890), p. 40.

Thallus albidus, opacus, continuus. Apothecia anguloso-rotundata
aut difformia, long. 1 ,2 — 0,3 mm., latit. 0,7 — 0,3 mm., crass, circ. 0,080 mm.,
disco nigro, epruinoso, opaco, piano. Hypothecium pallidum. Hymenium
et hypothecium jodo persistenter caerulescentia. Epithecium fuscescens
aut olivaceo-fuscescens. Asci subglobosi aut pyriformi-subglobosi, long.
0,035, crass. 0,030 mm. Sporae 8 : nae, decolores, 5-septatae, cellula
apicis crassioris cellulis medianis triplo longiore, etiam cellula apicis
tenuioris medianis longiore, long. 0,023—0,025, crass. 0,007—0,008 mm.

— 140 —

Ad corticem Arecae prope Stationem navalem in insula Koh Chang
(no. XL, fig. 6).

Area: In regione tropica et in vicinis parlibus zonae temperatae in
America et in Asia crescit.

73. A. (subg. Euarthonia) stenograpliella Nyl., Lich. Nov.-Granat.
(1863), p. 496 (82), ed. 3 (1863), p. 99 (Syn. Lich. Nov. Cal, 1868,
p. 61), Lich. Jap. (1890), p. 85 (in Lich. Geyl., 1900, p. 19, descriptio
hand congruens: ,gelatina hymenialis coerulescens , dein mox vinose
rubens").

Thallus tenuis, epiphloeodes, albidus, sat opacus, laevigatus, con-
tinuus, linea hypothallina nigricante limitatus. Apothecia approximata,
thallo immersa, simpiicia aut ramosa, vulgo elongata, long. circ. 1— 0,3 mm.,
latit. 0,2—0,1 mm., saepe flexuosa, apicibus obtusis aut acutis. Discus
planus, fuscus aut fusco-nigricans, nudus. Hypothecium albidum aut
pallidum. Hymenium jodo persistenter caerulescens , ascis dilute viola-
scentibus. Epithecium rufescens. Sporae 8:nae, decolores, ovoideo-
oblongae, 3-septatae, cellula apicis crassioris reliquis duplo longiore, long,
circ. 0,015 mm., crass. 0,006 mm.

Hymenium circ. 0,060—0,070 mm. crassum. Asci obovoidei, parte
superiore membrana sat bene incrassata, long. circ. 0,038 — 0,030, crass,
circ. 0,020—0,016 mm. Sporae jodo violascenles. In specimine orig. A.
stenographellae in herb. Nyl. apothecia magis ramosa (^dendritico-ramosa")
sunt. A. varia (Ach.) Nyl., Lich. Nov.-Granat. (1863), p. 496, Syn. Lich. Nov.
Cal. (1868), p. 60 (Miill. Arg., Graph. Feean., 1887, p. 54,Willey, Syn. Arth.,
1890, p. 14), thallo minus evoluto ab ea distinguitur. In A. variella
Nyl., Fl. 1886, p. 104, secund. annotationes Nylanderi in herb, suo (no.
5371) „sporae long. 0,012—0,014 mm., crassit. 0,005—0,006 mm., 3-sep-
tatae, ovoideo-oblongae, cellula apicali reliquis duplo longiore, et gelatina
hymenialis jodo caerulescens deindeque vinose rubens" (a Willey in Syn.
Arth., 1890, p. 14, inexacte descripta est).

Ad corticem arboris prope Stationem navalem Lem Ngob (n. IX).

Area: In America et Asia lecta est.

74. *A. obsciirata Wain. (n. subsp.).

Thallus tenuis, epiphloeodes, albidus, sat opacus, laevigatus,
continuus, linea hypothallina nigricante limitatus. Apothecia appro-
ximata, thallo immersa, ramosa aut rarius simpiicia, elongata aut
anguloso-rotundata aut subradiata difformiave, long. circ. 1,5—0,2 mm.,
latit. 0,5— 0,1 mm., saepe flexuosa, apicibus obtusis aut acutis.
Discus planus, fuscus aut fusco-nigricans, nudus. Hypothecium al-
bidum aut pallidum. Hymenium jodo persistenter caerulescens,
ascis demum vinose rubentibus. Epithecium rufescens. Sporae
8 : nae, primum decolores, demum fuscescentes, ovoideo-oblongae,
3-septatae, cellula apicis crassioris reliquis duplo longiore, long.
0,016—0,017, crass. 0,005—0,006 mm.

— 141 —

Gonidia chroolepoidea. Hypothecium jodo persislenter caerulescens.
Hymenium ciic. 0,050 mm. crassum. Epithecium KHO olivaceum. Asci
obovoidei , parte superiore membrana bene incrassata , long. circ. 0,034,
crass, circ. 0,016 mm. — Sporis demum obscuralis ab A. stenographella
differt.

Ad corticem Rhizophorae prope Stationeni navalem Lem Ngob
(no. XiV).

75. A. (subg. Euartlionia) rhizophorae Wain. (n. sp.).

Thallus tenuis, epiphloeodes, albidus, sat opacus, laevigatas,
continuus, linea hypothallina nigricante limitatus. Apothecia appro-
xiinata, thallo imrnersa, ramosa aut rarius simplicia, elongata aut
subradiata aut diffoniiia, long. 1,2—0,3 mm., latit. 0,4—0,1 mm.,
saepe flexuosa, apicibus obtusis aut acutis. Discus planus, nigri-
cans aut fusco-nigricans, nudus. Hypothecium albidum aut palli-
dum. Hymenium jodo persistenter caerulescens, ascis demum le-
viter violascentibus. Epithecium fuscum. Sporae 8 : nae, decolores,
ovoideo-oblongae, septis 3—4, cellula apicis crassioris reliquis duplo
longiore, long. 0,016—0,020, crass. 0,005—0,006 mm.

Hypothecium jodo intense persistenter caerulescens. Hymenium circ.
0,060 mm. crassum, jodo intense persistenter caerulescens, ascis leviter
caerulescentibus, dein leviter violascentibus. Asci obovoidei, long. circ.
0,040, crass. 0,020 mm., parte superiore membrana incrassata. Sporae
vulgo 3-septatae, parcius 4-septatae, halone nullo indutae, jodo vinose
rubentes. — A. radiata (Pers.) Th. Fr. thallo hypophloeode et cellulis
aequalibus sporarum differt ab hac specie, quae magis affmis est A. variae
(Ach.) Nyl., sporis partim 4-septatis et thallo magis evoluto ab ea recedens.

Ad corticem Bhizophorae prope Stationem navalem Lem Ngob
(no. XIV).

76. A. (subg. Eiiarthonia) perpallens Nyl., Lich. Nov.-Granat., ed. 2
(1863), p. 100 (no. 5368 in herb. Nyl.), Fl. 1867, p. 7, Lich. Jap. (1890),
p. 85; Willey, Syn. Arth. (1890), p. 4.

Thallus tenuis, epiphloeodes, albidus, opacus, sat laevigatus, hypo-
thallo nullo distincto. Apothecia sparsa, rotundata, diam. 0,7—0,3 mm.,
aut rarius difformia, plana aut depresso-convexa, immersa aut emergentia.
Discus pallidus, nudus. Hypothecium albidum. Hymenium jodo vinose
rubens. Epithecium pallidum, granulosum. Sporae 8: nae, decolores,
ovoideo-oblongae, 3-septatae, cellulis aequalibus, long. 0,014—0,017, crass.
0,0045—0,005 mm.

Hymenium circ. 0,060 mm. crassum, jodo baud caerulescens. Asci
obovoidei, long. circ. 0,034, crass, circ. 0,016 mm., parte superiore mem-
brana incrassata. Sporae ovoideo-oblongae, apicibus rotundatis.

Ad corticem arboris prope Stationem navalem Lem Ngob (no. IX).
Ad corticem Rhizophorae eodem loco (no. XIV).

Area: In orientalibus et meridionalibus partihus Asiae provenit.

— 142 —

77. A. (subg. Euarthonia) ochrodes Nyl., Fl. 1886, p. 104 (no. 5597
in herb. Nyl.); Willey, Syn. Arth. (1890), p. 10.

Thallus tenuissimus, epiphloeodes, albidus aut albido-cinerascens aut
pallescens, opacus, sat laevigatas, hypothallo nullo distincto. Apothecia
approximata et parce etiam aggregata, anguloso-rotundata aut ellipsoidea,
long. 0,5 — 0,1 mm., latit. 0,2 — 0,1 mm., disco piano aut planiuscalo,
feiTugineo-fuscescente, nudo aut plus minusve ochraceo-pruinoso, margine
tenui, ochraceo-pruinoso. Hypothecium electrino-lutescens. Hymenium
jodo caerulescens , dein vinose rubens. Epithecium electrino-lutescens,
granulosum, KHO violascens aut rubescens. Sporae 8:nae, primum
electrino-lutescentes, demum fuscescentes , ovoideo-oblongae, 3-septatae,
cellula apicis crassioris reliquis duplo vel triplo longiore, long. 0,016 — 0,018,
crass. 0,005—0,008 mm.

Gonidia chroolepoidea, diam. circ. 0,00(5 mm. Perithecium (et margo)
tenue, sub microscopio electrino-lutescens, KHO violascens rubescensve.
Hymenium circ. 0,060 mm. crassum, dilute electrinum. Asci obovoideo-
clavati, parte superiore membrana bene incrassata, long. circ. 0,034, crass,
circ. 0,014 mm. Sporae apicibus rotundatis. — Huic speciei proxime
affinis est A. elegans (Ach.) Almqu., Mon. Arth. Scand. (1880), p. 19,
Willey, Syn. Arth. (1890), p. 9 {A. ochracea Duf., Rev. Opegr., 1818,
p. 8), quae praesertim reactione jodetica hymenii ab ea differt.

Ad corticem Arecae prope Stationem navalem in insula Koh Chang
(no. X). Ad corticem arboris prope Stationem navalem Lem Ngob
(no. XXXII).

Area: In partibus tropicis Americae et Asiae lecta.

II. Pyrenolichenes.

1. Bottaria (Mass.) Wain.

78. B. (subg. Anthracotheciiim) libricola (Fee) Wain., Lich. Antill.
(1896), p. 31. Pyrenula Fee, Ess. Crypt. Ecorc. Suppl. (1837), p. 82;
Miill. Arg., Rev. Lich. Mey. (Jahrb. K. Bot. Gart. Berl. II, 1883), p. 318.
Verrucaria Nyl., Syn. Lich. Nov. Gal. (1868), p. 87, Lich. Lab. (1891),
p. 16; Hue, Lich. Exot. (1892), p. 288. Anthracothecium lihricoluni
Mull. Arg., Pyr. Cub. (Engl. Bot. Jahrb. VI, 1885), p. 415, Pyr. Feean.
(Mem. Soc. Phys. et Hist. Nat. Geneve XXX, 1888), p. 36.

Thallus macula pallida aut glauco-pallescente indicatus. Perithecium
fuligineum, integrum, globosum, latit. 0,5 — 0,3 mm., immersum, apice
elevato, nigricante aut cinereo-nigricante. Sporae 8 : nae, distichae, oliva-
ceo-fuscescentes, murales, seriebus transversalibus cellularum 10 — 6, me-
dianis 4 cellulas continentibus, long. 0,025— 0,044, crass. 0,011 — 0,014 mm.
Paraphyses parce ramoso-connexae aut simplices.

Ad truncum arboris in silva littorali in insula Koh Kahdat (no. XXXV)
et prope Stationem navalem Lem Ngob (no. IX).

Area: In regionibus; tropicis Americae, Aft'icae, Asiae, Oceaniae provenit.

— 143 —

79. B. (subg. Anthracotheciiim) parameroides Wain. , Lich. Nov.
Rar. IV (Hedwigla 1907), p. 179.

Thallus endophloeodes, pallidas aut glauco-pallescens, leviler nitidus.
Apothecia primum thallo substratoque immersa, dein emergentia et verrucas
0,4 — 0,25 mm. latas, hemisphaericas, subnudas nigrasque aut tenuissime
thallodice velatas, vertice convexas formantia. Perithecium globosum, fuli-
gineum, integrum, sat tenue. Sporae 8 : nae, distichae, ellipsoideae aut
oblongae, apicibus vulgo rotundatis, olivaceo-fuscescentes, primum 4 — 5-
septatae loculisque lenticularibus, demum submurales, seriebus cellularum
transversalibus 6 — 5, seriebus medianis 2 cellulas continentibus , long.
0,018—0,021, crass. 0,008—0,010 mm.

Nucleus guttulas oleosas baud continens. Paraphyses simplices aut
parce ramoso-connexae. — Habitu similis est B. lihricolae (Fee) Wain,
et B. paramerae (Verrucaria Nyl. in Grornb., Lich. Ghall. Exp., p. 227,
Nyl., Lich. Geyl., p. 24), quae sporis majoribus ab ea differunt.

Ad corticem arboris prope Stationem navalem Lem Ngob (no. XXXII).

80. B. (subg. Anthracothecium) rosea Wain., Lich. Nov. Rar. IV
(Hedwigia 1907), p. 179.

Thallus tenuis, roseus, h. e. albidus et pruina tenui rubra inspersus,
opacus , linea hypothallina nigricante limitatus. Apothecia approximata,
verrucas 0,2 mm. latas , conoideo-hemisphaericas, majore minoreve parte
strato tenuissimo thallino rubro obductas, parte superiore demum plus
minusve denudatas nigricantesque, vertice conoideas convexasve formantia.
Perithecium hemisphaericum, fuligineum, integrum, basi baud dilatatum.
Sporae 8 : nae, monostichae, ellipsoideae aut subgloboso-ellipsoideae, nigri-
cantes, submurales, septis transversalibus 2, cellulis paucis, long. 0,007 —
0,008, crass. 0,004 — 0,005 mm.

Paraphyses tenues , simplices. Asci cylindrici , membrana tenui.
Nucleus albidus, guttulas oleosas non continens. — B. ochrotropa (Nyl.)
Wain., Etud. Lich. Bres. II (1890), p. 197, apotheciis et sporis majoribus
ab hac specie differt. B. albescens (Nyl.) Wain. *B. subochracea (Nyl.)
Wain. (Cromb., Lich. Ghall. Exp., 1878, p. 227) ei item valde affinis est,
at sporis et materia rubra minus evoluta differens. B. coccinea (Miill.
Arg.) Wain. (Miill. Arg., Lich. Exot. II, 1893, p. 136) perithecio subgloboso
et sporis majoribus et B. palmarum (Krempelh.) Wain. (Krempelh., Beitr.
Lich. Siids., 1873, p. 109) sporis majoribus ab ea dislinguuntur.

Ad corticem arboris in capite septentrionali insulae Koh Kong (no. XI).

81. B. (subg. Anthracothecium) deniidata (Nyl.) Wain. Verrucaria
demidata Nyl., Enum. Gen. Lich. (1857), p. 139 (herb. Nyl.: no. 1086 e
Nova Galed., no. 1088 e Geyl.), Lich. lies Mend. (Mem. Soc. Sc. Nat. Gherb.
V, 1857) p. 302, Exp. Syn. Pyrenoc. (Mem. Soc. Ac. Maine-et-Loire IV, 1858),
p. 49, Fl. 1867 p. 196, Syn. Lich. Nov. Gal. (1868) p. 90 (excl. var.),
Lich. Andam. (1874), p. 21, Lich. Jap. (1890), p. 115, Sert. Lich. Lab.
(1891), p. 15, Lich. Geyl. (1900), p. 25; Nyl. et Gromb., On Gollect. Lich.

— 144 —

East As. (Journ. of Bot. 1882), p. 60; Hue, Lich. Exot. (1892), p. 292
(excl. var.). Anthracothecium denudatum Miill. Arg., Lich. Afr. Occ. (Lin-
naea 1880), p. 45, Rev. Lich. Eschw. (Fl. 1884), p. 9, Lich. Beitr. (Fl.
1884) no. 818.

Thallus tenuis, albidus, laevigatuSj leviter nitidus, KHO non reagens,
linea hypothalhna nigricante angusta hmitatus. Apothecia sat approximata,
verrucas 0,4 — 0,3 mm. latas, hemisphaericas, nigras, nudas, vertice con-
vexas formantia. Perithecium hemisphaericum, integrum, basi haud dila-
tatum. Nucleus depresso-subglobosus , basi rotundata. Sporae 8 : nae,
monostichae aut subdistichae, elHpsoideae aut parcius subglobosae, nigri-
cantes, murales, septis transversaUbus 3, celluhs paucis, long. 0,012 — 0,018
(—0,010), crass. 0,007—0,011 mm.

• Ad corticem Arecae catechu prope Stationem navalem in insula Koh
Chang (no. X, XXI). Ad corticem arboris prope Stationem navalem Lem
Ngob (no. XXXII). — Verr. denudata Nyl. tantum pro parte hue
pertinet.

Area: In regionibus tropicis Oceaniae, Asiae, Africae, Americae.

82. B. (subg. ADthracotberiuin) conlinis (Nyl.) Wain. Verrucaria
confinis Nyl., Addit. Fl. Chil. (Ann. Sc. Nat. 4 ser. Bot. Ill, 1855), p. 174
(secund. specim. orig, no. 1097 in herb. Nyl.), Exp. Syn. Pyrenoc. (1858),
p. 49, Exp. Lich. Nov. Cal. (Ann. Sc. Nat. 4 ser. Bot. XV, 1861), p. 52,
Fl. 1867 p. 196, Syn. Lich. Nov. Gal. (1868), p. 90 (no. 1095 e Lifu,
Depl., in herb. Nyl.); Hue, Lich. Exot. (1892), p. 292. Anthracothecium
confine Mull. Arg., Lich. Afr. Occ. (1880), p. 45.

Thallus tenuis, albidus, KHO non reagens, sat laevigatus, sat opacus
aut leviter nitidus , linea hypothallina nigricante angusta limitatus. Apo-
thecia sat approximata aut sparsa, verrucas 0,4 — 0,3 mm. latas, hemisphae-
ricas , cinerascentes vel qinereo-nigricantes , strato tenuissimo thallino
obductas , inlerdum partim denudatas , vertice convexas formantia. Peri-
thecium depresso-subglobosum vel fere potius hemisphaericum, lateribus
subrotundis, basi haud dilatatum. Nucleus depresso-subglobosus, basi
rotundata. Sporae 8 : nae , monostichae, ellipsoideae aut parcius subglo-
bosae, nigricantes, murales, septis transversalibus 3, cellulis paucis, long.
0,011—0,017, crass. 0,007—0,012 mm.

Paraphyses simplices. Asci cylindrici, membrana tenui. — Tantum
apotheciis inconstanter thallodice obductis a B. denudata differt et in earn
transire videtur.

Ad corticem Arecae catechu prope Stationem navalem in insula Koh
Chang (no. X). Ad corticem arboris prope Stationem navalem Lem Ngob
(no. IX).

Area: In regionibus tropicis Americae, Oceaniae et Asiae obvia.

2. Pyremila (Fee) Wain.

83. P. (subg. IHelanotlieca) siibaggregata Miill. Arg., Pyrenoc. Cub.
(Engl. Bot. Jahrb. VI, 1885), p. 410, Lich. Beitr. (Fl. 1887) no. 1212.

- 145 —

Thallus tenuis, olivaceo-pallescens aut olivaceus, sat laevigatus, leviter
nitidus, liypothallo nullo dislincto aut partim linea hypothallina nigricante
limitatus. Apothecia pro parte simplicia approximataque, pro parte 2 — 3
( — 4) confluentia, verrucas deprcsso-hemisphaericas, (simplices) 0,4 — 0,6
mm. latas, primuni lenuissime thallodice subhyalino-velatas, demum denu-
datas , impure nigricantes i'ormantia , ostiolo vulgo levissime umbilicato-
impresso , tenuiter pallide marginato , saepe obliquo. Peritliecium hemi-
sphaericum, integrum, fuligineum. Asci cylindrici. Sporae 8 : nae, mono-
stiohae, oblongae aut ellipsoideo-oblongae , apicibus obtusis , fuscescentes,
3-septatae, loculis lenticularibus, sat aequalibus, long. 0,015 — 0,010, crass.
0,007 mm., balone nullo indutae.

Perithecium basi tenue, extrorsum baud anguloso-productum aut rarius
anguste productum (observante Miill. Arg., Pyrenoc. Cub. p. 410, extrorsum
anguloso-productum). Haec nota mconstans, sicut saepe res se babet in
Ptjrenulis. Nucleus guttulas oleosas baud continens. Parapbyses simplices.
— Haec species bene demonstrat transitum Melanothecae in Eupyrermlam.

Ad corticem vestutum arboris in silva littorali in insula Kob Kabdat
(no. XXXV).

Area: In regionibus tropicis Americae et Asiae lecta est.

84. P. (subg. Eupyrenula sect. Pyramidalis) feracissima Wain. (n. sp.).

Apotheciis pro parte 2( — 7) confluentibus, pro parte simplicibus cre-
breque approximatis et loculis inaequalibus sporarum a P. KuntJm Fee,
Ess. Crypt. Ecorc. Suppl. (1837) p. 80 (Wain., Etud. Licb. Bres. II p. 201),
et P. mamillana (Ach.) Trev. differt.

Tballus bypopbloeodes aut endopbloeodes, albidus, laevigatus, leviter
nitidus, bypotballo nullo distincto aut partim linea plus minusve obscurata
limitatus. Apothecia verrucas 0,G — 0,9 mm. latas, bemispbaericas, nigras,
nudas, vertice convexas formantia. Perithecium bemisphaericum, integrum,
fuligineum, basi concava, latere anguloso, baud producto. Nucleus guttulas
oleosas continens, latere rotundato-anguloso. Parapbyses simplices. Asci
cylindrici. Sporae 8 : nae, monosticbae, fuscescentes, ellipsoideae, apicibus
rotundatis aut rarius obtusis, 3-septatae, loculis apicalibus reliquis multo
minoribus, long. 0,016 — 0,021, crass. 0,009 — 0,013 mm. — Ad plantas inter
Melanothecas et Eupyrenulas intermedias pertinet.

Ad corticem ramorum siccorum arboris in silva ad flumen Klong
Prao in insula Kob Chang (no. XIX).

In specimine, ut videtur, item ad banc speciem pertinente, ad corticem
emortuum arboris in silva littorali in insula Koh Kabdat lecto (no. XXXV),
apothecia 0,6 — 0,7 mm. lata, columella centrali brevi instrucla, sporae
long. 0,018 — 0,014, crass. 0,008 — 0,011 mm., loculis apicalibus reliquis
multo minoribus.

85. P. (subg. Eupyrenula sect. Pyramidalis) approximata Wain. (n. sp.).

Thallus hypophloeodes, macula pallida indicalus, leviter nitidus,
laevigatus, linea hypothallina obscurata nigricanteve limitatus. Apo-
thecia majore parte crebre approximata, vulgo simplicia, parce
confluentia, basi parum aut leviter substrato immersa, verrucas
0,4 — 0,3 mm. latas, hemisphaericas, nigras, nudas, vertice convexas

Botaiiisk Tidsskrift. 29. Bind. 10

— 146 —

formantia. Perithecium hemisphaericum, basi convexa, latere obtuso
aut rotundato, integrum, fuligineuni. Nucleus subgloboso-hemi-
sphaericus, basi convexa et latere obtuso aut rotundato. Para-
physes simplices. Asci cylindrici. Sporae S:nae, nionostichae,
ellipsoideae, apicibus rotundatis, 3-septatae, long. 0,oio— 0,oi4, crass.
0,007—0,008 mm., loculi apicales medianis multo minoribus.

Nucleus guttulas oleosas continens. Perithecium neque distincte
hemisphaericum, nee distincte subglobosum. — Ad species inter Fyrami-
dales et Subglohosas intermedias pertinet. F. approximans Krempelh., Fl.
1876 p. 525, secundum specimen orig. (no. 1371 in herb. Nyl.) habitu
huic speciei similis est et a Nyl. ad „ F. aspisteam Ach." ducta est.
Sporis citriformibus, paullo majoribus descripta est. Sporis adhuc majori-
bus et perithecio globoso a Mull. Arg. in Rev. Lich. Eschw. (Fl. 1884)
p. 6 descripta, cum P. vitrea (Eschw.) ab eo conjuncta est. F. approxi-
mans Krempelh. , Lich. Bras. Warm. (Vid. Medd. Naturh. For. Kjebenh.
1873) p. 396 (32), ut species autonoma a Miill. Arg. in Lich. Beitr. (Fl.
1885) no. 895 commemoratur. P. approximata a P. aspistea Ach. peri-
theciis hand immersis distinguitur. Una cum P. glabriuscula (Nyl.) Wain,
crescit et ab ea apotheciis minoribus, crebre approximatis recedit.

Ad corticem arboris prope cataractam meridiem versus a Statione
navali in insula Koh Chang sitam (no. IV).

86. P. (subg. Eupyrenula sect. Pyramidalis) siibmarginata Wain. (n. sp.).

Thallus hypophloeodes, macula albida vel pallida indlcatus,
leviter nitidus aut opacus, linea hypothallina nigricante partim limi-
tatus. Apothecia sparsa aut approximata, verrucas 1,5 — 0,6 ( — 2) mm.
latas, conoideo-hemisphaericas, nigras, nudas, vertice minutissime
umbonatas aut conoideo-convexas formantia. Perithecium conoideo-
hemisphaericum, integrum, fuligineuni, latere anguste anguloso-pro-
ducto. Nucleus latere rotundato aut rotundato-obtuso. Paraphyses
simplices. Asci cylindrici. Sporae 8 : nae, monostichae, fuscescentes,
ellipsoideae aut oblongae, apicibus obtusis aut rotundatis, 3-septatae,
loculis sat aequalibus, long. 0,012 — 0,oi8, crass. 0,005 — 0,008 mm.

Nucleus albidus , guttulas oleosas baud continens aut in no. XXIII
bene oleosus. Asci membrana tenui. Sporae loculis vulgo anguloso-
lenticularibus, halone nullo indutae. — Apotheciis majoribus differt a P,
mamillana (Ach.) Trev., quae secund. specim. orig. in herb. Ach. apothe-
ciis 0,6 mm. latis instructa est.

Ad truncos arborum prope cataractam meridiem versus a Statione
navali in insula Koh Chang (no. IV, XXIII). Ad truncum arboris in capite
septentrionali in insula Koh Kong (no. XI).

87. P. (subg. Eiipyrenula sect. Pyramidalis) glabriuscula (Nyl.) Wain.
Verrucaria Nyl., Fl. 1886, p. 177, Bol. Soc. Brot. IV (1886), p. 13, Lich.
Guin. (1889), p. 35.

Thallus hypophloeodes, macula albido-pallescente indicatus, partim
linea hypothallina nigricante limitatus. Apothecia vulgo sparsa, verrucas
0,4 — 0,6 mm. latas, hemisphaericas aut conoideo-hemisphaericaS; nigras,
nudas, vertice convexas aut conoideo-convexas, leviter nitidas formantia.

- 147 —

Perithecium hemisphaericurn aut conoideo-hemisphaericum, integrum, fuli-
gineum, latere angiiloso, hand producto. Nucleus latere obtuso angulosove.
Paraphyses simplices. Asci cylindrici. Sporae 8 : nae, monostichae, fu-
scescentes, ellipsoideae, apiclbus rotundatis, 3-septatae, loculis apicalibus
mediano multo minoribus, long. 0,014 — 0,017, crass. 0,008 — 0,010 mm.

Nucleus albidus, oleosus. — Specimen orig. no. 1261 in herb. Nyl.
liabitu omnino simile est plantae nostrae. P. laevigata Pers., Ann. VVett.
II (1810), p. 11, Arn., Lich. Frank. Jur. (Fl. 1884), p. 269, Lich. Munch.
(1891) p. 118 (Verrucaria glahmta Ach., Syn. Lich., 1814, p. 91, Nyl.,
Exp. Syn. Pyrenoc, 1858, p. 47, Garov., Tent. Lich. Longob. HI, 1866,
tab. VII fig. 3, Leight., Lich. Great Brit. 3. ed., 1879, p. 479, Hue, Lich.
Exot., 1892, p. 291, Harmand, Gat. Lich. Lorrain., 1894, p. 477; Pyrenula
glabrala Mass., Ric. Aut. Lich., 1852, p. 163, Hepp, Flecht. Eur. no. 227,
Miill. Arg., Lich. Beitr., 1885, no. 898), perithecio basi tenuiore, thallo albo,
magis evoluto et sporis pauilo majoribus ab ea difTert.

Ad corticem arboris prope cataractam meridiem versus a Statione
navali in insula Koh Chang sitam (no. IV).

Area: In partibus tropicis Africae et Asiae obvia.

88. P. (subg. Eiipyrenula sect. Subglobosa) aspistea Ach., Syn. Lich.
(1814), p. 123 (emend.); Mull. Arg., Lich. Beitr. (Fl. 1885), no. 894. Ver-
rucaria Ach., Meth. Lich. (1803), p. 121 (secund. specim, orig. in herb.
Ach. et no. 1353 in herb. Nyl.) ; Nyl, Syn. Lich. Nov. Gal. (1868), p. 88,
Lich. Nov. Zel. (1888), p. 131. Pyrenula Bonplandiae Fee, Ess. Grypt.
Ecorc. (1824), p. 74; Mull. Arg., Pyr. Feean. (1888), p. 31.

Thallus macula pallida indicatus. Apothecia substrato immersa, apice
parvulo (circ. 0,2 mm. lato in hoc specimine) emergente , verruculam
hemisphaericam, nigricantem aut cinereo-nigricantem, tenuissime thallodice
obvelatam aut subnudam formante. Perithecium subglobosum aut
depresso subglobosum, integrum, fuligineum (circ. 0,280— 0,350 mm. latum
in hoc specimine), latere rotundato , baud producto. Nucleus depresso-
subglobosus aut subglobosus. Sporae 8 : nae, monostichae, fuscescentes,
ellipsoideae, apicibus rotundatis, 3-septatae, loculis sat aequalibus aut
mediis pauilo majoribus, long. 0,016 — 0,019, crass. 0,008 — 0,009 mm.

Nucleus hand oleosus. Paraphyses simplices. Sporae loculis lenti-
cularibus. — In specimine orig. V. aspisteae Ach. e Guinea in herb. Ach.
(cujus fragmentum sub no. 1353 in herb. Nyl.) verrucae externae apothe-
ciorum 0,2 mm. latae et sporae ex annotatione Nylanderi long. 0,016 — 0,017,
crass. 0,006—0,007 mm.

Ad corticem arboris prope Stationem navalem Lem Ngob (n. IX).

Area: In regionibus tropicis Americae, Oceaniae, Asiae, Africae provenit.

3. Pseudopyrenula (Miill. Arg.) Wain.

89. Ps. (subg. Trypetheliuin) ochroleuca (Eschv^'.) Wain., Etud. Lich.
Bres. II (1890), p. 209.

Var. subdissocians Nyl. Trijpethelium ochroleucum var. subdissocians
Nyl., Fl. 1864, p. 618; Hue, Lich. Exot. (1892), p. 300.

10*

— 148 —

Apothecia crebre approximata , at maxima parte simplicia, parce
seriatim 2 vel plura connata. Pseudostromata nulla distincta.

Ad corlicem arboris vigentis in capite septentrionali insulae Koli
Kong (no. XI).

Area: Ps. ochroleuca in regionibus Iropicis Americae, Oceaniae, Asiae,
Africae crescit.

90. Ps. (subg. Heterothelium sect. Homalotheciuin) endoxanthoides

Wain., Lich. Nov. Rar. IV (Hedwigia 1907), p. 180.

Thallus endophloeodes, albidus, laevigatas, leviter nitidus, linea hypo-
thallina nigricante limitatus. Apothecia sat approximata, simplicia, ele-
vata, verrucas circ. 0,3 (—0,25) mm. latas , hemisphaericas aut rarius
conoideo-hemisphaericas, atras, nudas, parum nitidas formantia, vertice
convexo aut minutissime subconoideo-umbonato. Perithecium depresso-
subglobosum aut elevato-hemisphaericum, fuligineum, integrum, latere ab-
rupto, baud attenuato-producto, basi tenui, fuliginea, applanata aut de-
presso-convexa. Nucleus depresso-subglobosus aut elevato-subhemispbaericus,
latere rotundato aut obtuso, materiam luteam, KHO non reagentem con-
tinens. Paraphyses ramoso-connexae. Asci subcylindrici. Sporae 8 : nae,
distichae, decolores, 3-septatae, loculis lenticularibus aut demum sphae-
roideis, long. 0,018—0,022, crass. 0,006—0,008 mm.

Materia lutea in nucleo inclusa KHO baud violascens, at tantum
diluta. Sporae oblongae, altero apice rotundato, altero apice vulgo paulu-
lum attenuato obtusoque, halone nuUo indutae. — Ps. endoxanthae
Wain., Lich. Antill. (Journ. of Bot. 1896), p. 32 (292), et Ps. suhgre-
gariae Mull. Arg., Pyrenoc. Cub. (1885), p. 408, Wain., Etud. Lich. Bres. II
(1890), p. 213, subsimilis, at sporis minoribus et reactione nuclei cete-
risque notis ab iis differens.

Ad corticem emortuum in silva prope cataractam in insula Koh
Chang (no. XVI).

91. Ps. (subg. Heterothelium sect. 3. Hemithecium) diluta (Fee) Mull.
Arg., Lich. Beitr. (Fl. 1883), no. 602, Pyrenoc. Cub. (1885), p. 408,
Pyrenoc. Feean. (1888), p. 28. Verrucaria Fee, Ess. Crypt. Ecorc. Suppl.
(1837), p. 85; Nyl., Syn. Lich. Nov. Cal. (1868), p. 91; Hue, Lich. Exot.
(1892j, p. 294.

Var. degenerans Wain.

Thallus evanescens, albidus. Apothecia sat approximata, sim-
plicia, elevata, verrucas circ. 0,3.5—0,25 mm. latas, hemisphaericas
aut conoideo-hemisphaericas, atras, nudas, opacas aut parum niti-
das formantia, vertice convexo aut conoideo-convexo. Perithecium
hemisphaerlcum aut conoideo-hemisphaericum, fuligineum, dimidia-
tum, basi deficiens aut tenue, latere abrupto, baud attenuato-pro-
ducto. Nucleus hemisphaericus, latere rotundato, basi vulgo plana,
albidus. Paraphyses ramoso-connexae. Asci subcylindrici aut medio
leviter incrassati, membrana tenui. Sporae 8 : nae, distichae, deco-

— 149 —

lores, 3-septatae, loculis lenticularibus, long. circ. 0,020, crass, circ.
0,006 mm.

Ab hac Ps. Bengoana Wain., Gatal. Welw. Afr. PI. 11, Part II (1901),
p. 457, apotheciis minoribus differt, et Fs. illota (Nyl.) Wain. (Verrucaria
illota Nyl., Fl. 1876, p. 364, „ F. diluta" in Nyl., Lich. Antill., 1869,
p. 24) secund. specim. orig. no. 418 in herl). Nyl. apotheciis niajoribus,
0,5—0,7 mm. latis et perithecio subgloboso vel leviter depresso, inlegro,
basi tenuiore distinguitnr.

Secundum annotationem Nylanderi in herb, suo pycnoconidia in Pn,
diluta (Wright, Pyr. Cub., no. 133, no. 1031 in herb. Nyl.) cylindrica,
long. 0,004, crass. 0,0005 mm. In specimine no. 1029 (e Nova Granata)
pycnoconidia long. 0,0045 mm. observante Nyl.

Area: Ps. diluta in regionibus tropicis Americae, Oceanlae et Aslae
crescit.

4. Thelenella (Nyl.) Wain.

92. Th. (subg. Eiitbelenella sect. Microglaena) internipta Wain., Lich.
Nov. Rar. IV (Hedwigia 1907), p. 180.

Thallus crassitudine mediocris, stramineo-glaucescens, sat laevigatus
aut verrucoso-inaequalis, leviter aut parum nitidus. Apolhecia sparsa,
simplicia, verrucas formantia 1 ,5—0,7 mm. latas, mammaeformes, basi vulgo ab-
ruptas, baud constrictas, latere strato thailino thailo concolore obduclas, vertice
albido-pallescente, decorticato, opaco inaequalique, ostiojo nigricante, 0,2 mm.
lato, rarius paululum elevato. Perithecium subglobosum, fuligineum, sat
tenue. Nucleus albidus, gonidia hymenialia non continens, jodo non rea-
gens. Paraphyses parce evolutae, ramoso-connexae. Sporae 8 : nae, di-
stichae, decolores, murales, cellulis numerosissimis, oblongae, apicibus
rotundatis aut obtusis, jodo non reagentes.

Thallus epiphloeodes et partim endophloeodes, maculis difformibus,
tenuioribus, albido-pallescentibus, hypolhallinis, pycnoconidangia fusconigra,
hemisphaerica, minutissima, imperfecte evoluta, continentibus interruptus,
gonidiis chroolepoideis, concatenatis, circ. 0,008 mm. crassis. Nucleus
guttulas oleosas continens. Asci subclavati, membrana sat tenui, long.
0,300, crass. 0,065 mm. Sporae halone nullo indutae, jodo fulvescentes,
juveniles pluriseptatae loculisque anguloso-lenticularibus, long. 0,130—0,140
mm., crass. 0,030— 0,036 mm. Thallus KHO leviter fulvescens. Apothecia
vertice decorticato pallescenteque, KHO intense fulvescente. — Afiinis Th.
fulvae Wain., Gat. Welw. Afr. PI. II, Part II (1901), p. 451, et habitu
ei subsimilis, at praesertim colore thalli et verrucarum ab ea differens.

Ad corticem Arecae catechu prope Stationem navalem in insula Koh
Ghang (no. XVII).

5. Microthelia (Koerb.) Wain.

93. M. Asiatica Wain., 1. c.

Thallus tenuissimus, hypophloeodes, evanescens , macula subalbida
indicatus. Apothecia sparsa, simplicia, verrucas 0,4 — 0,5 ( — 0,3) mm.
latas, depresso- aut conoideo-hemisphaericas, nigras, nudas, vertice con-

— 150 —

vexas aut conoideo-convexas formantia. Perithecium fuligineum, dimidiatum.
Paraphyses ramoso-connexae. Asci subcylindrici. Sporae 8 : nae, dislichae
aut subdistichae, demum obscuratae aut pro parte decolores, ovoideae,
1-septatae, septo fere in medio sporae aut cellula crassiore etiam paullo
longiore, halone nullo indutae, long. 0,014—0,016, crass. 0,005—0,006 mm.

Apothecia opaca. Perithecium lateribus acutis, at non attenuato-pro-
ductis, basi deficiens, at columella centrali fuscescente instructum. Nucleus
albidus, lateribus acutis, guttulas oleosas baud continens. Paraphyses
tenues. Asci long. circ. 0,070, crass. 0,010 mm., apice membrana in-
crassata. Sporae medio leviter conslrictae, altero apice rotundato, altero
obtuso. Thallus in hoc specimine evanescens, forsan gonidiis chroolepoi-
deis instructus, at talia non satis distincte observavi.

Ad corticem arboris prope cataractam meridiem versus a Statione
navali Lem Dan in insula Koh Chang silam (no. IV).

Didymella Sacc.

Genus ad fungos pertinens.

D. ciuchonae (Ach.) Wain., Etud. Lich. Bres. II (1890), p. 233,
Lich. Antill. (Journ. of Bot. 1896), p. 36, Gat. Welw. Afr. PL II, Part II
(1901), p. 462. Verrucaria Ach., Syn. Lich. (1814), p. 90; Nyl., Lich.
Nov.-Gran. ed 2 (1863), p. 122; Hue, Lich. Exot. (1892), p. 296. Ar-
thopyrenia Mull. Arg., Lich. Beitr. (Fl. 1883), no. 615, Pyrenoc. Gub.
(1885), p. 404, Pyrenoc. Feean. (1888), p. 26. Verrucaria prostans
Mont., Gent. PI. (Ann. Sc. Nat., 2 ser., Bot. XIX, 1843), p. 53, no. 81,
Syll. Gr. (1856), p. 365; Nyl., Exp. Syn. Pyrenoc. (1858), p. 57.

Thallus hypophloeodes, macula pallida aut partim subalbida indi-
catus, linea nigricante hypothallina limitatus, gonidiis carens. Apothecia
sparsa, rarissime parce confluentia, maculas rotundalas, nigras, 1 — 0,5 mm.
latas, medio in verrucam hemisphaericam aut conoideam elevatas, for-
mantia. Perithecium fuligineum , dimidiatum , latere attenuato-producto
aut acutato. Nucleus depresso-hemisphaericus, albidus. Paraphyses ra-
moso-connexae. Asci subcylindrici. Sporae 8: nae, distichae aut sub-
distichae, decolores, ovoideo-oblongae aut oblongae, apicibus obtusis aut
rotundatis, 1-septatae, septo fere in medio, long. 0,014 — 0,027, crass.
0,006—0,008 mm.

Apothecia nigra, strato tenuissimo substrati, tantum sub microscopio
viso, obducta. Perithecium fuligineum, basi deficiens patensque, at in
centre columella rudimentaria verrucaeformi instructum. Paraphyses sat
numerosae. Asci long. circ. 0,090 mm., crass, circ. 0,012 — 0,014 mm.
Sporae membrana modice incrassata, halone tenui interdum indutae, medio
baud aut parum constrictae.

Ad corticem Carapae ohovatae in insula Koh Saket (no. XXXVIII).
Area: In reglonibus tropicis Americae, Oceaniae, Asiae et Africae crescit.

- 151

Lichenes imperfccti.

1. Dictyonema Ag.

94. D. sericeum (Sw.) Hariot, Bull. Soc. Myc. de France VII (1891),
p. 41 (Bot. Geiitralbl. 1892, Beibl., p. 19).

Supra Parmeliam latissimam Fee in trunco Uhizophorae ad flumen
Klong Prao in insula Koh Chang in statu juvenili pai'ce forluilo ledum.
Ad var. laxam (Miill. Arg.) Hariol, 1. c. (Dicti/onema laxum Mull, Arg.,
Exp. Gazell., 1883, p. 57; Laudatea caespitosa Joliow, Hymenolich., 1884,
p. 380), forsan pertinet.

Area: D. sericeum in regionihus Iropicis Aiiiericae, Oceaniae, Asiae el
Africae crescit.

2. Lepraria Ach.

95. L. xaiithina Wain., Catal. Welw. Afr. PI. II, Part II (1901),
p. 463.

Una cum Arthonia ochrode Nyl. ad corticem Arecae catechu prope
Stationem navalem in insula Koh Chang (n. X).

Area: In regionil)us tropicis Americae, Africae el Asiae lecla est.

25-12—1908.

11 o

11

6 7

10

16

12

13

15

14

Stem o{ Areca catechuLinne covered by Lichens. Abt.^l4 nat. size. Reprod.
of a photo by Jobs. Schmidt, taken at Lem Dan, Koh Chang, Febr. 1900.

1. Parmelia Claudelii (Harm.) Wain. — 2. Physcia picta (Sw.) Nyl. — 3. Graphis sauroidea
Leight. — 4. Buellia siibdives Wain. — 5. Graphis consimilis Wain., male evoluta, sine sporis. —
6. Arthonia complanata Fee. — 7. Graphis sericea (Eschw.) Wain. — 8. Graphis heterocarpoides
Nyl. — 9. Graplns concolor Nyl. — 10. Pertusaria pustulata (Ach.) Nyl. — 11. Physcia (nirais
juvenilis), forsan Ph. picta (Sw.) Nyl. — 12. Graphis concolor Nyl. — 13. Graphis chlorocar-
poides Nyl. — 14. Graphis heterocarpoides Nyl. — 15. Physcia picta (Sw.) Nyl. — 16. Graphis

(male evohita).

Lieutenant Olufseu's second Pamir-Expedition.

Plants collected in Asia-Media and Pei^sia.

By
Ove Paulsen.

Additions and corrections.
1. Rumex.

By Ove Paulsen.

My specimens of this genus have been in St. Petersburg since 1902
but have nov^' been returned to me, provisionally identified by Mr. W. J.
Lip sky. I do not agree always w^ith his determinations.

1. R.crispus L. (After Lipsky: R. orientalis).

Pamir, prov. Wakhan, in cultivated land at Langarkisht.
The valves are typical, one of them bears a tubercle. The leaves are
not much crispate.

2. R. orientalis Bernh. Bois. fl. or. IV p. 1009, Hook. fl. brit. Ind.
V p. 58.

Of this species 1 have had only specimens, cultivated some years
ago in the botanical garden at Copenhagen. The seeds were collected
in October 1898 in Pamir, prov. Goran, at Kuh-i-lal, in an altitude of
2600 M. Seeds were collected from two plants, one (N. 1523) very
dense-panicled growing on moist ground, another (N. 1524) with a lax
panicle, growing on more dry ground. Both plants were about 2 m. high.
The seeds were almost equal, the valves of 1524 larger and without
tubercles, those of 1523 smaller and one of them bearing a tubercle.

In the cultivated plants the same differences were to be found, only
the plants after 1523 in the second year lost the tubercles. 1524 has
cordate leaves broader than those of 1523 and is, except for the very
lax panicle, and cordate leaves, rather like R. domesticus Hartm., while
1523 resembles R. crispus L. more. The same characters as in 1524
(lax panicle, broad, cordate leaves, broad valves without tubercles) has
N. 339, collected by me in cultivated land at Osh in the province of
Ferghana. This is after Mr. Lipsky: R. obtusifolius. I identify the plants
as R. orientalis because of the cordate leaves of the one form and of
the presence of tubercle of the other. Also Mr. Lipsky (in litt.) is

Botanisk Tidsskrift. 29. Bind. 11

— 154 —

inclined to consider them as R. orientalis and not as R. domesticus as
has been done hitherto with the mountain-Rumices from Turkestan
(see e. g, : B. Fedtschenko : Mat. fl. Shugnan, trav. Mus. hot. Ac. St. Pb.
I., 1902). But I beheve that on closer consideration of a larger material
more species will be found to exist.

3. R. sp.

Too young. I suppose it is a R. Hydrolapathum Huds.
Prov. Ferghana : in a dry river-bed of the river Kurshab at Gultsha.
June 17th 1898.

4. Rumex turcestanicus n. sp.

Glaber perennis, caule striato 0.5 — 0.8 ™ elato superne paniculato-
ramoso, foliis inferioribus longe petiolatis ellipticis vel ovato-ellipticis
(in spec, nostris ca. 12 cm. longis, 6 cm. latis), basi cordatis, apice
obtusis vel acutiusculis, planis vel crispulis, foliis superioribus petiolatis
elhptico- vel ovato-lanceolatis basi rotundatis apice acutiusculis, paniculae
ramis arcuato-adscendentibus elongatis parte inferiori foliis lanceolatis
munitis superne aphyllis, verticillastris remotis vel subremotis, pedicellis
filiformibus parum infra medium articulatis tandem recurvis valvis maturis
subaequilongis vel longioribus, perigonii foliis exterioribus dimidiam

latitudinem valvis aequilongis, valvis ca. 5 mm.
longis triangulari-ovatis fere aequilatis ac longis apice
obtusis integris marginibus lateralibus in dentes
crebros a basi sublatiore subulatos rectos fissis, valde
reticulatis, aequaliter calliferis, callis magnis tuber-
culosis.

A single valve of Found in cultivated land at Bokhara (May 5^^

Rumex turcestanicus. jggg, N. 1739) and in the province of Ferghana at

Slightly magnified. ^^^ ^j^^^ gt^ jggg^ n_ 340) and at Margelan (May

27th 1898, N. 287). Mr. Lipsky has identified N. 340 as R. obtusifolius,
N. 287 and 1739 as R. pulcher.

This species is related to R. nepalensis Spreng., R. pulcher L. and R.
reticulatus Bess., but is easily discernible by the broad valves bearing
straight spines, and the not divaricated panicle. In foliage it has some
resemblance to R. obtusifolius L.

2. Revision der in Central-Asien von Herrn Ove Paulsen

gesammelten Uredineen.

Von W. Tranzschel, St. Petersburg.

In der in Botanisk Tidsskrift, Bd. 28, 1907, p. 215—218 abgedruckten
Arbeit „ Lieutenant Olufsen's second Pamir-Expedition. Plants collected

— 155 -

in Asia-Media and Persia by Ove Paulsen. V. Fungi" hat E. Pioslrup ein
Verzeichnis von 56 Pilzformen gegeben. Die Nummern 6 — 30 umfassen
die Uredineen. Da einige Bestimmungen dieser letzteren Zweifel in mir
erregten, bat ich Herrn Ove Paulsen die Uredineen durchsehen zu durfen,
und wurden vom Bolanischen Museum zu Kopenhagen sammtliche Formen
(ausser NN. 20, 25, 27 und 30) mir freundlichst zugesandt. Im Folgenden
gebe ich das Verzeichnis mit meinen Bestimmungen. hi Klammern seize
ich die Nummern des Verzeichnisses von E. Rostrup.

Puccinia Isiacae (Thfim.) Winter. In foliis Phragmitis. Ad Jangi
Kurgan inter Samarkand et Djisak. 22—5 — 98. N 258. (6% sub P. Fhrag-
rnitis Kke.) — Uredosporen in grossen, zusammenfliessenden Lagern. Zu
derselben Art gehort ohne Zweifel das Aecidium Spinaciae Rostrup 1. c.
(26), an derselben Stelle und am demselben Tage auf Spinacia tetrandra
Stev. eingesammelt (N. 257). Fiir diese Ansicht sprechen die farblosen
Aecidiosporen und das Stroma-artige Gewebe, welches die Aecidienbecher
umgibt, wie ich es in meinen „Beitragen zur Biologic der Uredineen. 11."
fiir die Aecidien der Phragmites-Puccinien beschrieben babe. Auf Spinacia
oleracea L. habe ich die Aecidien der Puccinia Isiacae erzogen (1. c),
und ist es hochst interessant, dass die Aecidien auf Spinacia jetzt auch in
der Natur entdeckt worden sind. — Der Pilz auf Phragmites aus dem
Pamir (6 ^) scheint richtig als Puccinia Phragmitis (Schum.) Kke. bestimmt
zu sein. Die Teleutosporen sind am Scheitel meist kegelformig verjiingl.

Puccinia simplex (Kke.) Erikss. et Henn. — P. anomala Rostr. In
foliis Hordei cult, (7). — Uredo- und Teleutosporen. Die zweizelligen
Teleutosporen uberwiegen die einzelligen, doch ist der Pilz sicher nicht
/'. glumarum (Schm.) Erikss. et Henn.

Puccinia Hutchinsiae Dietel. In foliis Smeloivskiae calycinae C. A.
M. (9, sub P. abherrante Peck). — Puccinia Hutchinsiae Diet, aus dem
russischen Turkestan auf Smelowskia alba (Pall.) B. Fedtsch. (= Hutchinsia
alba Bge. = Smeloivskia cinerea G. A. M.) beschrieben (Dietel schreibt
irrtiimlich H. alta), auf Smeloivskia calijcina (Steph.) G. A. M. von Herrn
O.Paulsen entdeckt, scheint mir kaum von P. aberrans Peck aui Stnelotvskia
americana Ryd. (= Sm. calycina aut. americ.) aus Utah und Golorado,
N. Amerika, verschieden zu sein. Die Teleutosporen der turkestanischen
Exemplare unterscheiden sich von den amerikanischen (Rabh.-Winter, Fg.
eur. 3505) nur durch dunklere Farbung und die mehr abgerundete Form
der unteren Zelle.

Puccinia punctata Link sensu lato. In Asperida humifusa Bess.
(12, sub P. Asperulae Fuckel). — Teleuto- und Uredosporen. Ur. mit 2
Keimporen.

11*

— 150 —

Pucginia Cousiniae Sydow. In foliis Cousiniae trifiorae Schrenk.
(13, sub. F. Cirsii Lasch.) — Teleuto- und Uredosporen. Ur. mit 3
Keimporen.

Puccinia expansa Link. In foliis Ligulariae altaicae DC. (16 sub
/'. conglomerata L. et K.)

Uromyces Polygoni (Pers.) Fuckel. In foliis Polygoni (Bellardi?).
(8, sub Puccinia Polygoni Pers.). — Uredo- und Teleutosporen.

Uromyces Glycyrrhizae (Rabh.) Magnus. In foliis Glycyrrhizae sp.
(18, sub Uromycete Astragali Sacc. in foliis Astragali sp.) — Primare
Uredosporen, mlt je 2 Keimporen.

^Gymnosporangium juniperinum (L.) Fr." In ramis et galbulis
Juniperi pseudosahinae F. et M. In montibus Alai, ad Olgin-Lug. N 514
(20). — Diesen Pilz habe ich nicht gesehen, doch wird es kaum die
genannte Art sein. Die von mir im J. 1900 im Alai-Gebirge gesammelten
Gymnosporangium- Ar\.en habe ich, wegen Mangel an Vergleichsmaterial
der amerikanischen Arten, nicht bestimmen konnen. Auf Juniperus
pseudosahina, habe ich mehrfach eine Gymnosporangium-Avl gefunden,
welche kuglige grosse harte Gallen erzeugt, ahnlich wie es Kern (Torrey
Botan. Club, 34, 1907) fiir sein G. durum aus Colorado beschreibt. In
Olgin-Lug habe ich am 29. Juli 1900 ein Aecidium auf Sorbus tianschanica
gefunden, welches ich aber nicht fiir identisch mit dem Aecidium von G.
juniperinum ansehen kann.

Melampsora Tremulae Tul. sensu lato. In foliis PopuU euphraticae
Oliv. (21, sub M. 2>opulina Lev., uredosp.). In foliis ramulisque Popidi
alhae L. (22, sub M. aecidioides Schrdter, uredosp.) — Uredosporen fast
kuglig, ellipsoidisch oder eiformig, Membran derselben dicker als in euro-
paischen Exemplaren.

Melampsora Helioscopiae (Pers.) Cast, sensu lato. In foliis Eu-
phorbiae blepharophyllae G. A. M. (nee. E. pilosae L.). (23). Eine besondere
Form, die ich audi im Ferghana-Gebiete gesammelt habe. Sori teleu-
tosporarum nigerrimi, nitentes, in placas magnas rotundatas circa soras
uredosporiferos confluentes; teleutosporae prismaticae, 37 — 60// plerumque
longae, 13 fx latae, membrana sat crassa, apice obscuriore vix incrassata
indutae.

Aecidium Ixiolirionis Komarov. (Scripta bot. horti Universitatis Imp.
Pelropolitanae, T. IV, Fasc. II, 1895, p. 269). Sicher ist das von P\ostrup
1. c, (25) auf Ixiolirion tataricum Schult. beschriebene Aecidium tatari-
cum identisch mit der Komarov-schen Art aus Samarkand.

- 157 -

Aecidium sp. indetermiiiabile. In foliis UmhelUferae. (29, sub
Aec. Pimpinellae Kirchn.) — Die Nahrplanze scheinl eine Caruin- oder
Scaligeria-Ari zu sein.

In der von E. Rostrup als Puccinia I'impineUae (Sir.) Lk. (10) und
Pleospora herbartim (Pers.) Rbh. (46) auf Zosimia tragioides Boiss. be-
stimmten Probe babe ich eine Puccinia nicht finden konnen. Dagegen
land ich einen Hyphomycet mit braunen glatten Sporen. Die Sporen sind
nieist 2-zellig, in der Mitte eingeschniirt (circa 20 — 15^), haufig 1-zellig,
zuweilen 3-zellig, wobei zwei neben einander stehende Zellen iiber der
dritten stehen. Diesen Hyphomycet hat wohl Rostrup fiir eine Puccinia
gehalten. Auch konnte man auf durren (vor jahrigen ?) Blattstielen zu-
sanimen mit Pleospora herharum kaum eine Puccinia erwarten.

3. Salix.

Determ. 0. v. Seem en, Berlin.

1. Salix glauca L. (?) (leaves only).

Pamir: N. 1051, on the shore of Jashil Kul. Alt. 3800 «". Aug.
5. 1898.

2. Salix repens L. var. rosmarinifolia (L.) $.

Pamir: N. 812, in a meadow at the Alitschur river. Alt. 3800'".
July 18. 1898; N. 953, at the lake Jashil Kul. Alt 3800 "\ July 25.
1898.

3. Salix angustifolia Willd, J.
Ghiwa: N. 2015 at Kiptjak July 24. 1898.

4. Salix angustifolia Willd. var. carmanica (Born.) (leaves only)
S. carmanica Born.

Pamir: N. 1333, in the bed of the Pandsch-river at Langarkisht.
Alt. 3000™. Sept. 9. 1898. (A shrub, 3—5'" high.). Transcaspia:
N. 1826, in an island in Amu Daria near Tshardshui. June 19. 1899.
(A shrub 1—2'" high).

5. Salix Wilhelmsiana (M. Bieb.) Trautv. (Det. 0. P.) (leaves only).
Ghiwa: N. 1997, in an island in Amu Daria. July 23. 1899

(white-hairy).

6. Salix oxycarpa Anders.

Pamir: N. 735: Jaman Tal near Pamirski Post. Alt. 3800'". July
12. 1898. (Shrub 4—5"^ high.)

7. Salix zygostemon Bois. ? (leaves only).

— 158 —

Pamir: N. 1269, 1270, at Kisil Krashim near Pamir Daria. All.
3800 n\ Sept. 6. 1898.

8. Salix coerulea Wolf. $.

1st von Wolf selbst als S. coerulea bestimmt, trotzdem nach der von
ihm gegebenen Diagnose (Englers Jahrb. XXXIl (1903) 275) die Frucht-
knoten kahl oder mit behaartem Stielchen sein soUen, hier aber
in oberer Teil kurz behaart, spater verkahlend sind.

Alaimontains: N. 395, at Kisil Kurgan. Alt, 2100"^. June 18.
1898. (A high tree).

9. Salix alba L. (det. 0. P.) (leaves only).

Trans caspia: N. 193, at Tshardshui. May 13. 1898.
Pamir: N. 1361, at Langarkisht in Wakhan. Alt. 3000'". Sept. 13.
1898.

4. Corrections.

By Ove Paulsen.
In what follows I give some corrections to names previously published.
After the name of the family is given the name of the author who identi-
fied the plants, and the place where his work was published. Under
each species is first given the correct name and thereafter the name
under which it was published. Where not otherwise stated the correc-
tions are due to myself.

Caryophyllaceae.

(H. Winkler in Vidensk. Meddelelser fra d. naturhist. Foren i Koben-

havn 1901).

? Arenaria Ledebouriana Fenzel. (det. 0. P.) — A. Paulseni H. Winkl.
n. sp.

Arenaria Meyeri FzL, 0. Fedtschenko fl. du Pamir p. 61. — A. glauce-
scens H. Winkl. n. sp.

Cerastium trigynum Vill., 0. Fedtschenko fl, du Pamir p. 63. — G.
schizopetalum H. Winkl. n. sp.

Cerastium trigynum Vill. var. glandulosum Ldb., 0. Fedtschenko fl, du
Pamir p. 64. — G. argaeum Bois., H. Winkl.

Gypsophila cephalotes Schrenk., B. A. Fedtschenko, fl. sap. Tian-Schan
p. 208. — G. planifolia H. Winkl. n. sp. G. fastigiata L. var. cephalotes
(Schrenk) Ldb., 0. Fedtschenko fl. du Pamir p. 57.

Gypsophila pseudoverticillata Komarow, Trav. soc. Natural. St.-Petersb.
Sect, de Bot. 26. 1896. p. 123. — Pamir: on the top of a moun-
tain near Jashil Kul. Ah. 4100"\ Aug. II. 1898 (N. 1101.)

Saponaria Griffithiana Bois., 0. Fedtschenko fl. du Pamir p. 58. —
S. silenoides H. Winkl. n. sp.

- 159 —

Chenopodiaceae.

(0. Paulsen in: Vidensk. Meddelelser fra. d. naturhist. Foren. i Kaben-

havn 1903.)

Salsola incanescens C. A. M. — Salsola sp. Paulsen.

Compositae.

(0. Hoffmann in: Vidensk. Meddelelser fra d. naturhist. Foren. i Kaben-

havn 1903.)

Artemisia rupestris L. var. (det. Ostenfeld.) — A. minor Jacquem., 0.

Hoffmann.
Leontopodium alpinum Cass. — 0. Fedtschenko, premier suppl. p. 12.

— L. sibiricum Cass., 0. Hofmann.
Serratula procumbens Rgl. 0. Fedtschenko, prem. Suppl. p. 13. —

Jurinea Paulsenii 0. Hoflfm. n. sp.

Cruciferae.

W. J. Lipsky in: Vidensk. Meddelelser fra d. naturhist. Foren. i Kaben-

havn 1903.)

Draba fladnizensis Wulf.

Mr. Ostenfeld tells me that N. 576 of my collection, taken in the
Alai mountains at Olgin Lug, is a typical D. fladnizensis, quite like arctic
specimens. Of other specimens of my collection, like this identified by
Mr. Lipsky as D. Kizil-Arti (Korsh.), N. 1247 is D. alpina and N. 1247
and N. 1011 are very like D. fladnizensis, different by numerous stellate
hairs. The latter are all from the Pamirs.

Labiatae.

(J. Briquet in: Botanisk Tidsskrift 28.)

Mr. Briquets conception of a species seems to be narrower than that
ordinary maintained by the florists who have written on the flora of Asia-
Media. By the following I only want to show that some of the species
created by Mr. Briquet according to the view which has hitherto ruled
belong to older species.

Dracocephalum discolor Bge. — D. Paulsenii Briq. n. sp.
Dracocephalum heterophyllum Benth. — D. pamiricum Briq. n. sp.
Dracocephalum stamineum Kar. Kir. — D. pulchellum Briq. n. sp.
Elsholtzia densa Bth. (det.W. J. Lipsky). — Paulseniella pamirica Briquet
gen. et sp. nov.

— 160 —

Leguminosae.

My plants of this family were first determined by the late Mr. Freyn
in Prague. They form a part of his work: Plantae ex Asia Media, in
Bulletin de I'Herbier Boissier, 2 Ser., VI. Later, the Leguminosae were
in St. Petersburg, where Mr. W. J. Lip sky has re-identified them. This
was necessary, because Mrs. and Mr. Fedtschenko had published
many new species before the edition of Freyns work. The following is
a list of all my species. The names given by Lipsky are communi-
cated, acompanied by Freyn 's, when these are different.

Albizzia Julibrissin Bth. — Persia, prov. Gilan in forests at Kesht.

Sept. 13. 1889 (N. 2145).
Ammodendron Conollyi Bge. — A. Karelini F. &M., Freyn. — Trans-

caspia: in desert at Karaul-Kuju. June 2. 1899 (N. 1748).
Astragalus alatavicus Kar. & Kir. — Pamir: Moist slopes near Jashil

Kul. Alt. 4000"'. July 29. 1898 (N. 984).
Astragalus Alitschuri B. Fedtsch. — A. enantiotrichus Freyn n. sp. —

Pamir: dry plains at Jashil Kul. Alt. 3800™. July 21. 1898. (N.

849). Ibid., moister places. Aug. 13. 1898 (N. 1109).
Astragalus Alopecias Pall. — Samarkand: in steppe at Ghawast. May

23. 1898 (N. 278).
Astragalus alpinus L. — A. (Hemiphragmium) ferghanicus Freyn n. sp.

(N. 357). — A (Hemiphragmium) olginensis Freyn n. sp. (N. 440).

Ferghana: Issik Bulak near Osh. June 16. 1898. (N. 357). —

Alai mountains: in Juniper forest at Olgin Lug. Alt. 2600™.

June 20. 1898.
Astragalus ammotrophus Bge. — Buchara, at Kujumasar. May 13.

1898 (N. 183).
Astragalus Beketowi (Krassn.) B. Fedtsch. — A. (Hemiphragmium)

polychromus Freyn n. sp. — Pamir: at Muskol. Alt. 4300'". July

2. 1898 (N. 665).
Astragalus brachytropis Bge. — Pamir: at Jashil Kul. Alt. 3800™.

Aug. 5. 1898 (N. 1052); at Bulung Kul. Aug. 25. 1898 (N. 1165);

at the Alitshur-river. Alt. 3900™. July 16. 1898 (N. 806).
Astragalus campylorhynchus F. & M. — Ferghana, at Gultsha.

Alt. 1600™. June 17. 1898 (N. 374).
Astragalus campylotrichus Bge. — A. kunigudensis Freyn n. sp. —

Samarkand: in steppe at Kunigud. May 10. 1898 (N. 148).
Astragalus Danieli Kochii Freyn. Alai steppe. June 27. 1898 (N. 589).
Astragalus dendroides Kar. & Kir. — Astragalus sp., Freyn. — Ferghana:

oja a mountain near Osh. April 10. 1899 (N. 1618).

— 161 -

Astragalus dolichopodus Freyn. — Pamir: dry plains at Jashil Kui.

Alt. 3800'". July 22. 1898 (N. 866).
Astragalus filicaulis F. & M. A. rytilobus Bge? sec. Freyn. — Samarkand:

in steppe at Kmiikud. May 10. 1898 (N. 146).
Astragalus lasiopetalus Bge. — Ferghana: in cultivated land at

Margelan. May 27. 1898 (N. 285).
Astragalus lasiosemius Bois. — Oxytropis aculeata Korsh. Astr. (Aega-

cantha) latistylus Freyn n. sp. — Pamir: on dry mountains near

Jashil Kul. Alt. 4000"'. July 18. 1898 (N. 814); — ibid., on dry

plains. July 22. 1898 (N. 865).
Astragalus macronyx Bge. — A. (Myobroma) samarkandinus Freyn n, sp.

Samarkand: in steppe at Balan Hur. May 6. 1898 (N. 107).
Astragalus macrotropis Bge. — A. affinis A. Lorinseriano Freyn sed

diversus (sec. Freyn). Ferghana: Near Osh. April 18. 1898 (N.

1648b.)
Astragalus macrotropis Bge. var. robustus Lipsky. — A. (Xiphidium)

Lorinserianus Freyn n. sp. — Alai mountains: at Sufi Kurgan.

Alt. 2400"\ June 18. 1898 (N. 412).
Astragalus mucidus Bge. — A. (Myobroma) serafschanicus Freyn n. sp.

— Samarkand: in steppe at Balan Hur. May 6. 1898 (N. 111).
Astragalus Muschketowi B. Fedtsch. — Pamir: at Sary mullah. Alt.

4100'". July 5. 1998 (N. 681); dry mountains at Shatshan. Alt.

3800"'. July II. 1898 (N. 730).
Astragalus myriophyllus Bge. — A. (Myobroma) alaicus Freyn n. sp.

Alai mountains: in Juniper forest at Olgin Lug. Alt. 2600'". June

24. 1898 (N. 536).
Astragalus nivalis Kar. & Kir. — A. orthanthus Freyn n. sp., non A. Gray.

— Pamir: at Kara Su. Alt. 3700'". July 12. 1898 (N. 754), on
moist slopes near Jashil Kul. Alt. 3800'". Aug. 13. 1898 (N. 1103.)

Astragalus oophorus Freyn. Pamir: on dry plains near Jashil Kul.
Aug. 4. 1898 (N. 1026.)

Astragalus ophiocarpus Bth. — A. (Ophiocarpus) Paulsenii Freyn n. sp.
Pamir: dry plains at Shatshan. Alt. 3800"'. July 11. 1898. (N. 731.)

Astragalus orbicularis Ldb. — A. orbiculatus Ldb. sec. Freyn. —
Buchara: in cultivated land. May 15. 1898 (N. 208.)

Astragalus pamiricus B. Fedtsch. — A. (Myobroma) chargushanus Freyn
n. sp. — Pamir: in the Chargush-pass. Alt. 4300'". Sept. 3. 1898.

Astragalus pamiro-alaicus Lipsky. — A. tianschanicus Bge v. pamiricus
B. Fedtsch., partim. — A. pamiricus B. Fedtsch., partim. — A. mendax
Freyn n. sp. — A. andaulgensis B. Fedtsch. — A. chlorodontus
Korsch. non Bge., et caet. — Alai mountains: in Juniper forest
at Olgin Lug. Alt. 2600 "\ June 20. 1898 (N. 438.)

— 162 —

Astragalus platyphyllus Kar. & Kir. — A. (Gystiuiii) sykensis Freyn
n. sp. — Ferghana: Issik Bulak near Osh. June 16. 1898 (N.
351.)

Astragalus Scheremetewianus B. Fedtsch. — A. (Macropodium) Lipsky-
anus Freyn n. sp. — Pamir: near Jashil Kul. Alt. 3800™. July 28.
1898 (N. 977); ibid. Aug. 8. 1898 (N. 1075.)

Astragalus secundus DC. — A. frigidus Bge var. exaltatus Ldb. A.
tecti mundi Freyn n. sp. — Pamir: at a river at Kisil Krashim near
Pamir Daria. Alt. 3600 '". Sept. 5. 1898 (N. 1260.)

Astragalus sogdianus Bge. — A. Xanthoxiphidium Freyn & Sint. n. sp.

— Samarkand: in steppe at Balan Hur. May 6. 1898 (N. 106.)
Astragalus tibetanus Bth. — A. Olufsenii Freyn n. sp. — Pamir: at

Bulung Kul. Alt 3800"\ Aug. 25. 1898 (N. 1168); at Jashil Kul.

Alt. 3800'". July 28. 1898 (N. 973). — Alai steppe; Alt. 3300"'.

June 27. 1898 (N. 589b). — Alai mountains: at Sufi Kurgan.

Alt. 2100"". June 18. 1898 (N. 421.)
Astragalus unifoliatus Bge. — Buchara: in desert at Ustyk. June

19. 1899 (N. 1832.)
Caragana jubata Poir. — Alai: Bordo-ba at the Alai-steppe. March

26. 1899. (N. 1607.)
Cicer pungens Bois. — Pamir: near Jashil Kul. Alt. 3800™. July 24.

1898 (N. 890). Ibid. Alt. 4000»\ Aug. 6. 1898 (N. 1057.)
Cicer songoricum DC. var. pamiricum Lipsky: Villoso-glandulosisgimum

ecirrhosum, stipulis triangulai'ibus quam foliola majoribus, foliolis

3 — 8-jugis breviter dentatis, dentibus triangularibus brevibus, foliolo

apicali subtrifido. Calyx corolla 2V2 brevior, laciniis late lanceolatis.

— Ab anatolico differt: villosior et glandulosior, foliolis latioribus
et obtusius dentatis, calycis laciniis latioribus, stipulis latis quam
foliola latioribus triangularibus (W. Lipsky.) — C. songoricum var.
imparipinnatum Rgl. &Herd., Freyn. — Pamir: at Jashil Kul. Alt.
3800'". Aug. 13. 1898 (N. 1104.)

£,remosparton aphyllum F. & Mey. — Transcaspia; in desert at

Karaul-kuju. June 2. 1889 (N. 1747.)
Gleditschia caspica Desf. — Persia: prov. Gilan, in forests at Reshi.

Sept. 14. 1899 (N. 2158.)
Glycyrrhiza glabra L. var. asperula Rgl. & Herd. ~ G. hirsuta Pall.,

Freyn. — At the river Amu Daria. June (N, 1874,1810.)
Glycyrrhiza glabra L. var. glandulifera Rgl. & Herd. — G. asperrima

L. f. var. desertorum Rgl. & Herd., Freyn. — Pamir: prov. Wakhan,

at Langarkisht. Alt. 3000'". Sept. 8. 1898 (N. 1276). Ibid. Sept.

10. 1898 (N. 1349.)

— 163 —

Colutea persica Bois. var. Buhsei Bois. — G. Paulseni Fieyn ii. sp. —

Pamir: prov. Goran, at Seis. Alt. 2600"'. Oct. 5. 1898 (N. 1459.)
Goebelia alopecuroides (L.) Bge. — Ferghana, at Margelan. May

27. 1898 (N. 293). — Buchara: in sand. May 23. 1899 (N. 1698.)
Goebelia pachycarpa (G. A.M.) Bge. — Buchara: in desert at Jakatut.

May 13. 1898 (N. 189.)
Halimodendron argenteum DG. — Many places in the low land. —

Pamir: prov. Goran, at Seis. Alt. 2600". Oct. 5. 1898 (N. 1460.)
Hedysarum cephalotes Franchet subsp. pamiricum B. Fedtsch. —

Pamir: dry plains at Sary Mullalj. Alt. 4000'". July 5. 1898

(N. 677.)
Hedysarum cephalotes Francli. subsp. shugnanicum B. Fedtsch. —

Pamir: dry plains at Jashil Kul. Alt. 3800'". July 21. 1898 (N.

841.)
Hedysarum pumilum (Ldb.) /. Poncinsii Franch. (det. B. Fedtsclienko).

— H. Poncinsii Franchet, Freyn. — Pamir: dry plains at Kisil

Krashim. Alt. 4000'". June 29. 1898 (N. 629.)
Hedysarum songoricum Bong. var. montanum B. Fedtsch. (det. B.

Fedtschenko). — H. baldschuanicum Fedtsch. sec. Freyn. — Fer-
ghana: Issik Bulak near Osh. June 16. 1898 (N. 348.)
Kostyczewa trifoliata Korsch. — Ferghana: at Gultsha. Alt. 1600'".

June 17. 1898 (N. 372.)
Lathyrus pratensis L. — Pamir: prov. Goran, at Kuh-i-lal. Alt. 2600*^.

Oct. 14. 1898 (N. 1521.)
Medicago lupulinaL. — M. Willdenowii Boenn., Freyn. — Pamir, prov.

Wakhan, in cultivated land at Sermut. Alt. 2800 «". Sept. 23. 1898

(N. 1417). — Ferghana: at Gultsha. Alt. 1600'". June 17. 1898

(N. 371.)
Melilotus officinalis Desv. — Pamir: prov. Wakhan, in cultivated land

at Langarkisht. Alt. 3000'". Sept. 8. 1898 (N. 1298.)
Onobrychis pulchella Schrenk. — Ferghana: Agh Jer prope Osh.

June 16. 1898 (N. 368.)
Oxytropis bella B. Fedtsch. — 0. trichosphaera Freyn n. sp. — Pamir:

dry plains near Jashil Kul. Alt. 3800 "\ Aug. 21. 1898 (N. 845.)
Oxytropis glabra DG. — Khiva: in sand. July 2. 1899 (N. 1916). —

Pamir: at Bulung Kul. Alt. 3800'". Aug. 25. 1898 (N. 1167).

The latter is according to Freyn: 0. lapponica Gaud.
Oxytropis glabra DG. var. pamirica B. Fedtsch. — Pamir: at Jashil

Kul. Alt. 3800'". July 23. 1898 (N. 881); at Kara Kul. Alt. 4000"'.

July 1. 1898 (N. 649). These have been identified by Freyn: N.

881 as 0. hirsutiuscula Freyn n. sp., N. 649 as 0. lapponica Gaud.

f. minuta.

— 1G4 —

Oxytropis humifusa Kar. &Kir. — Alai mountains: in Juniper forest

at Olgin Lug. Alt. 2600"'. June 20. 1898 (N. 430). — Pamir:

dry plains at Sary Mullah. Alt. 4100"'. July 5. 1898 (N. 676).

These have been identified by E^-eyn: N. 430 as 0. lapponica Gaud.

var. cana Freyn, N. 676 as 0. merkensis Bge.
Oxytropis immersa (Bak.) Bge. in hb. — 0. incanescens Freyn n. pp.

(vel potius subsp.). — Pamir: dry mountains near Jashil Kul. Alt.

3800'". July 18. 1898 (N. 819). Ibid, (moisler places) Aug. 1.

1898 (N. 1009.)
Oxytropis Poncinsii Franch. 0. introflexa Freyn n. sp. — Pamir: at

Rabat I. All. 4300»\ July 3. 1898 (N. 670); dry plains at Jashil

Kul. Alt. 3800™. Aug. 4. and 17. 1898 (N. 1027 and 1119);

Tshatir Tash. Alt. 4000"'. July 14. 1898 (N. 778.)
Oxytropis tibetica Bge. 0. chiliophylla Royle in 0. Fedtschenko fl. du

Pamir. 0. polyadenia Freyn n. sp. — Valde affinis 0. microphyllae

Pall. — Pamir: dry mountains at Kara Kul. Alt. 4000™. July 1.

1898 (N. 653); dry plains at Sary Mullah. Alt. 4100™. July 5.

1898 (N. 678.)
Oxytropis vermicularis Freyn. — Pamir: dry plains at ,Kisil Kul".

Alt. 4000™. June 29. 1898 (N. 631.)
Prosopis Stephaniana Spr. At Merw. June 3. 1899.
Smirnowia turkestatia Bge. — Transcaspia: in desert at Repetek.

June 2. 1899 (N. 1750).
Spaerophysa salsula DC. — Ferghana: at Andidshan. May 28. 1898

(N. 311). — Buchara: at Ghok-i-Mullamir. xMay 25. 1899 (N.

1706). — Ghiwa: at Kunja Urgentsh. July 30. 1899.
Trifolium fragiferum L. — At Ghiwa and Merw. 1899.
Trifolium pratense L, — Pamir: prov. Ishkashim, in cultivated land

at Nut. All. 2700™. Oct. 3. 1898 (N. 1457.)
Trifolium repens L. — Ghiwa. 1899.

Trifolium resupinatum L. var. majus Bois. — Ghiwa. July 1899.
Trigonella Emodi Blh. — Pamir: at Kara-su. All. 3700™. June 12.

1898 (N. 748); dry plains at Jashil Kul. Alt. 3800™. June 21.

1898 (N. 846.)
Trigonella grandiflora Bge. — Samarkand: in steppe at Kunikud.

May 10. 1898 (N. 149). — Ferghana: near Osh. June 10. 1899

(N. 1627). (N. 149: T. eremophila Freyn n. sp.)
Trigonella monantha G. A. M. — Transcaspia: in steppe al Bami.

April 24. 1898 (N. 50.)
Vicia hyrcanica F. & M. Tashkent, at Tshinas. May 10. 1898.
Vicia sativa L. Tashkent, at Tshinas. May 10. 1898 (N. 140.)

- 165 —

Vicia subvillosa (Ldb.) Bois. — V. iianica Bois.? Freyn. — Ferghana:
on a mountain near Osh. April. ]899 (N. 1648 A.)

Vicia tenuifolia Roth. — V. branchitropis Kar. & Kir.? sec. Freyn. —
Ferghana: at Gullsha. Alt. 1600'". June 17. 1898 (N. 392.)

Primulaceae.
(0. Paulsen in: Botanisk Tidsskrift 27.)

Primula nivalis Pail. var. macrocarpa (Watt.) Pax, in Kunth & Pax:
Primulaceae (Das Pflanzenreich) p. 104. — P. Stuartii Wall., Paulsen.

Primula nivalis Pall. var. macrophylla (Don) Pax, ibid. p. 103. —
P. nivalis Pall., Paulsen. —

Mr. Ostenfeld has shown me that, according to the work of Kunth
and Pax, my Pamir-Primulae are to be named as above.

Ranunculaceae.

(G. H. Ostenfeld in: Vidensk. Meddelelser fra d. naturhist. Foren. i

Kobenhavn 1901.)

Ranunculus flexicaulis Komarow. Trav. soc. nat. St. Pb. 26. 1896. p.
55. — R. alaiensis Ostenfeld n. sp. — Alai steppe. June 27. 1898
(N. 596.)

Scrophulariaceae.

(0. Paulsen in: Botanisk Tidsskrift 27.)

The following corrections I owe to Mr. J. Stadlmann of Vienna,
who has been kind enough to revise my Pedicularis.

Pedicularis dubia B. Fedtsch. — P. achilleaefolia Steph., Paulsen.
Pedicularis pycnantha Bois. (an sp. nov.) — P. interrupa Steph., Paulsen.

Tamaricaceae.

(0. Paulsen in: Botanisk Tidsskrift 27.)

Reaumuria fruticosa Bge. (det. Litwinow, Florae turk. fragm. II, trav.
Mus. Ac. Ill, 1906, p. 23). — Salsola foetida (Moq.) Del.; Paulsen.

Soredium, Lepra, Isidium.

Af

J. S. Deichmann Branth.

Naar Menneskei- eller Dyr gaar over Hede i tert Vejr, og de
S0ndertraadte Laver som Cladonia rangiferina (L.) og CI. iincialis
(L.) knaser under F0dderne, saa bliver der mangfoldige Stykker,
som Vinden kan fore omkring. Hvor der er gravet Fladtorv, ligger
der ofte saadanne Stykker, som har fimdet Fseste ved Hyfepensler
i den blottede Hedemaar (se Galloe, Danske Likeners 0kologi Fig.
40 a og b og 45 a). Denne Formeringsmaade ved losrevne Stykker
Thallus, som, naar de kommer under gunstige Forhold, ikke behover
at vaere over V^ Millimeter i Kvadrat for at gro, er langt hyppigere
og sikrere end ved Sporer, som f. Eks. hos do nsevnte og mange
andre buskede og bladede Laver er mere eller mindre sjeldne.
Vegetativ Formering ved Deling er jo hyppig i hele Planteriget,
isaer hos de laveste Planter.

Foruden denne Afbrydning ved Void foregaar der isaer hos
mange bladede og buskede Laver en spontan Losning fra Moder-
planten af smaa Dele af Lovet, hvilken Deling sjeldnere forekommer
hos de skorpeagtige. Paa disse Steder af Lovet mangier Barklaget
belt eller pletvist, og en grovt eller fmt melet oftest graalig Masse
danner Overfladen. De enkelte Korn af dette Lavmel kaldes
Soredier, og Samlingerne deraf har man givet det overflodige
Navn Soral. Soredium kan maaske som ovenfor gengives ved
Lavmel, Siden vi er ved Fordanskning af Lav-Termini, skal jeg
tillade mig at gore opmserksom paa, at den negative og tunge Be-
tegnelse Pseudoparenkym er aflost af det betegnende Plektenkym,
der kan gengives ved Fletvaev. Sorediet betragtes endnu gennem-
gaaende som et normalt vegetativt Formeringsorgan, hvilket nogle
anser for en egentlig Frugt, medens andre holder Sorediehobene
for misdannede Apothecier. Det skal dog ikke benaegtes, at Soredi-
erne paa de forste Stadier kan formere sig, isser medens de endnu
befmder sig i Forbindelse raed deres Moderthallus. Sorediet er et
lille Stykke Thallus i sygelig Tilstand, hvor der ikke dannes noget

- 167 —

Barklag, eller dette spraenges og Hyferne falder fra hverandre i
Fragmenter, der klseber Gonidierne sammen, saaledes at disse vaii-
trives, hvorom naerniere nedenfor. Anledning til den sygelige Til-
stand er vistnoii oftest for svagt Lys og for fugtig Luft. Naar man
liar kaldt Soralet „Konsortiets Forplantningsmiddel", talt om, at
,,Sporefrugterne kan traede i Baggrunden for Konsortiets For-
meringsorgan", og derved er gaaet ud fra Teorien om, at Forbin-
delsen mellem Svamp og Alge er et venskabeligt Samliv, saa
skimtes gennem disse Udtryk en endnu mere doktrinaer Teori om
del passende i, at naar Likensvampen formeres ved Sporefrugter,
og Likenalgen (NB. i Frihed) ved Svaermsporer, formeres Liken-
konsortiet ved Soredier. Soredierne er nogenlunde kugleformede,
varierer i Storrelse f. Eks. hos Cladonia fimhriata (L.) fra 10 — 40 [x,
hos Pertusaria communis DC. fra 100 — 140 <j!. Sorediets Midte ind-
tages sjelden af et enkelt, i Reglen af et storre Antal Gonidier,
omgivne af og sammenklumpede ved Hyfefragmenter i mere eller
mindre fremskreden Oplosning, saa at Gonidiets Cellevgegge bliver
utydelige. Gonidiernes St0rrelse er i Soredierne nsesten altid ringere
end i den normale Thallus. Det synes saaledes, at det er Hyfernes
Oplosning, som ferer Gonidiernes med sig. De gonidiedannende Alger
lindes under tre forskellige Forhold, frit levende, i normal Thallus
og i Soredier. Paa det sidste Levested er de mindre og ojensyn-
ligt svagere end paa de to f0rste, og dernaest er de i det liele
kendeligt st0rre som Lavsvampenes Gonidier end i fri Tilstand,.
iivilket dels tilskrives en Pirring fra Lavsvampens Hyfer, dels
nogen Beskyttelse fra disse mod Udtorring. I Vand edelsegges
Lavsvampens Hyfer totalt ved Maceration, saa at Algerne bliver
fri. Fugtig Luft bringer Hyferne i en sygelig Tilstand, saa at de
fra at vaere en ansporende Pirring for Algerne, kommer til at
virke paa disse saaledes som i Soredierne, nemlig haemmende og
svaekkende, ligesom Frugtsaetningen i det hele aftager i Skygge og
fugtig Luft, medens Sorediedannelsen tiltager.

I Byernes Naerhed finder man med faa Undtagelser Laverne
ufuldstaendigt udviklede, navnlig i en soredios og steril Tilstand. Inde i
Byen findes ligesom i taette Plantager paa Stammerne kun et gr0nt
Overtraek af lave Alger, hos os ofte af Pleurococcus, som paa Jidt
friere Steder er blandet med sterile, soredi0se, lepraagtige Lav-
skorper, i Byernes Udkanter af Parmelia saxatilis (L.) og Xanthoria
parietina (L.) den sidste lidt laengere udenfor Byen med Frugter, endnu
laengere ude kommer Physcia stelllaris var. tenella (Scop.) soredies^

— 168 —

som Lindertiden dsekker store Flader af Landevejstraeemes Stammer,
derefter denne og andre Physcier i Frugt og iindertiden Lecanorn
subfusca (L.), derefter Evernier og Ramaliner. Den stserke Udvikling af
Soredier tyder paa et sygeligt Liv for Likenerne, men noget er ved
Sorediedannelsen ejendommeligt for de enkelte Arter og Slaegter,
saaledes kan Lecanora varia (Ehrh.) paa den lysere Side af Gran-
stammer ofte fmdes med Frugter og normal Thallus, men paa den
skyggede Side som et sorediest Lag; den naer beslsegtede og endnu
hyppigere L. subfusca (L.) Andes derimod kun meget sjelden med
Soredier. Paa den store og meget udpraegede Slaegt Gyrophora,
som er udrustet til at leve under de barskeste Forhold i Fjelde og
arktiske Egne, er der ikke fundet Soredier, tildels maaske fordi
Vantrivninger under saadanne Forhold vanskeligt kan leve. Der-
imod bar jeg paa en stilket Varietet af Gyrophora fra Gronland
fundet unge Planter udvoksede fra det normale Barklag, hvilket
man ogsaa bar fundet paa Sticta pidmotiaria (L.) og Parmelia
saxatilis var. omphalodes (L.), alle maaske dog fremkomne fra
Isidier (se nedenfor). Man vil maaske indvende, at en saa byppig
Dannelse som Soredier nseppe kan betragtes som sygelig. Ifald
dette var rigtigt, kunde man efter Analogi betragte Tuberkulose
som noget normalt for Mennesket. Naar man under Mikroskopet
sammenligner Gonidier og Hyfer fra et Soredium med de samme
Organer fra et Stykke normal Tballus, vil man, som anfort, nseppe
vaere i Tvivl om, bvilke der ser ud som syge, og hvilke som sunde.
Man finder ofte i Skovens Skygge, som naar Traeerne er klof-
tede ved Roden, et afsmittende bvidgraat eller graagront pulver-
agtigt Overtraek, som undertiden breder sig noget paa den nsermeste
Jord. Dette Stovlag kaldes Lepra (bedre end Lepraria, da hint
betyder Spedalskhed, medens dette ser ud som om det skulde
vsere Navn paa en Slaegt). Det betegnes undertiden som „Soredial-
anfliige" eller lignende, fordi Tanken om denne Oprindelse paa-
trsenger sig, baade makro- og mikroskopisk, og det aldrig findes
med Frugter. Paa steerkt skyggede, blottede Trserodder kan Lepraen
i Fordybninger vsere gennemvsevet af fremmede Mycelier. Ikke
.sjelden kan man med storre eller mindre Sikkerhed angive, fra
hvilken Lavart en Lepra stammer. Ovenfor naivnede vi Lecanora
varia med sin ejendommelige hvidgronne Farvetone baade af
Thallus og Lepra. De store, hvide Sorediehobe paa Pertusaria,
hvilke pyntes med Navnet Variolaria, samt den saedvanlige graa
eller gule Pertusaria-L^^va. er ogsaa almindelig, isser paa den

— 169 —

skyggede Side af aeldre B0ge, medens der paa den lyse Side tillige
er Frugter. Cladonia fimbriata med sit fine, livide Lavmel findes
ofte paa gamle Traested, og paa Jorden i dens Nserhed det samme
Lavmel soni Lepra. Cladonia^ormerne cornuta Ach. og ochrochlora
Fik. ei- foroven nielede, forneden forsynede med Barklag og Skael,
og hvad der er sserligt vaerd at maerke, det af Soredier bestaaende
Mel gaar ovenfra nedad efterhaanden over til Barklag og Sksel.

Sphyridhmt hyssoides (L.) danner ofte en graagr0n Lepra i
Vejgr0fter paa Heder og i Skove, dog oftere en soredlos Thallus
end egentlig Lepra; paa lysere og t0rre Steder findes den med Frugter.

Isidier er lave, fine, cylindriske, grenedo Udviekster fra Bark-
laget hos nogle bladformede Laver (Evernia, Farmelia, Sticta).
Disse Udvaekster er sjelden over ^'3 Mill, lange og Vc, Mill, tykke
og danner Ror af Fletvsevceller paa 3—4/^; Roret indeholder tal-
rige Gonidier paa 6—8 ^i med rene og klare Gellevaegge og nogle
faa og smaa Rester af Hyfer. De liar saaledes kun lidt tilfaelles
med Sorediepletterne. Medens Soredierne gor Indtryk af Sygelig-
hed og Oplosning, synes Isidierne at vfere ejendommelige For-
greninger af Thallus, der vokser ud til Flige, saaledes som det er
sgerligt kendeligt hos Evernia vulpina (L.), og ikke losner sig fra
Moderplanten, saaledes som Soredierne, der, naar deres Opl0sning
ikke er for langt fremskreden, vel kan formere Planten, i det mindste
danne ny Dele paa den, medens de vistnok som oftest danner Lepra.

Gunstige til en vis Grad nodvendige Betingelser for Likenernes
Liv er 1) fuldkommen ren Luft, 2) godt Lys, o) saedvanligt ringe
Fugtighed.

I Liehenes Daniae 1869 S. 37 — 44 er de danske Cladonier
beskrevne bl. a. efter den udtalte Grundsoetning, at der ikke kan
opstilles Arter efter Yderlagels st0rre eller ringere Grad af Oplos-
ning som de saakaldte Arter CI. pityrea, cornuta, fimbriata, digi-
tata, macilenta. Denne Opfattelse raaatte n0jes med at fmde over-
bserende Fordragelighed, hvilket allerede var noget. Birger Nilson
har i to Afhandlinger fra 1903, den ene i Botaniska Notiser S. 20,
og den anden i Arkiv for Botanik S. 471, erkendt, at Soredier er
tilfseldige abnorme Tilstande, som ikke kan bruges til at grund-
Isegge Arter. Derimod kan jeg ikke indr0mme, at det samme
gselder om Isidier, og endnu mindre tillaegge de yndede fylogene-
tiske Spekulationer nogen Gyldighed.

Botanisk Tidsskrift. 29. Bind. 12

Dansk botanisk Litteratur i 1906 og 1907.

Sammenstillet af Carl Christensen.

A. Danske Tidsskrifter, Beretninger og lign.

Archiv for Pharmaci og Gherai, udg. af Danniarks Apotekerforening,
redig. af A. Klecker. Bd. XIII (1906) og XIV (1907). (Se Hesselbo
og Leth).

Atlanten. Medlemsblad for Foreningen „De danske Atlanterhavsaer".
3. Aarg. 1906 (Del af Bind I) og 4. Aarg. 1907 (Se: Borgesen og
Rambusch).

B. T. = Botanisk Tidsskrift, udg. af den botaniske Forening i Ko-
benhavn, redig. af L. Kolderup Rosenvinge. 1906: Bd. 27, Hefte 2
—3; 1907: Bd. 28, Hefte 1—2. (Se: Briquet, Brotherus, Bergesen,
Carl Christensen, Deichmann, Domin, Ferdinandsen & Winge, Galloe
& G. Jensen, E. Hallas, Jac. Hartz, L. A. Hauch, W. Johannsen, Axel
Lange, Jak. E. Lange, Mentz, Neger, Ostenfeld, 0. Paulsen, Raunkiser,
Rosenberg, Rosenvinge, E. Rostrup, Traaen og Warming).

Dansk Bryggeritidende, Medlemsblad for Dansk Brygmester-Forening
etc., udg. af 0. Fog og A. Klocker. 9. Aarg. 1906, 10. Aarg. 1907.
Heri: Rendyrkning af Mikroorganismer til industrielle 0jemed, af
Prof., Dr. Eugen Prior, 1906 S. 39—40, 47 — 50 (oversat). — lagt-
tagelser over 01pediokokker. 1906, S. 70. (Se: Emil Ghr. Hansen
og Schjerning).

Dansk Havetidende, redig. af A. Dalskov. 2. Aarg. Nr. 7 — 11, 1906.
(Hermed ophert at udkomme). Heri S. 66 — 68: Kunstig Ernaering
af Planter af Friedr. Upmeyer (oversat).

D. L. = Dansk Landbrug. Upolitisk Ugeblad for landbrugsfaglig og
almen Oplysning. Aarhus, 2 — 3. Aarg. 1906 — 1907. — Heri som
mindre Meddelelse: Kaalbroksvampen af H. P. Nielsen, 1906, S. 665.
(Se: Har. Christensen, Helweg, M. Madsen-Mygdal, K.Petersen, Kelpin
Ravn, K. Rordam og Biografier).

Det forstlige Forsegsvaesen. Meddelelser udgivne af Forsogskom-
missionen, redig. af A. Oppermann. Hefte 2 — 3. 1906 (Se: Miiller
& Weis).

Farmacevtisk Tidende, Blad for Farmacevtisk Medhjaelperforening.
16. Aarg. 1906, 17. Aarg. 1907. (Se: E. Dam og J. Lind).

Flora og Fauna. Aarbog for Naturvenner og naturhistoriske Samlere,
udg. af A. G. Jensen-Haarup og Esben Petersen. 8. Aarg. 1906 og
9. Aarg. 1907. (Se: H. Hansen, Alb. .Jensen, Jensen-Haarup, M. L.
Mortensen og P. M. Petersen).

- 171 -

tj. T. = Gartnei'-Tidende. Organ for ,Almindelig dansk Garlner-
lorening". 22. Aarg. 1906, redig. af G. N. Brandt; 23. Aarg. 1907,
redig. af G. N. Brandt (Nr. 1 — 13) og P. Chr. F. Boiregaard (Nr. U
— 26). — Heri bl. a. som mindre Meddelelser eller Referater:

1906: Stikkelsbaerdrseberen {Sphaerotheca mors iivce) S. 109 —
110; Den amerikanske Slikkelsbgermeldug ^Stikkelsbaerdrajbcren"
S. 21'.)— 222; Pleroma splenclens (ved J. Kr. Jergensen) S. 58—59,
2 Fig.; Veronica Hulkeana F. Muell. (ved G. Becker) S. 93—94,
Fig.; Schuhertid (jrandiflora (ved Sig. Nielsen) S. 160.

1907: Kochia tricophila Stapf n. sp. S. 9 — 10, Fig.; Oxalis
hrasiliensis S. 57 — 58, Fig.; Ampelopsis Henryana S. 81 — 82, Fig.;
Thyrsacanthus rutilans S. 133, Fig.; Urocystis Violae (ved Chr.
Pedersen) S. 135 — 136; Anthurmm chrystaUinum (ved J.Hansen)
S. 138; Kniphofia S. 149 — 150, Fig.; Clerodendron myrmecophilmn
(ved Chr. Pedersen) S. 213, Fig. — Desuden en Oversaettelse : Kul-
turplanternes Forbedring af W. J. V. Osterhoiil, 1905: S. 122—225,
1906: S. 21— 24, 37—40, 44—46 med 24 Fig. — (Se: Borre-
gaard, Alfr. Bruun, Svend Bruun, J. Jenssen, And. Jorgensen, A.
Lange, Lind, G. Matthiesen, D. T. Poulsen og Biogratier).

Geografisk Tidsskrift, udg. af Bestyrelsen for del kg), danske geo-
grafiske Selskab og redig. af 0. Olufsen. 18. Bd. Hefte 5-8. 1906,
19. Bd. Hefte 1—4. 1907. (Se: Porsild og Vahl).

Haven, Medlemsblad for de sanivirkende danske Haveselskaber, redig. af
Carl Mariboe. 6. Aarg. 1906, 7. Aarg. 1907. — Heri folgende mindre
Meddelelser:

1906: WelUngtonia gigantea S. 57, Fig.; Sitka Granen S. 105
— 106, Fig. — Kampen mod Stikkelsbaerdraeberen S. 145 — 146, Fig.
(Se: Boas, J. J. Hansen, J. Jenssen, A. Lange, J. Lind, A. Madsen,
Manicus, Kay Petersen, O. G. Petersen, Kolpin Ravn, E. Rostrup og
Biogratier).

Hedes el sk abets Tidsskrift, udg. af Hedeselskabet. Aarg. 1906 og
1907. (Se: Mentz og Biografier).

Landmands blade. Ugeskrift for Agerdyrkning og Mejeridrift, udg. af
J. P. Petersen. 39. Aarg. 1906, 40. Aarg. 1907. — Heri falgende
mindre Meddelelser:

1906: Knopormskimmel S. 209; En farlig og smitsom Plante-
sygdom S. 312—313; Stribesyge S. 386; Stenfrugtskimmel S. 480;
Ringsyge lios Kartofler S. 673; Marktidslen S. 499— 501, 517 — 518.
1907: Lidt om Lsegeplanter S. 253— 255; Insektdrsebende Snylte-
svampe S. 298— 300; En ny Linnedplante S. 404. (Se : K. Hansen,
Kolpin Ravn og Biografier).

}I. C. = Meddelelser fra Garlsberg-Laboratoriet. udg. ved Laboratoriets
Bestyrelse. 6. Bd. Hefte 3. 1906, 7. Bd. Hefte 1. 1907. (Se: Schjer-
ning og Sorensen).

D. V. S. 0. = Oversigt over del kgl. Danske Videnskabernes
Selskabs Forhandlinger 1906 og 1907. (Se: Raunkiaer).

T. L. P. = Tidsskrift for Landbrugets Planteavl, Hovedorgan for
Statens Forseg og Undersegelser vedrorende Markens Avlsplanter.
Bd. 13. I!t06, redig. afE. Rostrup; Bd. 14. 1907 (med gendret Under-
titel : Organ for Statens Forsogsvirksomhed i Plantekultur, udgivet

1-2*

— 172 -

af Statens Planteavlsudvalg), redig. af H. C. Larsen. (Se: H. R.
Christensen, Dorph-Petersen, A. J. Hansen, K0lpin Ravn, E. Rostrup
og S. Rostrup).

Tidsskrift for Landokonomi, udg. af Det kgl. danske Landhus-
holdningsselskab, red. af H. Hertel, Aarg. 1906 og 1907. (Se: Har.
Christensen, H. Hertel, Kolpin Ravn, Rordam og Weis).

T. S. = Tidsskrift for Skovvaesen, Organ for Dansk Skovforening,
udg. af G. V. Prytz. Bd. 18. 1906, Bd. 19. 1907. (Se: N. Andersen,
K. Bramsen, Briie], Flensborg, Kofoed-Hansen, Prytz, E. Rostrup,
Steenstrup og Wielandt).

U. L. = Ugeskrift for Landmaend, redig. af Anton Ring. Aarg. 1906
og 1907. (Se: Gedde, W. Johannsen, Kalpin Ravn^ Rordani og
Biografier).

Videnskabel ige Meddelelser fra den naturhistoriske Forening i Ko-
benhavn for Aaret 1906 (sjette Aartis ottende Aargang) og 1907
(sjette Aartis niende Aargang). (Se: H. Kjser og V. A. Poulsen).

V. J. = Vor Jord i BFrem". Heri folgende mindre Meddelelser:

Aarg. 1906: Norges mgerkeligste Grantrae, Fig., ^U; Seiglivet
Plante, ^*^/(;; Vindens Indflydelse paa Trseernes Form, 2 Fig., V't;
Jordens storste Vinstok, Fig., ^"/t ; En ny Plantesygdom, ^'Vs; Et
niserkeligt Voksested, Fig., ^/sv, To sammenvoksede Traeer, Fig., ^^/st;
Blodbogen, ^'''/n ; Snefaldets Virkning paa et Fyrretr^, 2 Fig, ^^/'i2.
Aarg. 1907: Kaffehost i Brasilien, Fig., -^/a; En fortvivlet Kamp,
2 Fig., ^'^/s; Kirurgisk Rehandling af Planter, ^^U; Honningdug, ^^U:
Egen-, '-^^li; Hussvampen, ^'Vt; Kattenes Smag for visse Planter, '^/s;
Mezkal-Agaven, Fig., ^^h; Lidt om Te, ^■''/ii; gamle Frugttrteer, '^^liu.
(Se: Sv. Dahl, Klecker, Carl Mariboe, H. Chr. Mortensen, Ostenfeld
og Weis).

V. |j, = Vort Landbrug, et Ugeblad for den danske Bonde, udg. af
J. H. Bagge, H. J. Rasmussen og J. Brink Lassen. 25. Bd. 1906,
26. Bd. 1907. (Se: K. Hansen, Karl A. Jorgensen, H.P.Nielsen og
Kelpin Ravn).

Zymotechnisk Tidsskrift for Bryggeri, Braenderidrift og Gj^erfabri-
kation i Danmark, Norge, Sverige og Finland. Redig. af Alfred Jor-
gensen. 22. Aarg. 1906, 23. Aarg. 1907. Heri: 1906: Om For-
holdet mellem Byggets Kvaelstofmaengde og Frehvidens Beskaffenhed,
S. 26—32: Maelkesyrebakterierne, S. 33—36; Om Bakteriesygdom
i 01, S. 49— 54; Gjjeringens Theori, S. 73 — 78, 80 — 86, 89—93 og
1907: S. 1—7. 1907: Gja^rens Kvaelstofnaering, S. 75 — 79.

B. Danske Forfatteres Arbejder.
1. Original-Arbejder, udgivne i Danmark.

Andersen, N.: Formering af Graa-Asp. T. S. Bd. 19A. 1907. S.26— 30.
Bang, Henrik, Notitser om en Mikrospori Epidemi paa Amager. Hos-

pitals-Tidende Bd. 50. 1907. S. 1254— 1260.
Balslev, V. og Sim onsen, Kr. : Botanik for Mellem skolen. II. Hefte

1906, III. Hefte 1907. Kobenhavn (Lelmiann og Stage). Hvert 40 S.

med 5 og 4 farvetr. Tavler.
Boas, J. E. v.: Solbaermiden. Haven 1907. S. 89— 92. 2 Fig.

— 173 —

Boas, J. E. v.: Regnormene. Haven l'J07. S. 229— 234. Fig.
[Bon-egaard, P. Chr. F.]: Vildoria regia. G. T. 1907, S. 126-128.

— : Danske Gil'tplanter. G. T. 1907, S. 131 — 132, 138-139.
Bramsen, K.: Et Augreb af Hylesinus niicans. T. S. Bd. 1 9 A. 1907,

S. 161—162.
Bruun, Alfred: Professor, Dr. phil. Frederik Emil Georg Roslrup, 28.

Januar 1831 — 16. Jamiar 1907. G. T. 1907, S. 17-20. Portr.
Bruun, Svend: Om salt Vands Indflydelse paa KuUurjord. G. T. 1906,

S. 34—35.
Bniel, J.: Rodgran, Hvidgran og Lyng. T. S. Bd. 18 A. 1906, S. 86— 87.

— : Hvidgranens Vfekst. T. S. Bd. 18 A. 1906, S. 139—140.
Borgesen, F.: Kaktns som Kreaturfoder. Atlanten. Bd. 1. 1906, S. 315

— 316.

— : En Tur til St. Peter paa St. Thomas. Ibid. S. 378—382. Fig.

— : Indtryk fra en Rejse til Vestindien 1905—06. Ibid. S. 520— 543. Fig.

— : Note on whether Alaria esculenta slieds its lamina periodically or
not. B. T. 28-. 1907, S. 199— 202.

— : An ecological and systematic account of the Caiderpas of the Danish

West Indies. Vid. Selsk. Skr. 7. Ser. 4. Bd. 1907, S. 337—342.
31 Fig.
Ghristensen, Carl: Index Fillcum, sive Enumeratio omnium generum
specierumque Filicum et Hydropteridum ab anno 1753 ad finem
anni 1905 descriptorum, adjectis synonymis principalibus, area geo-
graphica etc. fasc. Vll— XII. Hafniae apud H. Hagerup. 1906. S.
585—784 + LX.

— : Dansk botanisk Litteratur i 1904 og 1905. B. T. 27-''. 1906. S.
LXVI— LXXIX.

— : Revision of the American species of Dn/opteris of the group of

D. opposita. Vid. Selsk. Skr. 7. Ser. 4.'Bd. 1907, S. 247-386.

52 Fig.
Ghristensen, Harald R.: Om fritlevende, kvgelstofbindende Bakterier.

D. L. 1906, S. 537— 538, 555—556. 2 Fig.
■ — : Om nyere Principper i Jordbundsforskningen, samt nogle Meddelelser

om Azotohacter chroococcwn' s Forekomst og Udbredelse i Ibrskellige

Jorder. T. L. P. Bd. 13, 1906, S. 145-194. Diskussion S. 195—198.

— : En ny fritlevende, kvgelstofbindende Bakterie. Tidsskr. f. Land-
okonomi I90cj, S. 631.

— : Om Betingelser for Rodknolddannelse hos Bselgplanter. Ibid. I 907,

S. 260 — 262.

Dahl, Sv.: Lidt om Saerne og Livet i dem. V. J. -'"/12 1!>07. Fig.

D[am], E.: Linn6. Farmacevt. Tidende 1907. S. 197 — 200. Portrget.

Deichmann, H. & Rosenvinge, L. Kolderup: Bemserkninger om Is-
fod og Tangrand ved Gronlands Kyster. B. T. 28 1. 1907, S. I7l-
181. Fr. Res. S. 182-184.

Dorph-Petersen, K. : Aarsberetning fra „Dansk Frokontrol", 34. Ar-
bejdsaar 1904 — 1905. T. L. P. Bd. 13. 1906, S. 1 — 47. — 35. Ar-
bejdsaar ^li 1905— •'":(; 1!»06. Ibid. Bd. 14. 1907, S. 1-43. — 36.
Arbejdsaar 1906-1907. Ibid. Bd. 14. 1907, S. 599— 632. 4 Fig.

EUermann, V.: Om Forekomsten af meget smaa bevsegelige Mikroorga-
nismer i menneskeligt Spyt. Hospitalstidende 1907, S. 733 — 739. Fig.

— 174 —

Ferdinandsen, C. and Winge, 0.: Mycological Notes. B. T. 28^.

1907, S. 248-256. 8 Fig.
Flensborg, C. E.: Islands Skovsag i 1905. T. S. Bd. 18 B. 1906, S. 1

-34 2 Fig.

— : Islands Skovsag i 1906. T. S. Bd. 18B. 1906, S. 158-185. 2

Kort. Med Tilfejelse S. 186-188 af A. F. Kofoed-Hansen.
Gall0e, 0. & Jensen, C: Plantevaeksten paa Borris Hede. B. T. 27^.

1906, S. 249-275.
Gedde, Eduard: Baelgplanternes kvtelstofbindende Egenskaber. U. L.

1906, S. 585— 586.

Gormsen, G. C: Botanik. Kebenliavn (G. B. N. F.) 1907. 56 S. 76 Fig.

Hal las, Emma: Om Oedogonium inclusum Hirn. B. T. 28^. 1907,
S. 211-213. Fig.

Hansen, A. J.: Resultater af de paa Statens Forsegsstationer i Efteraaret
1904 udferte sammenlignende Undersegelsei" af Metoder til Bestem-
melse af Torstoffet i Kartofler. T. L. P. Bd. 13. 1906. S. 316-338.

Hansen, Emil Gbr. : Overgaer og Undergaer. Studier over Variation og
Arveligbed. 2den Meddelelse. Dansk Bryggeritidende 10. Aarg. 1907,
S. 35-39.

Hansen, H.: Nogle floristiske Meddelelser fra Ly0. Flora og Fauna 1906,
S. 20-21.

Hansen, J. J.: Bidrag til Kristtornens Naturhistorie. Haven 1906, S. 15
-18, 25-28, 48-51. 4 Fig.

Hansen, K.: Lucernen, dens Historic, Dyrkning, Anvendelse og vigtigste
Sygdomme. Landboskrifter, udg. af det kgl. danske Landhusholdnings-
selskab. Bd. 18. Kebenhavn 1907. 144 S. — (Afsnittet om Syg-
domme er udarbejdet af M. L. Morten sen.)

— : E. Rostrup. V. L. 1907,8.54 — 59. Portr.

— : Plantesygdomnie og Midlerne derimod. Landmandsblade 1907, S.

73—76, 101-105, 115-119.

— : Artikler i „Salmonsens store ill. Konversationsleksikon f. Norden".
Hartz, Jac. : Ekskursionen til Horsensegnen 13. — 15. Juli 1906. B. T.

27^. 1906, S. LXXXV-LXXXVIII.

— : Ekskursionen til Hobro— Manager 19.— 2 1. Juli 1906. B. T. 28 "^

1907, S. XXIV -XXVII.
Hartz, N. : se Rosenkjger og Vaupell.

— : Artikler i „Salmonsens store ill. Konversationsleksikon f. Norden".
Hauch, L. A.: Ejendommeligheder ved vore Traearters Vsekst i forskellige

Egne af Landet. B. T. 27-'. 1906, S. 277-291, med 3 Fig.
Helweg, L. : Krydsning af Kaalroer og Turnips. D. L. 1906, S. 37— 45.
6 Fig.

— : Gartner Friedrichsen. G. T. 1907, S. 25 — 26. Portr.

— : Artikler i ,Salmonsens store ill. Konversationsleksikon f. Norden".
Hertel, H.: y Professor, Dr. pbil. E. Rostrup. Tidsskr. f. Landokononii

1907, S. 153-158. Portr.
Hesselbo, A.: Morfologisk-anatomisk Undersogelse af liamiili Sabinae
og Forvekslingerne til samme. Archiv f. Pharm. og Ghemi. Bd. 14.
1907, S. 85-100. 5 Fig. og 3 Tavler.

— : Morphologisk-anatomisk Undersogelse af Radix Ci/noglossi og For-

vekslinger til denne. Archiv f. Pharm. og Ghemi. Bd. 14. 1907,
S. 165-172. 2 Tavler.

— 175 ~

Hesse] bo, A.: List of the Andreaeales and Bryales found in East-Green-
land between 74° 15' and 65° 35' lat. N. in the years 1898-1902.
Medd. om Grenland. Bd. 30. I. 1907, S. 313-332.

— : Se Axel Lange.

Jacobi, C: Forstordbog. Dansk, tvsk, fransk. Kebenhavn (G. B. N. F.)

1907. 78-f 104-^87 S.
Jacobsen, G. T.: Undersegelser over Tyfusbaoillen. Dr. Disp. Aarhus

(Alb. Bayer) 1907. 99 S.
Jensen, Albert: Et Par nye Mosarter fra Jellingegnen. Flora og Fauna

1906, S. 64.

Jensen, C: Species nova Marsupellae, muscorum generis. Medd. om
Gronland. Bd. 30. I. 1906, S. 289— 294. Fig.

— : List of the Hepaticae and Sphagnales found in East-Greenland be-

tween 75° and 65° 35' lat. N. in the years 1898 — 1902. Medd. om
Gronland. Bd. 30. I. 1906, S. 295-312. Figs.

— : Artikler i ,Salmonsens store ill. Konversationsleksikon f. Norden".

— : Se 0. Gallee.

Jensen, J. K.: Plantesygdomslsere til Brug ved Undervisningen paa Land-

brugsskolen. Haslev 1906. 68 S.
Jensen, Vilh.: Om Geotropisme hos Bacillus anthracis. Hospitalstidende.

Bd. 50, 1907. S. 674-676.
Jensen-Haarup, A. G.: Ghannar-Regionens Flora og Fauna. Flora og

Fauna 1906, S. 1-6.

— : Hoffmanseggia falcaria Gav.. som ^Biblomst". Flora og Fauna

1907, S. 116-118.

Jenssen, J.: Lidt om Plantenavne. G. T. 1906, S. 53 — 55; 1907.
S. 12-13.

— : Planter for Bier. Haven 1906. S. 100.

— : Ordbog for Gartnere og Botanikere med Vejledning til Forstaaelse

af de ved Planternes Betegnelse forekommende graeske og latinske
Slaegts-, Arts- og Varietetsnavne samt botaniske Kunstudtryk. Keben-
havn (Gad) 1907. 375 S.
Johannsen, W.: Rasmus Pedersen. B. T. 27^ li)06. S. LI— LIV. Portr.
-- : Om Betydningen af ,Rene Linier". U. L. 1907, S. 397— 402.

— : Om Goethes Naturforskning. Gads Danske Magasin 1907, S. 670

—680.

— : Artikler i ,Salmonsens store ill. Konversationsleksikon f. Norden*.
Jonsson, Helgi: Bygging og lif plantna. Grasafra^di mecJ morgum myn-

dum. l.hefti. Kaupmmannahofn 1906. (Det islandske litteraere Sel-

skab). 144 S.
Jargensen, Anders: Krseft paa Traeerne. G. T. 1906, S. 5.
Jorgensen, Karl A.: ^Nyskabelser" i Planteriget. Luther Burbank, bans

Ide og bans Arbejde. V. L. 1906, S. 279— 280, 285-292.
Kjaer, Hans: Et Bidrag til Oplysning om den forsvundne Skov i Vend-

syssel. Vid. Medd. Nalurh. For. 1907, S. 149—166.
Klocker, Alb.: Lidt om Grersvampeiie og deres Kredsleb i Naturen.

V.J. =-'/;! 1907. 5 Fig.
Kofoed- Hansen. A. F.: Islands Skovsag 1907. Beretning om en Rejse.

T. S. Bd. 19 B. 1907, S. 182-198.
Kruuse, Ghr. : Botanical exploration of the East Coast of Greenland

— 176 —

between 65° 35'— 74° 30' lat. N. [Med Bidrag af H. Jonsson (Ma-
rine Algfe), E. Rostrup (Fungi), E. Wainio (Lichenes), Ghr. Kruuse
(Phanerogams and Vascular Cryptogams) og G. Jensen (Mosses); de
enkelte Afsnit udkom saerskilt i Aarene 1904 — 1906]. Medd. om
Grenland Bd. 30. I. 1907. 13+312 S.
Lange. Axel: Forsommerekskursionen til Nord-Langeland d. 16. — 17.
\og 18.) Juni 1906. B. T. 27''. 1906, S. LXXX— LXXXV.

— : Optegnelser fra et Par Novemberekskursioner (1906). B. T. 27'\

1906, S. XG— XGIII.

— : 0rkenplanters Saft som Erstatning for Drikkevand. Haven 1906,
S. 62. Fig.

— : Plattjcerium grande J. Sm. G. T. 1906, S. 202—203. Fig.

— : Cypripedimn californicum. G. T. 1907, S. 125. Fig.

— : Lysimachia. G. T. 1907, S. 145—146. Fig. S. 149.

— : Eriogonum. G. T. 1907, S. 155—156.

— : Th. Friedrichsen. Haven 1907, S. 53 — 56. Portrset.

— : Kan man ved Valg af visse Traeer og Buske til Plantning i Have

og Park virke fremmende paa Fuglelivet der? Flyveblad XI, udg. af
Fugleva^rneforeningen ^Svalen". 1907. 4 S.

— : Petersen, Sev. og Hesselbo, Aug.: Ekskursionen til Bastrup
S0-Ganl0se Eged— Bure So— Slagslunde Skov d. 6. Oktober 1907.
B. T. 28 ^ 1907, S. XXVllI-XXXl.

Lange, Jak. E.: lagttagelser fra Hatsvampefloraens Omraade. B. T. 27^.

1906, S. XXXVII— XLIV.
Larsen. E.: Ferskvandsalger fra Vesl-Granland. Medd. om Gronland.

Bd.33. 1007, S. 305— 364. 2 Tavler.
Leth, K. K. : Sammenlignende morphologisk-anatomisk Undersogelse over

Ramuli Sabinae og Forvekslinger, specielt: Cupressus sempervirens,

Jiiniperus Vircjiniana og Juniperus Phoenicea. Arkiv f. Pharm. &

Ghemi Bd. 13." 1907, S. 381-388. 6 Tavler.
Lind, J.: Plantesygdomme, foraarsaget af Snyltesvampe. Haven 1907,

S. 1-5, 5 Fig.; 79-81, 6 Fig.; 124—125, 175—178, 8 Fig.;

297 — 300, 6 Fig.

— : Berberisbusken. Haven 1907, S. 57 — 58.

— : Tomatbladenes Flejlsplet Cladosporium fulvum Gooke. G. T. 1907^
S. 112-113.

— : Kampen mod Snyltesvampene. Medlemsblad for Viborg Amts land-
akonomiske Forening Nr. 12, 19 og 37. 1907.

— : E. Rostrup. Farmacevt. Tidende 1907, S. 29— 30.

— : Se Ostenfeld.

M.: Planternes Kvaslstofforsyning. Kan Luftens fri Kvaelstof udnyttes? D.

L. 1906, S. 325— 327, 361—362, 397, 476; 1907, S. 79— 80.
Mad sen, Andreas: E. Rostrup 1831-1907. Haven 1907, S. 25—28.

Portraet.
Madsen-Mygdal, Th.: Lucernedyrkning. D. L. 1906. S. 50 — 51, 61 —

63, 74—76, 86—88. Fig.

— : Se Kelpin Ravn.

Manicus, H. T.: Om Haveplanter, fundet forvildet i Lyngby og Omegn.
Haven 1906, S. 272— 273.

— : Fra Floraen i Kebenhavn og Omegn. Artikler i flere Numre af

„K0benhavn\ 1906 — 07.

— 177 —

Mariboe, Carl: De kaliforniske Ksmpefyi-. V.J. ^^i:, 1007. 3 Fig.
Mattliiesen, C: Nogle Bemjerkninger om Selvbefmgtning og Kryclsbe-

frugtning hos Frugttrfeer. Efter forskellige Kilder. G. T. 1*.)07, S. 44

46, 53—55.
Meiitz, A.: Studier over danske Hedeplanters 0ko]ogi (I. Genista-Typen).

B.T. Bd. i>7-. 1!)0G, S. 153— 201. 23 Fig.

— : Marsken ved Ribe. 1 Anledning af Spergsmaalet om Opferelseii af

el Havdige. Hedeselsk. Tidsskr. 'lilOG, 8.312 — 331. Kort.

— : Artikler i „Salmonsens store ill. Konversationsleksikon f. Norden".

— og Ostenfeld, C. H.: Billeder af Nordens Flora, med Teksl af.

Hefte 20—21 (sidste), 8.273-471+'.). Tavle 494—512.

— — : Planteverdenen i Menneskets Tjeneste. ^Frem" l'.)0G. 382 8.

335 Fig.
Mortensen, H. Chr. A.: Stillids og Maelkebotle. V. J. -'■■■/;) 11)06. Fig.
Mortensen, M. L.: Danske Plantefamilier, II. Scrophulariaceae R,

Brown. (Maskeblomslrede). Flora og Fauna 1906, 8. 65 — 85.

— : Oversigl over Lucernens Sygdomme; i K. Hansen: Lucernen etc.

(se K. Han-sen), S. 120 — 138.

— og Rostrup, So fie: Maanedlig Oversigl over Planlesygdomme. Aug.

— Okt. 1907 (se Kolpin Ravn). U. L., D. L., Landmandsblade 1907.
Mundt, C: Danmarks spiselige 8vampe. Korlfatlet Vejledning til at be-
nylte 8vampene som Nseringsmiddel og til at undgaa Forgiftninger
ved dem. Anden noget omarbejdede Udgave. Udgivet af Foreningen
til 8vampekundskabens Fremme. Med 32 Afbildninger i Farvetryk.
Kobenhavn (G. B. N. F.) 1906, 114 8. og 116 farvetr. Blade.

— : Om 8vampene. ^Kebenhavn" 4. — 5. September 1907.

Miiller, P. E. og Weis, Fr, : Studier over Skov- og Hedejord. I. Om
Kalkens Indvirkning paa Begemor. Det forstl. Forsogsvsesen. Bd. I.
1906, 8.235—320.

Nielsen, H. P.: Arvelighedsteorierne. V. L. 1907, S. 799 — 802.

Ostenfeld, G. H. : Catalogue des especes de plantes et d'animaux ob-
servees dans le plankton recueilli pendant les expeditions periodiques
depuis le mois d'aotU 1902 jusqu'au mois de mai 1905, publie par
le bureau avec la cooperation (pour le plankton vegetal) de G. H.
Ostenfeld. Publications de circonstance nr. 33. Copenhague 1906.
122 8.

— : Castration and Hybridisation Experiments with some Species of

Hieracia. — (Ostenfeld and 0. Rosenberg: Experimental and cyto-
logical studies in the Hieracia I). B.T. 27='. 1906, 8.225—248 og
farvet Dobbelttavle.

— : Efteraarsekskursionen til Nerreskov og Ryget Skov den 30. Sep-
tember 1906. B.T. 27''. 1906, 8. LXXXVIII-LXXXIX.

— : Lidt om Brasilianske Nadder og om Sapucaja-Nedder. V. J. =^"/i2

1906. 3 Fig.

— : Plantevseksten paa Faeroerne med sajrlig Hensyntagen til Blomster-
planterne. Kebenhavn (Gyldendal) 1906. Dr. Disp. 142 8. 29 Fig.
- Optrykt i B.T. 28 1. 1907, S. 1-142.

— : Lieutenant Olufsen's second Pamir-Expedition. Plants collected in
Asia-Media and Persia by Ove Paulsen. VI. Cyperaceae. B. T. 28 ^.

1907, S. 219 — 232. Fig.

— 178 -

Ostenfeld, C. H. : Hvilke Slaegtninge af Lepidium ruderale forekommer
i Danmark? B. T. ^S^. 1907, S. XXXI -XXXII.

— : Additions and corrections to the list of the Phanerogamae and

Pteridophyta of the Faeroes. Botany of the Faeroes. Bd. 3. 1907,
S. 835 — 863. — (Heri Bidrag af H. Dahlstedt og W. Becker).

— : Tangarters Anvendelse som Fede. saerlig i Japan. V. J. -'"/i; 1907.
3 Fig.

— : Se Menlz.

— og Lind, J.: Ekskursionen til Sydvest-Sjaelland den 22. — 23. Juni

1907. B. T. 28-. 1907, S. XIX— XXIV.
Paulsen, Ove: Lieutenant Olufsen's second Pamir-Expedition. Plants
collected in Asia-Media and Persia III. B. T. Bd. 27-. 1906, S. 127
-151, 2 Fig. — IV. Ibid. S. 209-219, 1 Fig.

— : The Peridiniales of the Danish Waters. Medd. fra Kommissionen
for Havunders0gelser. Serie: Plankton, Bd. 1. nr. 5. 1907. 26 S.
33 Fig.

Pedersen, Chr.: Carl v. Linne. G. T. 1907, S. 103-105. Portraet.
Pedersen, P. M.: Botaniske Meddelelser fra Sydfyn II. Flora og Fauna
1906, S. 8 — 12.

— : Nye Fund af sjaeldne Planter i det sydlige Fyn. Ibid. 1906. S.

115-116.

— : Skovene ved Kirkeby. Ibid. 1907, S. 46-48.
Petersen, Kav: Kobj^elde. Haven 1907, S. 106—107.

— (Kaj): To Kloversygdomme. D. L. 1907, S. 508-509, 517—518.
Petersen, 0. G.: Forstbotaniske Undersagelser. Kobenhavn (G. B. N. F.)

1906. 127 S. 25 Fig. — Indeholder felgende Afhandhnger:

1) Leonardo da Vincis lagttagelser over Traeerne. S. 1 — 12.

2) Nogle Egekrat i Jylland. S. 13-46.

3) Om Erstatning af Topskud hos ^Edelgran. S. 47 — 55.

4) En ejendomnielig Reproduktion hos en Skovfyr. S. 56 — 57.

5) Om en Afbildning af Rodgranens Vinlerknop. S. 58—60.

6) Vaekst-Stimulering hos Fyrrerodder. S. 61 — 63.

7) Den diagnostiske Adskillelse af Rodgranens og Laerkens Ved.
S. 64-69.

8) Tobenede Traeer. S. 70-76.

9) Et afbarket Paeretrae. S. 77 — 79.

10) Luftredder hos en Hestekastanje. S. 80— 81.

11) Stilkeg og Vintereg. S. 82-110.

1 2) En Notits om Frugten hos vore Birkearter. S. 111—115.

13) Thyllernes Forekomst i Kaerneved. S. 116 — 118.

14) Om Vaekstretningens Fortsaeltelse ved Sideskud. S. 119 — 127.

— : Linne. I Anledning af Tohundrede-Aarsdagen for bans Fedsel.
Haven 1907, S. 149— 154. 2 Portr.

Petersen, Severin: Danske Agaricaceer. Systematisk Fremstilling af
de hidlil i Danmark iagttagne Bladsvampe. 1. Hefte. Kobenhavn
(Gad) 1907. 208 S.

— : Se Axel Lange.

Pharmacopoea danica 1907. Udgiven med allerhojeste Bemyndigelse.

Kebenhavn (Hagerup) 1907. 526 S.
Porsild, Morten P.: Forelebig Beretning om Rejsningen af den danske

arktiske Station. Geogr. Tidsskr. Bd. 19. 1907, S. 70 — 73.

— 179 —

Poulsen, D. T. : Den amerikanske Stikkelsbfermeldug, G. T. 1906,

S. 226 — 229.
Poulsen. V. A.: Sciaj>hUa nana 131. Et Bidiag til Stevvejens (Jdvikling

hos Triuridaceerne. Vid. Medd. Nalh. For. ]!»06, S. 161—176.

Tavle 6.

— : Artikler i „Salmonsens store ill. Konversationsleksikon f. Norden".
Prytz, C. v.: Natur-Fredning. T. S. Bd. 18A. 1906, S. 25— 27.

— : Artikler i ,Salmonsens store ill. Konversationsleksikon f. Norden".
Rambusch: Plantevaeksten i Dansk Vestindien. Atlanten Bd. I. 1906,

S. 466—471.
Basra us sen, Villi.: Biologi til Gymnasiet, Realklassen og Seminariet.

Kobenhavn (G. B. N. F.) 1907. 114 S.
Raunkiaer, C. : Dansk Ekskursions-Flora eller Nogle til Bestemmelse af

de danske Blomsterplanter og Karsporeplanter. Anden Udgave. K0-

benhavn (G. B. N. F.) 1906. 32+286 S.

— : Sur la transmission par heredite dans les especes hetoromorphes.
D.V. S. 0. 1906, S. 31—39.

— : Nogle lagttagelser og Forsog over Aarsagerne til Palissadecellernes

Form og Stilling. B. T. 27-'. 1906, S. 293-306. Fransk Res.
S. 307—311.

— : Edderkopper og blomsterbesogende Insekter. B. T. 27-'. 1906. S.

313-316. Fransk Res. S. 317.

— : Planternes Livsformer og deres Betydning for Geografien. Kaben-
havn (G.B. N. F.) 1907. 132 S. 77 Fig.

— : Om Livsformen hos Tussilago farfarus. Et lille Bidrag til F0I-

fodens Naturhistorie. B. T. 282. 1907^ S. 203-210.

— : Vegetationsbilleder fra dansk Vestindien : Krauses Lagune. B. T.

28'. 1907, S. m-V.
— ■ : Vejledning i Universitetets botaniske Have navnlig dennes biologiske
Grupper. Med 3 Kort. Kobenhavn 1907. 56 S.

— : Linnc. Nordisk Tidsskrift for Terapi. 5. Aarg. 9. Hefte. 1907.

— : Artikler i ^Salmonsens store ill. Konversationsleksikon f. Norden".
Ravn, F. Kelp in: Forskellige lagttagelser over Plantesygdomme i 1905.

Beretning oni Foreningen af jydske Landboforeningers 32. Delegeret-
modc 1906, S. 86 — 90.

— : Plantesygdomme paa nogle af 0erne i Kattegat. T. L. P. Bd. 13.

1906, S. 116 — 124.

Knopormsvamp. D. L. 1906,8.111 — 112.
Raadne Roer i Kulerne. D. L. 1906, S. 197.
Sumpkartoffel (Solanum Commersonii). Tidsskr. f. Landekonomi

1906, S. 313— 316. — Ogsaa i Haven 1906, S. 204 — 206.

— : Plantesygdomme, foraarsaget af Snyltesvampe. Haven 1906. S. 73

— 76. 2 Fig. — (Fortsaettes af J. Lind).

— : Forsog over Staldgodningens Betydning som Smitteba^rer for Kaal-
broksvampen. — Beretning om lokale Markforsog i Jylland 1 !)06.

1907, S. 85-90. - Ogsaa i U. L. 1907, S. 369-372.

— : Maanedlige Oversigt over Plantesygdomme. April 1906 — Juli 1907.

(Derefter forlsat af M. L. Mortensen og Sofie Rostrup). Bl. a.
trykt i U. L., D. L., Landmandsblade, V. L.

— : Kaalbroksvampen. Aarhus li)07. 19 S. 6 Fig.

— 180 —

Ravn, F. Kolpin: Oversigt over Landbnigsplanternes Sygdomme i l'.)06.
T. L. P. Bd. U. 1907, S. 295—310.

— : Om Slimskimmel {Fusarmnt) som Aaisag til Sygdomme hos /Erter,

Hestebonner og andre Landbrugsplanter. Tidsskr. f. Landokonomi
1907, S. 204 — 206.

— : Stikkelsbserdrseberen og dens Bekaempelse. Landmandsblade 1907,
S. 717.

— : Meddelelse om de i Jylland 1906 udforte Forseg over Kaalbrok-
svampen. Beretning om Foreningen af jydske Landboforeningers 33.
Delegeretmode i 1907, S. 166— 173.

— : Artikler i „Salmonsens store ill. Konversationsleksikon f. Norden".

— ogMadsen-Mygdal, Aage: Forsog ved Bekaempelse af Plante-

sygdomme. Odense (De samvirkende Landboforeninger i Fyens Stift)

1906. 24 S.
Rosenkjser, H. N. : Fra det under jordiske Kobenhavn. Geologiske og

historiske Undersogelser. Med Forlegnelser over Plante- og Dyre-

levninger, bestemte af A. C. Johansen, OveRostrup og N. Hartz.

Kebenhavn (Schonberg) 1906. 148 S.
Fiosenvinge, L. Kolderup: Mykologiske Smaating. B. T. 27-. 1906,

S. XXXlll— XXXVI.

— : Emil Rostrup. En Levnedsskildring. B. T. 28 ^ 1907, S. 185—

198. Portrait.

— : Se Deichmann.

Rostrup, E.: Vejledning i den danske Flora. En populger Anvisning til
at laere at kende de danske Planter. Tiende Udgave. Kebenhavn
(G. B. N. F.) 1906. 446 S. 149 Fig.

— : Gammelmose. Beskrivelse af en Staten tilhorende Torvemose i
Vangede. B. T. 27". 1906, S. 319— 359. Kort.

— : Bornholms Svampe. B. T. Tl'K 1906, S. 371— 379.

— : Om Veeetationen i Teglstrup Hegn. B. T. Bd. 27-. 1906, S. XXX
— XXXIil.

— : Oversigt over Landbrugsplanternes Svgdomme i 1905. T. L. P. Bd.

13. 1906, S. 79-105. Diskussion S.' 106-1 15.

— : Saltvands Indvirkning paa Naaletrseer. T. S. Bd. 18A. 1906, S.

J36— 138.

— : Stikkelsbserdrffiberens nuvserende Udbredelse. Haven 1906, S. 163

—164.

— : Endnu en Gang Stikkelsbaerdrseberen. Haven 1906, S. 268 — 270.

— : Lieutenant Olufsen's second Pamir-Expedition. Plants collected in

Asia — Media and Persia by Ove Paulsen. V. Fungi. B. T. 28^. 1907,

S. 215-218.
Rostrup, Ove: Se Rosenkjger.
Rostrup, Sofie: Nogle Plantesygdomme, foraarsagede af Dyr, i 1905.

T.L. P. Bd. 13. 1906, S. 298— 314. 6 Fig.

— : Nogle lagttagelser over Skadedyr i J 906. T. L. P. Bd. 14. 1907.

S. 311— 321.

— : Se M. L. Mortensen.

Riitzou, S. : Artikler i Hagerups ill. Konversationsleksikon.
Rerdam, K. : Planters Evne til direkte at binde Luftens Kvaelstof i
Felge de af Th. Jamieson i 1905 udferte Undersegelser med nogle

- 181 —

supplerende Beinserkninger. Tidsskr. f. Land0konoini 11)06, S. 453
—466. Fig.
Berdam, K.: Nogle Bemaerkninger i Anledning af Angrebene paa Ar-
tiklen „0m Planters Evne til at binde Lultens Kvgelstof. U. L. ll»06,
S. 551 — 555.

— : Plauternes Kva^lstofforsyning. D. L. ll»06, S. 379 — 380, 492.

— : Planteis Evne til at optage Luftens Kvaelstof. U. L. 1907, S. ;207
210, 227—232. 247—250.

— : Professor Weis og Kva?lstoiTet. U. L. 1907, S. 276 — 277.
Sclijerning, H.: Om Byggets Proteinstoffer i Kornet selv og under

Brygningsprocesserne. M. C. Bd. 6. 1906, S. 211— 285. 2 Tavler.

— : E. Prior: Byggets Proteinstoffer, deres Betydning ved Vserdibedem-

melsen og deres Forhold lil Byggets Glassethed. Dansk Bryggeri-

tidende 10. Aarg. 1907, S. 11 — 13.
Sim onsen, K.: Se V. Balslev.
Steenstrup, K. J.V.: Kan Tangranden benylles til Bestemmelse af For-

andringer i Vandstanden. Medd. om Grenland Bd. 33. 1907, S. 1 —

8. 6 Tavler. (Ssertryk udk. 1905.)

— : Bidrag til Kendskab til Bjergfyrveddets Vsegtfylde og Volumenforhold
i frisk og terret Tilstand. f. S. Bd. 19A. 1907, S. 140— 146. Fig.

Serensen, S. P. L.: Enzymstudier. M. C. Bd. 7. 1907, S. 1-53.

V a h 1 , Martin: Beni^rkninger angaaende Lufttemperaturens Anvendelighed

i plantegeografiske og zoogeografiske Unders0ge]ser. Medd. fra geolog.

Forening Bd. 13. 1906, S. 29-34.

— : Om Vegetationen i Dobrogea (Rumtenien). Geogr. Tidsskr. Bd. 19.

1907, S. 11 — 17.

— : Artikler i „Salmonsens store ill. Konversationsleksikon f. Norden."
Vaupell, Chr. : En botanisk Undersegelse af det fossile Trae, der findes

i Leer- og Sandlagene i Danmark og af Havet opkastes med Ravet
paa de danske Kyster (med indledende Bemaerkninger af N. Hartz).
Meddelelser fra Dansk geolog. Forening Nr. 12. 1906, S. 43—64,
med Forf. Portrset.
Warming, Eug. : Dansk Plantevaekst. 1. Strandvegetationen. Med 154
Billeder. Kobenhavn (G. B. N. F.) 1906. 325 S.

— : Johannes Scbanberg Baagee. B.T. 27 ^ 1906, S. LIV— LVll. Portr.

— : Jens Theodor Heinrich Friedrichsen. B.T. 28'. 1907. S.XIII-XV.

Portraet.

— : Linne. „Dannebrog''. '■'■'' i:, 1907.

— Dansk Plantcvgekst. 2. Klilterne. Med Bidrag af Professor G. V. Prytz,

Overklitfoged Dahlerup og flere. Ferste Halvbind. Med 135 Billeder.
Kabenhavn (G. B. N. F.) 1907. 224 S.
Weis, Fr. : Nogle bakteriologiske Undersegelser af Mejerivand. Odense
1906. 15 S.

— : „St0v\ V. J. 2i/,; og 1/7 1906. 13 Fig.

— : Om Planteis Evne til at binde Luftens frie Kva^lstof. U. L. 1906,

S. 427 — 430, 439—443, 662.

— : Hr. Professor Rerdam og Kvtelstoffet. U. L. 1907, S. 257— 260.

— : Vore vigtigste Nseringsmidler. Grundrids ved folkelig Universitets-

forening. Nr. 126. 1907.

— : P. E. MiiUer. 1882—1907. ^Politiken" 1. Aug. 1907.

— 18^ —

Weis, Fr.: V. Storch 1837—1907. Tidsskr. f. Landekonomi 1907,
S. 441—453. Portr.

— : Se P. E. Muller.

Wesenberg-Lund, C: Oni Kvartergeologernes Stilling lil Begrebet
Biologisk Variation. Medd. geolog. Foren, Nr. 12 1906, S. 65—69.

Wielandt, Th. S. : Polyporus radicijierda paa Lyng. T. S. Bd. 19A,
1907, S. 147.

Winge, 0.: Se Ferdinandsen.

2. Original-Arbejder, udgivne i Udlandet.

Bergesen, F. : Algenvegetationsbilder von den Kiisten der Faroer. I

Karsten & Schenck: Vegetationsbilder, vierte Reihe, Heft 6, Tafel

31—36. 4 S. Text. Jena 1906.
Christensen, Carl: Filices i Aug. Chevalier: Novitates Florae Afri-

canae. Bulletin de la Soc. bot. France. 8. Memoire 1907, p. 29

— 30. Fig.
Christensen, Harald R.: Ueber das Vorkommen und die Verbreitung

des Azotohacter chroococcum in verschiedenen Boden. Ein Beitrag

zur Methodik der mikrobiologischen Bodenforschung. Centralbl. f.

Bakteriologie 2te Abt. Bd. 17. 1906, S. 109—119, 161-165, 378

—383.

— : Eine biologische Methode fiir die Bestimmungen von Alkalikar-
bonaten im Erdboden. Ibid. Bd. 19. 1907, S. 735 — 736.

Hansen_, Emil Chr. : Oberhefe und Unterhefe. Studien (iber Variation
und Erblichkeit. 2te Mitteilung. Centralbl. f. Bakteriologie. 2te Abt.
Bd. 18. 1907, S. 577.

— : Ueber die totende Wirkung des Aethylalkohols auf Bakterien und
Hefen. Ibid. Iste Abt. Bd. 45. 1907, S. 466.

Johannsen, W. : Das Aether- Verfahren beim Friihtreiben mit besonderer

BerCicksichtigung der Fliedertreiberei. 2te Auflage. Jena (G. Fischer)

1906.
- — : Die Bedeutung der Zerlegung eines Rassenkreise nach Linien. VIIL

Internationale, landwirtschaftlicher Kongress, Wien, 21 — 25. Mai 1907.

Referate, Band II, Sektion III B, Referat 3. 8 S.

— : Does hybridisation increase fluctuating variability? Report 3^- inter-
national Conference on Genetics, London 1906. Journ. R. Hortic.
Soc. vol. 24, 1907, p. 98— HI.

— : Se Warming.

Klacker, Albert: Die Garungsorganismen in der Theorie und Praxis
der Alkoholgarungsgevverbe. Mit besonderer Beriicksichtigung der
Einrichtigungen und Arbeiten garungsphysiologischer und garungs-
technischer Laboratorien. 2. neubearbeitete Auflage. Stuttgart (Max
Waag) 1906. XVI-f392 S. 157 Fig.

— : Abstammung und Kreislauf der Saccharomyceten. Deren Varia-
bililat. Systematik der Familien der Saccharomyceten und Schizo-
saccharomyceten. I F. Lafar: Handbuch der Technischen Mykologie.
2. Auflage, Bd. 4, Jena 1906, S. 141-191.

Lange, Axel: Isotypus onoserioides. Die Gartenwelt, 10. Aug. 1907.
Lind, J.: Bemerkenswerte Pilzfunde in Danemark. Annales mycologici
vol. 5. 1907, S. 272-277.

- 183 —

Lind. J.: Liste over Svampe indsamlede under Svenska Botaniska Fore-

ningens ekskursion til Billingen l'.>07. Sveiisk Botan. Tidsskr. Bd. 1.

1907, S. 385—388.
Mentz, A.: Eug. Warming og bans nyesle Skildring af Dansk Plante-

vaekst. Nordisk Tidsskrift, Stockholm 11)06. 0. H. S. 40«)— 428.

3 Fig.
Miiller, P. E. und Weis, Fr. : Ueber die Einwirkung des Kalkes auf

Buchenrobbumus (Trockenlorf). Nalurwiss. Zeitscbr. f. Land- u.

Forstwesen. 5. Jahrg. Stuttgart 1!>07.
Nielsen, J. C. : Ueber die Entwickelung von Agromyza carhonaria Zett.,

der Urheber der „Markflecben". Zoolog. Anzeiger. Bd. 29. 1907,

S. 221-222.
Ostenfeld, C. H.: Om bybriddannelse og ukannet frugtudvikling bos

slegten hieracium. Naturen, Oktoberhefte 1906.

— : Utriculariae duae novae Siamenses. Fedde: Repertorium Bd. 2.

1906, S. 68—69.

— : Castration and Hybridisation in tbe Genus Hieracium. Piep. 3d.
internal. Conference on Genetics, London. Journ. Roy. Hortic. Soc.
vol. 24. 1907, pp. 285—288. 1 pi.

— : Protophyten und Protozoen aus dem Benguelastrom. Protopbyten
und Protozoen aus dem Indiscben Ocean bei Dar el Salam. Begge
i en Afhandling af A. Borgert i Sitzberichte d. Niederrhein. Ges. f.
Natur- und Heilkunde zu Bonn 1907, 2 Fig.

— : Beitrage zur Kenntnis der Algenflora des Kossogol-Beckens in der
nordv^'estlicben Mongolei, mit spezieller Beriicksicbtigung des Pbyto-
planktons. Hedwigia Bd. 46. 1907, pp. 365-420. Taf. 1 und
1 Kartenskizze.

Ostenfeld, C. H. & Wesen berg-Lund, C. : A regular fortnigbtly
exploration of tbe Plankton of tbe two Icelandic Lakes, Tbigvallavatn
and Myvatn. — Proceedings of tbe Royal Society of Edinburgh, vol.
XXV, Part XII, 1906, pp. 1092—1167. 3 pi.

Schmidt, Jobs.: Vegetationstypen von den Insel Kob Chang im Meer-
busen von Siam. Karsten & Schenck: Vegetationsbilder, dritte Reibe,
Heft 7 u. 8. Tafel 37-48. 10 S. Text. Jena 1906.

Warming, Eug.: Begleitwort zu den Botaniscben Wandtafeln von Balslev
und Warming. Serie II — 111. Mit Zugrundelegung des daniscben
Textes von Dr. H. Tauber, Leipzig. 1906.

— u. Johannsen, W. : Lehrbucb der allgemeinen Botanik. Heraus-

gegeben von Dr. E. P. Meinecke. Berlin (Borntraeger). Erster Theil.

1907. 480 S. 444 Fig.

Weis, Fr. : Baktei^elifvet i Jorden och dess betydelse for jordbruket.
Skanska Tradgardsforeningens Tidsskrift 1906.

— : Se P. E. Miiller.

Wesenberg-Lund, C. : Ueber Siisswasserplankton. Uebers. v. 0. Gerloff.
Prometheus. Berlin. Bd. 17. 1906, S. 785—790, 801—804, 817
—820.

Tilling til Li tteratinlisten for 1905.

Vahl, M.: Uber die Vegetation Madeiras. Engler's Botan. Jabrb. Bd. 36.
1905, S. 253-349.

- 184 -

3- Biogi'afier.

Baagae, Johannes Schanbeig. B. T. 27 ^ 1908, S. LIV— LVII,
Porti-ffit (af E. Wanning). Haven l'.K)6, S. J— 2, Portrst.

Friedrichsen, Jens Theodor Heinrich. B. T. 28^. 19U7, S. Xlll
—XV, Portrset (af E. Warming). G. T. 1907, S. 25 — 26, Portrset
(af L. Helweg). Haven 1907, S. 53— 56, Portrait (af A. Lange).

Miiller, P. E. JPolitiken" 1. Aug. 1907 (af Fr. Weis).

Pedersen, Rasmus. B. T. 27-. 1906, S. LI— LIV, Portrait (af W.
Johannsen).

Ravn, F. K0lpin. Haven 1907, S. 193-1.94, Portrset.

Host r up, Frederik Georg Emil. Nekrologer findes saa godt som i
alle Landets Dagblade for 17. Januar eller felgende Dage 1907, samt
i folgende Tidsskrifter : B. T. 28'. 1907, S. 185—198, Portrait (af
L. K. Rosenvinge). — Haven 1907, S. 25— 28, Portr. (af A. Madsen).
— G. T. 1907, S. 17-20, Portr. (af Alfr. Bruun). — Tidsskr. f.
Landokonomi 1907, S. 153—158, Portr. (af H. Hertel). — V. L.
1907. S. 54— 59, Portr. (af K.Hansen). — D. L. 1907, S. 42— 43,
Portr. — Landmandsblade 1907, S. 43-45. - U. L. 1907, S. 51
—52, Portr. — Landbobladet 18. Jan. 1907. S. 17—18, Portr. —
Hedeselsk. Tidsskr. 1907, S. 21— 22. — Andelshladet Nr. 4, 25. Jan.
1907, S. 81— 82, Portr. — Archiv f. Pharm. og Ghemi 1907, 3 S.
Portr. (af S. Riitzou). — Farmacevt-Tidende 1907, S. 29 — 30, Portr.
(af J. Lund). — Folkeskolen Nr. 5, 31. Jan. 1907, S. 39, Portr. (af R.
K. Mortensen). — lllustreret Tidende Nr. 20, 1 1. Febr. 1906, Portr.;
Nr. 17, 27. Jan. 11)07, Portr. — Hver 8. Dag Nr. 17, 27. Jan. 1907,
Portr. — Norsk Landmandsblad Nr. 5, 1. Febr. 1007, S. 57— 58 (af
N. Wille). — Finska Tradgardsodlaren Nr. 2, 2. Febr. 1907, S. 30
(af Ossian Lunden). — Desuden i ^Poiitiken'^ 28. Jan. 1906, Portraet
og .Ekstrabladet" 27. Jan. 1906, Portr.

Storch, V. Tidsskrift f. Landokonomi 1907, S. 441-453, Portrait (af
Fr. Weis).

Vaupell, Chr.: Medd. fra dansk geol. For. Nr. 13, 1906, S. 43—44,
Portraet (af N. Hartz).

Korte Biografier af en lang Raekke danske Botanikere fnides i:

Per Axel Rydberg: Scandinavians who have contributed to the know-
ledge of the Flora of North America. Contributions from the New
York Botanical Garden Nr. 100. New York 1907. 49 S.

4. Aumeldelser og Referater ved Danske.

I Botan. Gentralblalt har G. Ostehfeld, 0. Paulsen og Kolpin Ravn

refereret danske Arbejder.
I Just's Botan. Jahresbericht har H. E. Petersen refereret danske Arbejder.
I Gentralblalt f. Bakteriologi har A. Klocker refereret danske Arbejder.
1 Botanisk Tidsskrift har Mentz, O.Paulsen, H. E. Petersen , Raun-

kiger og Rosenvinge anmeldt enkelte Vserker.
1 ,Berhngske Tidende" har G. Ostenfeld og i ^Politiken" F. Weis

anmeldt dansk botanisk Litteratur.

- 185 -

C. Udenlandske Forfatteres Arbejder, udgivne i Danmark.

Becker, W.: Se Ostenfeld.

Briquet, J.: Lieutenant Olufsen's second Pamir-Expedition. Plants col-
lected in Asia — Media and Persia by Ove Paulsen. VII. Labiatae.
B. T. Bd. 28-. 1907, S. 233 — 248. 9 Fig.

Brolherus, V. F. : Lieutenant Olufsen's second Pamir-Expedition. Musci.
B. T. Bd. 272. 1906, S. 203— 208.

Bureau du conseil permanent international pour Texpl oration
de la mer: Bulletin trimestriel des resultats acquis pendant les
croissieres periodicjues intermediaires. Partie D. Plankton. Annee
1905—1906, Nr. [—4. 126 S.; Annee 1906-1907, Nr. 1—3.
S. 1— 95. Copenhague (Host). 1906—1907. — [Ogsaa udkommet
i tidligere Aar.]

Dahlstedt, H. : Se Ostenfeld.

Domin, Karl: Danmarks Koeleriae, efter Undersogelse af Universitetets
botaniske Museums danske Samling. B. T. Bd. 27-. 1906. S. 221
—224.

Neger, F. W. : Ein Beitrag zur Pilzflora der Insel Bornholm. B. T. Bd.
27 -^ 1906, S. 361—370.

Rosenberg, 0.: Cytological Studies on the Apogamy in Hieracium.
(Experimental and Cytological Studies in the Hieracia by G. H,
Ostenfeld and 0. Rosenberg II). B. T. Bd.28^ 1907, S. 143
— 170. 13 Fig. og 2 Dobbelttavler.

Traaen, Carl: Nogle Bemerkninger om danske Roser. B. T. Bd. 28 ^
1907, S. IX— XII.

Wille, N. : Artikler i „Salmonsens Leksikon".

Dansk Botanisk Forening.

Ekskursioner i 1908 (Fortsoettelse).

Ekskursioiien til Faaborgegnen og Als 17.— 19. Juli 190$.

Deltagere: Edm. Andersen, Frk. Inger Andersen, I. Ghr. Clausen,
J. C. Christiansen med Frue, Frk. M. Diederichsen, A. Feilberg, J. Keiding,
Poul Larsen. Frk. M. Nielsen, Frk. Irene Pedersen, Frk. Ravnkilde, Frk. Suhr
og Fr. Weis. Kun 10 deltog i hele Turen.

Fredag Middag samledes 10 af Deltagerne paa Korinth Station. Efter
Middag paa Kroen ned man Kaffen hos Pastor Clausen , der elskvjerdig
havde inviteret Selskabet. Her diskuteredes Eftermiddagsturen. Det os-
regnede nemlig ved Ankomsten , og det havde det gjort fulde 12 Timer.
Regnen holdt imidlertid nu op, og det besluttedes, trods Faret, at gennem-
f0re saa meget som muligt af Programmet. Paa Grund af Vejrforholdene
lejedes en Vogn i Korinth og Pastor Clausen stillede desuden velvilligt
sin Vogn til Raadighed.

Turen gik ad Landevejen til Gjerup Skov, hvor man stod af Vognene.
Forst bes0gtes Riitzous Findested for Blechnmn spicant ^) , der fandtes i

') De latinske Navne er de samme som 1 M. L. Mortensen & C. H. Ostenfeld,
Alfabetisk Fortegnelse over Danmarks Karplanter. 1905.

Botanisk Tidsskiift. 29. Bind. 13

— 186 —

smukke Eksemplaier, hvorpaa Turen gik gennem Begeskoven til Sorte S0.
Paa Vejen lagde man Maerke til nogle usaedvanlig smukke og haje spredt-
voxende Skovfyrre. Der noteredes endvidere: Pirola minor, Trientalis
eiiropcea , Hypericum pulchrum, Vaccinium Myrtillus, Ruhus Bellardii,
Galium harcyniciim, Monotropa hypopitys, Aspidium Phegopteris, Chamce-
nerium angustifolium.

Sorte S0 ei' en dyb, ni0rk Skovso, paa de fleste Sider omgivet af
at bredt Sphagnumbselle. Her noteredes Drosera rotundifolia, Oxycoccus
palustris , Molinia coerulea, Eriophorum poly stachy urn, Potentilla erecta,
Aspidium thelypteris og cristata, Comarum palustre, Peucedanum palustre,
Galium nliginosum, Carex panicea, Carex stellutata, Carex rostrata, Carex
glauca, C. canescens, Viola palustris, Juncus conglomeratus og effusus,
Rhyncospora alba, Cicuta virosa , Osmimda regalis, Emjjetrum nigrum.
I laengere Afstand fra Seen voxede Vaccinium Myrtillus, Lycopodium
annotinum , Melampyrum vulgatum , Trientalis europcea og Corydalis
claviculata, af hviike den sidste for 0vrigt overall optraadte i stor Maengde
og maa fremhseves som en af Egnens mest karakteristiske Planter.

Turen gik nu videre gennem Gjerup Skov til Kongehejen. Skoven
er nu mest Naaleskov. Rubusvegetationen er her den mest karakteristiske
og erobrer straks Terrainet, naar der faeldes. Som de almindeligste Arter
noteredes Ruhus radula, R. leucostachys, R. villicaulis, R. ccesius, R. idceus.
Endvidere fandtes Rubus mucronatus. Fra Kongehojen iagttoges den stor-
slaaede Udsigt udover Kystlandet og det sydfynske 0hav , samt indover
Landet 0res0 og Arreskovso mellem skovklaedte Bakker. Man besteg nu
igen Vognene. I Diernisse bemgerkedes Rubus pyracanthus og Rubus
mucronatus, men der kertes nu rask til, indtil man naaede Lystskoven
Prices Have, hvor Vognene dimitteredes.

Mellem Prices Have og Faaborg ligger den store Kaermose „Sundet'',
over hvilken der for nylig er fert en Vej. Denne fulgtes nu indtil Byen.
Phrugmites, Scirpus lacustris og Taberncemontani (naermest Byen) var de
fremherskende Planter. Endvidere noteredes: Carex flava , C. vulpina,
Aspidium thelypteris, Sturmia Loeselii, Epipactis palustris, Salix repens,
Comarum palustre, Pedicularis palustris, Drosera rotundifolia, Galium
jmlustre, Galium, tiliginosum, Hydrocotyle vulgare, EriopJiorum polysta-
cliyum, Menyanthes trifoliata, Vtricularia vulgaris, Berula angustifoliu,
Parnassia palustris, Cirsium palustre, Peucedanum palustre, Sagina nodosa,
Lycopus europceus, Ranunculus sceleratus, Hydrocharis morsus ranee, An-
gelica silvestris, Cicuta virosa, Epilobium hirsutum, Typha angustifolia
og T. latifolia , Rumex hydrolapathum , Alopecurus geniculatus, Roripa
officinalis , Cineraria palustris , Convolvulus sepium , Alisma plantago,
Glyceria plicata, Catabrosa aquatica, Bidens tripartita, Juncus obiusiflorus
og Juncus comjjressiis.

Kl. 8 naaedes ind til Byen , hvor der toges ind paa Rasmussens
Hotel.

Naeste Morgen, Lerdag d. 18., toges med Vogne til Dyreborg. I de
levende Hegn paa Vejen hertil iagttoges Picris hieracioides flere Steder.
I Dyreborg Skov saas Arum maculatum og Rubus cardiophyllus.

Kysten fulgtes nu vestpaa til Sinebjerg Skov. Inleressantest var den
nordlige Kyst af det inderste af Knoldbugten. Her ved den lavvandede
Bugt voxede Salicornia herhacea, Suoeda maritima og Trifolium fragi-

— JS7 —

ferum. Af sjseldnere Planter fandtes Omanthe Lachenalli, Limonium humiJe,
Carex extensa samt i tallos Majngde Thrincia hirta.

Endvidere noteredes Elymiis arenarius, Festuca distans og thalassica,
Juncus maritimns, Gerardi og glaucus (paa lerede Skraenter ved Kildevseld),
Sagina maritima, Calamintha acinos , Artemisia cuDipestris , Trifolinin
striatum, Dianthiis superhus (iiieget sparsom) , Melitotns dentattis og
Cirsium acaule.

Ud for Sinebjerg Skov bliver Straiidbredden bredero og her fandtes
en smnk Elymusvegetation med Carex arenaria og Calamaqrnstis
Epigejos.

Sinebjerg Skov er en af de talrige Kratskove, hvorpaa Sydfyu er saa
rigt, forrnodenllig Levninger af Underskoven fra Fortidens Egeskove, over-
vejende bestaaende af Hassel og Tjorn. Her noteredes desuden: Gale-
ohdoloti luteutn , Listera ooata, Paris quadrifolia , Campanula latifoliu,
C. trachelium, Acer campestre, Allium oleraceum, A. scorodoprasnm;
Brachgpodium silvaticum , Bromus ramosus , Carex silvatica , Hordeum
europoeum , Sanicula enropcea , Hgpericum hirsntum , Poa nemoralis,
Melica uniflora, Latht/rus niger , Melampgrum vulgatum , Hypericum
quadrangulum , Mercurialis perennis , Melandrium ruhrum , Festuca gi-
gantea, Angelica silvestris, Crepis paludosa, Primula acaulis, FiUpendula
ulmaria, Cirsium palustre, Aira ccespitosa, Platanthera hifolia, Vicia
sepium, Euongmus europceus, Arum maculatum, Pirus malus, Cratcegus
oxyacantha , Orchis maculata, Epilohium montanum, Myosotis silvatica,
Eumex sanguineus, Crepis biennis, Moehringia trinervia, Gnaphalium
silvaticum, Circcea lutetiana , Cirsium oleruceum, Equisetum maximum,
Scro2)hularia nodosa, Polygonatum multiflorum , Hedera helix, Populus
tremula , Vicia hirsuta , Holcus mollis, Stellnria graminea , Asperida
odorata.

Med Vognene tog vi saa tilbage tii Faaborg , hvorfra der 2-''" toges
til Sonderborg, hvor der overnattedes. I Regnvejr til Dybbol, fra hvis
Skanser vi nod den smukke og stemningsfulde Udsigt over Alssund og
Als. Efter Regn hele Natten fulgte Sondagen med smukt Vejr , men
bagende varmt. Om Morgenen toges med Jernbanen til Augustenborg.
I Parken her noteredes: TJlex europceus, Bromus commutatus, Calama-
grostis epigejos, Asparagus officinalis, Stellaria nemorum, Petasites alba,
Bryonia alha og Hedera helix.

Efter en udmaerket Frokost paa ,e Hjornkro" toges med Toget lil
Asserballe. Herfra ad Landevejen til Fyenshav. Langs Vejen bemaerkedes
Lappa tomentosa, var. albiflora, Spirodela polyrrhiza, Catabrosa aqualica
og Geranium pyrenaicum.

Nordskoven var desvaerre en altfor vel drevet Skov til, at man kunde
vente at finde Rariteter. Her noteres kun Dipsacus silvestris og Crainbe
maritima ved Stranden, og inde i Skoven fandtes Cerastium glomeratum,
Veronica montana og Lysiniachia nemorum.

Paa Vejen herfra til Elstrup Station noteredes Ruhus egregius og
Rosa ruhiginosa.

Herfra med Toget til Nordborg, hvor der spistes til Aften i det
smukke nye danske Forsamlingshus , hvor vi blev modtaget med aabne
Arme.

Paa Aftenluren langs Nordborg So noteredes : Roripa amphibia,

13*

— 188 —

Senecio aquatica , Slum latifolium , Butomus umhellatus , Lysimachia
thyrsiflora, Echinodonis ranunculoides.

Med Nattoget til Sonderborg, hvor Ekskursionen sluttede.

A. Edm. Andersen.

Srensk Itotanisk Forenings Ekskiirsioii til Bohuslens Sksergaard ft.— 8.
August 1908.

Svenska Botaniska Foreningen i Stockholm havde vist vor Forening
den store Elskvaerdighed at indbyde vore Medlemmer til at deltage i dens
Ekskursion til Bohuslens Sksergaard, og der blev i Overensstemmelse der-
med udsendt Meddelelse til vore Medlemmer om denne Ekskursion.

DesvEerre var Deltagelsen fra vor Side kun ringe, thi der madte ikke
mere end to af vore Medlemmer, nemlig Frk. Agnete Seidelin og
Ljerer K. Andersen. Fra den farstnsevnte af disse er der indgaaet
efterfolgende korte Beretning om Ekskursionens Forlab :

Den 6. August om Morgenen tog Deltagerne fra Goteborg ud i Skaer-
gaarden med Damper, som snart ombyttedes med Motorbaad, der sejlede
fra til 0, til Findestederne for de forskellige interessante Planter, der
giver Ekskursionsterraenet Saerpraeg (Glaucium favum Grantz, Sten-
liammaria maritima (L.) Rchb. o. fl.). Om Aftenen naaedes Marstrand,
hvor der overnattedes.

Nseste Dag forlsattes. efter en tidhg Morgentur til Koon lige over for
Byen (bl. a. Rhodiola rosea), Rejsen nord paa med Damper til Fjall-
backa; undervejs passeredes paa Afstand den marin-biologiske Station i
Kristineberg.

Efter Middag i Fjallbacka botaniseredes i den smukke Omegn {Ligu-
strum vulgare L. i Blomst). Ud paa Aftenen gav Professor R. Sernander,
som sammen med Decent Dr. 0. Rosenberg ledede Ekskursionen, en Over-
sigt over den besegte Egns Nutids- og Fortidsflora.

Folgende Formiddag foretoges, atter fra Motorbaad, Landgang paa
forskeUige Steder i Skaergaarden, Ekskursionen sluttede med en Middag,
hvor bl. a. udtaltes 0nsker om fortsat og 0get Samkvem, specielt ved
Faellesekskursioner, mellem svenske og danske Botanikere.

A. Seidelin.

Ekskursionen til Gurre 20. Sept. 1908.

Deltagere: Hans Andersen, Frk. Barfoed, Frk. Baumann, Boysen-
Jensen, Frk. Branner, Glaudi - Hansen, Dorph - Petersen, H. F. Feilberg,
Ferdinandsen, Hesselbo, Jac. Hoyer, Fr. V. Jorgensen, Lind, Ostenfeld,
0. Paulsen, Frk. Plum, Raunkiser, Kolpin Ravn, Frk. Ravnkilde, Frk. H.
Roed, Rosenvinge, Frk. Schurmann, Frk. Sehested, Warming, Winge og
som Gaester Fru Ostenfeld, Frk. S. Petersen, Frk. M. Roed og Fru
Sidenius.

Selskabet tog med Toget til Kvistgaard Station, hvorfra man gik
gennem Krogenberg Hegn til Marianelund. Herfra gik man efter Frokost
mod Vest gennem Gurre Vang og tilbage mod 0st langs den sydlige Bred
af Gurre S0. Fra Gurre Ruin, som nogle besaa, gik man forbi Nyrup
Hegn og Kjelderis Hegn tilbage til Kvistgaard Station.

1 Krogenberg Hegn fandtes et rigt Flor af Svampe ; sserlig almindelige

— 189 —

var Amanita mappa Fr., Lactarius vellereus Fr., Eussula cyanoxantha
(Schaeff.) Fr. og R. ochroleuca (Pers.) Fr. samt af Cortinariwi- Avtev C.
iliopodius (Bull.) Fr. og C. rigens (Pers.) Fr. ; under Laerketraeer voksede
bestandig Boletus elegatis Schum. Af spredte Fund i'ortjener felgende at
fremhaeves: Boletus hadius Fr., B. strohilaceus Scop., Lactarius pallidiis
(Pers.) Fr., Lejnota lenticularis Lasch., Fholiota caperata Pers., Polyporus
Schweinitzii Fr. (i Granskov ved Marianelund ; denne Svamp er tidligere
kun kendt fra 4 Lokaliteter i Danniark), Russiila puellaris Fr. og Tri-
choloma virgatum Fr. I Marianelunds Have fandtes Polyporus igniarius
(L.) Fr. paa Hassel samt Hydnum mucidum Fr. paa et gammelt ^Ebletrae.

I Gurre Vang var Svampefloret ret fattigt paa de afdrevne Arealer
(opvoksende Ege- og Bogekulturer mellem spredte, gamle Ege). De fleste
Arter og isaer det sterste Individantal fandtes i Begehojskov og i Birke-
bevoksning, navnlig i den Braemme af Birkeskov, der strsekker sig langs
Gurre So's sydlige Bred. Paa denne sidste Lokalitet noteredes talrige
Tricholoma stiparophyllum Fr. og endvidere de sserlig til Birk knyttede
Arter Boletus scaber Fr. og Lactarius turpis Fr. I meget aaben Ege-
bevoksning fandtes mellem Graes Colhjbia platyphylla Fr. Af ovrige Fund
er der kun Grund til at fremhaeve: Monotropa Hypopitys og Pellia en-
diviaefolia (med unge Frugter) i Krogenberg Hegn, og i Gurre Vang:
Lycopodium Selago, Blasia imsilla, den ovenfor naevnte Pellia, og paa
aabne Partier Calluna, de tre Vaccinitim- Avier og Cornus suecica sam-
men. Ved Gurre Se's Sydkyst fandtes efter nogen Sogen Lobelia Dort-
manna og Isoetes echinosporum, , endvidere Myriophyllum aUerniflorum
og Ranunculus reptans^ Preissia commutata i Maengde sammen med
Bryum pseudotriquetruni og Hypnaceer, og Racomitrium aciculare i
ringe Maengde paa en Sten.

Ved Gurre Ruin fandtes Myxomyceten Lamproderma columbinum.

Ekskiiisionen til Kege 4. Oktober 1908.

Deltagere: Hans Andersen, Carl Ghristensen, Claudi-Hansen, Axel
Lange, Laessoe-Engberg, J. Lind, Frk. Hempel, C. H. Ostenfeld, Henning
E. Petersen, F. Kolpin Ravn, L. Kolderup Rosenvinge, Frk. Schurmann,
Frk. Seidelin, R. H. Stamm, 0. Winge og som Gaester Frk. Harder og
Fru Ostenfeld.

Fra Kege Station spadserede man igennem Byen og ud ad Kege-
Lellinge Landevej. Man passerede lige udenfor Byen over K0ge Aa, og
kort herefter viste Hr. Laessoe-Engberg os, at de gamle sta;vnede Piletraeer
langs Landevejen liusede en ussedvanlig frodig ^Epifytvegetation". I nogle
af dem fandtes ret store Birketraeer, som ojensynlig havde sendt deres
Redder igennem Pilens ca. 2^3 Meter heje Stammes hule eller raadnede
Indre ned i Jorden og nu var blcvne til ordinaere Jordbeboere; det sterste
af disse Birketraeer var vel nok mindst VU Meter i Diameter. Foruden
Birk {Betula verrucosa ?) noteredes som Epifyter Lonicera xylostemn,
Acer pseiidoplatanus og ('orylus avellana , men maerkelig nok ingen
Sorbus aucuparia; desuden var der ogsaa adskillige Urter, f. Eks. Urtica
dioica.

I en rolig Vig af Aaen ved Landevejen lidt for Gamle Kogegaards
Have fandtes Enteromorpha intestinalis i Maengde sammen med saed-
vanlige Ferskvandsplantev, som Alisma plantago, Hippuris, Callitriche

— 190 —

verna, Fotamogeton alpinuSy J', crispiis o. 0. Potam. crispus bestod
paa dette Sted (et Vandingssted for Kreaturer?) udelukkende af unge
Planter spirede frem af ^Vinterknopper" ; ejensynlig er de saakaldte
^Vinterknopper", som saa ofte hos denne Art. blevne dannede i Juni —
Juli, hvorefter de er blevne lesnede, og Moderplanlen er d0et bort i den
hedeste Sommertid (== den ugunstige Aarstid), medens ^Vinterknopperne"
bar ventet, indtil Efteraaret bragte en mere passende Temperatur; da har
de spiret saa godt, at de allerede nu havde dannet Planter med vand-
rette Rhizomer og 10 — 15 cm. lange oprette Lovskud.

Kort herfra drejede man af fra Landevejen og gik igen over Aaen,
ved Gamle Kogegaard. Aaen har her et ret raskt Lab og er beskygget
af Elletraeer; dens Bund er stenbelagt og paa Stenene iagttoges Hilden-
brandia rivularis i Maengde og Blaagranne Alger, hvoraf en, der fandtes
paa Kalksten og som aad sig ned i Stenen, g.jorde sig bemserket ved sin
ejendommelige maling-agtige blaagronne Farve.

Gennera Gamle Kogegaard naaede man nu ind i Skoven paa Kege
Aas, hvor vi efter at have spist Frokost fnlgle Aasens Nordside ud eftei-
til Skovens vestlige Ende (Danehoj) og vandrede tilbage dels langs Aasens
Sydside, dels paa dens Pvyg. Svampene, som var Ekskursionens Hoved-
formaal, var kun tilstede i ret ringe Msengde og mest i gamle Eksem-
plarer. Af sjseldnere Svampe kan nsevnes Cordi/ceps ophioglossoides, men
forovrigt meddeler stud. mag. 0. Winge nedenfor lidt om de mere inter-
essante Svampe. — Skoven paa Kege Aas er meget vekslende i sin
Sammensgetning; der er ren storstammet Bageskov og ren Granskov, og
der er meget sammensat Blandingsskov; Jordbnnden paa Aasen er jo
det rene Sand, men til begge Sider er der federe Jord. Store Partier
var daekkede af en over mandshoj Bevoksning af 0rnebregner [Pteridinm
aquilinum), og paa et enkelt Sted saas store Ener {Juniperus). I en
Lavning paa Nordsiden findes en typisk, ret udstrakt Skovmose ind-
rammet af og delvis bevokset med Birk {Betula pubescens?). Sphagiium-
Arter var Mosens dominerende Vaskster, hvortil af Fanerogamer kom
Molinia som Karakterplante, endvidere Vaccinium nliginosum, Vacc. oxg-
coccus, lidt Calluna og Erioplionim poly stacli gum, samt sjaeldnere Drosera
rotundifoUa og Gentiana pneumonanfhe; af Mosser var ogsaa Gymnocybe
palustris almindelig.

Paa Hjemvejen lagde man i Skoven Maerke til, at der pletvis var
usaedvanlig megen Lind (Tilia cordata) blandt Skovtrteerne. Turen, der
var begunstiget af Solskin og en for Aarstiden usaedvanlig hoj Varme,
endte med en rask Spadseretur tilbage til Kege, hvorfra man efter en
lille Forfriskning med Jaernbanen tog tilbage til Kobenhavn.

G. H. Ostenfeld.

Det maerkedes straks paa Svampene, at Vejret i nogen Tid havde
va?ret tort. Navnlig i Naaleskovene laa mange hentorrede eller raadne;
fugtigere Lokaliteter gav lidt bedre Udbylte. Af Agaricaceer noteredes
ialt 74 Arter, af hvilke nedenfor skal naevnes de, der vil have storst
lateresse. Desuden noteredes spredte Fund af mere interessante Svampe
uden for Agaricaceernes Familie.

I Levskov fandtes Mycena citrino-margincda Gill., M. nietata Fr.,
Clavaria stricta Pers., Fistuliria hepatica (Schaeff.) Fr. ved Grunden af

— 191 —

el Egetrae, Polyporus frondoms (Fl. Dan.) Fr. ved en Bagestub, Peziza
leporina Batsch og maerkeligt nok Hjortetraflen, Elaphomyces granulatus
Fr., der indiceredes af sin Snylter Cordyceps ophioglossoides (Ehrh.) Link;
den holder sig ellers som Kegel til Naaleskov. Paa Begelov slod en af-
vigende Form af Hygrophorus olivaceo-albus Fr. og i et fugtigt Ellekrat
Entoloma nidorosum Fr. og Mycena lineata (Bull.) Fr. — I Granskovene
var Traeerne staerkt haergede af Polyporus radiciperda (Hart.) Fv. og
Naaledaekket i del vaesenllige bevokset af Clitocybe inversa (Scop.) Fr.,
CI. nehularis (Batsch) Fr. og Tricholoma personatum (Pers.) Fr., der
alle Ire dannede store Hekseringe; desuden Psalliota arvensis (Schaeff.)
Fr., Ps. haemorrhoidaria (Kalchbr.) Fr. og Lepiota rhacodes (Vitt.) Fr.
Sidstnaevnte var paa en iojnefaldende Maade Vaerlplanle for Sporodinia
grandis Link, der dog nsermest synes at forholde sig som Saprophyt.
Derimod var nogle sammesteds voksende Mycena-Ariev alle som een an-
grebne nf Spinellus fusiger (Link) van Tiegh., der end ikke skaanede de
yngsle Individer. Gninden til den store Udbredelse af disse Skimmel-
svampe maa tildels seges i den forudgaaende Uges Mangel paa Regn. —
Her noleredes endvidere Lactariiis helvus Fr., der slod paa en fugtig
grsesklsedl Grefteskraent, Lepiota dypeolaria (Bull.) Fr. og Marasmius
androsaceus (L.) Fr. — En Birkemose indeholdt som ssedvanlig Lactarius
turpis (Weinm.) Fr., Boletus scaher Bull, og Scleroderma vulgare Hornem.,
sidstnaevnte af usaedvanlig Starrelse (indtil 14 elm. brede), og i den ovenfor
nsevnte tilstedende Sphagnum-Mose Galera Hypnortim (Batsch) Fr. . G.
Sphagnoriim (Pers.) Fr., OmjjJialia Epichysinm (Pers.) Fr., 0. integrella
(Pers.) Fr., Hygrophorus miniatus (Scop.) Fr. og Lactarius rufus (Scop.)
Fr. — Molinia coerulea var overall angrebet af Claviceps.

0. Winge.

Ordinaer Generalforsamling d. 30. Januar 1909.

Kontorchef 0. Jan sen valgles til Dirigent.

Formanden, Prof. Warming, aflagde Beretning om Foreningens
Virksomhed 1 1908. Der var afholdl 14 Moder med 24 Foredrag af 15
Foredragsholdere; desuden var Foreningens Medlemmer med Damer ind-
budte af Nalurhistorisk Forening til at overvaere v. Waldheims Fremvisning
af Schilling\ske Lysbilleder. — Af Tidsskriftet udsendles Bd. 28, 3. Hefte og
Ed. 29, 1. Hefte. — Medlemsantallet var: 3 ^Eresmedlemmer, 34 korre-
sponderende og 249 ordinaere Medlemmer (deraf 123 indenbys, 93 uden-
bys og 33 udenlandske). 1 Aarets Leb var afgaaede ved Doden fhv. Se-
minarielaerer H. Mortensen, Prof. Areschoug i Lund, Prof. Stenbaek, Kom-
munelaege Stockfleth og Trafikinspektor Toussieng. — Tidsskriftet udsendles
i 1908 til 100 Instilutioner og Foreninger; nye var folgende Byttefor-
bindelser: 1) Naturwissenschafllicher Verein in Hamburg; 2) Sencken-
bergische Naturforschende Gesellschaft, Frankfurt a. M. ; 3) Naturforschende
Gesellschaft zu Freiburg i. Br.; 4) Bayerische Botanische Gesellschaft,
Miinchen; 5) Naturforschende Gesellschaft bei der k. Universilal, Jurjew;
0) Sociele Imp. des Naluralistes de St. Pelersbourg; 7) Schweizerische
naturforschende Gesellschaft. — Der var afholdl 4 Exkursioner (se S. 90
og 185), og Medlemmer af Foreningen deltog efter Indbydelse i Svensk
botanisk Forenings Exkursion til BohuslJins Skargaard (S. 188). — Fra

19^2

Oversigt over Dausk Botauisk Foreniiigs ludtaegter og Udgifter

i 1908.

Indtaegt: Kr. Ore

Kassebeholdning fra 1907 . . 198. 46

Indkomne Restancer 38. 25

Medlemsbidrag 1322. 00

Tilskud fra Staten 1200. 00

Salg af Tidsskriftet 190. 16

Salg af alfab. Liste over Kar-

planter 6. 00

Andet Bogsalg 180. 75

Salg af Billeder 4. 00

Tilskud fra Grundfonden ... 20. 00

Itidvimdne Renter 10. 45

3170. 07

Udgift: Kr. 0re

Tidsskriftet 2305. 18

M0der 150. 32

Ekskursioner 203. 76

Topograf.-bot. Unders0gelse . . 70. 20
Tilskud til Udvalget for Natur-

fredning 25. 00

Administrationen 0. a. Udgifter 155. 50

Kassebeholdning 260. 11

3170. 07

Status d. 1. Januar 1909.

Akti va:

Kr.

Kassebeholdning 260.

0re
11

Passiva:

Gfeld til Bogtrykkeren . .

Restancer 56. 00

Balance 1. 89

318. 00

Kr. 0re

318. 00

318. 00

Orundl'oudeu.

Indtaegt: Kr. 0re

Kassebeholdning fra 1907. . . 339. 99

Medlemsbidrag 24. 00

Bogsalg 1. 50

Gave 0. 50

Renter af Kreditforen. Obi. . 40. 00

— - Sparekasse 15; 30

421. 29

Udgift:
Udbetalt til Dansk Bot. Foren.
Kasse

Kr. 0re

20. 00

Kassebeholdning 401. 29

421. 29

Grundfondens Status d. 1. Januar 1909.

Kr. 0re

100(J Kr. K0benhavns Kreditforeningsobl. 4o/o 1000. 00

Kassebeholdning i Landmandsbanken 400. 43

Kontant hos Kassereren 0. 86

1401. 29

Januar 1909.

Axel Lan^e,

f. T. Kasserer.

— 193 —

Udvalget for Nalui-fredning var indsendt en Aarsberetning, som oplsestes
(se nedenfor).

Kassereren, Gartner A. Lange, fremlagde det reviderede Regnskab
og Budgetlet for 1909, som godkendtes.

Exkursioner i 10 09. Bestyrelsens Forslag om Exkursioner 1) i
Juni til Moens Klint, og 2) i Juli til Rold Skov, vedtoges. Paa Forslag
af Frk. A. Seidelin vedtoges det at indbyde Svensk Botanisk Forenings
Medlemmer til Deltagelse i Exkursioneu til Meens Klint.

Ved de stedfundne Valg til Bestyrelsen genvalgtes Naestformanden,
Dr. Kolderup Rosenvinge, og Gartner Lange og Prof. Weis som Med-
lemmer af Bestyrelsen. Denne bar derefter folgendc Sammenssetning :
Professor, Dr. E. Warming, Formand; Decent, Dr. L. Kolderup Rosen-
vinge, Naestformand ; Gartner A. Lange, Kasserer; Museumsinspekter,
Dr. C. H. Ostenfeld, Sekretaer; Museumsassistent, Mag. 0. Paulsen,
Arkivar; Prof., Dr. F. Weis.

Efter Genera] forsamlingen gav Dr. Kolderup Rosenvinge Beretning
om Botanisk Rejsefond.

M0der i 1908 (Slutning).
Modet d. 7. November 1908.

Gand. pharm. J. Lind gav et Referat af nyere Undersogelser over
vaertskiftende Rustsvampes Udviklingshistorie.

Hertil knyttedes Bemeerkninger af Dr. Rosenvinge, Prof. Ravn, Dr.
Ostenfeld og Stud. mag. Winge.

Museumsinspektor Dr. C. H. Ostenfeld talte om en Plankton-
Dia tome's (Biddulphia sinensis's} pludselige Tilsynekomst i Nord-
seen og dens massevise Optrseden der i 19 03 — 07. (Trykt i
Meddelelser fra Kommissionen f. Havundersogelser, Ser. Plankton 1,6, 1908).

I Anledning af Foredraget gjordes mindre Bemgerkninger af Prof.
Warming, Doc. Raunkiaer, Kunstmaler Wiinstedt, Prof. Ravn, Mag. 0.
Paulsen og Prof. Weis. Dr. Kolderup Rosenvinge henledede Op-
maerksomheden paa Forekomsten af Gigartina mamillosa paa Thisted
Havnemoler, hvortil den i nyere Tid maa vaere fort med Skib, da denne
Havalge ikke vides at vokse andre Steder ved Danmarks Kyster og ikke
kan antages paa anden Maade at have fundet Vej ind gennem de
snevre Lob.

Ved Begyndelsen af Modet fremlagde Formanden Foreningens Portraet-
album og opfordrede Medlemmerne til at skaenke deres Billeder til dette.
Foreningen vilde ogsaa med Tak modtage Amatorbilleder tagne paa Ex-
kursionerne; det vilde vaere af Interesse at have en Samling af saadanne.

Medet d. 21. November 1908.

Formanden, Prof. Warming, holdt forst en Mindetale over Fore-
ningens nys afdode /Eresmedlem fhv. Seminarielaerer H. Mortensen.

Prof. Fr. Weis meddelte nogle Undersogelser over Salpeter-
syrens Forekomst og Dannelse i Muld og Mor. (Trykt i Det
forstlige Forsogsvaesen II.).

— 194 —

Til Foredraget knyttedes Foiespargsler og Bemasrkninger af Proff.
Johannsen og Warming, Landbrugskand. Harald Ghristensen og Museums-
assistent Sarauw.

Medet d. 5. December 1908.

Stud. mag. C. Ferdinimdseii gav Meddelelse om Undersogelse
og Kortlsegning af et mind re Omraade af Borris Hede, fore-
taget i Faellesskab med Stud. mag. 0. Winge.

Til Foredraget knyttedes Bemae-rkninger af Dr. Rosenvinge, Prof.
Warming og Museumsassistent J. Sarauw, hvilken sidste omtalte Mulig-
heden af at bestemme Heders og Klitters Alder ved Hjselp af Archaeologien
(Stenalder-Grave paa hedeklaedt Indsande-Klit o. s. v).

Fr0ken Agnete Seidelin gav en Meddelelse om sine experi-
mentelle morfologisk-anatomiske Unders0gelser over nogle
Marchantiaceer.

Hertil gjordes mindre Bemasrkninger af Museumsassistent Sarauw,
Cand. pharm. Hesselbo og Dr. Rosenvinge.

Modet d. 19. December 1908.

Mag. sc. Henning E. Petersen fremsatte: Bemaerkninger om
Gliytridineernes Slsegtskabsforhold.

I den efterfelgende Diskussion deltog Dr. Rosenvinge, Stud. mag.
Ferdinandsen og Prof. Warming.

Museumsinspektor Dr. C. H. Ostenfeld fremviste en Del sjaeld-
nere danske Blomsterplanter, fundne i de sidste Aar og indsendte
til Botanisk Museum, delvis ved den topografisk-botaniske Undersagelse
af Danmark.

Hertil knyttedes Bemaerkninger af Gartner A. Lange, Prof. Jul. Lassen,
Apotheker Hempel, Gand. pharm. J. Hartz , Prof. Warming og Kunst-
maler Wiinstedt.

6te Beretning fra Komiteen for den topografisk-botaniske

Undersogelse af Danmark.

(Afgivet paa Dansk Botanisk Foreiiings Generalforsamliiig d. 30. .Jannar 1909.)

Paa Dansk Botanisk Forenings Generalforsamling i Februar 1908
blev der afgivet en kort Beretning om Komiteens Virksomhed i 1907, og
denne Beretning blev senere trykt i „ Botanisk Tidsskrift" som den 4de i
Raekken. I denne Beretning blev der meddelt, at Komiteen agtede at
udsende Sporgeskemaer til Deltagerne i den naermeste Fremtid. Disse
Skemaer blev ogsaa udsendte i Februar og i Lobet af nogle Maaneder
indlob der ca. 100 Besvarelser paa vore Foresporgsler, hvilket foranledigede
OS til at sammenstille en Oversigt over, hvad der udrettedes eller var ud-
rettet i hvert enkelt Distrikt. Denne Oversigt med samt nogle andre Be-
maerkninger blev straks trykt som ote Beretning fra Komiteen og blev
udsendt til Deltagerne i Efteraaret 1908. Der kan derfor for en stor
Del af den' i Aarets Lob forefaldne Virksomhed henvises til denne Beret-

— 195 —

iiing. lalt 85 Deltagere besvarede Sporgeskemaerne bejaende, d. v. s. de
meddclte, at de foretog Undersegelser af Floraen paa et naermere betegnet
Omraade af meget forskellig Storrelse. Del vides, at ca. 25 Deltagere
foruden disse arbejder for Undersegelsen, altsaa ialt ca. 110 Deltagere;
men om Resten — godt Halvdelen — vides intet. Desvserre maa man
vel for de flestes Vedkommende regne med, at de intet bar gjort og intet
agter at gere; deres gode Vilje bar vaeret slorre end deres Evne.

Indsendelsen af Planter til Revision eller Bestemmelse bar i 1908
omfattet 1418 Eksemplarer, bvoraf 608 er indgaaede i Universitetels bo-
taniske Museums Herbarium. Sterre Indsendelser er komne fra Lserer
A. E. Tbomsen (Distr. 39), Fru Anna Olsen (15 og 1(5), Botanisk Gartner
A. Lange (22, 32, 44, 45), L«rer F. Micbelsen (7, 11) og Pastor G.
Tbaning (19). De 1418 Planter bar vseret fordelt paa 65 Foresporgsler,
som nsesten alle er blevne besvarede af G. H. Ostenfeld, medens M. L.
Mortensen som saedvanlig bar beserget den ovrige Korrespondance, deri
indbefattet Udsendelsen af Sporgeskemaerne.

Fra forskellige af Deltagerne er indsendt Plantelister.

* *

*

I 4de Beretning omtaltes det, at Komiteen havde anmodet Dansk
Botanisk Forening om at soge Statstilskud til Undersogelsens Fortssettelse,
Udvidelse og Afslutning, men at det ikke i 1907 naaedes at faa indsendt
et Andragende til Kultusministeriet. I Sommeren 1908 indsendtes der-
imod et motiveret Andragende, men desvserre er Sagen ikke optaget paa
Finanslovforslaget for 1909 — 10. Ved en Forespergsei bos Ministeren i
afvigte Efteraar blev imidlertid Dansk Botanisk Forenings Formand op-
fordret til at gentage Ansegningen til naeste Aar; det er derfor Hensigten
at S0ge igen i den kommende Sommer, og forhaabentlig vil vi da
bave mere Held med os. Imidlertid betyder det i gunstigste Tilfa^lde, at
der kan vaere Penge til Raadigbed i Sommeren 1910, og det er derfor
blevet nedvendigt at lade Undersogelsen vedblive paa den nuvaerende
Maade laengere end oprindelig paatsenkt (i Spargeskemaerne fra Foraaret
1 908 tales om to Somre o: 1 908 og 1 909), bvorfor Komiteen i December
i Fjor udsendte et Cirkulaere om, at Undersagelsen agtedes fortsat, i alt
Fald i 1909 og 1910. Saatenge vi ikke paa en eller anden Maade bar
faaet pekunia^re Hjgelpemidler til Disposition, vil det vgere umuligt at paa-
begynde det store Arbejde, det vil blive at samie Listerne og sigte
dem, uddrage det brugelige af den store og spredte Litteratur og af alle
disse Kilder forme en brugbar Oversigt over hver enkelt Karplantes Ud-
bredelse her i Landet samt muligvis kortlaegge denne.

Der er imidlertid Arbejde nok at gore ude i Landet for de kom-
mende Aar, og vi kan slutte denne Beretning som de foregaaende med
Opfordring til at skaffe mere og sladig mere undersogt, tbi der mangier
endnu store Stra?kninger, bvad der noksom fremgaar af forrige Beretnings
Oversigt.

— 196 —

Mindre Meddelelser

Atropis suecica Holmberg, en ny Grsesart for vor Flora.

1 .Botaniska Notitser" for 1908 har Otto R. Holmberg givet en
Meddelelse om en ny svensk Art af Sla^gten Atropis, d. v. s. de Festuca-
Arter, som er beslsegtede med F. distans (L.) Kunth (= Glyceria distans
Wg.) og F. thalassica Kunth (= Glyceria maritima (Hiids.) Wg.). Den
nye Art har vaeret kendt og rigtig opfattet af de aeldre svenske Botanikere,
men er i Tidens Lob bleven misforstaaet og sammenblandet med F. distans
og F. thalassica, saaledes at den egentlig ganske var forsvundet af Bo-
tanikernes Bevidsthed. Nu har Holmberg atter bragt den frem for
Dagens Lys og givet en udforhg Beskrivelse af den, samt oplyst dens
Historie fra, da den i 1798 blev beskrevet af Svenskeren Liljeblad og
indtil Nutiden. Det synes at vsere en ret sjaeldent og spredt forekom-
raende Art, som har hjemme langs det sydlige Sveriges Kyster; Holmberg
anforer den fra Skaane, Bleking, Smaaland, 01and og Gotland, samt
muligvis fra Halland, Han angiver, at der i det svenske Riksmuseum
og i Lunds botaniske Museum ikke fandtes noget Eksemplar af denne
Art fra andre Lande end Sverige, saaledes at dens Udbredelsesomraade
maa vaere ret begraenset; imidlertid antyder ban, at den kunde findes paa
de danske 0er. Dette viser sig ogsaa at vsere Tilfaeldet, idet jeg ved at
gennemgaa vort Herbarium iblandt F. distans fra 37 Lokaliteter fandt
Eksemplarer af Holmberg's Art fra to Lokaliteter, nemlig: Stranden paa
Fej0, Nord for Lolland (C. Christensen, 18l)S), og Strand ved Kalk-
brffinderivej i Kobenhavn (Samsoe Lund, 1867; her sikkert forlaengst for-
svunden). Rimeligvis vil den kunne findes adskillige andre Steder (emend
efter dens Sjaeldenhed i Forhold til den ngerstaaende F. distans at domme
nseppe almindelig), og jeg giver derfor et Uddrag af Holmberg's
Beskrivelse, idet jeg opfordrer vore Florister til at se efter den til Som-
mer. Den skal vokse paa blad Strandeng („dyiga strandar") omtrent i
Vandlinjen og gaa la^ngere ud end dens to Slaegtninge.

Atropis suecica Holmberg, 40—60 cm. hoj , uden Ud lob ere.
Straaene oprette eller nedliggende, temmelig myge; Bladene langt til-
spidsede, ofte slatne; Skedehinde tvsert afskaaret, noget opslidset (lios
F. distans mere afrundet). Toppen med tynde udstaaende og senere
nedadbojede lange Grene. Smaaaks graagranne med svagt violet Anstrog,
naesten trinde, siddende mere spredt end hos F. distans, 4 Gauge lasngere
end brede, last-blomstrede, bestaaende af 5 — 7 Blomster. Yderavner
kortspidsede; Inderavne 3 — 3^/2 mm. lang, noget tilspidset og i
Spidsen lidt frynset (hos F. distans 2 — 2V2 mm., but, naesten tvaert
afskaaret). Stevknapper knap 1 mm. lange, tykkere end hos F. distans.
Frugt Isengere og smallere. C. H. Ostenfeld.

Jens Bangs Have i Aalborg.

Jens Bang, fedt 1580 dad 1644, en af sin Tids rigeste og ma?gtigste
Kebmaend, byggede 1623 det saakaldte „Jens Bangs" Stenhus (nuvasrende
Svane Apothek) paa 0steraagade, og 1637 endvidere ,Jens Bangs Stiftelse"

— 197 ~

uden for Aalborg Veslerport. Stiflelseii, som bar vseret anvendt til Bolig
for Fattige, blev nedreven i 1900. Til deniie Stiftelse herte i sin Tid
en Have, som senere blev Praestegaardshave, men siden 1878 ejes af
, Aalborg Pigehjem", Haven er ca. 2000 D-Alen slor og bar Fagade mod
Ladegaardsgade. Den bar vaeret lejet ud lil forskellige Familiar, i de
sidste 6 Aar til Undertegnede.

Da Haven fra 1000 skal benyttes af Pigebjemmet og den af den
Grund skal moderniseres til Parkanlaeg, giver det mig Lejligbed til et
Par Mindeord. En ma^gtig Jtiglans regia og 4 msegtige Aescuhis hippo-
castanum vidner om Havens ^Ide. Der er ganske fortrinlig Muldjord i
Haven, og dette bar da begunstiget Fremkomsten af adskillige Ukrudts-
planter, som det ntesten ikke bar vaeret muligt at faa udryddet.

En saerlig Grund til at jeg for min Part bar vaeret noget skaansom
overfor disse Ukrudtsplanter er den, at Haven i de 6 Aar bar givet
Apotbekerdisciplene rig Lejligbed til at folge disse Have-Ukrudtsplanter.

Hvad der sa-rlig karakteriserer Haven, er Mercurialis annua. Ifolge
Langes Flora fra 1864 angives denne fra en Have i Aalborg, og siden
den Tid, ja maaske laenge forinden, bar den altsaa haft sit Hjemsted der,
vistnok det eneste Sted i Jylland. Planten findes mellem Jordbaer, Kar-
tofler og Porrer, paa Jord, som det ene Aar efter det andet bliver gravet
om. I de Partier af Haven, bvor Jorden ikke saaledes aarlig omgraves,
findes den ikke. 1 Aar (1008) er der saerlig mange Eksemplarer, iHundredevis,
men der er ej beller gjort noget synderligt for at odeltegge dem, og der
er i 0jeblikket Eksemplarer paa 1 a P/2 Alens Hejde, Hanplanter saa-
velsom Hunplanter. Jeg bar indsamlet en Del til eventuelle Lystbavende,
eftersom der er al Sandsynligbed for, at Planten for Fremtiden er ud-
ryddet berfra.

Af andre Ukrudlplanter, som bar vist sig, kan nsevnes: Urtica urens,
Polygonum aviculare, Chenopodmm album, Ficaria verna, Anemone ne-
morosa, Chelidonimn majus, Viola tricolor vulgaris, Etqjhorhia helioscopia
og Euphorbia peplus, Aegopodium podagraria, Aethusa cynapium, Ana-
gallis arvensiS; Convolvulus sepium, Solanum nigrum, Verbascum phlo-
m aides, Veronica agrestis, Plantago major, Lamium album. Campanula
rapunculoides, Galium aparine, Artemisia vulgaris, Bellis perennis, Senecio
vulgaris, Lampsana communis, Sonchus asper o. s. v.

Der bar bvert Aar vaeret en rig Flora af naevnte Ukrudtsplanter. og
for mange Gartneres Vedkommende vil det vaere noksom bekendt, at det
ikke er saerlig krerkomne Gfester at bave tilbuse. — Nu er den Herligbed
snart forbi.

Budolfi Apotbek, Aalborg. A. Jacob sen.

Udvalget for Naturfredning-

bar til Bestyrelsen for Dansk Botanisk Forening indgivet falgende Be-
retning for 1 908 :

For at fremme Fredningsbestra^belserne her i Landet og give Offent-
ligheden Oplysning om, hvad der allerede er fredet, og hvad der maatte

— 198 —

anskes fredet, agter Udvalgel at udgive en illustreret Brochure om Natur-
fredningen i de forskellige Lande og specielt i Danmark.

Magister A. Mentz, der havde paataget sig dette Arbejde, liar i Aarets
Leb indsendt sit Manuskript, som bar cirkuleret bos samtlige Udvalgets
Medlemmer og er godkendt af disse. Bogen vil — forbaabentlig med
Understettelse fra Carlsbergfondet — bbve trykt i den nsermeste Fremtid.

Som naevnt i Beretningen for 1907 lykkedes det Udvalget at faa ud-
lagt ca. 10 Tdr. Land af Klaegbanken i Ringkobing Fjord til absolut Fred-
ning. Arealet er i Sommerens Lab. — paa Foranledning af Udvalget og
paa dels Bekostning — blevet opmaalt, Fuglelivet og Vegetationen under-
sagl, og et detailleret Kort over Arealet og dels Bevoksning er udarbejdet.
Endnu mangier kun Statens Billigelse af den udstukne Graenselinje, samt
en permanent Afspaerring.

Af Hensyn til Bevarelsen af Orkideerne i Alindelille Skov er der,
efter Forhandling med Skovrider Mundt, Sore, og Udvalget, udlagt flere
mindre Arealer, der enten ganske unddrages forstlig Bebandling, eller
hvor denne i alt Fald foretages med fornodent Hensyn til Bundvegetationen.

En Fredlysning af de ejendommelige Krat- og Skovpartier „Fr9eer
Purker" og nSkindbjerglund" under Grevskabet Lindenborg vilde vaere af
stor Vaerdi. Udvalget bar derfor om denne Sag indledet Underbandlinger
med Grevskabets Besidder.

Da Udvalget erfarede, at Eskildstrup So ved Sore rimeligvis skulde
udtorres, og da en Bevarelse af Soen maaske var onskelig i botanisk og
ornitologisk Henseende, besogte to af Udvalgets Medlemmer Soen. De
gav imidlertid om dens Dyre- og Planteliv saadanne Oplysninger, at disse
i Forbindelse med de store Vanskeligheder ved Sagens Gennemforelse
foranledigede Udvalget til at afstaa fra Forseg paa Fredning.

En Fredning af det lille ^Norbjerg Krat" ved St. Vildmose, sserlig
ejendommeligt ved Forekomsten af Smaabladet Lind, synes at skulle lykkes
ved Hedeselskabets Memmelkomst.

Botanisk Rejsefond.

Indtaegten bar i 1908 vseret 472 Kr. 54 0., deraf 76 Kr, som aarlige
Kontingenter, 14 Kr. 58 0re som Gaver. Der er blevet uddelt 300 Kr.
til botaniske Rejser, deraf 150 Kr. til Stud. mag. G. Ferdinandsen til
Undersogelse af Borris Hede, 75 Kr. til Gand. pbarm, A. Hesselbo til
bryologiske Rejser til Bornbolm og Vendsyssel, og 75 Kr. til Kunstmaler
K. Wiinstedt til Undersogelse af Horsensegnen. I 190!> vil der kunne
uddeles 300 Kr. til Rejseunderstottelser.

Ny Litteratur.

C. Weseuberg-Liiiid; Plankton Investigations of the Danish Lakes.
General Part. The Baltic Freshwater Plankton, its
Origin and Variation. Gopenhagen (G. B. N. F.) 1908, I. Tekst
(389 pp.), II. Appendix (46 Tavler).

I 1904 udkom den farste — specielle — Del af Dr. C. Wesenberg-
Lund's „Studier over de danske Soers Plankton". Allerede den var et

— IDD —

stort Vaerk paa over 200 maegtige Kvaiisider, men den nil foieliggende
afslultende Del er naeslen dobbelt saa stor.

Den sterste Plads indtages af Zooplanktonet og vedkommer saaledes
ikke el botanisk Tidsskrifts Referater, men de forste Kapiller samt Partier
af Kapitlerne XI til XVII vedrarer Planktonets botaniske Del, Phytoplank-
tonet, og om dem skal her siges et Par Ord, Forf. ger i Indledningen
Rede for Udgangspunkterne for sine Planktonstudier. Hans Arbejdsteori
har vaeret, at Sieson-Variationerne hos Plankton-Organismerne er Tilpas-
ninger til de varierende ydre Kaar, og ud herfra har han segt at udfinde^
hvorledes de iagttagne Saeson-Variationer stemmer med de iagttagne Varia-
tioner i Kaarene, d. v. s. Vandets kemiske og fysiske Forliold, hovedsagelig
dels Temperatur og den dermed vekslende Evne til at baere svsevende
Organismer oppe.

Disse Spergsmaal soger W.-L. at besvare ved varialions-statistiske
Undersogelser over de vigtigste Planktonorganismer, af hvilke ban har
faaet et enormt Materiale ved 14 Dages-Indsamlinger i Here danske Seer
igennem flei'e Aar. Derimod har han ikke anstillet direkte Forseg for at
lose Sporgsmaalet, idet bans Arbejdsforhold ikke har vseret godt egnede
dertil. Et stort Kapitel (II) er viel til Diatomeernes Variations-Statistik.
W.-L. gor sserdeles indgaaende og udforligt Rede for den store og spredte
Litteratur over Diatomeernes Udviklingshistorie og Biologi og viser, at alt
i alt er det saaledes lidt man ved derom, specielt om Planktondiatomeernes
Udviklingshistorie. Resultatet af de mange Maalinger — ca. 30000 Maa-
linger, som alle er udforte af Mag. sc. Einar Larsen — er, at de for-
skellige Storrelsesgrupper, som iagttages i de af Maalingerne konstruerede
Kurver, er ikke Sseson-Variationer, men skyldes Lovene for Diatomeernes
Vaekst. Ifolge disse aftager en Arts Storrelse ganske langsomt og jaevnt
ved den saedvanlige Gelledeling ; naar Formindskelsen er naaet til et vist
Punkt, optrseder der pludselig en ny, meget storre Form, og dennes Til-
synekomst skyldes antagelig overalt Auxosporedannelse, uagtet man kun
i et Faatal af Tilfselde kender en saadan. Ejheller W.-L. har vseret saa
heldig at fmde Auxosporer hos de vigtigste og almindeligste Plankton-
diatomeer {Asterionella, Fragilaria crotonensis, TaheUarioe). For nogle
Arters Vedkommende er det klart at der gaar flere Aar, inden den kri-
tiske Sterrelsesgraense er naaet; for Furesoens Vedkommende synes saa-
ledes Asterionella at krseve ca. 5 Aar.

De i Planktonet optrsedende Diatomeer kan deles i tre biologiske
Crupper: 1) Tycholimnetiske Arler, som egentlig borer til ved Bredden
og paa Bunden, men som af Vind og Bolger fores ud i Vandet og holder
sig svsevende der en Tid. 2) Neritiske Arter, der veksler mellem et
fastsiddende Stadium og et Planktonstadium; det sidste optrgeder gerne i
Foraarstiden, og da bar de et korlvarigt, men udprgeget Maximum. Sam-
tidig med Overgangen fra det fastsiddende til det pelagiske Stadium sker
der forskellige Forandringer, hvormed deres Svaeveevne foroges (f. Eks.
Kolonidannelse). 3) Limnetiske Arter, som lever bele deres Liv svae-
vende i Vandet, eller som i alt Fald har ringe eller ingen Forbindelse
med den littorale eller abyssale Region. De har i Almindelighed lynde
Skaller og optraeder ngesten alle i Kolonier (Stjgerner, Baand o. s. v.) ;
oftest har de en Maximumsperiode om Foraaret og en om Efteraaret.
Hos de fleste af de limnetiske Arter kendes Auxosporer ikke, ejheller

— 200 —

Hvilesporer eller andre Hvilestadier; men W.-L. mener, at Arternes Maade
at optraede paa kun kan forklares ved at forudssette saadannes Eksistens.

Et kortere Kapitel omhandler Ceratium hirundinella' s Udviklings-
historie og Biologi, studeret ved Hjaelp af Variations-Statistik. Denne
Peridine, der optrseder hos os som en Sommerplante, spiller en meget
stor Rolle i mange af vore Soers Plankton.

Her kan ikke blive Lejlighed til at gaa naermeie ind paa de andre
Kapitler om Pianktonet i Almindelighed, men lidt af dens rige Indhold
ska] lige antydes. Saaledes giver W.-L. en fyldig Oversigt over, hvad vi
for Tiden ved om hele Jordens Ferskvands-Plankton, og deler det i forskellige
geografiske Omraader; Danmark og omliggende Egne kommer ind under
Begrebet „det Baltiske Ferskvandsplanklon". For hvert af disse Omraader
gares Rede for Planktonets Sammenssetning, dets Kaar og dets Tilpasninger.
Som almindeiige Resultater kan anfores, at Ferskvandsplankton er usaed-
vanlig kosmopolitisk, idet Planktonsamfundene overalt indeholder de samme
Typer og naesten overalt de samme Arter; de maa antages at vaere blandt
Jordens aeldste Samfund af levende Vaesener.

Med Hensyn til Ferskvandsplanktonets Oprindelse mener Forf., at
kun meget faa af dets Organismer er direkte indvandrede fra Havets
pelagiske Region til Soernes; Hovedparten maa betragtes som Bred- og
Bundformer, der bar tilpasset sig til et pelagisk Liv. En vigtig
Rolle med Hensyn til det baltiske Ferskvands-Planktons Udformning og
Omdannelse spiller efter Forf.s Opfattelse Istiden og dens Opher. Han
giver en kort Skildring af, hvorledes ban tsenker sig vore Saers Plankton
udvikle og forandre sig i Tiden fra Istiden og til nu, og omtaler dernaest
de forskellige Planktonsamfund, der fmdes i vore ferske Vande, forskellige
efter Vandenes forskellige Karakter: egentlige Soer, Hedesoer, Damme,
Msergelgrave o. s. v.

Det store Vaerk, der vidner om Forf.'s enestaaende Arbejdsevne og
Interesse og om bans store Kcerligbed til og Forstaaelse af sin Videnskab,
vil vaere en Milepael for alle Studier vedrorende det ferske Vands levende
Vaesner, saerlig dets Plankton. Man maa vaere Carlsbergfondet taknem-
melig, fordi det med rund Haand bar understettet Forf. og gjort Ud-
givelsen af dette Vgerk mulig. G. H. Ostenfeld.

Personalia.

Fbv. Seminarielferer H. Mortensen, Foreningens ^Eresmedlem, er
afgaaet ved Doden den 13. November 1908 i en Alder af 83 Aar.

Undergartner ved Botanisk Have A. Becker er udnaevnt til Docent
i okonomisk Havebrug ved Landbobojskolen fra 1. December 1908.

Landbrugskandidat E. L ind bard er beskikket til Bestyrer af For-
sogsstationen ved Tystofte fra 1. April 1909.

Assistent ved Universiletets plantefysiologiske Laboratorium P. Boy sen
Jensen bar siden Januar 1909 studeret Plantefysiologi bos Prof. Pfeffer
i Leipzig; senere agter ban sig til Ziiricb for at studere hos Prof. Schulze.
Studierejsen foretages med Understottelse af Carlsbergfondet.

Mag. sc. C. Cbristensen bar i Februar 1909 opboldt sig i ca. 3
Uger i Stockholm med Understettelse af Carlsbergfondet og Vetenskaps-
akademien for at undersege Riksmuseets Bregner.

Notes on the Shore Vegetation of the
Danish West Indian Islands.

A Supplement to my earlier paper on the Halophyte vegetation of

the Islands.

By

F. Borgesen.

(With Plate III-VI.)

Jjuring the winter 1905—06 I visited the Danish West Indian
Islands for the third time, for the purpose of investigating the
algal flora, but on my many excursions I naturally had ample
opportunities of observing the land-flora, and having on these ex-
cursions seen some things, that may perhaps be of interest and
in a different way may supplement my earlier description of the
vegetation along the shores, I have collected my observations in
this paper, which has to be regarded as supplemental to the de-
scription of the halophytic vegetation given by me in a paper:
"Om Vegetationen paa de dansk-vestindiske 0er", Kjobenhavn 1898^).

I may be permitted here to render my thanks to the Direc-
tion of the Garlsberg Fund, for the grant towards the re-
production of the many pictures and the English translation.

Finally I offer my best thanks to Docent Raunkiser for
having determined my collections of the flowering plants.

In my earlier paper I have divided the halophytic vegetation
into the following 5 sections: the seagrass vegetation, the
sand strand vegetation, the rocky coast vegetation, the
mangrove vegetation and the marsh land vegetation
near lagoons and salt ponds.

') As to the literature mentioned here and afterwards see List of Literature.

Botanisk Tidsskrift. 2<J. Bind. 1*

— 202 —

in consequence of my latest observations I think the coastal
halophytic vegetation may be most naturally divided in the fol-
lowing way:

A. The hydrophyte vegetation.

I. The muddy and sandy soil vegetation i).
1. The seagrass (and algse) formation.

B. The halophyte vegetation.

I. The muddy soil vegetation.

1. The mangrove formation.

2. The Salicornia formation.

3. The Conocarpus formation.
II. The sand strand vegetation.

1. The Fes caprce formation.

2. The Toiirnefortia formation.

3. The Cocco/o6a-Manchineel formation.
III. The rocky coast vegetation.

With regard to the associations included under the formations,
1 may refer to the more special sections.

Regarding the section III, the rocky coast vegetation, one can
naturally also separate it into several formations e. g. a lichen
(and algae) formation, a Chasmophyte formation etc. I have not
made sufficient observations however, to permit such divisions.

Before proceeding to the description of the formations 1 wish
to give some few remarks on the external conditions affecting the
halophilous vegetation.

As to the soil the shores of the Danish West Indian islands
differ very much. In some places we have sandy or rocky shores,
open to the whole power of the sea, in others, the coast is shel-
tered by off-lying coral-reefs, allowing the deposit of mud and clay ;
and such altered conditions often differ at a very short distance,
and thus lead to a very different development of the vegetation,
in connection with the other, more or less, altered conditions of life.

To understand the following it must be emphasized, that the
tide is scarcely perceptible, or in any case, of very slight signifi-
cance in the Danish West Indies and the else, somewhat arranging
and dividing influence of the tide on the vegetation is thus ab-
sent here, and produces the effect that the boundaries, between

The lithophyte vegetation I do not deal with here.

— 203 -

the formations at the level of the sea, are more effaced, and each
particular formation therefore sometimes more difficult to keep
apart.

A factor, which highly marks the West Indian coast vegetation,
is the wind, where no special conditions prevent it from affect-
ing the vegetation. In my earlier paper I have emphasized how
trees and bushes in the 6'occo/o6«-Manchineel formation, on account
of the strong trade-wind blowing always from the same direction,
are cut off quite slopingly and the branches dead on the wind-
blown side. In the West Indies the wind is blowing essentially
from the East, especially North-East, but often too in a little more
southern direction, with the result that its influence on the shape
of the trees is particularly distinct, as the stem and the crown,
when much exposed, are bent away from the wind: on the north
side of the islands in a south western direction, and on the
southern side of the islands distinctly, though more slightly, in
western direction. In particularly exposed localities, not only
bushes but even a tree so hardened against the wind as the
manchineel {Hippomane mancinella L.) can be laid prostrate on
the ground. I will discuss this point later on.

In my earlier paper I have already mentioned the burning
heat and the glaring light of the coasts, and I have emphasized
that the vegetation in the fresh trade-wind, and in connection with
these factors, is liable to a very strong transpiration and is there-
fore in various ways protected against it.

A. The Hydrophyte Vegetation.
I. The muddy and sandy soil vegetation.

1. The Seagrass (and Algae) formation.
(Cfr. Burgesen, 1898, p. 3: 190(J, p. 2.)

About this formation I have not much to add, beyond what
I have already mentioned in my earlier paper. It consists of the
following 5 sea-phanerogams: Cymodocea manatorum Ascheis., Halo- ^:
dule Wrif/htii Aschers., Thalassia testudiniim Sol., Halophila Baillonis _
Aschers. and Hahphila Asehersonii Ostenf.

What in my earlier paper was called Halophila Engelmanni
Aschers., has, after Ostenfeld's examination, turned out to be

14*

— 204 —

a new species, which he has called Halophila Aschersonii^) yet
closely related to H. Engelmanni, which is known from Florida.

A good many algae are growing in connection with these
Phanerogams, partly creeping species belonging to the genus Can-
lerpa, in their mode of growth imitating the sea-phanerogams,
partly species belonging to the genera Penicillus, Udotea and
Halimeda, which by means of numerous fine rhizoids growing out
from the base of the stem-like part of the thallus, are fastened
into the mud and the sand. Both these peculiar forms of algae

Fig. 1. Seagrass formation on the shore at Fair plane on the south coast of

St. Croix. (F. B. phot.)

are, as I have pointed out in earlier papers, characteristic of the
warmer seas^).

On the south coast of St. Croix just west of Krausse's lagoon,
outside the coast of Fair plane, I have noticed a singularly beautiful

^) Gfr. Ostenfeld. C. H., Halophila Aschersonii, n. sp. (Botanisk Tidsskrift.

Bind 24, Kobenhavn 1902).
'-) Borgesen, F., A contribution to the knowledge of the marine Algte

vegetation on the coasts of the Danish West-Indian Islands (Botanisk

Tidsskrift, Bind 23, 1900, p. 49).

— — , An ecological and systematic account of the Gaulerpas of the Danisli

West Indies (Kgl. danske Vidensk. Selsk. Skrifter, 7. Rtekke. naturv. og

mathem. Afd. IV. 5. Kobenhavn 1907).

— 205 —

seagrass formation. I visited the locality several times during my
last stay on the islands, and on one occasion the water was so
low that a part of the formation was laid dry, as shown in fig. 1.

The picture is looking towards the west, so that Krausse's
lagoon is behind the observer. The bottom consists of soft mud
mixed with sand, and is covered with a dense vegetation. As far
as I could see, and judging from the specimens which a negro
waded out and fetched for me, the vegetation essentially consisted
of Thalassia testudimim Sol., further some Cymodocea manatorum
Aschers. and Halodide Wrightii Aschers. were found. Great quan-
tities of algse were growing among these Phanerogams. As the
most common must be mentioned Udotea flabellata Lamour., and
especially several Halimeda-species such as forms of Halimeda in-
crassata Lamour. and H. Tmia Lamour., which at several places
covered the bottom quite densely, and lastly great numbers of
Penicillus capitatus Lam. And between these and the sea-phane-
rogams numerous Gaulerpas were found creeping, especially forms
of the species Caulerpa sertularioides (Gmel.) Howe, C. cupressoides
(Vahl) Ag., C. crassifolia (Ag.) J. Ag. var. mexicana, and C. prolifera
(Forsk.) Lamour. Here and there some young, newly rooted,
Bhizophora-seedVmgs appeared above the mud ; and in the middle
of the picture is seen a larger jRhizophora-p\sini, showing that the
mangrove vegetation of Krausse's lagoon spreading further west will
be likely to take possession of this ground soon.

Halophila-species I did not see here, probably because the
locality is a little too exposed, as the sea can at some times be
rather turbulent with southern and western winds. Halophila, on
the contrary, are commonly found in bays and lagoons with fresh salt
water, e. g. in Ghristianssted's lagoon on the north side of St. Groix.
Here they often grow in shallow water extensively covering the
soft and muddy bottom with their delicate pale-green leaves. The
thin thread-fine rhizome creeps on the bottom, though often covered
by a thin layer of sand or mud.

In Ghristianssted's lagoon Cymodocea manatorum Aschers. also
grows in great numbers. Its rhizome is altogether buried in the
mud, so that it is often only the uppermost part of the cylindric
leaves which appears above the mud. Thalassia testudinum Sol.
is likewise found here although more rarely. Between the sea-
grasses several species of Gaulerpas are commonly found, especially
C. cupressoides (Vahl) Ag., C. crassifolia (Ag.) J. Ag. f. mexicana,

— 206 —

C. racemosa (Forsk.) W. v, B. var. Icetevirens, C. sertularioides (Gmel.)
and others. Of the fixed mud algae, Penicillus capitatus Lam.
appears in great numbers, and often grows so densely that it
covers the bottom altogether with its spherical heads, forming pure
Fenicilhis-Rssoc'miions. Here and there, but far less numerous,
species of Halimeda, e. g. H. incrassata Lamour. and H. Tuna
Lamour., are found growing in the same way. Halimeda Opuntia
Lamour. is often found lying on the bottom in large tufts and
between its entangled ramifications organic remains and mud gra-
dually accumulate to such an extent that the Halimeda sometimes
forms mound-like banks rising above the bottom; these are con-
stantly growing at the margin as the Halimeda grows new shoots
especially at the periphery. It may also be mentioned here that the
calcified algse, and especially perhaps the Halimeda-si^ecies, contri-
bute greatly, not only to the sand of the strand, which sometimes
consists almost entirely of fragments of Halimeda-io'mis, but also
to form deposits, both in lagoons as in the sea, in deeper but
sheltered localities where the bottom sometimes consists almost
entirely of Halimeda-gvsi\e\. This is the case for instance in the
Whites Bay near the south-west end of St. Croix, where at a depth
of 5 fathoms my dredge was over and over again filled to the
brim with Halimeda-jo'mis.

The seagrass formation grows down to a depth of 5— 6 fathoms
probably deeper. On the west coast of St. Croix outside Frederiks-
sted I have thus seen it at this depth and I noticed here Thalassia
testiidinum Sol., Halodule Wrightii Aschers., Cymodocea manatorum
Aschers. and Halophila Baillonis Aschers., which by growing at
this depth were protected against the beating of the waves in this
open exposed locality. Of algae were found here as usual a number
of creeping Caulerpas and of attached Penicillus pyriforme Gepp
and several Halimeda-spedesi.

The Algae formation on soft or sandy bottom extends to a far
greater depth, at least to 20 — 30 fathoms, consisting of Caulerpa-
species and of species belonging to the genera Penicillus, Udotea
and Halimeda.

— 207 —

B. The Halophyte Vegetation.
I. The muddy soil vegetation.

1. The Mangrove formation.
(Gfr. B0rgesen, 1898, p. 27; 1900, p. 25.)

In the Danish West Indies this consists of the three species,
Rhizophora mangle L., Avicennia nitida Jacq. ') and Laguncularia
racemosa G. each species of which forms belt-hke associations, in
such a way that the Bhizophora-assoc'iaiion grows outermost, at
the lowest level, the Avicetinia-Rssociaiion in the centre on some-
what higher ground, and the Laguncularia-Rssoc'iation innermost
on the highest and driest ground.

As already mentioned in my earlier paper, the mangrove
formation is commonly present on the coasts of the islands where
it is sheltered. It further often, but far from always, fringes the
salt-ponds, lakes with shallow more or less brackish and often
stinking water, which rarely or never is renewed, as the sea only
exceptionally is capable of washing over the low sand-dunes which
shut off the ponds from the sea.

The soil, on which the mangrove vegetation is growing, is
commonly fine, soft mud and clay, sometimes mixed more or less
with sand, but mangroves growing on gravel are also to be found;
just as Rhizophora is to be found growing on rocky coast, where
it attaches itself to the rock in cracks and crevices, as Jobs.
Schmidt (1903, p. 4) mentions may also be the case in Siam.

In the Danish West Indies the mangrove grows either in the
sea itself in shallow water at not more than 1 — IV2 metres, or in
the immediate proximity of the level of the sea where the bottom
is often covered by only a few inches of water; but long stretches
of mangroves can also be seen growing so high that for long
periods they are laid dry and in any case only occasionally washed
over, when the sea is very high,

Schmidt has (1. c. p. 4 — 5) given the following definition of
the mangrove in Siam. "The mangrove is the formation of tree-
like evergreen plants which live on the sea-coasts, and at the
mouths of the rivers, and which normally are only found where
the soil is either constantly washed over, or at all events regularly

^) Eggers (1879 p. 84) also locates Avicennia tomentosa Jacq. to St. Croix.

— 208 -

at times washed over with salt or brackish water". If this defini-
tion had to be applied to the Danish West Indies, not only Lagun-
cularia- and ^^J^ceww^a-growths, but even those o^ Rhizophora have
often to be excluded from the mangrove formation, as all 3 species
as explained above, are found rather often where the bottom is
quite laid dry. As the tide is of no practical significance in the
Danish West Indies, the ground of the mangrove formation, what
the English call "tidal forests", is considerably diminished. More
often the three above mentioned species are growing in shallow water,
and then Rhizophora outermost in deepest water to which it is
particularly well adapted through its root-system, inside it Avicennia,
of which the pneumatophores are comparatively long, often more
than V2 metre, then Laguncularia with shorter pneumatophores
growing innermost on the almost, or quite, dry soil. This is
the rule, to which of course there are many exceptions. As the
ground is rising gradually below the mangrove formation, partly
from deposits from the sea, partly from material brought from land
a